Lys og temperatur og litt til. Tom Hansen

Like dokumenter
Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen

Lys, miljø og kjønnsmodning

9HNVWP QVWHUÃRJÃGYHUJKDQQPRGQLQJÃ

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Lysstyring - kjønnsmodning laks og torsk

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie

Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Full fart fra start eller første mann til mål

Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no

Markedet for torsk i EU

Laksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen

VEKSTMØNSTER HOS LAKSEPAR - STYRING OG KONSEKVENSER

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus

Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement

Environmental sensitivity. Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy)

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ernæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik

Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN

Kveite - fokus på tidlige stadier

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research

Model Description. Portfolio Performance

Betydning av varighet på kort dags (vinter) behandling på parr-smolt transformasjon og vekst etter sjøsetting hos Atlantisk laks.

Dato: Totalt antall sider: 81

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

Has OPEC done «whatever it takes»?

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming

EKSAMENSOPPGAVE I AK3005 Fiskens utviklingsbiologi

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

RSSGUHWWÃDYÃODNVHILVNÃ

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Markedsundersøkelsen Transaksjonsanalyse

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen

Utsett av laks ved lave sjøtemperaturer

Vekst og kjønnsmodning i kveite: Interaksjoner og koblinger til lysperiode

Aluminium Metal Produksjonssystem Hva, Hvorfor og Hvordan

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Primære Responser kortisol

Dyrking av tare i IMTA

Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

NRF Full 2012 Schedule

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS

Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Aksjemarkedet i perspektiv

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

Smoltifisering hos Atlantisk laks (Salmo salar L.): Betydning av stress, temperatur og akklimering. Roald Jakobsen AK306F MASTER I HAVBRUK

Piscine orthoreovirus (PRV) detektert i røde og svarte foci i hvit musklatur

IntelliLED. NFR Stand AQUANOR Your Aquaculture Technology and Service Partner

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Work on storage diseases on apple by Bioforsk. Jorunn Børve

Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Metode for påvisning av smoltstatus hos Atlantisk laks

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

NOTAT 12. november 2013

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation

Transkript:

Lys og temperatur og litt til Tom Hansen

Lyset styrer viktige utviklingsmessige prosesser hos laksen Vekst Smoltifisering Kjønnsmodning - som parr - som postsmolt - som voksen

Lyset gir kalenderinformasjon Lysperioden (daglengden) er den viktigste tidgiveren (zeitgeber) hos laks?? Vokse? Gyte?

Rytmer Hos dyr finner vi rytmer av ulik variget Døgnrytmer Månedsrytmer (f.eks menstruasjon) Årsrytmer A-mennesker har en rytme nær 24 timer, mens B-mennesker har en rytme nær 25 timer

Prosess Endring i daglengde kan brukes til å forskyve rytmene D F A M J A O D Måned

Daglengde Daglengde og indre rytmer styrer veksthastighet og tidspunkt for gyting og smoltifisering. 22 Framskynder Forsinker 14 Forsinker Framskynder 6 vinter vår sommer høst vinter

Hvordan mottar fisken lys? Lyset virker både på øyet og pinealkjertelen Pinealkjertelen produserer mørkehormonet melatonin Melatoninrytmen formidler infomasjonen om daglengde til organismen Pineal window Pineal Pituitary S. Mortensen

Lysfarge Testet i kar Blågrønnt lys går langt i sjøvann Hvordan påvirkes melatoninrytmen? NFR prosjekt GL Taranger, T Hansen, H Migaud

Melatonin og lysfarge hos laks 500 450 400 350 300 Blå Grønn Gul Rød Lys/mørke 250 200 150 100 50 0 1630 2230 0130 630 Hvitt lys Hvitt lys Taranger, Migaud og Hansen, upubl

Startfôring 24 Kontinuerlig 20 16 12 8 Naturlig Vår Sommer Høst Vinter Vår

Vekt Effekt av daglengde på vekst hos parr Vekt etter tre uker fôring 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 12 14 16 18 20 22 24 Daglengde

Effekt av lysintensitet på vekst hos parr 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0 1 10 100 1000 LUX

SGR Lys om natten Alle grupper ble holdt på 1000 lux om dagen (8 timer) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 1000 100 10 1 0 Lysintensitet om natten

Parrmodning/Dverghanner Dverghanner finnes i størrelse fra 5-16 cm og kan opptre i store mengder (obs. 76% i forsøk). Disse sorteres vanligvis ut og avlives Årsakforholdet er usikkert, men både arv og miljø spiller inn.

% MATURATION Fotoperioden virker inn på dverghann modningen 24 4 1 2 3 12 35 30 25 20 15 10 May June July August 0 1 2 3 BEHANDLING 0 1 2 33 34 4 TREATMENT Skilbrei, 1998. NFR 116067/120

Oppsummering Lang dag stimulerer til vekst Lysintensiteten er ikke så viktig. Godt arbeidslys er OK. Forsinkende lysperioder øker kjønnsmodningen

Arv og miljø Aquagen kontinuerlig Imsa kontinuerlig Aquagen naturlig Imsa naturlig Høyere vekst i Imsa kontinuerlig en i Aquagen naturlig

Ferskvann H 2 0 ioner H 2 O Smoltifisering ioner ioner Sjøvann H 2 0 ioner H 2 0

Hvilke endringer skjer i smoltifiseringen? Morfologi (utseende) Sølvfarget Gjennomsiktige finner med svarte kanter Kondisjonsfaktor går ned 1.1 1.0 0.9 0.8 Jan Feb March Apr May June

Sjøvannstoleranse gjeller tarm nyrer Adferd Stimadferd Medstrøms svømming Preges på lukten i miljøet Og 20 15 10 5 220 200 180 160 140 Na +, K + -ATPase Cl - Na + og Cl - (mm) Na + Jan Feb Mar April Mai Juni

Høsten 24 20 16 En forberedelse til smoltifiseringen 12 8 Naturlig Vår Sommer Høst Vinter Vår

Utvikling i K-faktor 1,30 Kontinuerlig 1,25 1,20 Naturlig 1,15 1,10 OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL

Klorid Utvikling i sjøvannstoleranse hos laks oppdrettet under naturlig og kontinuerlig lys 240 220 200 180 Kontinuerlig 160 140 120 Naturlig OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN

1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 60 80 100 120 140 60 80 100 120 140 60 80 100 120 140 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 60 80 100 120 140 60 80 100 120 140 60 80 100 120 140

Lengde Fotoperiode og synkronisering 140 130 Kort 120 110 100 90 80 70 60 20-jun-89 11-jul-89 01-aug-89 24-AUG-89 14-sep-89 140 130 Kontinuerlig 120 110 100 90 80 70 60 20-jun-89 11-jul-89 01-aug-89 24-AUG-89 14-sep-89

Fotoperiode 24 Kontinuerlig 20 Okt Feb 16 12 Des 8 Naturlig F M A M J J A S O N D J F M A M J

Utvikling i K-faktor hos laks som flyttes fra kontinuerlig til naturlig lys på ulike tidspunkt 1,32 1,30 1,28 1,26 1,24 1,22 1,20 1,18 1,16 1,14 1,12 Naturlig Oktober Desember OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL

Utvikling i K-faktor hos laks som flyttes fra kontinuerlig til naturlig lys på ulike tidspunkt 1,32 1,30 1,28 1,26 1,24 1,22 1,20 1,18 1,16 1,14 1,12 Natural February October December OCT NOV DEC JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL

Klorid Utvikling i sjøvannstoleranse hos laks som flyttes fra kontinuerlig til naturlig lys på ulike tidspunkt 240 220 200 180 Oktober Desember Naturlig utsett 160 140 Naturlig 120 OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN

Halvtårssmolt 24 20 Okt 16 12 8 Naturlig Des F M A M J J A S O N D J F M A M J

Utvikling i K-faktor hos laks flyttet fra naturlig til kontinuerlig lys 1,35 1,30 Naturlig 1,25 1,20 1,15 1,10 OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL

Utvikling i K-faktor hos laks flyttet fra naturlig til kontinuerlig lys 1,35 1,30 Kontinuerlig i oktober 1,25 1,20 Naturlig 1,15 1,10 OCT NOV DEC JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL

Utvikling i K-faktor hos laks flyttet fra naturlig til kontinuerlig lys 1,35 Kontinuerlig i oktober 1,30 1,25 1,20 Kontinuerlig i desember 1,15 1,10 OCT NOV DEC JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL Naturlig

Fotoperioder brukt på 0-åringer 24 Photoperiod 20 16 12 LL LDN (61N) LD(Mar) LD(Feb) LD(May) 8 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Month Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun

Vintersignalet gir god smoltkvalitet 100 80 60 40 20 LL LD(May) LD(Mar) LD(Feb) 0 Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Month

Gill NaK-ATPase activity 8 Vintersignalet gir god smoltkvalitet 7 6 LL LD(May) LD(Mar) LD(Feb) 5 4 3 2 1 Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Month

Fotoperiode 0+ smolt 24 20 smoltifisering 16 12 8 J F M A M J J A S O N D J F M A M J Måned

Kontinuerlig lys Stimulerer vekst også ved kortere fôringsperioder (f.eks 12 timer fôring) i startfôringen: Økt vekst Redusert dødelighet Hindrer parrmodning Kontinuerlig fôring bedrer resultatet for parr og smolt: Økt vekst Men asynkron smoltifisering/ pseudo-smolt ( ) 24L

Prosess Endring i daglengde forskyver rytmene D F A M J A O D Måned

Prosess Endring i temperatur endrer hastigheten D F A M J A O D Måned

Temperatur og smoltifisering Temperaturen påvirker hastigheten på utvikling av typiske smoltkarakterer Temperaturregimet i smoltifiseringen kan påvirke både tidspunktet for sjøvannstoleranse og lengden på smoltvinduet.

Gjelle Na +,K + -ATPase aktivitet ved tre temperaturer (Handeland et al., Universitetet i Bergen) 16 14 12 10 12.0 o C Ambient o C 8.9 o C Mowi a a a a * a Gill Na +, K + -ATPase activity 8 6 4 2 a ab b a b b a b b b b b a b b c a b c 0 12 Jan 3 Feb 26 Feb 18 Mar 30 Mar 15 Apr 27 Apr 11 May 28 May 10 Jun 23 Jun 29 Jul Høy temperatur framskynder toppen i gjelle Na +, K + -ATPase. Ved 12 o C kommer toppen 4-6 uker tidligere

Temperaturen i FW påvirker smoltens utvikling Smoltvindu, desmoltifisering Sjøvannstoleransen tapes raskere ved høy temperatur Vinduet er ca 350 d C (300-400 d C) Desmoltifisering ca 500 d C Finnes det en lav temperatur grense? 30 Mars

Temperaturen påvirker utviklingen Ved lav temperatur går det sakte. Smolten sliter i lang tid. Ved normale temperaturer får en hurtig tilpasning, en kort periode med moderat osmotisk stress og god vekst Høy temperatur (>optimum) gir en lang periode med osmotisk stress og redusert vekst Så husk at når en produserer smolt må en ta hensyn til både ferskvannstemp og sjøvannstemp. 9 14 C ca 4.5 C ca 19 C

Hva med brakkvann? Hvorfor? 1. Øke temperaturen 2. Forbedre vannkvaliteten 3. Stimulere smoltifisering? Økt T er positivt, men Det kan påvirke smoltifiseringen Redusere veksten i sjøvann Hvert enkelt anlegg må vurdere fordeler og ulemper Fisk i ferskvann gjør det best Ingen positive effekter i sjøvann

Postsmolt modning Potensielt stort problem ved produksjon av stor smolt Temperatur RAS? Postsmoltmodning kan starte både under smoltifisering og tidlig sjøfase Finner modne gyteklare postsmolt i mai

Kontinuerlig lys og høy temperatur starter modning under smoltifiseringen Ulik temp og lys 6 siste ukene i ferskvann 5C 10C 16C

Kjønnsmodning hos to familier og to smoltstørrelser Kontinuerlig lys og 16 grader Familie A Familie B Middels stor smolt 108-141 (4%) 112-144 (9%) Stor smolt 155-206 (9%) 153-214 (53%)

ATPase Smolt produsert på kontinuerlig lys Vekt (g)

Kontinuerlig lys Usynkron smoltifisering Fisken klarer seg fordi den er stor Kortdagsbehandlet Synkron smoltifisering Har alle forutsetninger for god vekst og overlevelse

Utvikling i K-faktor 1,30 Kontinuerlig 1,25 1,20 Naturlig 1,15 1,10 OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL

Anadromy what and why Spawning/fertilization (autumn) yolk larvae Freshwater Juvenile (first spring) Smoltification (second/third spring) Seawater Migration to seawater Return to river Seawater/Growth 1-5 years

Størrelse, genetikk og temperatur postsmolt modning Smolt Rearing conditions Smolt size (g) Mature Maturation link Reference type males (%) 1+ Natural photoperiod and temperature 191-370 8 Smolt size Fjelldal et al., 2007 1+ Natural photoperiod and 10C 191 17 Temperature Sambraus im prep. 1+ Natural photoperiod and 16C 215 31 1+ Natural photoperiod and 8C 120 8 Temperature and photoperiod Imsland et al., 2014 1+ Natural photoperiod and 12C 161 50 0+ LD24:0 and 8C 111 14 0+ LD24:0 and 12C 122 82 0+ LD24:0 and 16C 122-208 47 Temperature and photoperiod Fjelldal et al., 2011 0+ LD18:6 and 16C 113 0 0+ LD24:0 and 10C 107 0 0+ LD18:6 and 10C 104 0 0+ LD24:0, 16C and Family A large smolt 155-206 9 Genetics and smolt size Fraser et al., 2015 0+ LD24:0, 16C and Family B large smolt 153-214 53 0+ LD24:0, 16C and Family A medium smolt 108-141 4 0+ LD24:0, 16C and Family B medium smolt 112-144 9 0+ LD24:0 and 16C SW 376 93 ~50% of males were maturing Melo et al., 2014 0+ LD24:0 and 16C FW 81 already at experimental start-up, 0+ LD12:12 and 16C SW 70 after beeing held at LD24:0 and 0+ LD12:12 and 16C FW 70 12C during smoltification

Anadromous strategy High survival for offspring in Anadromy the best of two worlds Reproduction in Fresh Water, growth in Sea Water The best from both worlds Freshwater (FW) Low productivity (low potential for growth) Few predators (low risk) Seawater (SW) High productivity (high potential for growth) Many predators (high risk)

01.jan 01.feb 01.mar 01.apr 01.mai 01.jun 01.jul K-faktor (100w/l 3 ) SGR (% pr. dag) SW FW Growth, metabolism Vekstmønster lakseparr 2,5 2 1,5 1 0,5 Interaction - fish size, growth rate, photoperiod VO 2 0 5 7 9 11 13 15 Lengde (cm) Endringer i kondisjonsfaktor hos laks 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 + Protein synthesis + Lipid Catabolism

Environment changes in day length Melatonin Pineal Eye Hyp pituitary Smolt vindu GH Hormones Thyroxine IGF- I Cortisol April May June

Smolt holdt ved 16C og LL i 6 uker in FW frem til 14 januar, og deretter ved 9C og LL i SW 1 Date Parameter Category P-value Mature Immature Immature Jan 14 th Length 24.3 ± 0.3 a 22.1 ± 0.2 b 21.9 ± 0.3 b 0.006 Weight 208.1 ± 8.7 a 122.7 ± 3.5 b 124.8 ± 6.1 b <0.001 CF 1.44 ± 0.02 a 1.13 ± 0.02 b 1.16 ± 0.02 b <0.001 GSI 1.45 ± 0.22 a 0.026 ± 0.003 b 0.188 ± 0.006 b <0.001 N 1 15 17 31 Incidence (%) 24 27 49 March 3 rd Length 26.8 ± 0.4 25.6 ± 0.3 25.9 ± 0.2 0.079 Weight 254.7 ± 12.8 a 186.2 ± 5.2 b 196.1 ± 4.8 b <0.001 CF 1.31 ± 0.02 a 1.10 ± 0.01 b 1.12 ± 0.01 b <0.001 GSI a 7.32 ± 0.46 a 0.039 ± 0.002 b 0.154 ± 0.005 b <0.001 N 1 14 36 58 Incidence (%) 13 33 54 Weight gain 0.43 ± 0.09 a 0.92 ± 0.14 b 0.97 ± 0.06 b 0.018 Length growth 0.52 ± 0.10 0.76 ± 0.11 0.83 ± 0.03 0.100

Temperatur andre utfordringer Vacc. SW Seacage X-ray (2 kg) 16 C 10 C 0 6 uker 12 uker

Temperatur andre utfordringer

gsi Dato: 25/5/10 Dato: 25/3/10 Dato: 4/3/10 Dato: 12/2/10 6 5 4 3 2 1 0-1 6 5 4 3 2 1 0-1 6 5 4 3 2 1 0-1 Day 0 Day 20 Day 41 6 5 4 3 2 Day 102 1 0-1 100 150 200 250 300 350 400 450 500 550 600 kj: m vekt

0+ (autumn) smolt display normal smolt physiology Development of gill Na +, K + - ATPase activity governed by 24 photoperiod Photoperiod (hours of light pr. day) 20 16 12 8 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Month LL LDN (61N) LD(Mar) LD(Feb) LD(May) Gill Na+,K+-ATPase Activity Plasma Na+ (umol Pi/mg prot./hr.) (mm) 8 7 6 5 4 3 2 1 Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec 240 220 200 180 Month LL LD(May) LD(Mar) LD(Feb) 160 Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Month LL LD(May) LD(Mar) LD(Feb)

Parr-smolt transformation Photoperiod & temperature Smolt window GH Thyroxine IGF -I Cortisol Feb April May June NKA NKA Preparatory morphological, physiological and behavioral changes for a marine life CFTR NKA Ion uptake (FW) NKCC Ion secretion (SW)

Parr Gill chloride cell phenotypes F W FW SW Smolt SW Smolt

Nilsen et al. 2007; McCormick et al. 2013, JEB

Smoltifisering og temperatur Smoltutviklingen er delvis kontrollert av ferskvannstemperaturen, hvor høye temperaturer fører til at utviklingen går fortere og økningen i gjelle Na +,K + -ATPase aktivitet og sjøvannstoleranse kommer tildigere I Handeland sitt arbeid kom toppen i gjelle ATPase aktivitet 350 døgngrader etter starten på den smoltifiseringsrelaterte økningen I aktivitet Smoltvinduet ble beregnet til å være ca 250 døgngrader og var fulgt av en nedgang i aktivitet slik at aktiviteten var på presmoltnivå ca 510 døgngrader etter toppen Høye temperaturer fører til et hurtigere tap av sjøvannstoleranse

Temperature in FW influences rate of development Physiological changes occurs faster at higher temperatures (summer, autumn) Shorter smolt window at high temperature Low temperature (winter) may inhibit smolt development Production strategies may depend on water source, natural temperature, amount of water available

Temperature in FW influences rate of development

B Control Smolt A Parr C LL

Chloride cell Gill Gill NKA enzyme activity 35 30 25 20 15 10 5 Gill NKA mrna expression 10 8 6 4 2 NKA enzyme activity NKA a1b NKA a1a NKA enzyme 0 0 Feb Apr May June

Environment Photoperiod manipulation Season independent smolts Changes in day length governs smolt development Main principles Start feeding on long day length (24L) Bimodality Sort by size, upper mode become smolt Photoperiod manipulation permits production of season independent smolt Photoperiod manipulation Short simulated photoperiod Square photoperiod Used by all commercial smolt producers and most enhancement facilities Hours of light pr. day Hours of light pr. day 24 20 16 12 8 24 20 16 12 8 Jan Photoperiod cycles for production of 0+, 1+ and 2+ smolts Jun Jul Jan Feb Mar Apr May 0+ 1+ 2+ Suggested light regimes for production of 0+ smolt Jun Jul Dec Jan 10 weeks LD12:12 Month Aug Sep Oct Month Jun Jul 6 weeks LD24:0 Nov Dec Jan Dec Jan Feb Mar Apr Jun May Jun

Daglengde I naturen 0+ smolt 1 årssmolt D F A M J A O D F A M J A O D F A M J A O D F A M J A O Gyting Egg og pl.sekk Ferskvann Sjøvann

Vekt (g) Vekst hos regnbueørret under konstante daglengder i ferskvann 250 200 150 8 12 16 20 24 a ab b c d 100 50 0 jun jul aug sep okt nov

Gill ATPase activity and plasma ions Jan Feb Mar Apr May June

Daglengde og dverghanmodning Fisken ble startfôret på LD12:12 til de var 5 og 8 cm Deretter kontinuerlig lys Færre og større

01.jan 15.feb 01.apr 15.mai 01.jul Plasma Na + (mm) 01.jan 15.feb 01.apr 15.mai 01.jul Na,K-ATPase (aktivitet) Methods evaluation of smolt quality Na +,K + -ATPase activity Biochemical measurement of enzyme activity Quick and accurate method No welfare issues Na,K-ATPase aktivitet i gjellevev hos laks 10 Sea water challenge test 35, 24 48 hours (temperature dependent) Plasma ion (Na +, Cl ) levels Welfare issues associated with challenge tests 8 6 4 2 0 Plasma Na + etter 24t i 35ppt sjøvannstest 230 220 210 200 190 180 170 160 150 Industry asks for improved and more sensitive methods to assess smolt quality

Sammenhengen mellom Na +, K + -ATPase aktivitet og døgngrader fra 30 mars. Dette er ca datoen hvor enzymaktiviteten begynner å øke. (data fra Handeland et al., Universitetet i Bergen) 15 14 13 12 11 10 9 > 90 % aktivitet 250 d o C Mowi, 12.0 o C Mowi, 8.9 o C Mowi, Ambient AquaGen, 12.0 o C AquaGen, 8.9 o C AquaGen, Ambient Gill Na +, K + -ATPase activity 8 7 6 5 4 350 d o C 3 2 510 d o C 1 0 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 1300 Degreedaysfrom30March

Ion regulation ~300 mosm L -1 ~ 350 mosm L -1 High GFR 1-5 ml kg -1 h -1 Low GFR active passive active FW ~ 0 mosm L -1 passive SW ~ 1000 mosm L -1 passive High GFR Marine elasmobranch ~1050 mosm L -1 (urea 350-400 mm)