VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE ÅRSBERETNING 2012 Årsberetning 2012 1
Bildeomslag: Buen Kulturhus i Mandal Arkitekt: 3XN Foto: Trond Arne Hageland
Innhold Fakta om Vest-Agder fylkeskommune...5 Viktige hendelser 2012...6 Samfunnsoppdraget...7 Samarbeid bidrar til utvikling og felles måloppnåelse...8 Klima: Høye mål lave utslipp...10 Det gode livet: Agder for alle...16 Kommunesamarbeid og regional utvikling...17 Næringsutvikling...20 Tannhelse...22 Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap...24 Videregående opplæring...25 Gjennomføring...26 Læringsutbytte...30 Læringsmiljø...31 Ledelse og kompetanse...34 Presentasjon av skolene...36 Investeringer i skolebygg...48 Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP-Agder)...49 Kommunikasjon: De viktige veivalgene...50 Nasjonal transportplan (NTP)...51 Kollektivtrafikk...52 Fylkesveier...55 Investeringsprosjekter på fylkesvei...58 Kultur: Opplevelser for livet...60 Kulturtilbud for barn og unge...60 Kulturarv...63 Det står mennesker bak resultatene...66 Økonomisk analyse...69 Nøkternt resultat...70 Økonomisk hovedoversikter...78 Fylkestingets medlemmer...86
A U S T - A G D E R R O G A L A N D SIRDAL ÅSERAL KVINESDAL HÆGEBOSTAD Arealfordeling Vest-Agder AUDNEDAL FLEKKEFJORD VENNESLA 52 % skog 33 % fjell 1 % tettsteder 8 % ferskvann 4 % myr 2 % jordbruk FARSUND LYNGDAL SONGDALEN MARNARDAL LINDESNES SØGNE MANDAL KRISTIANSAND Kilde: SSB/Statens kartverk Vest-Agder fylke er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7276,4 km². Kystlinjen strekker seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Fylket har 15 kommuner. Bortimot 90 prosent av fylkets befolkning bor i kystkommunene. Innbyggertallet var 01.01.13 på 176 362. Les mer om Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. Fylkesordføreren, som velges av fylkes tinget, er øverste politiske leder i fylkeskommunen. Vest-Agder fylkeskommune er en betydelig arbeidsgiver med rundt 1580 ansatte. Fylkeskommunens hovedadministrasjon er samlet i Fylkeshuset som ligger i Kristiansand. Administrativ leder er fylkesrådmannen. Fylkeskommunen er i senere år gitt et forsterket ansvar for regional utvikling. Fylkeskommunen har ansvaret for de videregående skolene, fylkesveier, kollektivtrafikk og tannhelsetjenesten i tillegg til betydelige oppgaver innenfor næringsutvikling, kultur, samferdsel, samfunns planlegging, mv. For en mer detaljert presentasjon av mangfoldet anbefales et besøk på vår hjemmeside: www.vaf.no 4 Årsberetning 2012
Fakta om Vest-Agder fylkeskommune Økonomi Tall i mill. kr 2012 2011 Netto driftsinntekter -1 853,6-1 789,3 Netto driftsutgifter 1 726,8 1 664,5 Brutto driftsresultat -185,9-227,1 ekskl. avskrivninger Netto driftsresultat -98,3-137,4 Regnskapsmessig resultat (mindreforbruk) -51,5-76,2 Driftsutgifter fordeling på 2012 2011 rammeområder: Folkevalgte, styrings - og 17,6 18,9 kontrollorgan Utdanning 1 029,9 973,4 Tannhelse 84,9 74,0 Regional 175,3 167,5 Fylkesvei 214,5 208,9 Kollektivtrafikk 193,7 186,0 Sentraladm, stabsenheter og fellestjenester 118,6 146,6 Netto finans (renter- og avdrag) 87,5 89,7 Lånegjeld 1 314,9 1 294,9 Lånegjeld per innbygger i kr 7 456 7 428 Investeringer 638,2 578,2 Nøkkeltall 2012 2011 Antall elever i vgs. per 01.10 6 822 6 597 Antall lærekontrakter per 31.12 1 776 1 664 Nye lærekontrakter 1 025 850 Andel fullført/bestått i vgo. (1 år) 77,0 75,3 Antall km fylkesvei 2 063 2 063 Antall km gang- og sykkelvei 49 49 Antall passasjerer kollektivt 8 497 014 8 375 975 Antall passasjerer ferjer 288 670 293 980 Antall pasienter - tannhelse 29 924 25 275 Etterslep pasienter - tannhelse - 2 975 Energibruk skolebygg i GWh 17,5 17,4 Personal Antall årsverk 1392 1346 Antall ansatte 1583 1545 Fordelt på tjenesteområder Sentraladm.stab/fellestjenester 200 206 Tannhelse 122 123 Videregående opplæring 1261 1216 Fordelt på kjønn % andel kvinner 57,3 57,3 % andel menn 42,7 42,7 Fordeling lederstillinger % antall kvinner 47,2 45,1 % antall menn 52,8 54,9 Fordeling deltid % antall kvinner 71,5 74,2 % antall menn 28,5 25,8 % sykefravær 5,4 5,5 Driftsutgifter per rammeområde Brutto- og netto driftresultat Tall i 1000 kr Politisk 1 % Utdanning 56,1 % Tannhelse 4,6 % Regional 9,6 % Fylkesvei 11,7 % Kollektivtrafikk 10,6 % Adm./stab 6,5 % 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 2008 2009 2010 2011 2012 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Årsberetning 2012 5
Viktige hendelser i 2012 Kilden teater- og kulturhus i Kristiansand offisiell åpning (januar 2012) Prosjektet Kultur for gull i Tannhelsetjenesten oppstart av omstillings- og produktivitetsprosjekt (januar 2012) Buen Kulturhus i Mandal offisiell åpning (april 2012) Utdanning opplæring i bedrift 1025 nye lærekontrakter inngått i 2012 Vennesla videregående skole nybygget til Transportfag og Alternativ opplæring overtatt (oktober 2012) Fv 465 Kvåle Ulland offisiell åpning av fylkesordfører Terje Damman 6 Årsberetning 2012
Vest-Agder fylkeskommunes samfunnsoppdrag er å utvikle landsdelen slik at den blir attraktiv for bosetting og næringsutvikling for nåværende og fremtidige generasjoner. Tine Sundtoft, fylkesrådmann Samfunnsoppdraget Samfunnsoppdraget realiseres gjennom kompetente medarbeidere, godt samarbeid mellom politisk og administrativ ledelse, god samhandling internt og vår evne og vilje til å samarbeide med kommunene, næringslivet og andre eksterne aktører. De fem målene i regionplan Agder 2020; klima, det gode livet, utdanning, kommunikasjon og kultur er innarbeidet i egen drift og preger vår samhandling med eksterne. Det krever innsats over tid for å få til endringer. Det er derfor gledelig at det systematiske arbeidet med de vedtatte styringsområdene i vår videregående opplæring gir gode resultater. En større andel av ungdomskullet gjennomfører videregående opplæring og målet om 1000 nye lærekontrakter i 2015 er allerede oppnådd. 1025 nye kontrakter ble inngått i 2012. Dette takket være god samhandling med privat næringsliv. Tannhelsetjenesten gjorde i 2012 et godt stykke arbeid med sitt prosjekt Økt effektivitet og kvalitet i tannhelsetjenesten og behandlet 4778 flere pasienter i 2012 enn i 2011. Det var derfor ikke noe etterslep av pasienter med inn i 2013. Gjennom 2012 samlet landsdelen seg om en felles agenda i forhold til Nasjonal transportplan 2014-23, og det ble igangsatt arbeid med ny bypakke for Kristiansandsregionen. Fra 1. januar 2012 kunne passasjerene kjøpe felles busskort som gjelder for begge fylkene og det ble også i 2012 avklart at Aust-Agder fylkeskommune blir medeier i Agder Kollektivtrafikk AS. De kulturelle møteplassene er sentrale deler av infrastrukturen i lokalsamfunnene og viktig for regionens evne til å rekruttere arbeidskraft. Den fylkeskommunale visjonen for Kultur i Vest-Agder var å få etablert kulturelle møteplasser i alle kommuner og for alle aldersgrupper. Siden dette ble vedtatt i år 2000 er det bevilget 323 mill. kr til kulturelle møteplasser i kommunene. I 2012 åpnet kulturhuset Buen i Mandal og fylkestinget bevilget 30 mill. kr til Flekkefjord kultursenter. Netto driftsresultat utgjorde i 2012 4,2 pst, mens gjennomsnittet av fylkeskommunene ligger på 5,2 pst. Regnskapsmessig resultat ble på 51,5 mill. kr i 2012, tilsvarende resultat var 76,2 mill. kr i 2011. Årsberetningen for 2012 gir et godt bilde av fylkeskommunens omfattende virksomhet. Jeg vil takke politikerne for godt samarbeid og ansatte for godt arbeid i året som nå er historie. Årsberetning 2012 7
Terje Damman (H), fylkesordfører i Vest-Agder Samarbeid bidrar til utvikling og felles måloppnåelse I 2012 ble verdiene folkestyre og samarbeid i stor grad forent i fylkeskommunens politiske virksomhet. Samarbeid var et gjennomgående trekk ved mange av sakene som sto på den politiske dagsorden gjennom året. Både fra nasjonalt hold og fra andre fylkeskommuner er det vist interesse og ønske om å få innblikk i og kunnskap om måten Vest-Agder fylkeskommune praktiserer samarbeid på. Da Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite besøkte Vest-Agder i november ble representantene opptatt av fylkeskommunens unike samarbeidsavtaler med kommunene. Komiteens medlemmer viste interesse for mer informasjon. Andre fylkeskommuner har også gjennom besøk og kontakt fått den informasjon de har ønsket om samarbeidsløsningen. Tolv av Vest-Agders femten kommuner hadde ved årsskiftet et avtaleforhold. Det pågår nå arbeid med samarbeidsavtaler for de tre gjenstående kommunene. I Regionplan Agder 2020 uttrykkes det innledningsvis at det viktigste grepet i planen er økt samhandling - fordi det bare er gjennom fellesskap ambisiøse mål kan nås. Bak planen står to fylkeskommuner og 30 kommuner som har gått inn for samarbeid og vedtatt en felles plan med full politisk tilslutning. Planen gir grunnlag for å ha et helhetlig perspektiv på muligheter og utfordringer. Det er nedsatt en politisk samordningsgruppe for samarbeid om landsdelens utvikling. Her enes en om 8 Årsberetning 2012
De tre kjerneverdiene, folkestyre, kompetanse og samarbeid er både viktige og førende elementer i fylkeskommunens virksomhet på alle områder. hvordan regionplanens mål skal følges opp gjennom konkrete beslutninger og handling. Siden 1995 har det pågått et bredt samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene i Listerregionen og Statens vegvesen om Listerpakken som skal bidra til å utvikle Vest-Agders vestre del som en felles bo-, arbeids- og serviceregion. Veinettet og effektiv kommunikasjon har vært innholdet i Listerpakken. En viktig milepæl ble nådd i oktober da jeg åpnet det siste store sammenbindingsprosjektet i Listerpakken, på Fv 465 i Farsund. Gjennom Listerpakken er det investert for henimot 3 mrd. kroner i Listerområdet, hvor det bor i underkant av 40 000 innbyggere. Veiutbyggingen har kortet ned reisetiden mellom kommunesentrene Farsund, Lyngdal, Kvinesdal og Flekkefjord til under 35 minutter. Dette gir et løft av stor betydning for bosetting, næringsutvikling og arbeidsplasser i Lister. I 2012 ble også samarbeidet internasjonalt styrket. Vår vennskapsavtale med vennskapsfylket Vest- Viru i Estland ble reforhandlet og undertegnet i forbindelse med at en delegasjon fra Vest-Agder var på besøk i Vest-Viru. med gjennomføring av mål og aktiviteter knyttet til Regionplan Agder 2020. Åpningen av Kilden i Kristiansand, Vennesla kulturhus og Buen i Mandal på våren i 2012 er også konkrete resultater av et godt samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og andre partnere. Jeg håper det gode samarbeidet vil bli videreført på en positiv måte også i 2013. Kortversjon av Regionplan Agder 2020 Da fylkesutvalget besøkte Brüssel i oktober og ble oppdatert på hva som skjer innen EU og EFTA, ble det dokumentert at det er viktig å involvere Sørlandets Europakontor i arbeidet Årsberetning 2012 9
Klima Høye mål - lave utslipp Tonstad kraftverk. 10 Årsberetning 2012
Mål for 2020: Agder har posisjonert seg som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Den eksportrettede industrien i Agder fremstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. k De globale klimautfordringene er betydelige, og klima er et stort og bredt tema både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Satsing på klima i Vest-Agder fylkeskommune er forankret i Regionplan Agder 2020 under temaet Klima: høye mål lave utslipp. Det har i 2012 blitt arbeidet med klimahensyn i ulike deler av den fylkeskommunale virksomheten. Tiltak i egen virksomhet Vest-Agder fylkeskommune gjennomfører kontinuerlig tiltak i egen virksomhet som oppfølging av egne energi- og klimamål. Tiltakene som ble gjennomført i 2012 var varme- og ventilasjonsstyring, oppgradering av sentral driftskontroll, oppgradering av ventilasjonsanlegg, ombygging til omrøringsventilering, oppgradering av vannbårne varmeanlegg, etterisolering av varmerør, installering av varmepumpe og lysstyring. Det er også satt i gang arbeid med tilrettelegging for oppstart av energimerking og miljøfyrtårnsertifisering i egen virksomhet i 2013. Viktige suksessfaktorer for prosess og gjennomføring er å engasjere, involvere og informere. Det er også viktig å jobbe for et godt samspill mellom administrasjon, driftspersonell, brukere av byggene, energirådgivere og entreprenører innenfor ulike fagfelt. Prosjektet EnergiKlima2020 hadde oppstart 1. juni 2011 og er en videreføring av prosjekt Energieffekt 2014. Status og målsetting for 2020 er vist i tabellen under. Status Energibruk i skolebygg (temperaturkorrigert*) Klimagassutslipp i egen virksomhet (ikke-temperaturkorrigert*) År GWh Tonn CO2-eqv 2008 18,09 2 204 2009 18,29 2 350 2010 17,66 2 650 2011 17,44 2 479 2012 17,45 Mål 2020 20 % reduksjon ref. 2008 (14,47 GWh) 25 % reduksjon ref. 2008 (1 653 tonn CO2-eqv) Kilder: Energiregnskap jan. 2013, Klimagassregnskap jan. 2012 1 GWh = 1 000 000 kwh *Temperaturkorrigering er et verktøy som tar hensyn til fyringsbehov (antall graddager per år) Tabellen viser en reduksjon på 4 pst. i energibruk i perioden 2008-12. Klimagassutslippene har økt med 12,5 pst. i samme periode. De kalde vintrene i 2009 og 2010 førte til at oljeprisen i perioder var lavere enn strømprisen. Det førte til økt bruk av olje, både i egne oljekjeler og hos fjernvarmeleverandør. Fjernvarmenettet til Agder Energi Varme ble i oktober 2010 tilkoblet avfallsforbrenningsanlegget til Returkraft, noe som har positiv innvirkning på utvikling i klimagassutslipp fra fjernvarme. Årsberetning 2012 11
12 Årsberetning 2012
Årsberetning 2012 13 Damanlegg i Skjerkevatn, Åseral
Offentlige anskaffelser Vest-Agder fylkeskommune har i 2012 jobbet med miljøkriterier i anskaffelser, både i egen virksomhet og på vegne av Offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA). I 2012 ble det nasjonale knutepunktsprosjektet Miljøog samfunnsansvar i offentlige anskaffelser avsluttet. Prosjektet har hatt fokus på miljøansvar i regionens offentlige anskaffelsesprosesser. Prosjektet har deltatt på aktuelle kurs/seminar innen fagområdet, samt stilt krav om miljøkriterier i de anskaffelser hvor det er mulig å sette miljøkrav. Det er i 2012 gjennomført en ekstern vurdering av utvikling i miljøkriterier i anskaffelser gjort av OFA og KnS-i (Knutepunkt Sørlandet innkjøp). Denne viser en fremgang i omfang av miljøkriterier etter 2009 med gjennomgående mer konkrete og absolutte krav. Vest-Agder fylkeskommune har i 2012 satt miljøkriterier i blant annet følgende anskaffelser: Nybygg Mandal vgs. med passivhusstandard og LED-belysning Møbelavtaler Biovarmeanlegg, Vanse og Farsund ElevPC Vaskeritjenester Planlegging Klimahensyn er en viktig premiss for planleggingen i Vest-Agder. I fylkeskommunens plan- og enkeltsaksbehandling skal dette hensynet ivaretas. Å tilrettelegge for gående og syklende, samt gi mulighet for et kollektivtilbud, er sentralt i planleggingen. Det arbeides fortløpende med å realisere regional plan for Kristiansandsregionen. Det er en stor utfordring å legge til rette for høy befolkningsvekst, samtidig som veksten i biltrafikken bremses og de viktigste friluftsog jordbruksarealene spares for utbygging. I 2012 har fylkeskommunen og sekretariatet for ATP arbeidet med grunnlaget for ny bypakke for Kristiansandsregionen og belønningsavtale med Samferdselsdepartementet (se avsnitt om kollektivtransport under kapitlet Kommunikasjon). Når det gjelder satsing på kollektivtransport vises til AKTs årsmelding. Kunnskap og formidling Skolen er en viktig formidlingsarena for informasjon og diskusjon om temaer som klimapolitikk, klimaendringer og lavutslippssamfunnet. Vest-Agder fylkeskommune har i 2012: Samarbeidet med lektor 2-ordning, som er et nasjonalt prosjekt med formål å fremme realfagene på ungdomstrinnet i grunnskole og videregående skole. Prosjektet gir skolene mulighet til å etablere samarbeid med industri og arbeidsliv. I 2012 hadde Lister videregående skole prosjektet Energi for fremtiden i samarbeid med lokal industri. Gjennomført samlinger i et internt realfagsforum for lærere, med fokus på fagene matematikk, naturfag og teknologi (MNT-forum). Tema på samlingene har variert, og det er benyttet både intern og ekstern kompetanse til faglige presentasjoner. Videreformidlet informasjon til skolene om nasjonale tilbud om kurs og undervisningsressurser. Det er i 2012 benyttet undervisningsressurser fra miljøambassadører i regi av Klimaløftet, regjeringens satsing på klimainformasjon til befolkningen. Fylkeskommunen har bidratt med kompetanse og prosjektstøtte når det gjelder etablering av et vannkraftverk ved Byremo videregående skole. Regionalt samarbeid En viktig regional målsetting det ble jobbet med i 2012 var Agder et grønt batteri for Europa. I regionplanarbeidet ble dette vedtatt som et særlig politisk mål for Agder, med etablering av egen politisk styringsgruppe. Det ble i 2012 jobbet med regionalt bidrag til en klimavennlig industriutvikling. Det ble gjort vedtak om å gi finansiell støtte til oppstart av Center of Excellence innenfor karbotermisk aluminiumsteknologi ved Alcoa Lista. Fylkeskommunen utarbeider og oppdaterer samarbeidsavtaler med kommunene i Vest-Agder. I 2012 ble avtalene for kommunene Farsund, Lyngdal, Songdalen og Sirdal politisk vedtatt. Klima er ett av fem samarbeidstema i avtalen, og utdrag fra samarbeid som nevnes er: Farsund: Alcoas utvikling av den nye karbotermiske aluminiumprosessen er det viktigste klimaprosjektet i Vest-Agder for tiden. Fylkeskommunen ønsker å støtte satsingen og vil arbeide for at en etablering av en fullskala pilot legges til regionen. Lyngdal: I tråd med satsingen i Klimaplan for Lister legger også Lyngdal kommune, i samarbeid med Lister Nyskaping, til rette for etablering av biobrenselanlegg som alternativ energi. Målsetningen er å ha et anlegg i drift på Rom i løpet av 2012. Listerkommunene og fylkeskommunen bidrar økonomisk til driften av Lister nyskaping. Songdalen: Fylkeskommunen og kommunen deler kostnaden ved å prosjektere og kostnadsberegne etablering av biobrenselanlegg og vannbåren oppvarming for den kommunale bygningsmassen og de nye leilighetene på Fagermoen. Sirdal: Sirdal kommune vil være en foregangskommune innenfor klima og energi, og ønsker å bidra til at Norge kan ta en rolle som Europas grønne batteri. Standpunktet betinges imidlertid av at dette fører til varige lokale arbeidsplasser i 14 Årsberetning 2012
Sirdal og konsesjonsvilkår som fremmer lokalt miljø, livskvalitet og utvikling i Sirdal og regionen for øvrig. Kommunen har med utgangspunkt i kulturog utviklingsplanen (handlingsplanen) igangsatt prosjekt Fornybar energi. Sirdal: Oppbygging av kompetansemiljø knyttet til eksisterende og planlagte energi- og kraftanlegg kan skape unike muligheter for utvikling. Kommunen tar initiativ til en mulighetsstudie for et kraftvitensenter på Tonstad. Fylkeskommunen vil bidra faglig i arbeidet. Agder Wood er et fellesprosjekt mellom Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, og har i 2012 bidratt innenfor utvikling av bærekraftige bygg på Agder, se www.agderwood.no. Samarbeidet med Aust-Agder fylkeskommune i Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP), er et viktig arbeid i oppfølgingen av Regionplan Agder 2020. I 2012 ble det gitt finansiell støtte til følgende klimatiltak: Klimapartnere, som er et offentlig-privat nettverk på Agder som jobber for å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling i regionen. Utbygging av hurtigladeinfrastruktur på Agder Ventus Offshore, som er et bransjenettverk som jobber for å posisjonere bedriftene på Agder i forhold til regionale leveranser knyttet til globale utbygginger av offshore vindkraft. Se www.ventusoffshore.com. Oljefri, som er et prosjekt i regi av Naturvernforbundet, som jobber for å fase ut alle oljekjeler på Agder. Prosjekt Kartlegging av muligheter for bruk av spillvarme på Agder. Prosjektet er rettet mot industrien og ledes av Eyde-nettverket. Årsberetning 2012 15
Mål for 2020: Agder er preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet. Regionen tiltrekker seg ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, og har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Arbeidsledigheten er under landsgjennomsnittet, og en økende andel av befolkningen har høyere utdanning. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen. 16 Årsberetning 2012 Boen gård, Tveit.
Det gode livet-agder FOR ALLE Kommunesamarbeid og regional utvikling Mange av de fylkeskommunale tjenestene betinger et godt samarbeid mellom fylkeskommunen og den enkelte kommune. Dette samarbeidet blir blant annet fulgt opp gjennom gjensidige samarbeidsavtaler. Ved utgangen av 2012 hadde fylkeskommunen pågående arbeid med avtaler, eller vedtatte avtaler, med samtlige kommuner i fylket. Samarbeidsavtalene er et ledd i fylkeskommunens arbeid med oppfølging av Regionplan Agder 2020. En felles satsing og prioritering av konkrete tiltak og prosjekter i tråd med målene i regionplanen, gjør avtalene til et viktig verktøy for god måloppnåelse. I 2012 ble en av fylkets store kultursatsinger realisert, Buen kulturhus i Mandal. Også i Søgne kommune satses det på kultur i samarbeid med fylkeskommunen, gjennom nytt bibliotek som åpner tidlig i 2013. Begge disse kulturprosjektene er viktige deler av samarbeidsavtalene med de to respektive kommuner. OPPFØLGING AV REGIONPLAN AGDER 2020 Arbeidet med oppfølging av Regionplanen er godt i gang. Politisk samordningsgruppe (PSG) har gjennomført fem møter i 2012. Opposisjonsleder i Vest-Agder fylkeskommune, Toril Runden er nestleder for denne gruppen. PSG har pekt ut politisk satsing for perioden 2013-14. PSG følger opp regionens hovedutfordring og har prioritert å styrke arbeidet med levekårs- og likestillings-utfordringer gjennom to innsatsområder: 1. Styrke et sammenhengende utdanningsløp fra barnehage til videregående skole 2. Styrke regionens infrastruktur gjennom et langsiktig arbeid basert på regional transportplan Videre har PSG prioritert satsingen på Grønt batteri, hvor PSG har utpekt en politisk ad-hoc gruppe som skal drive påvirkningsarbeidet nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Rådmannsgruppen, ledet av fylkesrådmann i Vest-Agder Tine Sundtoft, har også gjennomført fem møter i 2012. REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER I PARTNERSKAP I 2012 hadde fylkeskommunen 13,5 mill. kr spesifisert som regionale utviklingsmidler. Disse midlene ble i all hovedsak kanalisert gjennom Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP Agder). RUP Agder er inndelt i henhold til de fem hovedmålsettingene i Regionplan Agder 2020. Årsberetning 2012 17
PLANBEHANDLING OG STEDSUTVIKLING Gjennom veiledning og behandling av kommunale plan- og enkeltsaker bidrar fylkeskommunen til god samfunnsutvikling. God dialog og samarbeid med kommunene er avgjørende. I 2012 bevilget fylkeskommunen 2,8 mill. kr til ulike prosjekter innenfor området Det gode livet: Agder for alle i RUP Agder. I 2012 utøvde fylkeskommunen en omfattende kvalitetskontroll med arealutviklingen i regionen gjennom behandling av over 1000 plan- og enkeltsaker. Viktige regionale og nasjonale interesser knyttet til kulturminnevern, samferdsel, stedsutvikling og friluftsliv ble ivaretatt. Overordnede planer som kommune- og kommunedelplaner og større reguleringsplaner prioriteres. Fylkeskommunen har bidratt til at alle kommunene i Vest-Agder har fått vedtatt sine kommunale planstrategier. Kommunepolitikerne har fått opplæring i plan- og bygningsloven. Tema for høstsamlingen for kommuneplanleggerne, var sammenhengen mellom kommunal planstrategi, kommuneplanens arealdel og samfunnsdel. Som en følge av Regionplan Agder 2020 er arbeidet med stedsutvikling og bokvalitet styrket. Det gis økonomisk og faglig støtte til mulighetsstudier og arkitektfaglige bidrag og prosjekter som omtales i samarbeidsavtalene prioriteres. I løpet av året er det gitt støtte til følgende prosjekter: Marnardal kommune: mulighetsstudie for Bjelland Kvinesdal kommune: arkitektkonkurranse knyttet til svømmehall på Liknes Flekkefjord kommune: arkitektkonkurranse knyttet til ny gangbro over elva Hægebostad kommune: mulighetsstudie som grunnlag for kommunedelplan for området knyttet til Snartemo, Birkeland og Tingvatn Lyngdal kommune: arkitektarbeid knyttet til laksetrapp/formidlingsbygg Kvåsfossen Det er avholdt ulike kurs og konferanser knyttet til stedsutvikling og bokvalitet, for eksempel Byer for mennesker og seminaret Bokvalitet etterlyses. Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Etter fylkestingsbehandlingen av regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei har planen gått til Miljøverndeparte-mentet for endelig avgjørelse. Det er avholdt møte mellom politisk ledelse fra departementet og fylkeskommunene om sluttbehandling av planen, og avgjørelse skal tas vinteren 2013. De fem aktuelle fylkeskommunene har etablert et administrativt utvalg som samarbeider om oppfølging av planen. Dette følges opp med blant annet oppstart av et nytt GPS-prosjekt og en årlig samling med kommunene. Byggeskikksenteret i Flekkefjord Byggeskikksenteret i Flekkefjord styrker byen som regionsenter. Senteret har etter kort tid opparbeidet høy kompetanse på byggeskikk. På sikt skal satsingen gi positive ringvirkninger innen segmenter som næringsliv, reiseliv og utdanningsinstitusjoner. Gjennom tilbud av kurs, seminarer, foredrag og veiledning bidrar senteret til å styrke Vest-Agders posisjon som leverandør innen tradisjonelle håndverksfag og som produsent av tradisjonelle varer og tjenester innen restaurering og vedlikehold. Friluftsliv Fylkeskommunen har som ledd i Det gode livet, satset sterkt på tilrettelegging for allmennhetens friluftsliv. Friluftslivstilbudet skal være tilpasset ulike gruppers behov og preferanser, samtidig som friluftslivsaktivitetene skal ha lav terskel for deltagelse. Særlig viktige målgrupper er barnefamilier og inaktive. I tillegg er det viktig å sikre egnede arealer for friluftsliv, som er gjennomført gjennom planlegging og erverv. Gjennom 2012 har det vært arbeidet spesielt med Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. I planen tydeliggjøres de regionalpolitiske mål og strategier for fylkeskommunens politikk og prioritering innenfor nevnte tema. I den forbindelse er det gjennomført et stort og omfattende arbeid for å kartlegge og verdsette regionalt viktige friluftsområder. I samarbeidsavtalene med kommunene er konkrete friluftslivsprosjekter integrert. Målet er å skape aktivitet i friluftslivsområder og i den forbindelse har fylkeskommunen bidratt faglig og økonomisk bl.a. til interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner. Fylkeskommunen fordelte også omlag 3,2 mill. kr i statlige tilskuddsmidler til tilretteleggings- og aktivitetstiltak i kommunene. Vannforskriften Rent drikkevann, kraftproduksjon og friluftslivsaktiviteter som bading og fiske er noe vi forbinder med vassdrag og kysten i Vest-Agder. I løpet av 2015 skal det utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Agder som skal sikre framtidig bærekraftig bruk og godt vannmiljø i Agder. I tråd med planprosessen ble blant annet dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Agder utarbeidet og lagt ut på høring 1. juli 2012. Prosjektleder for vannområdene Mandal-Audna og Lygna ble ansatt, og det ble også holdt en dagssamling om hovedutfordringene i vannregionen. 18 Årsberetning 2012
LIKESTILLING SOM REGIONAL KRAFT I 2012 kom Fritt valg, første etappe av 10-årssatsingen for likestilling på Agder, i mål. Fritt valg ble evaluert av Østlandsforskning. I sluttrapporten Frie og likestilte valg? (ØF-rapport 9/2012) går forskerne grundig gjennom resultater fra de åtte delprosjektene og Fritt valg som helhet. Det er utarbeidet nyttige verktøy til bruk i barnehage og skole som er blitt lagt merke til nasjonalt, og som blir trukket fram i NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Det overordnede målet for 10-årssatsingen er god kjønnsbalanse i yrkeslivet på Agder. De fire første årene har barn og unges rett til frie og kjønnsuavhengige utdannings- og yrkesvalg vært i fokus. Fritt valg ble avsluttet med en godt besøkt konferanse Likestilling som regional kraft, og dette er også navnet på et nytt treårig oppfølgerprosjekt som startet høsten 2012. Videreføring av forskningsprosjektet Fit for fødsel Oppfølging av Nærværsprosjektet i regi av Eydenettverket Opprusting og merking av regionale sykkelruter i Midt-Agderregionen med Midt-Agder Friluftsråd som prosjektleder STATISTIKK OG ANALYSEPORTAL FOR AGDER I 2012 startet arbeidet med etablering av statistikkog analyseportal for Agder. Målet er å utvikle et verktøy hvor også fylkeskommunens lovpålagte arbeid med løpende oversikt over folkehelsen inngår. I februar 2012 ble det avholdt en kursdag i praktisk bruk av folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank (KHS) for kommunene i Agder. Kurset ble avhold i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Det nye prosjektet skal sørge for at Fritt valgverktøyene blir tatt i bruk på en systematisk måte, og vil ha hovedfokus på likestilling i arbeidslivet og likestillingsintegrering i kommuner og virksomheter i regionen. Det legges også et bredere likestillingsbegrep til grunn, slik at andre diskrimineringsgrunnlag enn kjønn tas med i prosjektarbeidet. Det interkulturelle nettverket Agder for alle, som har hatt godt besøkte arrangementer i 2012, sees i nær sammenheng med Likestilling som regional kraft. Vest- Agders første regionale planstrategi slår fast at det skal utarbeides en egen Plan for likestilling, inkludering og mangfold for Agder. Det ble også inngått en samarbeidsavtale mellom Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner og Senter for likestilling ved UiA i 2012. FOLKEHELSE Den nye folkehelseloven som trådte i kraft 2012, har tillagt fylkeskommunen nye oppgaver i det regionale folkehelsearbeidet. Loven har medført strukturelle endringer i folkehelsearbeidet, og er nå en integrert del i fylkeskommunens ordinære oppgaver. Intern samordning og samarbeid på tvers av fag og avdelinger er prioritert i 2012. I 2012 var det i Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP Agder) satt av 1 mill. kr til felles folkehelsetiltak. Midlene ble disponert til følgende tiltak: Felles samlinger for folkehelsekoordinatorer i kommunene, inkludert regional konferanse folkehelse/stedsutvikling Utlysning og tildeling av midler til utvikling av frisklivssentraler i kommunene i Agder, i samarbeid med fylkesmennene Årsberetning 2012 19
Næringsutvikling For å øke veksten i folketallet og tiltrekke ny kompetanse til regionen, kan fylkeskommunen med utgangspunkt i Regionplan Agder 2020 være en bidragsyter, blant annet ved å tilrettelegge for lønnsom næringsutvikling og økt verdiskaping. Næringsutviklingsmidler ble i 2012 anvendt på følgende strategier: Tall i mill. kr Strategier 2012 Endring fra 2011 Nyskaping 16,0-17,9 % Kompetanseutvikling 9,3 6,2 % Kommunikasjon 3,9-16,4 % Internasjonalisering 1,7-33,9 % Reiseliv 5,1-18,9 % Infrastruktur/lokale fortrinn 7,7-6,8 % Energi 3,6 132,3 % Sum 47,3-8,7 % Finansiert slik: Fylkeskommunen 8,2 551.60-midler 32,1 551.61-midler 6,1 Landbruksmidler 0,6 Sum 47,3 Merknad: Anvendte midler vil avvike fra regnskap 2012 da utbetaling ikke nødvendigvis skjer samme år Fylkeskommunen får hvert år midler over statsbudsjettets kapittel 551 post 60. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) gir retningslinjer for bruk av midlene, som skal brukes til regional utvikling. Tildelt ramme ble i 2012 redusert med 1,9 mill. kr etter flere år med vekst. Tall i mill. kr. 2008 2009 2010 2011 2012 Midler 551.60 27,4 30,7 32,7 34,0 32,1 Fylkeskommunen får også tildelt kompetansemidler over statsbudsjettet for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift kapittel 551 post 61. I 2012 utgjorde disse midlene 6,2 mill. kr. Eksportfylke Vest-Agders næringsliv preges av høy innovasjonsgrad med mange nyetableringer og høy eksport. Eksportverdien av bearbeidede varer (utenom brenselsstoffer) fra næringslivet i Vest-Agder er høyest i landet. De største eksportfylkene i verdi (uten brenselstoffer) Tall i mrd. kr Fylke 2008 2009 2010 2011 2012 Vest-Agder 27,1 23,7 29,1 28,6 25,7 Telemark 21,4 14,5 20,9 19,2 16,9 Møre og 18,2 16,2 16,5 14,5 15,3 Romsdal Hordaland 20,9 17,8 15,1 13,8 13,5 Rogaland 15,5 11,0 12,5 13,5 14,6 Kilde: SSBs eksportstatistikk 2012 Etablerersenteret i Vest-Agder (EVA-senteret) I over 20 år har EVA-senteret bistått aktører som ønsker å utvikle egen næringsvirksomhet. EVA-senteret eies av Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. I tillegg bistår Innovasjon Norge, Knutepunkt Sørlandet og NAV med prosjektmidler. Undersøkelser viser at omtrent hver fjerde person som har fått rådgivning har startet egen virksomhet i løpet av påfølgende år. I 2012 var EVA-senteret fødselshjelper for rundt 350 lokale bedrifter, og det er kvinner, ungdom, innvandrere og etablerere i distriktene som er blitt prioritert. Lister nyskaping Selskapet har bidratt til igangsetting av 51 innovasjonsprosjekter, der representanter fra næringslivet i Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Hægebostad, Lyngdal og Farsund har et aktivt eierskap. Hittil har selskapet sammen med gründerne og andre deler av virkemiddelapparatet bidratt til 23 nyetablerte virksomheter og 45 nye arbeidsplasser i regionen. Fylkeskommunen bevilget 1 mill. kr til dette formålet i 2012. Lindesnesregionen næringshage Næringshagen arbeider med næringsutvikling i kommunene Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral. Næringshagen ga om lag 60 nye og etablerte bedrifter veiledning i 2012. Næringshagen har bidratt til at flere av disse har fått økonomisk støtte fra ulike offentlige og private ordninger og fond, og bidratt til at det opprettes nye arbeidsplasser i regionen. Fylkeskommunen bevilget 0,9 mill. kr til dette formålet i 2012. 20 Årsberetning 2012
Innoventus AS Selskapet skal bidra til vekst og utvikling i eksisterende og ny virksomhet i regionen. Hovedvirksomheten er å gi inkubasjonsbistand tilrettelagt for nye virksomheter og å være pådriver i et attraktivt utviklingsmiljø for kunnskapsintensive virksomheter. Sammen med søsterselskapet Innoventus Industri AS har man sammen med næringen et ønske om å spisse seg ytterligere inn på industrimiljøene i landsdelen. Til og med 2012 har disse to selskapene bistått i alt 17 inkubatorvirksomheter, og selskapene merker en økende etterspørsel. Fylkeskommunen bevilget 1,7 mill. kr til disse to selskapene i 2012. GE Healthcare i Lindesnes. Årsberetning 2012 21
Tannhelse Tannhelsetjenestens hovedmålsettinger for 2012 har vært å gi alle prioriterte pasientgrupper et godt tannhelsetilbud, og å følge opp hovedutfordringene som ble definert i rapporten Kartlegging av den offentlige tannhelsetjenesten i Vest-Agder. Et av tiltakene som ble igangsatt i januar 2012 var prosjektet Kultur for gull. Prosjektet omhandlet den kulturelle og menneskelige delen av organisasjonen. Prosessen bygget på involvering, eierskap og positiv utvikling. For å gi prosjektet et tydelig, målbart og tidsavgrenset fokus, ble det etablert følgende kortsiktige mål. Null etterslep av pasienter som skal ha tilbud i 2012 ved årets slutt Inntjening per klinikk som i 2011, totalt kr 120 000 per tannlegeårsverk Målene skulle dokumentere om produktiviteten økte i løpet av prosjektet. De viktigste tiltak som ble igangsatt og gjennomført i prosjektperioden var: Innføring av nye rapporteringsrutiner ved hjelp av det web-baserte systemet Radar, som viste fremdrift og tidsbruk for den enkelte behandler Klinikkmøter med gapanalyse, forankring av mål og bedre oppfølging av hver enkelt medarbeider Jevnlige prosjektmøter Brukerundersøkelse Oppstart av arbeidet med ny tannhelseplan Bonus- og per capita-avtaler fremforhandlet med organisasjonene Prosjektet ble avsluttet 31.12.12, sluttrapport og evaluering foreligger februar 2013. Regionsamarbeid Strategi- og samarbeidsplanen mellom tannhelsetjenesten i Aust- og Vest-Agder vektlegger regionalt samarbeid gjennom utvikling av regional kompetanse og utvikling av folkehelsearbeidet. Gjennom folkehelsearbeidet arbeides det systematisk med tiltak for å gjøre tannhelsen bedre. God tannhelse er en del av målet i Regionplan Agder 2020: Det gode livet. Utviklingen av det regionale samarbeidet skjer sammen med fire andre fylker i regionen; Telemark, Aust-Agder, Buskerud og Vestfold. Det arrangeres felles årlige møter hvor temaet er folkehelse med fokus på forebyggende arbeid. Gjennom eierskap i Kompetansesenter Sør i Arendal samarbeider de samme fylkene. Hver fylkeskommune gir årlig tilskudd på 0,7 mill. kr, i tillegg kommer statlige midler til å drifte senteret. Kompetansesenteret skal tilby spesialisttjenester, drive desentralisert spesialistbehandling og forskning. Helsefremmende og forebyggende tiltak Et mål, i tillegg til å øke produktivitet og effektivitet, har vært å styrke og utvikle det forebyggende arbeidet blant prioriterte grupper. Samarbeidsavtaler med kommunene, som omfatter helsestasjon, barnevernstjenester, samt pleie og omsorgstjenester, er evaluert i løpet av året. Den statlige kvalitetsindikatoren, med rapportering av henvisninger fra helsestasjoner og antall bekymringsmeldinger sendt barnevernet, er rapportert etter prosedyrer som ligger i tannhelsetjenestens kvalitetssystem. Tannhelsetjenesten har også samarbeid med flyktningetjenesten og Barnas hus. Det har vært gjennomført åpen dag for treåringer på den enkelte klinikk. Samtidig er det utviklet tiltak rettet mot 7- og 12-åringer, som skal igangsettes i 2013. Samarbeid med privat sektor Fylkeskommunen har et godt samarbeid med privat sektor om tannlegevakten. Den organiseres og drives av fylkeskommunen. Tilbudet er avhengig av at private tannleger deltar i vaktordningen, og i 2012 har det vært flere private som ønsker vakttjeneste. Selv om det er mest betalende pasienter som benytter seg av tilbudet, er det ikke selvfinansierende. Nettokostnaden er om lag 1,5 mill. kr per år. Det er kun i Kristiansand det er organisert tannlegevakt. Det har vært utredet tilbud lenger vest, men ut i fra nytteverdi og kostnader ble dette ikke aktuelt. Dekningsgrad Den offentlige tannhelsetjenesten er lovpålagt å gi visse prioriterte grupper et gratis tannhelsetilbud (Tannhelsetjenesteloven 1983). Gruppene defineres slik: Gr. A1: 0-3 år Gr. A2: 3-18 år Gr. C1: Eldre, syke i institusjon Gr. C2: Pasienter med hjemmesykepleie Gr. D: 19-20 åringer Tannhelsetjenesten hadde i 2011 ikke behandlet alle planlagte pasienter. Per 01.01.12 var det et etterslep på 2975 pasienter. Etterslepet var størst i Gr. A2. Et av de kortsiktige målene som ble definert i prosjektet Kultur 22 Årsberetning 2012
for gull, var at etterslepet skulle være innhentet i løpet av 2012. Målet ble nådd og det ble ferdigbehandlet 4778 flere pasienter i 2012. Behandlede pasienter i 2012 og 2011 A2 Alle prioriterte A2 Alle prioriterte 2012 2012 2011 2011 Sirdal 268 326 193 232 Hægebostad 220 266 220 266 Byremo / 471 590 516 619 Åseral Kvinesdal 897 1 089 845 1 001 Flekkefjord 1 107 1 393 1 226 1 538 Farsund 1 278 1 577 1 440 1 771 Lyngdal 1 241 1 435 1 241 1 435 Mandal 3 072 3 606 2 682 3 145 Marnardal 343 428 332 417 Søgne 2 437 2 810 2 123 2 418 Vennesla 2 313 2 797 1 858 2 309 Kr.sand 4 257 5 070 3 472 4 029 sentrum Grim 1 572 1 777 982 1 160 Randesund 2 242 2 453 1 703 1 924 Vågsbygd 3 733 4 307 2 433 2 882 Sum 25 451 29 924 21 266 25 146 Øvrige tjenestetilbud Vågsbygd spesialisttannklinikk gir tilbud om kjeveortopedisk og oralkirurgisk behandling. I tillegg dekkes fagområdene bittfysiologi og implantologi. Ett tannlegeteam behandler rusmiddelavhengige. Narkosebehandling utføres av tannlege som er tilsatt i tannhelsetjenesten ved Sørlandet sykehus Kristiansand. Klinikkene i Mandal og Flekkefjord har tilbud om lystgassbehandling. En tannlege og tannpleier arbeider i tverrfaglig team sammen med Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU). Teamet har tett samarbeid med Senter for oral helse med sjeldne medisinske tilstander, TAKO- senteret ved UiO. I samarbeid med Kristiansand kommune er det etablert et lavterskeltilbud for pasienter med rusproblemer. Tilbudet er et akuttilbud som er rettet mot rusavhengige som ikke har rett til gratis tannhelsetilbud. Med statlige tilskudd gis det tannbehandling til innsatte i Kristiansand fengsel. Tannhelsestatus Tannhelseresultatene ligger på nivå som foregående år. Det viser seg også i år at det er Kristiansand som har best tannhelse, bortsett fra hos 18-åringene. Distrikt / 5 år 12 år 18 år Alder DMFT=0 Kristiansand 84 % 50 % 14 % Midtre 81 % 49 % 17 % Lister 82 % 49 % 16 % Vest-Agder 83 % 49 % 16 % Landsgj.snitt 81 % 55 % 18 % DMFT 5 år 12 år 18 år Gjennomsnitt Distrikt Kristiansand 0,5 1,2 4,5 Midtre 0,7 1,3 4,6 Lister 0,6 1,4 4,8 Vest-Agder 0,6 1,3 4,6 Landsgj.snitt 0,6 1,1 4,3 (DMFT angir sykdomserfaringen, dvs. tenner med caries, manglende og fylte. Landsgj.snitt er fra 2011.) Årsberetning 2012 23
Mål for 2020: Det regionale kunnskapsløftet har gitt betydelige resultater. Agder lyktes med å heve kvaliteten på alle utdanningsnivåer fra barnehage til universitet. Utdanning er en nøkkel til et godt liv som aktiv samfunnsdeltaker, til å kunne delta i arbeidslivet og mestre hverdagen. Utdanning Verdiskaping bygd på kunnskap Yrkesfag i Vest-Agder-skolen. 24 Årsberetning 2012
Videregående opplæring handler om elever og lærlinger, om deres muligheter og utfordringer, og om deres drømmer. Noen har sterke og klare fremtidsdrømmer, mens andre er mer usikre på veien videre. Det er mange og viktige valg som skal gjøres, og det er mange yrker å velge mellom. Uansett veivalg er målet for de fleste å få en god jobb og finne seg til rette i familie og samfunn. Vest-Agder fylkeskommune har som mål at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Arbeidet med å få de vedtatte styringsområdene - gjennomføring, læringsutbytte, læringsmiljø og ledelse og kompetanse - omsatt i praktisk arbeid, gir resultater. En større andel av ungdomskullet er i dag i ferd med å gjennomføre videregående opplæring. Andelen elever som gjennomfører normal progresjon i opplæringsløpet er økende, samtidig som andelen som fullfører og består skoleåret har økt. Resultatene viser at fylkeskommunen har medarbeidere som gir opplæring av høy kvalitet. Fremdeles er det flere elever som slutter underveis i opplæringen eller ikke består i ett eller flere fag. Målsettingen om at 77 pst. av årskullet som begynte opplæringen i 2009 skal ha gjennomført og bestått i 2016 krever en kontinuerlig forbedring av ordinær drift, med fokus på kunnskapsbasert praksis. Partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene har gjennom en samfunnskontrakt for fag- og yrkesopplæringen, forpliktet seg til at antall læreplasser i privat og offentlig sektor skal økes med 20 pst. innen 2015. I Vest-Agder var målsettingen 1000 nye lærekontrakter i 2015. Allerede i 2012 er målet nådd og 1025 nye kontrakter er inngått. Resultatet viser at samhandlingen mellom offentlig sektor og privat næringsliv fungerer godt. Utfordringen fremover er å skaffe flere læreplasser for ungdom som trenger tilrettelagt opplæring. Viktige vedtak i 2012 Implementering av rutiner for skolens arbeid med elevenes psykososialt miljø HKU 27. mars Regionalt fritt skolevalg/karakterbasert inntak Inntaksforskrift Fylkestinget 18. juni Undervisningsevaluering Rammeplan HKU 21. august Stimuleringsmidler 2012 - fagopplæring Tiltak for at flere ungdom skal kvalifisere seg for læreplass HKU 21. august Realfag i Vest-Agderskolen Tiltak og strategi for styrking av realfag Fylkestinget 30. oktober Etter- og videreutdanning 2012 Kompetanseplan med føringer for prioriteringer av midler HKU 25. september Årsberetning 2012 25
Gjennomføring Mål 77 pst. av elevene har gjennomført og bestått opplæringen etter fem år 85 pst. av elevene i Vg1 går til Vg2, 83 pst. går fra Vg2 til Vg3 Alle elever med ungdomsrett får tilbud om skoleplass før skolestart Minst 90 pst. av søkerne får sitt første ønske oppfylt i inntaksperioden Antall læreplasser i offentlig sektor økes 90 pst. av søkerne til læreplass er avklart før sommerferien Andel fullført og bestått Andelen fullført og bestått årskull måles fem år etter påbegynt videregående opplæring. Måletidspunktet tar ikke hensyn til at normert opplæringstid er ulik for studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfag, hhv. tre og fire år. Det vurderes på nasjonalt hold å endre måletidspunkt til normert opplæringstid pluss to år. Da stiller alle elevene likt, med to år til omvalg og til å ta opp igjen fag som evt. ikke er bestått. Andel fullført og bestått måles også etter ett enkelt skoleår, og kalles da fullført og bestått skoleår. Resultatene fra slik måling er enklere for skolene å styre etter på kort sikt. Andel fullført og bestått årskull Gjennomføring i årskullet 2006 2011 Fullført og bestått 71 % I skole sjette året 4 % Fullført ikke bestått 6 % Grunnkompetanse 4 % Sluttet 15 % Andel fullført og bestått skoleår Utdanningsprogram VAF 10-11 Nasj. 11-12 VAF 11-12 Bygg- og anleggsteknikk 69,8 66,2 68,6 Design og håndverk 67,5 63,2 67,5 Elektrofag 88,2 84,1 93,3 Helse- og oppvekstfag 69,4 66,0 74,1 Idrettsfag 85,7 82,0 88,1 Medier og kommunikasjon 87,8 84,4 86,6 Musikk, dans, drama 90,5 83,1 85,2 Naturbruk 60,8 67,2 66,7 Restaurant- og matfag 60,4 59,1 61,7 Service og samferdsel 63,7 64,3 57,8 Studiespesialisering 79,4 79,1 81,6 Teknikk og industriell prod. 75,8 69,7 70,3 Påbygg til gen. studiekomp. 45,9 49,9 61,4 Sum 75,3 74,4 77,0 NB! Når kilde ikke er oppgitt under tabeller, er tallene hentet fra intern statistikk Fullført og bestått årskull Av elever i Vest-Agder som begynte i videregående opplæring i 2006 og ble målt i 2011 hadde 71,4 pst. fullført og bestått. 4 pst. var fortsatt i opplæring, 6 pst. hadde fullført uten å bestå, mens om lag 15 pst. hadde sluttet. Andelen fullført og bestått årskull var høyere enn tilsvarende tall på nasjonalt nivå, der resultatet var 69 pst. Gjennomføringstall for 2012 foreligger ikke. Måling av andel fullført og bestått årskull etter modellen normert tid pluss to år er foreløpig kun gjennomført på årskullet som begynte i videregående opplæring i 2004. Disse ble målt i 2009. For dette kullet var andelen, målt på vanlig måte etter fem år, på 71 pst. Målt etter normert tid pluss to år var andelen 74,4 pst. Årsaken til avviket er at mange elever i yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører først i løpet av det sjette året. Fullført og bestått skoleår Andelen elever som fullførte og besto ett skoleår økte fra 75,3 pst. i 2010-11 til 77 pst. skoleåret 2011-12. Dette er 3,5 pst. over det nasjonale snittet. Resultatene varierer mellom de ulike utdanningsprogrammene. Det er spesielt verdt å merke seg økning fra 45 pst. til drøye 60 pst. for påbygging til studiekompetanse. 26 Årsberetning 2012
Nøkkeltall for skolene Kapasitet 2012-13 Søkere Elevtall Status 01.10.12 Grupper Plasser 07.07.12 01.10.12 Oppfyllingsgrad Kr.sand katedralskole Gimle 58 1 416 1 537 1 392 98,0 % 24 Vågsbygd vgs. 22 660 740 649 98,3 % 11 Vennesla vgs. 31 535 541 496 92,5 % 39 Kvadraturen skolesenter 71,5 1 114 1 268 1 089 95,1 % 25 Tangen vgs. 57,5 1 028 981 940 91,3 % 88 Søgne vgs. 17 204 183 193 94,6 % 0 Mandal vgs. 43 806 750 740 95,0 % 66 Byremo vgs. 8,5 129 105 107 82,9 % 22 Lister vgs. 69 1 244 1 237 1 125 90,4 % 119 Sirdal vgs. 3 90 92 80 88,9 % 10 Sum Vest-Agder 380,5 7 228 7 434 6 822 93,7 % 406 Nøkkeltall tidligere år Sum Vest-Agder 2011-12 371 7 045 7 151 6 597 93,6 % 448 Sum Vest-Agder 2010-11 368,5 6 949 7 220 6 518 93,8 % 431 Sum Vest-Agder 2009-10 362 6 760 6 699 6435 95,2 % 325 Ledig Andel søkere som kom inn på sitt første programønske i Vg1 ved hovedinntaket Utdanningsprogram 2011 2012 Bygg- og anleggsteknikk 81 % 84 % Design og håndverk 73 % 85 % Elektrofag 85 % 88 % Helse- og oppvekstfag 86 % 92 % Idrettsfag 85 % 96 % Medier og kommunikasjon 90 % 89 % Musikk, dans, drama 95 % 91 % Naturbruk 87 % 90 % Restaurant- og matfag 74 % 79 % Service og samferdsel 81 % 88 % Studiespesialisering 87 % 88 % Teknikk og industriell prod. 83 % 81 % Totalt 84 % 87 % Antall elever med omvalg i Vg1 Utdanningsprogram 2011 2012 Bygg- og anleggsteknikk 22 17 Design og håndverk 27 15 Elektrofag 11 10 Helse- og oppvekstfag 44 36 Idrettsfag 2 5 Medier og kommunikasjon 17 9 Musikk, dans, drama 6 2 Naturbruk 7 2 Restaurant- og matfag 12 7 Service og samferdsel 19 31 Studiespesialisering 9 14 Teknikk og industriell prod. 30 25 Totalt 206 173 Andel elever som gikk fra grunnskole til videregående skole 2008 2009 2010 2011* Vest-Agder 95,6 % 96,6 % 97,0 % 98,2 % Nasjonalt 96,1 % 96,8 % 96,6 % 97,7 % Kilde: Kunnskapsdepartementet. Tall for 2012 ikke klare. Årsberetning 2012 27
Lærekontrakter 2010 2011 2012 Totalt antall 850 850 1 025 Løpende per 31.12. 1 717 1 664 1 776 Hevede/endrede per år 84 107 116 I 2012 økte antall inngåtte lærekontrakter i Vest-Agder med 175 i forhold til fjoråret, og det ble inngått 43 nye opplæringskontrakter med lærekandidater. Noe av økningen kan forklares gjennom målrettet bruk av stimuleringsmidler og utstrakt bruk av ekstraordinære statlige midler. Progresjon De fleste elever på 10. trinn i Vest-Agder gikk direkte fra grunnskolen til videregående skole, totalt ca. 98 pst. En høy andel av elevene har også naturlig progresjon i videregående opplæring. Målet om at 85 pst. skulle gå videre fra Vg1 til Vg2 er nådd. For overgangen fra Vg2 til Vg3 var resultatet 82,3 pst., mens målet var 83 pst. Progresjon i videregående skole Status VAF 2011 Status nasj 2011 Overgang vg1-vg2 85,9 % 84,4 % Overgang vg2-vg3 82,3 % 80,1 % Tall for 2012 foreligger ikke på skrivetidspunktet Inntak til første ønske I 2012 ble 90,5 pst. av elevene tatt inn på sitt første ønske. Målsettingen om 90 pst. ble oppnådd. Inntak til første ønske har størst betydning på Vg1, som er elevenes inngang til videregående opplæring. 87,2 pst. av elevene som søkte til Vg1 i 2012 fikk oppfylt sitt første ønske. Dette er en økning fra 2011, da andelen var på 84,3 pst. En ytterligere økning forutsetter at dagens tilbudsstruktur utvides. Kom i gang-kurs Høsten 2012 sto 130 søkere med ungdomsrett uten læreplass. Søkerne fordelte seg på 41 ulike fag. Programområdene med flest søkere uten læreplass var Bygg- og anleggsteknikk med 27 og Teknikk og industriell produksjon med 49. I september var alle søkere uten læreplass kontaktet og registrert. De som fortsatt sto uten læreplass fikk tilbud om Kom i gang-kurs (KIG). I løpet av høsten 2012 fikk over 70 ungdommer hjelp til å komme i kontakt med bedrifter gjennom KIG. Tiltaket er kostbart, men har god effekt på gjennomføring i videregående opplæring. Deltakere på Kom i gang-kurs Status per januar 2013 Antall Fortsatt på Kom i gang-kurs 18 Takket nei, overført til OT 7 Praksis med oppfølging 35 Læreplass 10 Totalt 70 Grunnkompetanse Inntatte elever Hverdagslivstrening (HT) 73 Arbeidslivstrening (AT) 141 Grunnkompetanseløpet (G) 86 Totalt 300 Planlagt opplæring mot grunnkompetanse Elever som ikke har forutsetninger for å fullføre alle kompetansemålene i læreplanen kan, etter en sakkyndig vurdering fra PPT, tas inn til ett av tre tilrettelagte opplæringsløp; hverdagslivstrening, arbeidslivstrening eller grunnkompetanseløpet, som alle fører frem til grunnkompetanse. Oppfølgingstjenesten (OT) OT er et fylkeskommunalt tilbud til ungdom som har rett til videregående opplæring, men ikke har søkt, eller har avbrutt opplæringen. Disse kan få tilbud om praksisplass i bedrift, skoleplass, læreplass eller annet tilbud, ofte i samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV. Ved slutten av 2012 hadde 5 pst. av ungdommer med rett til videregående opplæring i Vest-Agder behov for hjelp av OT. Landsgjennomsnittet er 8 pst. NyGIV NyGIV er et nasjonalt prosjekt med to delprosjekter, overgangsprosjektet og oppfølgingsprosjektet. Overgangsprosjektets ansvarsområde er elever som fikk intensiv opplæring gjennom NyGIV på 10. trinn, og andre elever som har behov for tettere oppfølging. I tillegg til overgangen fra ungdomsskolen har prosjektet i 2012 hatt fokus på overgangen mellom Vg1 og Vg2. Et av tiltakene er intensivkurs før eksamen i fag elevene tidligere har strøket i. I FYR-prosjektet (Fellesfag, Yrkesretting, Relevans), som er en del av NyGIV, er det satt i gang et arbeid for å utvikle, samle inn, kvalitetssikre og mangfoldiggjøre gode yrkesrettede og relevante undervisningsopplegg i fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogram. Oppfølgingsprosjektet i NyGIV skal bidra til økt gjennomføring i videregående opplæring, ved å få unge som står utenfor opplæring og arbeid inn i 28 Årsberetning 2012