Elevens fysiske og psykososiale læringsmiljø

Like dokumenter
Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Skjemaet brukes både i forbindelse med saker som angår det fysiske og det psykososiale miljøet.

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE

Gressvik ungdomsskole

Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a

Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a

Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole

Opplæringsloven og Forvaltningsloven. Kort innføring for skolesektoren

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B.

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger

9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet

Opplæringsloven kap. 9A

Plan for å sikre elevene et. godt psykososialt miljø i Bodøskolen

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Åmotskolen. vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur sak 12/9 12.

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

TILTAKSPLAN MOT MOBBING OG DISKRIMINERING. Slåtthaug skole

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Elevene sitt psykososiale skolemiljø

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Utestenging betyr at noen så godt som alltid blir holdt utenfor en gruppe eller klasse.

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Elevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3. Sentrum skole. Meldeskjema og tiltaksplan

Udir Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Skoleåret Retningslinje for oppfølging av psykososialt læringsmiljø i Ski-skolen

Handlingsplan. elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for trygt og godt skolemiljø

Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Plan for elevenes skolemiljø

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

Plan mot mobbing/krenkende atferd Bergen Katedralskole

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Innhold. Plan for elevenes psykososiale miljø - Landvik skole 2

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Plan for å sikre elevene et. godt psykososialt miljø i Bodøskolen

Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø

Elevenes arbeidsmiljø Opplæringslovens kap. 9a. Handlingsplan for skolene i Midtre Gauldal

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø. Christi Krybbe skoler

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Nulltoleranse for mobbing. Vikeså skule Et egnet system for håndtering

Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I STEINKJER fra skoleåret

Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Rutine for skolens saksbehandling ved henstilling fra elever eller foresatte, jf. Opplæringsloven 9a-3, tredje ledd

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ARBEID MED ELEVENES LÆRINGSMILJØ

Plan for å sikre elevene et godt skole miljø på. BRATTÅS SKOLE 9a

BRUSKANVISNING. Prinsipper for god håndtering ved. mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal

NOU: 2015:2 Å høre til

Elevklage på fysisk og psykososialt miljø

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

Plan for trygt og godt skolemiljø Vegårshei skule, SFO og voksenopplæring

Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ. Ihht. opplæringslovens kapittel 9a

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE

Handlingsplan mot mobbing

Elevenes rett til å trives på skolen Saksbehandling etter kap. 9a FOS. Jan Henrik Høines

18.1 Plan for et godt psykososialt miljø ved skolene i Hasvik kommune

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø

Transkript:

Elevens fysiske og psykososiale læringsmiljø 2016 Trygghet på alle nivå - tillit, kunnskap og system. Vedtatt i kommunestyret 11.12.13 i sak 074/13 Revidert 2016 Websaknr: 12/569 Sør-Varanger kommune 01.01.2016

Innholdsfortegnelse Handlingsplan for et godt fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen... 3 1 Formål... 3 2 Innledning... 4 Begrepsavklaringer og forståelse av 9a-1 og krenkende atferd... 5 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid... 6 Overordnede strategier... 7 Overordnede rutiner for arbeidet... 8 4 Skolens arbeid - RUTINER... 10 Avdekking skolens handlingsplikt... 10 Rutiner for avdekking av krenkende adferd:... 12 Håndtering Foreldre og elevers rett til å be om tiltak... 13 Enkeltvedtak... 15 5 Beredskapsteam mot mobbing... 15 6 Brukermedvirkning... 16 Momenter for brukermedvirkning... 17 7 Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid... 18 Systematiske arbeid for å fremme godt skolemiljø... 19 8 VEDLEGG... 22 MELDESKJEMA - foresatte... 22 MELDESKJEMA skolen... 23 MAL enkeltvedtak... 24 Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 2

Handlingsplan for et godt fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen 1 Formål Sør-Varanger kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger som mobbing, utestengning, vold, diskriminering eller rasisme på skolen og på skoleveien. Dette dokumentet er kommunens overordnet plan for å sikre elevene et godt fysisk psykososialt miljø i skolen. Alle skoler skal ha egen utdypende handlingsplan mot krenkende atferd, mobbing, diskriminering, vold, rasisme og utestenging i skoletiden og på skoleveien. Planen vedtas politisk og revideres hvert 4 år. Bestemmelsene i Opplæringsloven kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Utdanningsdirektoratets rundskriv 2-2010 Retten til et godt psykososialt miljø omhandler forståelsen av reglene i opplæringsloven kapittel 9a om elevens rett til et godt psykososialt miljø. Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene opplever dette. Det psykososiale miljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring, trygghet og sosiale tilhørighet. Det er den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket som er utgangspunktet for skolens håndtering av opplæringsloven 9a, elevenes arbeidsmiljølov. 9a-2 Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. At elevene har en rett innebærer at skoleeierens økonomi ikke er relevant for hvorvidt retten skal oppfylles eller ikke (Regjeringen - veileder til opplæringslovens kapitel 9a). Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 3

I arbeidet med elevenes psykososiale miljø, legger Sør-Varanger kommune vekt på: at det arbeides kontinuerlig, langvarig og systematisk med elevenes skolemiljø at skolen, elevene og foresatte samarbeider om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet at tydelig ledelse er en forutsetning for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende ord og handlinger at alle ansatte ved skolen har en handlingsplikt til å undersøke, varsle og gripe inn dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende atferd at våre lokale tiltak og vår evne til kommunikasjon og samarbeid er avgjørende for at arbeidet skal lykkes 2 Innledning Elever i Sør-Varanger skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller utestenging på skolen og/eller på skoleveien. Denne planen omhandler elevenes fysiske og psykososiale miljø. For det psykososiale miljøet bygger vi på følgende prinsipper: Prinsipp 1 Prinsipp 2 Prinsipp 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid Skolens individuelt rettede arbeid: Avdekking, handlingsplikt Skolens individrettede arbeid: Håndtering og sanksjoner Tiltak som skal reduserer risikoen for at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Metoder og rutiner skolene skal bruke for å avdekke om elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger samt skolens handlingsplikt. Skolens handlingsplikt etter 9a-3 annet ledd Tiltak og rutiner for problemløsing ved avdekking. Når det gjelder sanksjoner skolene bruker overfor elever som utøver krenkende ord og handlinger, vises det til kommunens/skolenes ordensreglement. Prinsipp 4 Brukermedvirkning Virkemidler for å sikre brukermedvirkning. Prinsipp 5 Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid Skolenes systematiske arbeid i forhold til å sikre Elevene et godt psykososialt læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder til ansatte og ledere i grunnskolen i arbeidet mot mobbing. Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 4

Mobbing innebærer at en eller flere elever sier eller gjør vonde og ubehagelig ting mot en annen elev. Ved mobbing skjer dette gjentatte ganger, og den som blir utsatt, har vanskelig for å forsvare seg. Utestenging betyr at noen så godt som alltid blir holdt utenfor en gruppe eller klasse. Vold innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre. Rasisme innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for eksempel fordi de har en annen hudfarge, nasjonalt eller etnisk opphav eller snakker et annet språk. Det gjelder også ved bruk rasistiske uttrykk og utestengning. Diskriminering betyr at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan både være direkte og indirekte. Definisjonene er hentet fra Utdanningsdirektoratets brosjyre om elevenes skolemiljø. Begrepsavklaringer og forståelse av 9a-1 og krenkende atferd 1. Psykososialt miljø Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen. Det psykososiale miljøet bestemmes av samhandlingen og kommunikasjonen mellom alle som oppholder seg i skolen og blir til i samspillet mellom eleven, andre elever i klassen, elever i andre klasser, de ansatte og alle som har en befatning med skolen. 2. Krenkende atferd Krenkende atferd er en fellesbetegnelse for alle former for atferd som uoverlagt eller tilsiktet rammer andre mennesker fysisk eller psykisk. Mobbing, vold, diskriminering og rasisme, hører inn under hva krenkende atferd er. Krenkende atferd kan også være enkeltstående handlinger, eller enkeltstående ytringer om for eksempel utseende eller funksjonshemminger. Ord eller handlinger som i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne oppfattes slik. Et utsagn eller en handling som ville være akseptabel innad i en gruppe, vil kunne virke krenkende eller skremmende på elever utenfor denne. Hva som oppleves som krenkende, varierer ut fra den enkeltes tidligere erfaringer og bakgrunn. 3. Mobbing En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- og styrkeforholdet; Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 5

den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet adferd, som 2) gjentar seg og varer ved over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i styrke eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte uten noen åpenbar provokasjon fra offeret sin side. Loven omfatter både direkte mobbing, med åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med sosial isolering og utestenging fra gruppa. Mobbing kan foregå på ulike arenaer, også digitalt i sosiale medier på internett, eller via SMS. Digital mobbing er et voksende problem som forplanter seg mellom privatliv og skoleliv og krever godt samarbeid med skole/hjem. 4. Brudd på opplæringslovens 9a-1 Rundskriv Udir-2010 slår fast at: i alle tilfeller når elevenes rett ikke oppfylles, vil det være lovbrudd I rundskrivet sies det at der det er elevens subjektive oppfatning at det psykososiale miljøet ikke fremmer elevens helse, trivsel eller læring, har skolen en plikt å rette det opp. 5. Forståelse av 9a-1 Om brudd på opplæringslovens 9a-1: (Høines: Rett til å trives på skolen, s.36, 2011) Elever krenker andre Når elever krenker medelever, er dette et kjerneområde i 9a-1. Det kan skje i form av at elever kommer med nedsettende kommentarer til andre elever, ved at de bruker nedlatende kallenavn på enkeltelever. Det gjelder også mer indirekte krenkelser som sukking og stønning når en elev begår feil, nedsettende blikk eller å vise nedlatende kroppsspråk. Krenkelser har vi også når elever baksnakker andre eller setter ut rykter om den, når elever nekter andre elever å delta i lek og ikke vil sitte med enkeltelever. Dette er krenkelser som må regnes som brudd på opplæringslovens 9a-1, både dersom de skjer gjentatte ganger eller dersom det er enkeltstående handling. Det samme vil gjelde dersom elever slår eller sparker sine medelever. Forstyrrer læringen. Et annet forhold som vi må regne som brudd på opplæringslovens 9a-1 er elever som forstyrrer sine medelevers læring. Det kan være elever som vandrer i klasserommet, drømmer seg bort eller avbryter hverandre. Noen elever fikler med ting på pulten, de låner av andre uten å spørre om lov, kverulerer, nekter å følge beskjeder, plystrer, synger og lager lyder ved pulten. Her vil vi måtte se både hvordan andre elever oppfatter deres forstyrrelser, omfanget av forstyrrelsen, nivået på forstyrrelsen. Det kan også virke forstyrrende inn på elever at enkelte har glemt bøker og utstyr. 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid 9a-3 Det psykososiale miljøet, 1. avsnitt: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Skolens forebyggende arbeid skal inneholde rutiner for å avdekke brudd på kapittel 9a, samt rutiner om hvordan bruddene skal korrigeres. Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 6

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø som er forskningsbasert. Materiellet gir konkrete forslag til arbeid og omfatter følgende områder: klasseledelse relasjoner mellom lærer og elev relasjoner mellom elevene regler og regelhåndhevelse sosial kompetanse og læringsmiljø mobbing gjensidige forventninger (mellom deltakerne i skolesamfunnet) samarbeid skole / hjem involvering av elever i læringsarbeidet fysiske miljø Materiell for helhetlig arbeid læringsmiljøet Skolene skriftliggjør sitt arbeid i forhold til det forebyggende og holdningsskapende arbeidet. Tiltakene skal være i tråd med forskningsbaserte anbefalinger og denne planens krav til systematikk, dokumentasjon og evaluering (prinsipp 5). Overordnede strategier Sør-Varanger kommune vil ha følgende overordnede strategier for å forebygge, avdekke og stoppe krenkende ord og handlinger i grunnskolen: Satsing på klasseledelse Bruk av antimobbeprogram med oppfølging kan brukes. Gjennomføre elevundersøkelser/trivselsundersøkelse på 3., 5., 7.- 10. trinn Elevmedvirkning gjennom elevråd og skolemiljøutvalg Foreldremedvirkning gjennom FAU og samarbeid hjem-skole Systematisk og langsiktig arbeid med fokus mot mobbing Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 7

Godt system for internkontroll og dokumentasjon gjennom føringer i gjeldende handlingsplan for fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Internrevisjon og tilsyn fra Fylkesmannen Overordnede rutiner for arbeidet Oppgave Årshjul Ansvar 1 Skolens ansatte og foresatte (foreldremøte) drøfter områder og skriftliggjør skolens syn på: - Hva er et godt psykososialt miljø? - Hva er krenkende atferd? - Hva er terskelen for å gripe inn? - Når skal skoleledelsen varsles? 2 Opplæring i læringsmiljø og informasjon til alle ansatte - Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø - Ordensreglementet Ved skolestart Ved skolestart / kontaktlærer 3 Trivselsregler/husregler /trivselstiltak i klasserom Hvert trinn lager - Trivselsregler med datofelt for dokumentering av jevnlig gjennomgang - Reglene formes uten forbud. - Henvisninger til reglene og arbeid med reglementet jevnlig med elevene - Evaluering av reglene/tiltak 4 Elever, ansatte og foresatte informeres om Planen og Ordensreglementet og rutiner, varsling for krenkende adferd. Dokument legges ved og signeres for gjennomgått (vedlagt). Ved skolestart Hver høst Kontaktlærer/ Kontaktlærer 5 Vakt- og tilsynsordning Løpende /voksne 6 Elev/foreldresamtaler Minst 2 g 7 Varsling - Vaktmester, renholdere varsler til leder - Faglærer, vikar, assistent varsler til kontaktlærer/leder - Kontaktlærer varsler til leder Hver skole definerer egne varslingsveier. 8 Nye foresatte Nye foresatte gjøres kjent med at planen og ordensreglementet ligger på skolens hjemmeside. Alle foresatte skal underskrive på pr skoleår Løpende Første Foreldremøte høst / kontaktlærer Alle voksne Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 8

at de har lest dokumentene (vedlegg 2) 9 Tiltak og aktiviteter vedr. skolemiljø tas opp i elevråd, skolemiljøutvalg, FAU, samarbeidsutvalg, personale og i alle elevgrupper. 10 Gjennomgang av elevundersøkelsen tas opp i personalet, elevråd, FAU og skolemiljøutvalg Minst 4 g pr skoleår Hver vår Rådskontakter /rektor, kontaktlærer Dok m referat. - Alle elevene informeres om elevresultatene - Elevenes involveres i tiltak sammen med lærerne som tas opp i elevråd - Foresatte informeres på foreldremøte om elevresultatene og involveres i tiltak. - Undersøkelsen evalueres, det gjøres nødvendige tiltak og følges opp innen datofrist. - Dokumenteres. 11 Skolen/ansatte skal evaluere sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid hvert år. Det settes og defineres konkrete mål for det videre arbeidet innen skolemiljøet og skolemiljøarbeidet. Evaluering og evt. revidering foretas i personalmøte, elevråd, FAU, skolemiljøutvalg og medarbeidersamtalen. Hver vår 12 Kommunalsjef vil føre tilsyn på skolenes arbeid med det psykososiale miljøet. Årshjul Kommunalsjef 13 Internkontroll: Sjekkpunkter/praksis i forhold til oppfølging av opplæringsloven 9a, 11-1a, 2-9 og 2-10 Løpende Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 9

4 Skolens arbeid - RUTINER Avdekking skolens handlingsplikt Skolene i Sør-Varanger skal i sin daglige virksomhet arbeide med å avdekke tilfeller av krenkende adferd, mobbing, diskriminering, vold og rasisme. Oppfylles ikke handlingsplikten kan ansatte straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, jf. opplæringsloven 9a-7. 9a-3 Det psykososiale miljøet, 2. avsnitt: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Avdekking kan være at ansatte, elever eller foresatte melder fra om hendelser om at noen opplever krenkende ord og handlinger. Skolen skal sikre at elevens subjektive opplevelse kommer fram, og at tiltak settes i gang så raskt som mulig. Dette må dokumenteres. Hva skal du som ansatt gjøre dersom du får kjennskap til eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger? Rutiner når krenkelser blir avdekket Husk dokumentasjon, registrer datoer for gjennomføring av punktene nedenfor, noter avtaler og hold rektor informert ( 9a). Nivå 1 Hva Hvordan Ansvar Melde ifra til kollegiet på fellestid Snakke med involverte parter På jakt etter fakta. Konkrete handlinger Undersøke innleverte rapporter, brudd på 9a 1 Undersøke saken for å sikre fakta om 2 Samtale med offer Undersøke (hvem, hva, hvor) Fortelle eleven at hun/han ikke skal måtte tåle krenkende handlinger Tydelig si ifra om at skolen ikke aksepterer mobbing. Gi uttrykk for nulltoleranse. 3 STOPPsamtaler med elevene som har utøvd krenkelsene Være tydelig på hva som er kommet frem i undersøkelsene. Være tydelig på STOPP Kontaktlærer Sosiallærer Kontaktlærer Kontaktlærer Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 10

Gi anledning til forklaring (men pass på ingen diskusjon) Tydelig formidle nulltoleranse Gi 2-3 konkrete forventninger 4 Samtale med offer Forsikre eleven om at det skal nå være Kontaktlærer slutt Være tydelig på at ingenting skal tåles Være tydelig på at hun/han må si ifra Gi konkrete oppgaver (2-3stk) 5 Foreldre vurderes Foreldre vurderes informert Kontaktlærer informert 6 Oppfølging etter 2 uker Hvordan har offeret det? Skryt, og fortsatt forventninger Kontaktlærer Nivå 2 (når nivå 1 ikke har ønsket effekt) Hva Hvordan Ansvar 1 9a Skolen informerer de og kontaktlærer involverte om 9a vedtak gjøres 2 Innkalling til foreldremøte 3 Fellesmøte mobber(e) og foreldre Ringe foresatte til alle parter og invitere til møte. Forvente at begge foresatte stiller Må avholdes så snart som mulig Info om agende Samtale med offer og foresatte i forkant av møte hva kommer til å skje Hva er mobbing? Skolens holdning og forventning til elevene sine Hvilke konsekvenser kan mobbing ha? Redegjørelse for den konkrete hendelsen/situasjonen VIKTIG: Ikke et dialogmøte. Tydelig skoleledelse 3 STOPPsamtaler Alle involverte elever møter lærer/rektor til individuell samtale Kort resyme fra forrige runde (info til foresatte) Tydelig forventning om stopp Vær tydelig på skolen sin Kontaktlærer / Sosiallærer/ Kontaktlærer/ Kontaktlærer / Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 11

5 Samtale med mobbeoffer og foresatte 6 Oppfølging etter 2-3 uker nulltoleranse Elevene får 2 3 oppgaver i perioden framover Forsikre elev og foresatte om at situasjonen blir tatt på alvor Forsikre om at dette skal nå ta slutt Være tydelig på at man ikke skal tåle noen ting Gi 2 3 oppgaver i den kommende perioden Samtale med offer. Gjenta tidligere formaninger. Samtale med mobber(e). Hele gjenget samlet? Ingen diskusjon Kontaktlærer/ Kontaktlærer Innmelding av sak til beredskapsteam Nivå 3 (når nivå 2 ikke har ønsket effekt) Hva Hvordan Ansvar eller foresatte melder inn sak til teamet. Innmelding skjer til skolefaglig rådgiver, som har ansvar for å innkalle teamet. For videre saksgang: se beredskapsteamets plan Skolefaglig rådgiver PPT Psykisk helsetjeneste Helsesøster Rutiner for avdekking av krenkende adferd: Oppgave Kartlegging av mobbing to ganger per år gjennom utviklingssamtalen/elevsamtalen. Kontaktlærer rapporter funn til rektor. bestemmer videre oppfølging. Ansvar for oppfølging Kontaktlærer /rektor Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen skal gjennomføres Elevundersøkelser/trivselsundersøkelser. Tidspunkt: når de nasjonale gjennomføres. Kommunal undersøkelse gjennomføres 1.-6.tTrinn (Det utarbeides felles / kontaktlærer Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 12

undersøkelser våren 2013) Nasjonal undersøkelse gjennomføres på trinnene 7.-10 trinn Årlig tema på foreldremøter, elevråd og skolemiljøutvalg / kontaktlærer Vakt- og tilsynsordninger /alle ansatte Undersøke ved kunnskap eller mistanke om krenkende atferd Kontaktlærer - Dersom tiltak må til: varsles saken til leder med skjema (vedlegg 1) Bruke kommunens avvikssystem ved brudd på loven. Alle ansatte /rektor Ved mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger, skal ansatte benytte meldeskjema (vedlegg). Foresatte kan også benytte dette skjemaet. Dersom foresatte kommer med en muntlig bekymring, skal mottaker av meldingen fylle ut meldeskjemaet. Udirs rundskriv 2-2010 Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven 9a gir en grundig gjennomgang av forståelse av reglene i opplæringsloven 9a. Skolen kan ha egne rutiner i tillegg. Håndtering Foreldre og elevers rett til å be om tiltak 9a-3 Det psykososiale miljøet, 3. ledd: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd inneholder følgende elementer: 1. At foreldre og elever kan be om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet 2. At skolen må behandle slike henstillinger ved å fatte enkeltvedtak etter reglene i Forvaltningsloven herunder klagerett på enkeltvedtaket som fattes Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 13

- Skolen må behandle henstillingen så snart som mulig og senest innen 1 mnd. - Klageretten gjelder også dersom skolen ikke fatter enkeltvedtak innen rimelig tid. I grunnskolen i Sør-Varanger skal alle elever og foresatte oppleve å bli tatt på alvor hvis de kommer til skolen med bekymring om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe slik atferd. Elever som har opplevd å bli utsatt eller selv har utsatt andre for krenkende ord eller handlinger, skal vite at de blir fulgt opp av skolen etter at den krenkende atferden er avsluttet. har det overordnede ansvaret for at skolen følger opp saker som gjelder det psykososiale miljøet. Når elev, foresatte eller ansatte ved skolen har avdekket at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal skolen sikre en saksbehandling og oppfølging i tråd med lover og forskrifter. Viser til forvaltningsloven. Skolen har mange ulike tiltak som kan iverksettes for å bedre en elevs psykososiale miljø. Når det skal vurderes hvilke tiltak som vil være mest egnet er det viktig å se på den enkelte sak og hva som er hovedutfordringene. Tiltakene kan kategoriseres på ulike måter: - Individrettede tiltak systemrettede tiltak - Nivået tiltaket retter seg mot: enkeltelever flere elever i klassen tiltak rettet mot klassemiljøet tiltak rettet mot hele skolen - Tiltak rettet mot den som har krenket tiltak rettet mot det som har blitt krenket - Pedagogiske/forebyggende tiltak organisatoriske tiltak - rettslige tiltak Tiltakene kan være individrettede tiltak som er rettet inn mot enkeltelever eller systemrettede tiltak som gjelder skolens systematiske arbeid. Et vedtak vil kunne inneholde begge typer tiltak dersom skolens systemrettede arbeid ikke er godt nok og dette er en av årsakene til at enkeltelever krenkes. Tiltak kan være rettet inn mot ulike nivå. Tiltakene kan rettes mot en enkeltelev, men kan også være knyttet mot flere elever. Når tiltak rettes mot flere personer kan dette være enten fordi det er flere elever som mener de ikke har et godt nok psykososialt miljø. Dette kan for eksempel være tiltak rettet mot klassemiljøet. Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 14

Tiltak kan rettes inn mot de(n) som krenker og de(n) som er krenket. Særlig i saker om mobbing må det vurderes om tiltakene skal innrettes mot mobber, mobbeoffer eller kanskje mot begge. Dernest avhengig av hvem tiltakene er rettet inn mot må det vurderes hva slags tiltak som skal benyttes. Tiltakene som settes i verk kan være pedagogiske/forebyggende tiltak, det kan være organisatoriske tiltak som å sette inn en ekstra lærerressurs eller assistent eller det kan være rettslige tiltak. Med rettslige tiltak siktes det til tiltak som i seg selv utløser et vedtak fordi opplæringsloven krever dette eller fordi tiltaket i seg selv er så inngripende for den/de det omfatter. Eksempler på rettslige tiltak vil være disiplinær tiltak, jf. ordensreglementet. Det vil her være store valgmuligheter som passer alt ettersom hva slags brudd det er på en elevs rett. Skolen bør som en del av vedtaket sette en dato for evaluering av de tiltakene som er besluttet iverksatt. Enkeltvedtak Muntlige eller skriftlige henvendelser fra elever og foresatte om forhold knyttet til skolemiljøet, skal besvares med et enkeltvedtak. Det anbefales å gjøres skriftlig. Ved en henvendelse, skal foresatte få informasjon om sin rett til å få enkeltvedtak når de ber om tiltak. Ved varsling fra ansatte om kunnskap om eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og/eller handlinger skal rektor etter undersøkelse avgjøre om det skal fattes et enkeltvedtak. Dersom det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder, må det fattes enkeltvedtak. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det iverksettes tiltak etter eget initiativ. Prinsippet for håndtering er at problemer løses på lavest mulig nivå, men at: - ansatte vet når saker skal meldes videre (meldeskjema, vedlegg 1) - ansatte vet hvem de skal henvende seg til når problemene ikke kan løses på deres nivå (leder) Udirs rundskriv 2-2010 har utfyllende beskrivelser av krav til innhold i et enkeltvedtak. 5 Beredskapsteam mot mobbing FUG har i samarbeid med KS utarbeidet en rapport som viser hvordan beredskapsteam kan bidra til at flere mobbesaker løses. Erfaringene det vises til i denne rapporten ligger til grunn for Sør-Varanger kommunes definisjon av oppdrag og arbeidsområder til et beredskapsteam i vår kommune. Beredskapsteamet i vår kommune skal: Skal håndtere alvorlige mobbesaker basert på følgende scenarier o Situasjoner der foresatte og elever opplever at de ikke får den hjelp og støtte de trenger og/eller har rett til av skolen sin Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 15

o o Saker som skolen ikke klarer å løse internt på skolen Situasjoner der foresatte, elever og skole opplever at løsningen på mobbeproblematikken ligger utenfor skolens mandat Skal være satt sammen av kommunens egne ansatte, og det skal legges vekt på tverrfaglig/tverretatlig samarbeid. Når beredskapsteamet kommer inn i en sak, er det en viktig premiss at teamet ikke skal ta over saker. Skolene har ansvar for sakene til de er løst. Dette er viktig, slik at skoler ikke gir opp eller unnlater å gjøre noe fordi de tenker at beredskapsteamet kan ordne opp i saken. Hvilke trinn ligger til grunn før innmelding til beredskapsteamet? Trinn 1 Kontaktlærer i samarbeid med klassens øvrige lærere, assistenter og foresatte har forsøkt å løse saken på laveste nivå. Trinn 2 Når trinn 1 ikke er tilstrekkelig løftes saken til skoleledernivå og det gjøres tiltak som nedfelles i enkeltvedtak 9a. Dette arbeidet skjer i samarbeid med skoleledelsen, kontaktlærer, spesialpedagog, sosiallærer og foresatte Trinn 3 Når trinn 2 ikke er tilstrekkelig meldes saken til beredskapsteamet. BEREDSKAPSTEAMET Beredskapstemaet består av PPT, psykisk helsetjeneste, helsesøster og skolefaglig rådgiver. Sistnevnt er leder av teamet. Arbeidsform Arbeidet kan oppsummeres i følgende tre handlinger: Samle informasjon, analysere og agere/handle. Et hovedpoeng for teamet er å arbeide raskt. Vanskelige mobbesaker har ofte pågått over tid, så det gjelder å gi partene trygghet for at noe kommer til å skje ganske snart. Mer utfyllende informasjon foreligger i eget skriv. 6 Brukermedvirkning 9a-5 og 9a-6 Brukermedvirkning Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 16

deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane. Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve deriblant hendingar, planar og vedtak som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. Saker av vesentlig betydning for skolemiljøet er jf. Ot.prp.nr. 72 /2001-02: Dette vil si mellom anna gjelde problem i miljøet, slik som til dømes alvorlege valdsepisodar eller vedvarande dårlige psykososiale forhold, eller tildømes problem med temperaturreguleringa i klasserommet. Det kan også dreie seg om utarbeiding av opplegg for det systematiske arbeidet for skolemiljøet med til dømes reinhaldsrutinar. I atterhaldet vesentleg betydning ligg det at til dømes daglegdagse enkelthendingar eller mindre endringar av rutinar ikkje er omfatta av plikta. Momenter for brukermedvirkning - Elevdeltakelse - Sørge for at informasjonsplikten og varslingsplikten blir etterlevd - Opprettelse av følgende organ jf. 11 i opplæringsloven o Elevråd o skolemiljøutvalg o Samarbeidsutvalg o Foreldreråd, FAU 9a-5 om elevdeltakelse i skolemiljøarbeidet: 1. Alle elevene skal være involverte i skolemiljøarbeidet 2. Elevene skal involveres i hele prosessen knyttet til skolemiljø, dvs. både før, underveis og i etterkant av eventuelle tiltak knyttet til skolemiljø 11-2 eller 11-6 om elevråd: Elevråd skal være opprettet - Kommunen fastsetter tall på elevrådsrepresentanter - Et medlem av undervisningspersonalet på skolen skal ha ansvar for å hjelpe elevrådet i arbeidet - Elevrådet skal fremme felles interessene til elevene på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. - Elevrådet skal i møtene jevnlig diskutere forhold vedrørende skolemiljøet. Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 17

Sør-Varanger kommune vedtar: o o o o Heldelt skole: Hvert trinn fra 4.-10. skal være representert i elevrådet Fådelt skole: Hvert fådelt trinn skal være representert i elevrådet fra 4 trinn Elevrådsrepresentantene må få støtte og tid til å videreformidle saker til/fra medelever Det skal avholdes minimum 4 møter i skoleåret, to høst og to vår. 11-1a om Skolemiljøutvalg: Skolemiljøutvalg med lovmessig sammensetning - Skolemiljøarbeid skal i møtene diskutere forhold vedrørende skolemiljøet. Sør-Varanger kommune vedtar: o o o Skolemiljøutvalgene i Sør-Varanger kommune skal avholde minimum 4 møter pr skoleår, to høst og to vår. Brukerundersøkelsene skal diskuteres på møtene Utvalget kan bes om innspill til tiltak i skolemiljøarbeidet 11-1 om samarbeidsutvalget/skoleutvalg: Samarbeidsutvalg med lovmessig sammensetning. 11-4 om foreldreråd og FAU: Det skal være opprettet foreldreråd og foreldrerådet skal velge et arbeidsutvalg (FAU). 9a-6 om informasjonsplikt og uttalerett: Skolen skal ha rutiner for å sikre at informasjonsplikten og varslingsplikten blir etterlevd. 7 Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid 9a-4 systemrettet arbeid Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Med kontinuerlig menes det at det systematiske arbeidet må være en rød tråd i skolens arbeid og ikke bare noe som gjøres når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstarten av et nytt skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 18

Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det jobbes med saker som vedrører det psykososiale miljøet til elevene. I utdanningsdirektoratets rundskriv vises det til Elevens/foreldrenes rett til å be om tiltak og skolens saksbehandling etter 9a-3 tredje ledd, internkontrollarbeid i fem faser. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid. Skolens ledelse ved rektor skal følge med og har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Denne planen skal bidra til at elevene i grunnskolen i Sør-Varanger kommune opplever et trygt og sosialt skolemiljø. For å sikre at dette blir et levende plandokument, må planen være kjent for alle parter i skolemiljøet. Systematiske arbeid for å fremme godt skolemiljø Oppgave Tidspunkt Ansvar 1 Skolens ansatte drøfter områder og skriftliggjør skolens syn på: - Hva er et godt psykososialt miljø? - Hva er krenkende atferd? - Hva er terskelen for å gripe inn? - Når skal skoleledelsen varsles? Ved skolestart 2 Skolens planer og tiltak for forebyggende og holdningsskapende arbeid gjennomsyrer skolehverdagen. Løpende 3 Informasjon til ansatte - Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø - Ordensreglementet Ved skolestart Kompetanseheving - Klasseledelse - Relasjonskompetanse - Klassemiljø/læringsmiljø 4 Trivselsregler i klasserom Hvert trinn lager - Trivselsregler med datofelt for dokumentering av jevnlig gjennomgang Fortløpende Ved skolestart /sko leeier Kontaktlærer/ Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 19

- Reglene formes uten forbud. - Henvisninger og arbeid med reglementet jevnlig med elevene - evalueres 5 Nye foresatte Nye foresatte gjøres kjent med at planen og ordensreglementet ligger på skolens hjemmeside. Alle foresatte skal underskrive på at de har lest dokumentene (vedlegg 2) Første foreldremøte høsten 6 Elever og foresatte informeres om planen og ordensreglementet Hver høst 7 Tiltak og aktiviteter vedr. skolemiljø tas opp i elevråd Løpende og minst 4 g pr skoleår 8 Gjennomgang av elevundersøkelsen tas opp i personalet, Hver vår elevråd, FAU og skolemiljøutvalg Kontaktlærer Elevrådskontakt - Alle elevene informeres om elevresultatene - Elevenes involveres i tiltak sammen med lærerne som tas opp i elevråd - Foresatte informeres på foreldremøte om elevresultatene og involveres i tiltak. - Undersøkelsen evalueres, det gjøres nødvendige tiltak og følges opp innen datofrist. - Dokumenteres. 9 Funn i utviklingssamtalen vurderes to ganger i året Høst og vår Kontaktlærer/ 10 Skolen skal evaluere sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid hvert år. Evaluering og evt. revidering foretas i personalmøte, elevråd, FAU og skolemiljøutvalg. Hver vår 11 Vakt- og tilsynsordningen evalueres to ganger i året. Høst og vår Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 20

12 Kommunalsjef vil føre tilsyn på skolenes arbeid med det psykososiale miljøet. Årshjul Kommunal sjef 13 Internkontroll: Sjekkpunkter/praksis i forhold til oppfølging av opplæringsloven 9a, 11-1a, 2-9 og 2-10 Løpende Vedlegg 1 meldeskjema Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 21

8 VEDLEGG MELDESKJEMA - foresatte MELDESKJEMA OM BEKYMRING FOR ELEVENS PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØ Meldinger fra foresatte vil utløse et enkeltvedtak. Saken er unntatt offentlighet, jf off.l. 5a. Dokumentet arkiveres og legges i elevens mappe. Elevens navn: Fødselsdato: Elevens klasse Bekymringen meldes til: Bekymringen meldes av: Dato for meldingen: Hva dreier bekymringen seg om? (mobbing, vold, rasisme, diskriminering, utestenging) Hvordan ble bekymringen oppdaget? Annen faktainformasjon? Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 22

MELDESKJEMA skolen Sør-Varanger kommune Skole og SFO MELDING/RAPPORTERING Skjema for ansattes rapportering/melding av henstilling/klage og brudd på 9a Saken er unntatt offentlighet, jf off.l. 5a. Dokumentet arkiveres og legges i elevens mappe. Melder: Dato: Kl. Navn på elev: Kontaktlærer: Krenkende atferd kan være: Negative utsagn Plaging Mobbing Rasisme Utestenging Vold Diskriminering Annet. Fysisk miljø kan være: Inneklima - lys - innbo. Beskrivelse av saken (hva saken gjelder og hvem som er involvert): Hvordan er saken håndtert og blir fulgt opp: Saken sendes: Til foresatte: Kopi til elevmappa: Kontaktlærer: Sosiallærer/inspektør: Kopi til : Evalueringsdato: Ansvarlig for evaluering av tiltak: Underskrifter Dato, signatur Dato, rektor Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 23

MAL enkeltvedtak (Denne vil ligge som mal i WEBSAK) Enkeltvedtak om elev NNs psykososiale miljø Elevens navn og fødselsår Jeg viser til møtet / brevet ditt / henstillingen av.. (dato), hvor det kom fram at Vedtak Her må du skrive om retten er oppfylt, tiltak, varighet, ansvarlige og evaluering. I tillegg bør du si noe om dialogen med foreldrene. - Retten: Du må eksplisitt ta stilling til om retten til et godt psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt for denne eleven eller ikke. Dersom du kommer til at retten er brutt: - Tiltak: Du må beskrive de tiltakene som du bestemmer skal settes inn for å oppfylle retten til et godt psykososialt miljø, eller hvorfor du ikke setter inn tiltak. - Varighet: Du må opplyse om hvor lenge enkeltvedtaket skal gjelde. - Ansvarlig for oppfølging: Du må opplyse om hvem som er ansvarlig for å følge opp enkeltvedtaket. - Evaluering: Du må si noe om når og hvordan tiltakene skal evalueres; om de virker eller ikke. - Kontakt med foreldrene: Du bør beskrive hvordan skolen vil legge til rette for en fortløpende dialog med foreldrene om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg, og om hvordan tiltakene virker. Rettslig grunnlag for vedtaket I opplæringsloven 9a-1 står det: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd slår fast: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Bakgrunn for saken Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være - henstilling om tiltak fra foreldrene - hendelser på skolen eller skoleveien - undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem. - tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk Begrunnelse Du må vurdere om tiltakene du ønsker å sette inn er til elevens beste, og få frem at elevens beste er vurdert. Du må begrunne hvorfor skolen setter inn tiltakene, og hvorfor akkurat disse tiltakene er valgt. Dersom du ikke setter inn tiltak, må du begrunne hvorfor. Hvis du velger andre tiltak enn de foreldrene ber om, må du begrunne hvorfor. Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 24

Klageadgang I h.h.t. forvaltningsloven 28 og 29 er det adgang til å klage på vedtaket. Fristen for å klage er 3 uker fra tidspunktet underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Klagen må være skriftlig og inneholde begrunnelse for klagen. Klagen skal sendes den skolen/rektor som har truffet vedtaket. Du sender klagen til skolen ved rektor. Dersom skolen ikke er enig i klagen din, vil skolen sende den til Fylkesmannen i fylket, som er endelig klageinstans. Hvis du mener tiltakene skolen har satt i gang ikke fungerer, kan du ikke klage, men du kan be om at vi setter i gang nye tiltak. Du har i hht forvaltningsloven 18 og 19, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det. Du kan bruke en fullmektig til å bistå og representere deg på alle trinn i saken jf forvaltningsloven 12. En fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon som du er medlem av. Tiltak som angår elevens psykososiale miljø, er et enkeltvedtak, noe som betyr at det er regelverket i forvaltningsloven 2 som gjelder. Med vennlig hilsen Enhetsleder/rektor skole Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 25

BEKREFTELSE PÅ AT FORESATTE HAR LEST PLAN FOR Å SIKRE ELEVENE ET GODT FYSISK OG PSYKOSOSIALT MILJØ I GRUNNSKOLEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Planen finnes på skolens hjemmeside. Skolen ber om at denne svarslippen returneres skolen. Elevens navn og klasse: Jeg/vi bekrefter å ha lest Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i grunnskolen i Sør- Varanger kommune. Dato: Foresattes underskrift: Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 26

BEKREFTELSE PÅ AT ANSATTE HAR LEST PLAN FOR Å SIKRE ELEVENE ET GODT FYSISK OG PSYKOSOSIALT MILJØ I GRUNNSKOLEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Planen finnes på skolens hjemmeside. Skolen ber om at denne svarslippen returneres leder. Ansattes navn: Jeg bekrefter å ha lest Plan for å sikre elevene et godt fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune. Dato: Ansattes underskrift: Handlingsplan fysisk og psykososialt miljø i grunnskolen i Sør-Varanger kommune Side 27