Hverdagsrehabilitering: Oppsummering av kunnskap fra norsk og internasjonal forskning og fra utviklingsarbeid i kommunene Fagkonferanse i Rogaland. 3. juni 2016 Oddvar Førland, Senter for omsorgsforskning, vest.
Hva er hverdagsrehabilitering? Tidsavgrenset, intensiv og målrettet rehabilitering i hjem og nærmiljø rettet mot personer som har opplevd et funksjonsfall, og der terapeuter, sykepleiere og ansatte i hjemmetjenesten i kommunen samarbeider og bistår personen med trening og tilrettelegging av hverdagsaktiviteter som er viktige for personen selv.
Temaer: 1. Bruker-erfaringer 2. Pårørende-erfaringer 3. Ansatte-erfaringer 4. Helseeffekt 5. Økonomisk effekt 6. Følgeevaluering av 46 norske kommuner 7. Pågående forskning i Norge 8. Hva erfarer kommunene? 9. Omsorgsbiblioteket: og emne hverdagsrehabilitering 10. Noen åpne spørsmål 11. Oppsummert
1. Brukererfaringer (kvalitative intervju) Wilde and Glendinning, 2012 (England) Positive tilbakemeldinger, men noen hadde problemer med den «nye» målorienterte tilnærmingen: særlig «kronikere», personer med sensorisk svikt, kognitiv svikt, etnisk minoritetvsbakgrunn og aleneboende med liten støtte fra familie. Hansen et al. 2015 (Danmark) Eldre ønsket å bli selvstendige og gjenvinne ferdigheter! Enkelte følte seg presset til å leve opp til personalets ideal om selvhjulpenhet. Etterlyste større hensyntagen til at de befant seg i en sårbar situasjon med behov for omsorg. For noen var den sosiale kontakten med hjemmehjelperne av så stor betydning at de nødig ville miste hjelpen de hadde.
Bruker-erfaringer fra Norge Hjelle KM, Tuntland H, Førland O, Alvsvåg H.: Driving forces for home-based reablement; a qualitative study of older adults`experiences. Health and Social Care in the Community (2016). Doi:10.1111/hsc.12324 http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/hsc. 12324/epdf (del av Vossa-studien)
Resultater Tre forhold viste seg som særlig betydningsfulle for disse brukerne: (1) å ville bli bedre (egenviljen). (2) å befinne seg i eget hjem med vante omgivelser og kjente folk. (3) å få støtte fra hjemmetrenerne. Dette representerer ulike type «drivkrefter» for å gjenvinne ferdigheter: Noen ble først og fremst drevet av en sterk indre vilje og motivasjon for å bli bedre og mer selvhjulpne. Andre var avhengige av ytre forhold som for eksempel hjemmemiljøet og familiemedlemmenes og hjemmetrenernes støtte og oppmuntring.
Konklusjon og studiens implikasjoner for helsetjenesten Personens egne mål er grunnleggende indre drivkraft. Brukernes ulikhet (indre og ytre motiverte) fordrer ulik type støtte og tilnærming fra de ansatte, både underveis i den tidsavgrensede rehabiliteringsperioden og etterpå. En standardpakke med standardtiltak er ikke tilstrekkelig. Det bør tilbys individualiserte oppfølgingsprogram også etter den intensive rehabiliteringsperioden, for å vedlikeholde oppnådde ferdigheter.
2. Pårørende-erfaringer (kvalitative intervju) Wilde & Glendinning (2012): Pårørende følte seg lite involvert i hjemmerehabiliteringen. Fortalte om tunge omsorgsforpliktelser, og opplevde i liten grad anerkjennelse, støtte og avlastning. Stort utviklingspotensial med hensyn på å inkludere og støtte familieomsorgsgiverne. Rabiee & Glendinning, (2011): Familiemedlemmer var først og fremst opptatt av trygghet for at deres eldre foreldre fikk tilsyn og hjelp. For noen var dette viktigere enn at de fikk trening for å oppnå større selvstendighet.
Norsk studie under arbeid: Kari Margrete Hjelle, Herdis Alvsvåg and Oddvar Førland: The relative`s voice: How do relatives experience participation of reablement? A qualitative study Formål: utforske og beskrive hvordan pårørende erfarer deltakelse i hverdagsrehabilitering. 9
Resultat (1) Ønsker å bli involvert (2) Vil dele ansvar (3) Savner oppfølgings-program
Konklusjon Pårørende opplever seg som en viktig ressurs og samarbeidspartner med hverdagsrehabiliteringsteamet, men de inviteres ikke inn til et samarbeid. Det er behov for bedre systemer, rutiner og kultur for å involvere pårørende.
3. Ansatte-erfaringer (kvalitative intervjuer) Tett tverrfaglig samarbeid fungerte kompetansehevende. Delegering av rehabiliteringsoppgaver opplevdes som faglig utviklende. Gjensidig anerkjennelse mellom yrkesgruppene var vesentlig. (Randström et al., 2014) Sterk bevissthet om mål og tekningsgrunnlag var grunnleggende. Tilgang til ansatte med spesialkompetanse på rehabilitering var vesentlig. Tilgang på hjemmetjenester som kan følge opp brukere som trenger videre støtte og tjenester var vesentlig. Personellets evne til å motivere og oppmuntre brukerne var vesentlig. (Rabiee & Glendinning, 2011). Ansattes kan oppleve rollekonflikter. (Liaaen 2016 og Kjellberg et al., 2011)
Norsk studie om ansatte-erfaringer under publisering: Kari Margrete Hjelle, Olbjørg Skutle, Oddvar Førland and Herdis Alvsvåg: Reablement teams` voices: A qualitative study of how an integrated team experience participation in reablement Resultat: Ansatte erfarte at 1. Brukernes mål trumfer våre profesjonsinteresser: Nøkkelen ligger i å ha oppmerksomheten på brukerens MÅL. Å arbeide målorientert er motiverende. 2. En annen tenkemåte: Ressurstenkning. Tenker mer «aktiv deltaker» (ikke passiv mottaker). 3. Bedre system for tverrfaglig samarbeid. Endrede rammebetingelser for faglig arbeid.
En sa det slik: «Dette er kunnskap som alltid har vært her, i kommunen. Men jeg tror at nettopp fordi vi ikke har hatt de rammene til kommunikasjon, som møtepunkter i sonene, utredning, tautrekkerne osv.), så er det på en måte bare blitt fragmentert alt sammen. Og så har det ikke blitt noen helhet. Men det er viktig at målene til bruker er i fokus. Nå setter vi oss faktisk ned og prater om dem. Hvis vi ikke hadde kommunisert og hatt møtepunktene så hadde vi nok ikke nådd målene. Det handler om en annen måte og samle innsatsen på».
4. Helseeffekt: Tidligere forskning Tre randomiserte kontrollerte studier: 1. Det var ikke tydelig at hverdagsrehabilitering fremmer PADL, IADL, fysisk funksjon, risiko for fall og helserelatert livskvalitet (Lewin m.fl., 2013) mer en kontrollgruppen med vanlige tjenester. 2. Hverdagsrehabilitering fremmet i større grad fysisk funksjon, men ikke sosial støtte (Parsons m.fl., 2013). 3. Hverdagsrehabilitering fremmet i større grad helserelatert livskvalitet (Parsons m.fl., 2012). Andre kontrollerte, men ikke-randomiserte studier, viser ikke entydige resultater. En systematisk oversikt: Det er noe forskningsevidens for at hverdagsrehabilitering i større grad enn vanlige tjenester medfører økt selvhjulpenhet i PADL (Whitehead m.fl., 2015) Konklusjon: Forskningen på helseeffekter av hverdagsrehabilitering er liten og resultatene er ikke konsistente. Hverdagsrehabilitering er innført i 1/3 av norske kommuner uten at
Hva med norske forhold? En randomisert kontrollert studie av hverdagsrehabilitering er utført (Vossa-studien) Artikkel publisert nov. 2015: 16
Problemstilling: Å undersøke effekten av hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre med funksjonsfall, sammenlignet med standard tjenester, når det gjelder utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet. Undersøkte effekter etter 3 og 9 mnd. 17
En randomisert kontrollert studie Søkere til hjemmetjenester (med funksjonsfall). Hverdagsrehabilitering Utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter Fysisk funksjon Helserelatert livskvalitet Ordinære tjenester Utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter Fysisk funksjon Helserelatert livskvalitet 18
Måleredskaper Måleredskap Hva ble målt Skåring Canadian Occupational Performance Measure (COPM) Timed up and Go Aktivitetsutførelse og tilfredshet med egen utførelse (daglige aktiviteter) Fysisk mobilitet og balanse Utførelse og tilfredshet utgjør to separate poengskårer fra 1-10, 10 er best Måles i sekund, kortest tid er best Jamar Dynamometer Håndstyrke Måles i kg for venstre og høyre hånd, tyngst vekt er best COOP Wonka Eget tidsregistreringsskjema Helserelatert livskvalitet Ansattes tidsbruk og type profesjon Deles inn i seks ulike områder: Fysisk form Følelsesmessige problemer Daglige aktiviteter Sosiale aktiviteter Bedre eller dårligere helse Samlet helsetilstand Skår fra 1-5, 1 er best Antall minutter hjemme hos bruker og profesjon, registrert daglig i ni måneder 19
Resultater: Effekt på utførelse av dagliglivets aktiviteter (COPM) Eldre som hadde fått hverdagsrehabilitering oppga: større framgang i utførelsen av sine oppgitte aktivitetsproblemer større tilfredshet med utførelsen av disse aktivitetene enn kontrollgruppen. Sammenlignet med de som fikk ordinære hjemmetjenester (kontrollgruppen). Men også de som fikk ordinære tjenester viste positiv utvikling. 20
Resultater: fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet Mobilitet og balanse: Begge gruppene hadde fremgang, men det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Håndstyrke: Ingen bedring, og heller ingen forskjeller mellom gruppene. Helserelatert livskvalitet: Det var litt bedring i begge grupper på de fleste av områdene, men ingen forskjeller mellom gruppene 21
Konklusjon Vossaprosjektets helseeffekt-studie Hverdagsrehabilitering bedret ikke fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet mer enn ordinære tjenester. Men gav større framgang i utførelsen og tilfredsheten med de oppgitte aktivitetsproblemene (COPM). 22
5. Økonomisk effekt Hva viser forskningen? To australske studier viste at hverdagsrehabilitering var mer kostnadseffektiv enn ordinære tjenester (Lewin et.al 2014, Lewin et.al. 2013) En stor engelsk kost-effektstudie fant ingen økonomisk innsparing av hverdagsrehabilitering (Glendinning et al., 2010). Vossa-studien (2016): Kost-effektstudie fant både lavere kostnader og større egenoppgitt bedring og tilfredshet i et seks måneders perspektiv, sammenlignet med ordinære tjenester. (Kjerstad & Tuntland 2016). Konklusjon: Ikke helt konsistente resultater her heller. Helhetlige samfunnsøkonomiske konsekvenser kan være vanskelig å gi helt entydige svar på, fordi det er så mange innvirkende faktorer og konsekvenser (f.eks. om man har tatt med alle kostnadene og alle langtidskonsekvensene på ulike områder.
6. Følgeevaluering av 46 norske kommuner 2014-15
Publisert mai 2016: «Modeller for hverdagsrehabilitering en følgeevaluering i norske kommuner». Effekter for brukerne og gevinster for kommunene? Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland
Oppdraget fra Helsedirektoratet: Del 1: Hverdagsrehabiliteringstilbud til hjemmeboende personer med ulike helseutfordringer 1. Effekt av tiltakene for deltakerne 2. Økonomisk effekt for kommunene 3. Er det noen modeller som fremstår som mer hensiktsmessige enn andre i forhold til å nå målene? 4. I hvilken grad krav til faglig forsvarlige tjenester og god praksis ivaretas 5. I hvilken grad prosjektene sikrer implementering i ordinær drift Del 2: Hverdagsrehabilitering til personer med utviklingshemming I hvilken grad denne tilnærmingen også er egnet for brukergruppen personer med utviklingshemming
Antall kommuner: 46 kommuner. Periode: april 2014 - januar 2016 Gruppe 1: Personer med ulike helseutfordringer 43 kommuner Hvorav 11 kontrollkommuner. Gruppe 2: Personer med utviklingshemning 8 kommuner 4 kommuner hadde begge grupper.
1. Helse-effekt av tiltakene for deltakerne
Metode En klinisk kontrollert studie: Intervensjonsgruppe Kontrollgruppe Oppstart Intervensjon 10 uker 6 mnd 12 mnd Pretest: T 1 Hverdagsrehabilitering Posttest T 2 Posttest T 3 Post-test: T 4 Kontrollgruppe med standard tjenester Posttest T 2 Posttest T 3 Post-test: T 4 29
Vurderingsredskaper Utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter (COPM), skala 1-10. HOVEDUTFALLSMÅL. Fysisk funksjon (SPPB: balanse, gange, reise/sette seg, totalskår), deltest-skala 0-4, totalskår 0-12, Helserelatert livskvalitet (EQ-5D) (gange, personlig stell, vanlige gjøremål, smerte/ubehag, angst/depresjon) (skala 1-5,) og total helseskår (VAS), skala 0-100. Mestring (SOC-13), skala 7-91. Positiv psykisk helse (MHC-SF), skala 0-70.
Hyppigste helseutfordringer 1. 20% oppgir brudd som sin største helseutfordring 2. 15 % oppgis svimmelhet/problem med balanse 3. 10 % oppgir smerte 4. 9 % oppgir hjerneslag De fleste deltakerne har i tillegg to (median) andre helseutfordringer Gjennomsnittsalder 78 år, 69 % kvinner, 71 % bodde alene.
Resultat: utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter (COPM) Utførelse: Personer som har deltatt i hverdagsrehabilitering har oppnådd bedre utførelse av daglige gjøremål enn kontrollgruppen, i et tolv måneders perspektiv. Tilfredshet: Resultatene viser bedring i favør av hverdagsrehabilitering i et seks måneders perspektiv.
COPM utførelse COPM-tilfredshet Utførelse av daglige aktiviteter Tilfredshet med daglige aktiviteter 7,00 6,66 6,64 6,32 7,00 6,79 6,76 6,53 6,00 6,00 5,00 5,00 4,00 3,39 4,00 3,28 3,00 3,00 2,00 2,00 1,00 1,00 0,00 Oppstart 10-uker 6 måneder 12 måneder 0,00 Oppstart 10-uker 6 måneder 12 måneder Kontroll Intervensjon Kontroll Intervensjon
Samlete resultater av effekter (basert på testing av forskjeller mellom gruppene) Tidspunkt 10 uker 6 mnd. 12 mnd. Daglige aktiviteter (COPM) Utførelse + + + Tilfredshet + + - Fysisk funksjon (SPPB) Balanse + + - Gange + + - Reise/sette seg + + + Totalskår + + + Helserelatert livskvalitet (EQ-5D) Gange + + - Personlig stell + + + Grønn = signifikant forskjell Rød= ikke signifikant forskjell Vanlige gjøremål - + - Smerte/ubehag - - - Angst/depresjon - - - Total helseskår VAS + + - Mestring (SOC 13) - + - Psykisk helse (MHC-SF) - - -
Økonomisk effekt for kommunene Standard tjenester og hverdagsrehabilitering koster omtrent like mye i et seks måneders perspektiv, men at helseeffekten er større ved hverdagsrehabilitering. Bedre helseeffekt i favør av hverdagsrehabilitering på noen sentrale effektmål også etter tolv måneder kan føre til lavere kostnader for kommunene på lengre sikt. Basert på antagelsen om at bedre helseeffekt kan føre til utsettelse av behov for mer omfattende pleie- og omsorgstjenester.
3. Er det noen modeller som fremstår som mer hensiktsmessige enn andre i forhold til å nå målene? 4. I hvilken grad krav til faglig forsvarlige tjenester og god praksis ivaretas 5. I hvilken grad prosjektene sikrer implementering i ordinær drift
Metode Spørreskjema sendt til 36 kommuner bestående av 16 åpne og 31 lukkete spørsmål Fokusgruppeintervju med 35 ansatte (med syv ulike profesjoner) i syv kommuner
Noen hovedfunn fra følge-evalueringen Hverdagsrehabilitering gir bedre effekt enn standard tjenester på utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet og total helsestatus i et seks måneders og delvis i et tolv måneders perspektiv. De med lavt funksjonsnivå hadde størst bedring. Hverdagsrehabiliteringen som ble utført inneholdt de sentrale kriteriene for rehabilitering (tverrfaglig, tidsavgrenset, intensiv, målrettet, personsentrert). Opprettelse av tverrfaglige rehabiliteringsteam og bruk av COPM bidrar til å møte brukernes behov. Ingen av modellene for hverdagsrehabilitering fremtrer som mer hensiktsmessige enn andre med hensyn til effekt. Valg av modell synes i hovedsak å være uttrykk for fornuftige lokale tilpasninger i kommunene.
Innføring av hverdagsrehabilitering bidrar til å styrke rehabiliteringstilbudet overfor hjemmeboende eldre med funksjonsfall. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til om satsningen innebærer en styrking av det totale rehabiliteringstilbudet i kommunene. Det var omlag like kostnader i et seks måneders perspektiv, men større helsegevinst. Det gjenstår å se hvorledes kommunene lykkes med å implementere hverdagsrehabilitering i regulær drift på lengre sikt. Det vil være behov for mer forskning når kommunene har hverdagsrehabilitering som ordinær drift.
Del 2: Hverdagsrehabilitering til personer med utviklingshemming: Hovedkonklusjoner Hverdagsrehabilitering førte til økt egenmestring og selvhjulpenhet også for deltakere i denne gruppen. COPM var et egnet verktøy for personer lettere grad av utviklingshemming. Hverdagsrehabilitering synes å være en egnet rehabiliteringsform som styrker rehabiliteringstilbudet for personer med lettere grad av utviklingshemming.
7. Pågående forskning i Norge 1. Sammen om en aktiv hverdag. Nye arbeids- og samarbeidsformer i Eigersund og Karmøy kommune. Prosjektleder: Mia Vabø ved NOVA. 2. Hverdagsrehabilitering hvordan fungerer det i praksis? Erfaringer fra brukere, personal og familien. Prosjektleder: Kjersti Vik ved NTNU. 3. Følgeforskning av prosjektet «Lengst mulig i eget liv, i eget hjem» i Bodø kommune. Prosjektleder: Berit Støre Brinchmann ved Nord Universitet. 4. Samfunnsøkonomisk prognoseverktøy for kommunale helse- og omsorgstjenester. Prognoseverktøy for kommunale helse- og omsorgstjenester. Universitet i Agder. 5. Universitetet i Tromsø: PhD-studie om fysioterapeutens veilederrolle overfor ansatte i hjemmetjenestene som arbeider med hverdagsrehabilitering. Stipendiat: Marianne Eliassen. 6. Vossa-studien, ved Senter for omsorgsforskning: Ansattes erfaringer og pårørendes erfaringer. 7. Følgeevalueringen med 46 kommuner, ved Senter for omsorgsforskning: Hva er de virksomme elementene i hverdagsrehabilitering og form hvem (målgrupper)?
8. Hva erfarer kommunene? Mange er entusiastiske og gir uttrykk for gode erfaringer, i kommunale (evaluerings)- rapporter og på Facebooksiden «Hverdagsrehabilitering» (7000 medlemmer). Det er utviklet en rekke lokale ressurser, verktøy og hjelpemidler. Kjernepunkter (suksesskriterier) for å lykkes er omtalt
Kjernepunkter Solid forankring: Forankre tilbudet i politisk og faglig ledelse i kommunen. Grundig planlegging: Sørge for grundig planlegging knyttet til valg av organisasjonsmodell, identifisering av målgrupper, opplæring av ansatte og informasjonsarbeid i kommunen. Tverrfaglighet og involvering av hjemmetjenestene: Etabler tverrfaglige rehabiliteringsteam som møtes daglig. Ansatte i de ordinære hjemmetjenestene deltar i rehabiliteringsarbeidet. Gjensidig anerkjennelse: Det er gjensidig anerkjennelse mellom de ulike kommunale tjenestene, og respekt for ulikheter og egenart. Velg rette målgrupper: Tilby nye brukere hverdagsrehabilitering, men ha respekt for at ikke alle brukere av hjemmetjenester er i målgruppen for tilbudet. Målgruppen er personer med funksjonsfall. Diagnose og alder er underordnet, mens egen motivasjon for trening og mestring er grunnleggende. Tidlig innsats: Rehabiliteringsprosessen startes opp så tidlig som mulig etter funksjonsfallet.
Kjernepunkter forts. Brukerstyrt rehabiliteringsplan: Ta utgangspunkt i brukernes egne ønsker og mål for hverdagsmestring, lag en rehabiliteringsplan sammen med dem og dokumenter resultatene. Intensiv oppfølging: Sett inn tilstrekkelige ressurser til intensiv oppfølging i en tidsavgrenset periode. Støtte, men unngå «hjelpefellen»: Veiled og stimuler brukerens egentrening og mestringsbestrebelser, framfor å utføre oppgavene for dem. Personellet kompenserer der det er nødvendig, men søker å unngå «hjelpefellen». Pårørendesamarbeid: Samarbeid med de pårørende, og støtt og spill på lag med dem. Oppfølgingsbesøk: Følg opp med enkeltbesøk etter endt rehabiliteringsperiode. Dokumentasjon: Resultatene dokumenteres i kartleggings- og målsettingsredskap som gir mulighet for å vurdere bedring og utvikling.
9. Omsorgsbiblioteket
Omsorgsbiblioteket Nasjonalt dokumentasjonssenter for forsknings- og utviklingsarbeid i helse- og omsorgssektoren Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: De fem regionale sentrene for omsorgsforskning får i oppgave å fungere som dokumentasjonssenter for innovasjonsarbeidet på omsorgsfeltet, og kunne bidra til følgeforskning, dokumentasjon, kunnskapsoppsummeringer og formidling og gi faglig støtte til kommunene og de lokale utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Kommer seinere i 2016: omsorgsbiblioteket.no Skal samle og gjøre tilgjengelig kunnskap basert på forskning og utviklingsarbeider knyttet til ulike emner.
Målgrupper Kommunalt ansatte i omsorgstjenestene Klinikere med interesse for fagutvikling Beslutningstakere/ ledere Myndigheter (Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Fylkesmenn, KS) Kompetansesentre og forskere Studenter
Emnebasert Brukermedvirkning og psykisk helsearbeid Emneredaktør: Rita Kristin Klausen, Senter for omsorgsforskning, nord Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge Emneredaktør: Bodil Blix Hansen, Senter for omsorgsforskning, nord Legemiddelbruk og pasientsikkerhet Emneredaktør: Rose Mari Olsen, Senter for omsorgsforskning, midt Helhetlig pasientforløp Emneredaktør: Kjersti Karoline Danielsen, Senter for omsorgsforskning, sør Velferdsteknologi Emneredaktør: Kaia Paulsen, Senter for omsorgsforskning, øst Hverdagsrehabilitering Emneredaktør: Oddvar Førland, Senter for omsorgsforskning, vest
Innhold hverdagsrehabilitering Sammendrag 4 innledning 6 Hensikt og problemstilling med denne publikasjonen 6 Om hverdagsrehabilitering 6 Definisjon og utdypning 6 Forløpet 7 Forholdet til annen rehabilitering 7 Aktualitet og utbredelse i Norge, Norden og andre land 8 Hverdagsrehabilitering i et kritisk samfunnsperspektiv 10 Metode 12 Søkestrategi 12 Utvalg 13 Analyser 14 Ekspertgruppens rolle og fagfelleordning 15 Lover, forskrifter og andre sentrale offentlige dokumenter 16 Lover, forskrifter og veiledere 16 Andre sentrale offentlige dokumenter 18 Forskning 20 Bruker- og pårørendeerfaringer 21 Effekt på utførelse av dagliglivets aktiviteter 23 Effekt på egenopplevd helse, livskvalitet og trygghet 25 Effekt på fysisk funksjon og aktivitet 26 Effekt på forbruk av kommunale tjenester og kommunens økonomi 27 Målgrupper, organisatoriske forhold og suksesskriterier 29 Utfordringer for de ansatte 32 Oppsummering og vurdering av forskningen 33 Pågående forskning i Norge 35 Utviklingsarbeid i kommuner 37 Overordnet beskrivelse av kommunerapportene 38 Oppstart og planlegging 39 Kompetansebygging 41 Modeller og organisering 43 Målgrupper 45 Metoder og verktøy 46 Innholdet i rehabiliteringstiltakene 49 Rapporterte resultater fra kommuner 50 Resultater for brukernes helse, funksjon og deltakelse 50 Resultater for brukertilfredshet 52 Resultater for kommuneøkonomien 53 Resultater for de ansatte 54 Implementering i ordinær drift 56 Oppsummering og vurdering av erfaringene fra kommunerapportene 57 Organisering og tenkningsgrunnlag 57 Kartleggingsredskaper og dokumentasjon 58 Effektresultater 58 Implementering 60 VERKTØY OG RESSURSER 62 Masteroppgaver 62 Filmer 63 Nettsider 65 E-læringsprogram, undervisningsopplegg og videreutdanninger 65 Tipshefter og idehåndbøker 67 Brosjyrer 68 Konklusjoner 69 Essenser og trender 69 Suksessfaktorer og utfordringer 70 Kunnskapshull 71 Referanser 72
10. Noen åpne spørsmål
Konsekvenser av satsningen på hverdagsrehabilitering? Økt investeringstekning? Er satsningen et uttrykk for en sterkere investeringstankegang i de kommunale helse- og omsorgstjenester? Økt vektlegging av politiske honnørord som «active ageing», «productive ageing» og «healthy ageing». Større vekt på «rehabiliterende tjenester» og verdier som selvstendighet og uavhengighet («autonomous ageing»). Fører det til at brukergrupper som ikke gir «avkastning» i form av økt mestring og selvhjulpenhet blir nedprioritert i kommunene? For eksempel såkalte kronikere, pleiepasienter, palliative pasienter m.fl.
Fører satsningen til en: Styrking av de totale helse- og omsorgstjenestene i kommunene eller en forskyvning av ressursene? Styrking av samlet rehabilitering i kommunene eller forskyvning av rehabilteringsressursene? Får de som faller utenfor målgruppene et dårligere tilbud? Eller fører hverdagsrehabilitering til at flere blir mer selvhjulpne, slik at kommunene sparer ressurser, som kan komme de med langvarige omsorgsbehov til gode? Fører hverdagsrehabilitering til personsentrerte helseomsorgstjenester? (pga. COPM-tilnærmingen). At eldre personer med funksjonsfall nå endelig har fått et tilbud om rehabilitering i eget hjem og nærmiljø?
9. Oppsummert
Oppsummert Utvidet rehabiliteringstilbud i hjem og nærmiljø Personer med funksjonsfall, og særlig eldre, har etter etablering av hverdagsrehabilitering fått et utvidet tilbud om rehabilitering i eget hjem og nærmiljø. Gode erfaringer i kommunene, men foreløpig svak forskningsevidens Mange kommuner gir uttrykk for at de har gode erfaringer. Det er stor entusiasme omkring tilbudet og det er utviklet en rekke lokale ressurser, verktøy og hjelpemidler. Forskningen som foreligger peker i retning av positive gevinster for brukerne og kommunene, men resultatene få og ikke entydige. Økende investeringstenkning Satsningen på hverdagsrehabilitering kan tolkes som et uttrykk for en sterkere investeringstankegang i kommunene. Investeringstenkningen kan føre til at brukergrupper som ikke gir «avkastning» i form av økt mestring og selvhjulpenhet blir nedprioritert i kommunene.
Mer kunnskap trengs Hverdagsrehabilitering er et nytt tilbud i Norge og det har ikke satt seg i kommunene ennå. Det trengs mer forsknings- og erfaringskunnskap om: Hvilke organiseringer som er mest hensiktsmessige. Hvilke hverdagsrehabiliteringstiltak som er mest virkningsfulle for ulike brukergrupper. Økonomiske konsekvenser av satsningen Om den bidrar til en styrking av det totale tjenestetilbudet i kommunene eller medfører ugunstige prioriteringer.
Referanser Alvsvåg, H. (1981). Har sykepleien en framtid? En kritikk av den teoretiske sykepleien. Oslo: Universitetsforlaget. Fürst og Høverstad. (2014). Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i norske kommuner: http://www.ks.no/globalassets/vedlegg-til-hvert-fagomrader/helse-og-velferd/helse-og-omsorg/ks--- hverdagsrehabilitering---sluttrapport-endelig.pdf Glendinning C, Jones K, Baxter K, Rabiee P, Curtis LA, Wilde A, et al. Home Care Re-ablement Services: Investigating the longer-term impacts (prospective longitudinal study). York/Canterburry: Social Policy Research Unit (SPRU)/Personal Social Service Research Unit (PSSRU); 2010. Hansen, E. B., Eskelinen, L., Rahnbæk, M. Ø., & Helles, J. N. (2015). Ældres oplevelse afhverdagsrehabilitering (9788775097821). Retrieved from KORA, København: http://www.kora.dk/media/3482208/10858_aeldresoplevelse-hverdagsrehab.pdf Hjelle, K. M., Tuntland, H., Førland, O., & Alvsvåg, H. (2016). Driving forces for home-based reablement; a qualitative study of older adults experiences. Health & Social Care in the Community, n/a-n/a. http://dx.doi.org/10.1111/hsc.12324 doi:10.1111/hsc.12324 Kjellberg, P. K., Ibsen, R., & Kjellberg, J. (2011b). Fra pleje og omsorg til rehabilitering. Erfaringer fra Fredericia kommune. København: Dansk Sundhedsinstitut. Kjerstad E, Tuntland HK.: Reablement in community-dwelling older adults: a cost-effectiveness analysis alongside a randomized controlled trial. Health Econ Rev. doi: 10.1186/s13561-016-0092-8. Epub 2016 May 10. Lewin G, De San Miguel K, Knuiman M, Alan J, Boldy D, Hendrie D. A randomised controlled trial of the Home Independence Program, an Australian restorative home-care programme for older adults. Health Soc Care Com. 2013a;21(Jan):69-78 Lewin G, Allan J, Patterson C, Knuiman M, Boldy D, Hendrie D. A comparison of the home-care and healthcare service use and costs of older Australians randomised to receive a restorative or a conventional home-care service. Health Soc Care Com. 2014;22(3):328-36. Lewin GF, Alfonso HS, Alan JJ. Evidence for the long term cost effectiveness of home care reablement programs. Clin Interv Aging. 2013;8:1273-81. Liaaen, J. M. A. (2016). Professional carers experiences of working with reablement. Masteroppgave i aktivitet og bevegelse Retrieved from http://hdl.handle.net/11250/2373785 Retrieved from http://hdl.handle.net/11250/2373785 Martinsen, K. (1989). Omsorg, sykepleie og medisin: historisk-filosofiske essays. [Oslo]: TANO. Parsons JGM, Sheridan N, Rouse P, Robinson E, Connolly M. A Randomized Controlled Trial to Determine the Effect of a Model of Restorative Home Care on Physical Function and Social Support Among Older People. Arch Phys Med Rehab. 2013;94(6):1015-22.
Parsons J, Rouse P, Robinson EM, Sheridan N, Connolly MJ. Goal setting as a feature of homecare services for older People: does it makes a difference? Age Ageing. 2012;41:24-9. Rabiee, P., & Glendinning, C. (2011). Organisation and delivery of home care re-ablement: what makes a difference? Health & Social Care in the Community, 19(5), 495-503. http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=c8h&an=2011218091&site=ehost-live doi:10.1111/j.1365-2524.2011.01010.x Pettersson, C., & Iwarsson, S. (2015). Vardagsrehabilitering - en kunnskapsöversikt: Förbundet Sveriges Arbeidsterapeuter. Randström, K. B., Wengler, Y., Asplund, K., & Svedlund, M. (2014). Working with hands off support: a qualitative study of multidisciplinary teams experiences of home rehabilitation for older people. International Journal of Older People Nursing, 9(1), 25-33. doi:10.1111/opn.12013 Wilde, A., & Glendinning, C. (2012a). If they re helping me then how can I be independent? The perceptions and experience of users of home-care re-ablement services. Health & Social Care in the Community, 20(6), 583-590. http://dx.doi.org/10.1111/j.1365-2524.2012.01072.x doi:10.1111/j.1365-2524.2012.01072.x Tuntland, H., & Ness, N. E. (2014). Hverdagsrehabilitering. Oslo: Gyldendal akademisk. Tuntland H, Aaslund M, Espehaug B, Førland O, Kjeken I. Reablement in community-dwelling older adults: A randomised controlled trial. BMC Geriatr. 2015;15(146):1-11. Tuntland H, Espehaug B, Forland O, Hole AD, Kjerstad E, Kjeken I. Reablement in community-dwelling adults: study protocol for a randomised controlled trial. BMC Geriatr. 2014;14(1):139. Whitehead PJ, Worthington EJ, Parry RH, Walker MF, Drummond AE. Interventions to reduce dependency in personal activities of daily living in community dwelling adults who use homecare services: A systematic review. Clin Rehabil. 2015:1-13.
Takk for meg!