Målsetning Ernæringsmedisin Del 1 Grunnlaget Målet med studiet er å gi studentene en oversikt over matens innhold og dens virkning på kroppens funksjoner. Studentene skal også få kjennskap til de viktigste retninger og teorier innen ernæring og helse, og bli i stand til å vurdere hvilke justeringer av kosten som kan være nyttige i et behandlingsopplegg Kurs i ernæringsmedisin Innledning Etter kurset skal du vite noe om: kosthold i evolusjonsperspektiv innhold i maten og nedbrytning i kroppen kostholdsretninger og dietter hormoner og mat sykdommer hvor kostholdet kan bety noe kosttilskudd tester informasjonskilder Ernæringsfysiologi Variert kosthold tilstrekkelig for god helse Anbefalte dagsinntak dekker ernæringsbehov til alle friske personer Kosttilskudd er derfor generelt unødvendige Ernæringsterapi Ernæring er viktigste grunnlaget for vår helse Ernæringsterapi kan stimulere organismen til å helbrede seg selv fysisk og mentalt Ernæring bør derfor være førstevalg i medisinen Ernæringsfysiolog - ernæringsmedisin Kosttilskudd kun i spesielle tilfeller og ved sjeldne sykdommer Bare utsatte grupper har behov for diett Matvarer er enten sunne eller usunne Mat kan forhindre sykdom, men ikke helbrede Optimalt næringsinntak er ofte langt høyere enn det som kreves for å motvirke mangelsykdom Næringsbehovet varierer sterkt fra person til person Næringsstoffer påvirker våre gener og kan derfor redusere forekomsten av genetiske feil/fødselskader en og kostholdet Hvordan har menneskenes kosthold utviklet seg 12.08.06 1
Hvor kommer vi fra? en og kostholdet Gibbon Orangutang Gorilla Sjimpanse Menneske Menneskets gener har utviklet seg i et intimt samspill med miljøet over millioner av år. Dagens menneske, Homo sapiens, er ca. 200.000 år gammel. Steinalderdietten er det vi spiste for 10 000 år siden, før jordbruksrevolusjonen Gammel art - Genetisk utrustet for steinalderen Ikke tilpasset hurtige endringer i livsstil og miljø Dårlig samsvar mellom genetiske forutsetninger og vårt moderne liv - nytt miljø hva er resultatet? Miljø og livsstil Fire til tobeint gange Jordbruksrevolusjonen Utvikling av bysamfunn Industrirevolusjonen Livsstilssykdommer Hjerte kar Diabetes Kreft Mentale lidelser? Genetiske endringer tar tid Hominidenes utviklingslinje skilte lag med primatene for ~7 millioner år siden 98,4% av våre gener er felles med sjimpansen Menneskets gener endres 0,5% per million år Siden overgangen til jordbruk har menneskets genetiske materiale endret seg bare ca. 0,005% Dagens mennesker har 99,995 % felles gener med jegere/sankere som levde 10.000 år f. v. t. Flere millioner genvarianter (polymorfisme) Noen nye miljøfaktorer Nye reproduksjonsmønstre Stor forandring av kostholdet Fysisk aktivitetsmønster Økt konsentrasjon av gamle forurensninger Forurensning av miljøet med nye stoffer Tette hus Liv hovedsakelig innendørs Urbanisering og befolkningskonsentrasjoner 12.08.06 2
Forandringer i kosten? Steinaldermenneskets kost Mye mer råkost 20% høyere energiinntak Mer næringsrik mat Mer proteinrik mat Færre karbohydrater Fett av høy kvalitet Mer fiber (ikke fra korn) Mange varianter av steinalderkost Steinalderkostholdet Naturgitte forskjeller i geografi, klima, sesong og istider Mennesket måtte tilpasse seg å leve alle steder på kloden Kjøtt Fisk, Fugl Egg Grønnsaker Bær Nøtter Røtter Sjømat er en ny matvare for oss ca 120 000 f.kr. Kunne det spises rått var det en mulig matkilde Ilden kom under kontroll for 350-400 000 år siden Koking av mat ser ut til å ha foregått i 125 000 år Koking gjorde maten lettere å tygge Neandertalerens tenner forandret seg fra rovdyr tenner til mer likt moderne menneske på 40 000 år Steinaldermennesket spiste aldri Inntak av karbohydrater Kunstige/syntetiske tilsetningsstoffer Bordsalt (NaCl) Hvitt sukker Plantegiftrester Kumelk eller melkeprodukter Korn- eller kornvarer Poteter (1750) 12.08.06 3
Homo sapiens spiste helst dyr Analyser av forhistoriske boplasser: våre forfedre spiste mest kjøtt i 2 mill. år Data for 229 grupper jegere/sankere: 56-65% av kostholdet var animalsk Hos 9 grupper besto maten av minst 86% animalsk føde; ingen grupper spiste like mye planter Historisk preferanse for fett Fett av høy kvalitet: 10-85 % av energien Mer langkjedete, flerumettede fettsyrer Mer umettede fettsyrer i vilt/kyr på beite sml. med fjøs Lavere forhold mellom ω-6- og ω-3-fettsyrer 1-2:1 steinalderen 10:1 USA (50-60) 6-7:1 Norge (<10?) Fra steinalder til nåtid Helsetilstand før jordbruket Fravær av våre livsstilsykdommer som Kreft Hjerte- og karsykdommer Type 2-diabetes Tannråte Naturfolk som er studert spesielt:!kung San-folket i Kalahari-ørkenen Voksne melanesiere på øya Kitava Ny Guinea Hvordan kostholdet kan endre mennesket fysisk og mentalt Seminole-indianere i Florida isolert fra den hvite sivilisasjonen Weston A. Price, D.D.S.: Nutrition and Physical Degeneration. A Comparison of Primitive and Modern Diets and Their Effects. The Price-Pottenger Nutrition Foundation, La Mesa, California 1945, 1970. Legg merke til: Perfekte tenner Store tannbuer Kraftige kjever W.A. Price s. 96 12.08.06 4
Ernæringsterapi Seminole-indianere i Florida i nær kontakt med sivilisasjonen Melanesere i Stillehavet med tradisjonelt kosthold Legg merke til Massiv tannråte Manglende tenner Melanesere gode helse, perfekte tenner store tannbuer. W.A. Price s. 97 W.A. Price s. 108 Eskimoer i Vest-Alaska I 1. generasjon på sivilisert kosthold Merk tannråte og tap av tenner! Ingen endringer i ansiktsform Eskimoer i Vest-Alaska II 2. generasjon med sivilisert kosthold Smalere tannbuer Uregelmessig tannstilling (regulering), Smalere ansikter Smalere neser. W.A. Price s. 67 W.A. Price s. 69 Maoribefolkningen, New Zealand gamle utgravninger (WA Price s. 212) 12.08.06 Korn - et tveegget sverd 5
Korn - hva betyr det for oss? + Flere munner kunne mettes: Korn forsyner alene omkring 2/3 av verdens proteiner og energi Bare 15 planter forsyner 85-90% av all energi (korn, bønner, poteter/kassava, bananer, sukkerrør/- roer) De positive sidene En av de første matvarene som kunne lagres over lengre tid Jevn matforsyning hele året Forutsetning for teknologisk og kulturell utvikling Ingen utvikling av bysamfunn uten maten fra landbruk Smaker godt - men hva er de negative sidene? Har vi det samme behovet i dag? Stort gap mellom menneskets ernæringsbehov og næringsinnholdet i korn Sannsynlig at mange mennesker ble syke eller fungerte dårligere av å spise denne nye maten Problemer med korn Mangler en rekke næringsstoffer som er essensielle for menneskets helse og velvære Korn inneholder ikke vitaminene A, C, D og B 12 Mange mineraler og vitaminer har lav biologisk tilgjengelighet Mennesket mangler evnen til å nøytralisere forsvarskjemikalier og antibeitestoffer F.eks. fytater, alkylresorcinoler, proteasehemmere og lektiner Fra kjøtt og planter til korn Folk ble lavere av vekst Økt barnedødelighet Redusert livslengde Flere infeksjonssykdommer Mer jernmangelanemi Mer osteomalasi (kalksvinn i benvev) og andre defekter i bendannelsen Mer tannråte og tannemaljeproblemer Mennesket etter jordbruket Før jordbruksrevolusjonen var gjennomsnittshøyden i Tyrkia/Hellas 175/165 M/K Etter jordbruksrevolusjonen (3000 f.k.) ble høyden redusert med 15/12.5 cm 12.08.06 6
Moderne steinaldermennesker De fleste av oss har antagelig de samme gener som jegere og sankere Genetisk endring pga miljøet tar ofte tid: I typiske livsstilsykdommer kan en rekke gener kan være involvert Hjerte- og karsykdommer, overvekt, type 2-diabetes og kreft Slike sykdommer opptrer ofte sent i livet, gjerne etter at man har fått barn Naturen tenker bare på forplantning Sentrale problemstillinger Hvis vi ikke er tilpasset eller tåler deler av moderne vestlig kosthold, hva bør vi da spise? Hvordan kan vi finne ut hva slags mat mennesket tåler best? Hva spiste jeger- og sanker folkene? Hva tåler vi egentlig De fleste tåler Ferske råvarer Kjøtt, fisk, fugl og egg Grønnsaker NB søtvierfamilien (tomat, potet..) Frukt, bær, nøtter og frø Oftest problematisk Meieriprodukter av kumelk Kornvarer, særlig hvete, evt. gluten Kan vi teste det? Fjern de verste matvarene Eliminasjonsdiett Blodtester Hudtester Hvordan vet vi hva de spiste: Analyse av kunstnerisk utsmykning av planter og dyr på hulemalerier, monumenter, gravplass og nytteredskaper Analyse av matrester fra gamle boplasser Gamle skriftlige kilder fra de første kulturfolkene (Babylon, Egypt, India og Kina) Analyse av mageinnholdet i mumier og myrmennesker og av koprolitter (tørket avføring) Studier av nyere tids urbefolkninger som fortsatt lever som jegere og sankere Hva viser disse studiene? Variasjon grunnet ulikheter i geografi, sesong og istider Ernæringsbehov dekket av ukultiverte frukter og grønnsaker kjøtt fra storvilt, småvilt og fisk insekter, bær, nøtter, frø, røtter og sopp Gjennomsnittlig steinalderkosthold Godt med proteiner og fett Moderat med karbohydrater 12.08.06 7
Steinalderforhold Sommer betyr: Lys korte netter Karbohydrater Forplantning Fetes opp før vinteren Vinter betyr: Mørke lange netter Protein og fett Avkom fødes og ammes Modern times Lys hele tiden Sommer hele året Vi trenger lite søvn Jeg vil ha karbo Jeg vil forplante meg Jeg må fete meg opp snart kommer vinteren Så kommer vinteren Her er den moderne vinteren: Konfekt Hvordan er det med deg - vil du ha noe søtt?? Hva er det med det søte? Vårt sanseapparat formet i en annen tid Næringsverdi og god smak gikk hånd i hånd Søt og god smak assosiert med modne frukter Det søte var ikke giftig Det søte.. Preferanse for søt smak resulterte i øket inntak av energi. Vår kommersielle kultur rendyrker det som stimulerer vårt opprinnelige sanseapparat Konsekvens: Vi får i oss for mye av det søte, for lite av det med næringsverdi 4 åring klarer årlig 19 kg sukker (ungkost 2000) 12.08.06 8