Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014



Like dokumenter
«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013


Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

BO LENGRE HJEMME PROSJEKTRAPPORT FORPROSJEKT PROSJEKTPERIODE MARS - SEPTEMBER Solrunn Hårstad. Prosjektleder

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

PROSJEKTPERIODE: AUGUST- DESEMBER

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune

Velferdsteknologi - mål og startegier

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

DIALOGNOTAT. Anskaffelse av brukernært utstyr innen velferdsteknologi for kommunene i Værnesregionen og evt. andre kommuner

Erfaringer med Velferdsteknologi

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

Velferdsteknologi og bolig - tilrettelegging for en god alderdom. Janne Dugstad

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

VISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI -PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Morgendagens teknologi for eldre mulighet eller trussel? v/lisbeth Hammer Krog ordfører i Bærum kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksbehandler: Jon-Kristian Pedersen

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

VELFERDSTEKNOLOGI LINDESNESREGIONEN

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Hva er i bruk i HSO i Drammen

Forprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune

VELFERDSTEKNOLOGI I VÆRESREGIONEN. Solrunn Hårstad Rådgiver Helse IKT Værnesregionen

Erfaringer med velferdsteknologi

Høringsutkast til planprogram

Trygghetspakken trygghet i hjemmet for å bo hjemme så lenge som mulig!

RFI (request for information)

Gamle Ekdals nye hjem

VELFERDSTEKNOLOGI LINDESNESREGIONEN

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

hjemmeboende RFF forprosjekt 2011 Prosjektleder FoU

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Plan Velferdsteknologi

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenstene. Lasse Frantzen, Helsedirektoratet

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Sluttrapport Inderøy Kommune

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Status og veien videre. Kristin Standal Prosjektleder, Innføring og spredning

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

RISØR KOMMUNE Rådmannen

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

Morgendagens helse Og hva bør vi gjøre med den..

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar oktober

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Lenger i eget liv. 8.juni Helsenettverk Lister

Invitasjon til Dialogseminar for anskaffelse av velferdsteknologi.

Sluttrapport Velferdsteknologi

Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Leverandørdialog ifbm anskaffelse av trygghetsskapende teknologi og responssentertjenester

Bruk av velferdsteknologi i kommunene. Ved åpningen av Fru Paulsens leilighet 12. mai 2011 Trude Andresen, KS

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

USHT Hordaland Velferdsteknologi

Trygghetspakken i hjemmet HNL

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

LFH standpunkt velferdsteknologi. Videre avklaringer

Velferdsteknologi gir gevinster for kommuner og innbyggere!

Trygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi

Velferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

SAKSPROTOKOLL - MATOMBRINGING OG EKSTRAHJELP TIL HJEMMEBOENDE

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Visningsarena for velferdsteknologi Grimstad Smartrom

SAMMEN ER VI STERKE!

Kåre Hagen: Utfordringer og muligheter i fremtidens omsorgstjenester Innspill til Perspektivmeldingen Seminar Finansdepartementet 31-mars 2016

Årsrapport- Velferdsteknologi Midt-Buskerud

Handlingsplan for velferdsteknologi status

Transkript:

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet... 4 4. Hovedprosjekt:... 5 4.1 Mål for prosjektet:... 5 4.2 Tidsplan:... 6 5. Gevinster... 6 6. Økonomi:... 7 2

1. Om prosjektet Prosjektet «Bo lengre hjemme» handler om å ta i bruk sensorteknologi til personer som mottar bistand fra pleie og omsorgstjenesten, der utløste alarmsignaler kommer direkte inn i pasientjournalen. Sensorteknologi er et supplement til dagens tjenester. Målet er at brukerne skal bli mer selvhjulpen og få økt trygghet i hjemmet. Prosjektet går ut på å utnytte teknologien riktig ved å teste ut ulike type sensorer, og utbredde bruk av sensorteknologi til flere brukere. Vi har deltatt i et for-prosjekt sammen med Telenor Objekts og Visma der vi har deltatt på utvikling av den tekniske løsningen, der vi testet ut 11 sensorpakker som ble montert i brukers hjem. Forprosjektet og uttesting av løsningen har pågått i 6 måneder. Vi har opparbeidet oss erfaring og bestiller kompetanse som videreføres i hovedprosjektet. 2. Bakgrunn Helse- og omsorgstjenestene står ovenfor store oppgaver fremover. Innbyggerne blir eldre og kompleksiteten i oppgaveløsning vil øke. Stortingsmelding nr. 29 «Morgendagens omsorg» beskriver at kommunene må utvikle tjenestene som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Man bør legge til rette for at innbyggerne kan bli en ressurs i sitt eget liv, og at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som vil få bedre muligheter til å mestre hverdagen. NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» påpeker at ved bruk av teknologi kan bidra til å redusere ensomhet, som igjen kan være med på å opprettholde en god helse. Innenfor teknologiområdet har det skjedd mye de siste årene som kan bidra til at flere brukergrupper kan nyttiggjøre seg slik teknologi. Brukergrensesnittet er tilpasset ved blant annet berøringsskjermer, utbygging av mobilkommunikasjon (bredbånd), lavere priser og implementering. Generelt har sosiale medier økt kraftig de siste årene. Mange av kommunens innbyggere vil oppleve fall, ensomhet og/ eller kognitiv svikt. Resultatet kan da være redusert allmenntilstand og nedsatt funksjonsevne. Forebyggende tiltak og fornuftig bruk av 3

teknologi kan bidra til å fjerne eller redusere konsekvensene av disse elementene som da vil være en god investering for framtida. Stortingsmeldingen 29 «Morgendagens omsorg» anbefaler at kommunene prioriterer trygghetspakke først. Det er gjennomført et for-prosjekt, der Værnesregion, sammen med Telenor Objekts, Visma utviklet programvare. Prosjektet handlet om å ta i bruk allerede eksisterende teknologi. Teknologien er blitt utprøvd i mindre skala i norske kommuner, og Værnesregionen utviklet og testet ut teknologi der varsling, oppfølging og dokumentasjon skjer i en integrert løsning (fra sensor via kommunikasjon og datainnsamling direkte til pasientjournal). Det ble testet ulike sensorer i for-prosjektet: fall-, bevegelse-, temperatur- og dørsensor. For-prosjektet varte i 6 måneder, og rettet seg mot brukere som mottar bistand fra pleie og omsorgstjenesten i kommunene. 3. Organisering Prosjektet handler om videreutvikling av eksisterende pasientjournalsystem. Prosjektet er et samhandlingsprosjekt i Værnesregion, som har samarbeid om IT-løsninger. For å kunne ha oversikt over utfordringene som kom underveis, valgte vi å starte uttestingen i to kommuner i regionen. Vi startet i det små, for at vi skal klare å sammenstille data, samtidig sikre oss at de tekniske løsninger fungerte. I hovedprosjektet ønsker vi og utbredde sensorteknologi til alle kommuner i Værnesregion. Stjørdal kommune har prosjektet lagt under velferdsteknologi-prosjekt i utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester. Derfor skal Stjørdal kommune stå ansvarlig for kunnskaps- og erfaringsspredning til kommuner i Nord-Trøndelag. 3.1 Organisering i prosjektet Prosjektet organiseres med en prosjektgruppe bestående av fagkoordinatorer, leder og helsepersonell i enhetene og fysio/ ergo-tjenestene. Det er deltakere fra hver deltakerkommune, og ledes av en prosjektleder. Det er rådmennene i Værnesregionen som utgjør styringsgruppen i prosjektet. Rådmennenes engasjement sikrer at den enkelte kommune har et solid og vedvarende fokus på prosjektet. 4

4. Hovedprosjekt: I dette prosjektet ønsker Værnesregion å videreføre sin satsning på velferdsteknologi ved å implementere flere ulike teknologiske løsninger for å øke kvalitet og effektivitet i pleie og omsorgstjenesten som integreres i til en enhetlig løsning mot pasientjournalsystemet. Rapporten fra for-prosjektet belyser utfordringer knyttet til hvordan man kan implementere velferdsteknologiske løsninger i dagens pleie og omsorgstjenester ut fra dagens organisering. I dette prosjektet ønsker man å se på hvordan kan løse dette på en bedre måte når man skal bredde ut bruken til å gjelde flere kommuner. I dette ligger også faglige og etiske vurderinger som må gjøres i forbindelse med bruk av teknologiske løsninger i pleie og omsorgssektoren. Ut fra erfaringer fra for-prosjektet, vil man i denne prosjektperioden teste ut ulike typer sensorteknologi, som resulterer i en trygghetspakke som innbyggerne i kommunen kan søke på som en tjeneste. Trygghetspakken bør ta utgangspunkt i trygghetsalarm, bygge på med andre trygghetsskapende sensorer som bidrar til at innbyggerne kan bo lengre hjemme. Værensregionen har opparbeidet seg noe erfaringskompetanse på hvilke sensorer man ser nytteeffekt av. Her bør man imidlertid skaffe seg mer kompetanse gjennom opparbeiding av erfaringer. For-prosjektet har resultert i oppmerksomhet og besøk fra personer som vil se teknologien i praksis. Derfor vil vi i dette prosjektet opprette et teknologirom/ demoleilighet. Der blir en sensorpakke installert, og det er planlagt flere typer teknologisk utstyr også skal testes i denne leiligheten. 4.1 Mål for prosjektet: Tilby en trygghetsskapende løsning som fanger opp hjelpebehovet, og aktiverer rett hjelp til rett tid. Identifisere og kartlegge eventuelle barrierer med bruk av velferdsteknologi. Involvere leverandører i utvikling av helhetlig systemløsninger som understøtter behovene. Utarbeide planer for kompetanse og rutiner, samt sørge for nok kunnskap til sikker bruk og drift. 5

4.2 Tidsplan: Aktivitet Tidsperiode Teste ut sensorpakker i hver kommune i Desember 2013 Værnesregionen. Starte uttesting av ulike teknologiske løsninger. Opparbeide demonstrasjonsleilighet Teste ut og anbefale ulik type sensorteknologi Mars 2014 Politisk saksfremlegg om trygghetspakke Innen august 2014 Iverksetting av trygghetspakke Desember 2014 Spredning av opparbeidet kunnskap og Oktober/november 2014 erfaringer til andre kommuner 5. Gevinster Kvalitet - for brukeren / innbyggeren: Trygghet, sikkerhet, komfort, selvstendighet, sosial kontakt. Produktivitet: - Bo lengre hjemme behovet for dyre institusjonsplasser blir mindre - Bedre og mer effektiv jobb teknologien bidrar til at helsepersonell jobber mer effektivt, og kan bruke mer tid på pasientkontakt og helsefaglige oppgaver. - Forenkle samhandling teknologien kan forenkle samhandling mellom ulike aktører, samt muliggjør sammenstilling og tilgjengelighet av informasjon. Kompetanseutvikling og kompetanseheving blant ansatte. 6

6. Økonomi: Forutsetning for at hovedprosjektet skal bli gjennomført avhenger at man får ekstern bistand til finansiering til deler av prosjektet. Det er søkt samhandlingsmidler fra Helsedirektoratet, og det jobbes med å skaffe tilveie ekstern finansiering. Interne kostnader må dekkes av nåværende økonomiske rammer. Aktivitet Interne kostnader Behov for ekstern Totale kostnader finansiering i prosjektet Ekstern bistand/leverandører 100.000 200.000 300.000 Utvikling og tilpasning av sensorer, 200.000 600.000 800.000 linjer, server Innkjøp teknisk utstyr, nettbrett, 300.000 500.000 800.000 tilleggsutstyr Programtilpasning / ITarkitektur/sikkerhet 400.000 400.000 800.000 Intern ressursbruk 700.000 500.000 1 200 000 Tilsammen 1.700.000 2.200.000 3.900.000 7