VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER

Like dokumenter
IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target).

NKK-Workshop. Sveinung Rørstad, Fürst Medisinsk Laboratorium

Validering av analysekvalitet, Del 1. Tester og riktighet

Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund

Kan laboratoriene stole på sine kontrollmaterialer?

Fagbioingeniør Kirsti Holden

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit?

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET

ALM-MB Valideringsrapport av P-PTINR med STA- SPA 50 + analysert på STA-R Evolution

Valideringsrapport av P-APTT med STA- PTT A 5 analysert på STA-R Evolution og STA Compact

Ordinær lineær regresjon (OLR) Deming, uvektet og vektet

Holdbarhet av pasientprøver,

Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving. Akkrediteringsdagen 2. desember 2015

Lot-lot variasjon -bakgrunn og forslag til utførelse

Måleusikkerhet, bruk av kontrollkort og deltakelse i sammenliknende laboratorieprøvinger innen kjemisk prøving

Mellominstrumentell. Eksempler fra medisinsk biokjemi. Utarbeidet av overlege Sverre Marstein og bioingeniør Torill Odden Sentrallaboratoriet

Nasjonal protokoll for holdbarhetsforsøk

NKK Workshop 2013 Gruppeoppgave Del 1

Metodeverifisering Hvorfor? Hvordan?

HbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015

Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr

Krav til analysekvalitet Forslag til fremgangsmåte

Verifisering av PCR baserte metoder

Nasjonal holdbarhetsdatabase

Side 1 Versjon

BIOBANKING. internt bruk i laboratoriet. av Camilla Flormælen og Marte Høen Lein Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, St.

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt.

Feilsøking innen EKV. FLYTSKJEMA en strukturert tilnærming for å finne årsak til EKVavvik HVORFOR?

Ekstern kvalitetskontroll Blodkomponenter

Produkt Produktnavn Gjeldende nummer Nytt nummer Lotnummer. ARCHITECT Free T4 Reagent 7K65-20, -25, -30 7K65-22, -27, -32 Alle ARCHITECT Free T4

ER EDTA-PLASMA ALLTID EGNET TIL ANALYSE AV HOMOCYSTEIN?

Samkjøring av instrumenter

Blodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet

EQAnord Hemolyseprosjekt

Nasjonalt prosjekt for standardisering. av holdbarhetsforsøk

Akkrediteringsdagen Nyheter fra Norsk akkreditering

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Test av riktighet med NFKK Reference Serum X utført i danske, islandske og norske laboratorier

VALIDERING / VERIFISERING AV KLINISK KJEMISKE ANALYSER. Klinisk nytte praktisk egnethet analytisk kvalitet

1. Innledning 2 2. Begreper og definisjoner 2 3. Grunnleggende om presisjon 2 4. Verifisering 3. Akseptgrenser 3 Presisjon 3 Bias (B) 3

Flytskjema. - for behandling av avvikende EKV-resultat. Gunn B B Kristensen, NKK møte Hva skal jeg snakke om?

Akkrediteringsdagen g Nyheter fra Norsk akkreditering. Hilde M. A. Eid NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE.

Akseptgrenser. De grenser et EKV-resultat bør ligge innenfor for at resultatet skal vurderes som akseptabelt. Akseptgrenser i EKV

CLSI Verification of Comparability of Patient Results Within One Health Care System; Approved Guideline Appendix B. NKK workshop 2013 Pål Rustad

Bioingeniørkongressen 3. juni 2016 «Preanalytisk usikkerhet ulike aspekt» Marit Sverresdotter Sylte, Overbioingeniør/PhD

CRP - hvordan lages et nytt EQA-program?

SKUP. Kvalitetskrav til pasientnære analyser SKUPs rolle i fremtiden. Anne Christin Breivik SKUP i Norge Noklus. SKUP RUPPAS BFI Tromsø

Koagulasjonsinstrument i Østfold

ESTIMATION OF PREANALYTICAL UNCERTAINTY IN CLINICAL CHEMISTRY

Siri B. Mortensen, konst. seksjonsleder, immunologi, TLMB

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK

NA Dok 26C Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk utstyr for akkrediterte prøvingslaboratorier

Prøvematerialets holdbarhet

Analysekvalitet på urinalbuminanalysen

Innhold. Helsedirektoratet. Etablert 1. januar 2002 Organ for iverksetting av nasjonal politikk på helseområdet

Måleusikkerhet ved prøvetaking eksempel på en praktisk tilnærming

NOKLUS Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus

Gruppearbeid Når bør referanseområde endres og når faktorisere resultatene? Pål Rustad NKK-møtet 2013

Krav til analysekvalitet sett i sammenheng med Ekstern Kvalitetsvurdering (EKV)

ALT! Hvorfor kvalitetssikring? KVALITETSSIKRING AV MIKROBIOLOGISKE ANALYSER. Pål A. Jenum. Kvalitetssikring. Hva er kvalitetssikring?

Metodevalidering/verifisering innen patologi

Analysekvaliteten på U-AKR og S-kreatinin (egfr)

Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2011

Preanalytisk verifisering

Prosjekt native sera II

Praktisk blodsukkermåling på legekontor. Kristian J. Høines Fastlege Tananger Legesenter

Lot-til-lot variasjon. Invitasjon til et nasjonalt prosjekt. Fagmøte 2019

Nøyaktighet og presisjon Praktiske råd

Kvalitetskontroller fra Radiometer

Formål med utsendelsen

Kvalitetskrav og utprøvningsprotokoll for blodsukkertester på blå resept

EKV-kategorier. Hva er det?

Akkreditering sertifisering

«Laboratoriets rolle, samt krav og utfordringer».

Opplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/78/EF. av 11. august 2003

Organisering av PNA på Ahus:

Resultatrapport hematologi, utsendelse 2/2011

NA Dok. nr. 48a Klinisk kjemi

Nytt fra NA. Erik Figenschou Norsk Akkreditering NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANNERKJENNELSE

Analyse av urin-albumin og urin-albumin/kreatinin-ratio:

Pasientnære analysering (POCT, PNA) Gjennomgang av kravene i ISO & utkast til EAs veiledningsdokument

Akkreditering innen patologi

Rapport for Native sera 2013

NS-EN ISO 15189:2007

Blodsukkerteststrimmel og apparat beregnet til egenmåling hos personer med diabetes

Usikkerhet forandringer ved bytte av transducer type på en gass USM

Felles inngang / utgang

Innledning Program. Innledning - Agenda. Kjemi og Mikrobiologi

Faglig forsvarlig blodprøvetaking

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Percentiler / Flagger

Akkrediteringsdagen Vanlige avvik i Mat-og miljølaboratorier Ann Kristin Lindgaard akl@akkreditert.no

Pasientnære analysering (POCT, PNA) Gjennomgang av kravene i ISO & utkast til EAs veiledningsdokument

Oppfølgning av PTHspesialutsendelse

Fall i TSH. Trine Lauritzen, overlege MBK VVHF /Øyvind Skadberg, Avdoverlege SUS

Analysering av HbA1c med kromatografisk metode

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

Akkreditering av prøvetaking og feltarbeid

Transkript:

05.06.2016 Bioingeniørkongressen 2016 Sigrid Høistad og Torill Kalfoss VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER SIDE 2 1

Hvor stort? 6 Advia Chemistry XPT 18 Advia Centaur XPT SIDE 3 Klinisk kjemi: 42 analytter SIDE 4 2

Immunkjemi: 23 analytter SIDE 5 Agenda Hva er verifisering? Analytiske mål Statistiske tester og vurdering av resultater Praktisk gjennomføring Kvalitetskontroll SIDE 6 3

HVA ER VERIFISERING? SIDE 7 Verifisering Bekrefter at produsentens spesifikasjoner kan oppfylles hos oss Validering: Lager vi riktig produkt! Verifisering: Lager vi produktet riktig! SIDE 8 4

Verifisering NS-EN ISO 15189:2012; 5.5.1.2 Laboratoriets uavhengige verifisering skal bekrefte at kravene til prestasjon for analyseprosedyren er oppfylt ved å innhente objektive bevis. Kravene til analyseprosedyren som bekreftes under verifiseringsprosessen, skal være relevante for den tiltenkte bruken av analyseresultatene. Laboratoriet skal dokumentere prosedyren som brukes i verifiseringen, og registrere de oppnådde resultatene. Personale med relevant myndighet skal gjennomgå verifiseringsresultatene og registrere gjennomgangen. SIDE 9 Statistiske tester som utføres i en verifisering - minimum Riktighet Bias Holdbarhet Vurdering av referanseområde Presisjon Repeterbarhet/Reproduserbarhet Påvisningsgrense Måleområde SIDE 10 Risikovurdering pasientsikkerhet 5

ANALYTISKE MÅL SIDE 11 1. Analytiske mål Beregning basert på data om biologisk variasjon SIDE 12 6

Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. 6/5/2016 Analytiske mål beregnet fra biologisk variasjon Riktighet (%bias) Mellom metoder: ¼ %CV Bt Mellom instrument (innen lab): ⅓ %CV Bw Presisjon (%CV At ) ½ %CV Bw General strategies to set quality specifications for reliability performance characteristics. C.G. Fraser. Scand J Clin Lab Invest, Vol. 59, No. 7, Nov. 99 2. Analytiske mål Angivelser basert på vurdering av klinisk konsekvens av feilmåling SIDE 14 7

Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. 6/5/2016 Analytiske mål basert på medisinsk faglig vurdering Krav i standarden. NS-EN ISO 15189:2012; 5.5.3: «I tillegg til dokumentidentifikasjonen for dokumentkontroll skal dokumentasjonen, når det er relevant for analyseprosedyren, omfatte følgende r) Laboratoriets kliniske tolkning» Møter med leger hvor resultater fra verifiseringen legges fram Diskusjon Konklusjon Referat/dokumentasjon 3. Analytiske mål basert på tidligere erfaring Vi benytter også %CVAt fra eksisterende rutine som et analytisk mål for både presisjon og riktighet 8

STATISTISKE TESTER OG VURDERING AV RESULTATER SIDE 17 Verifisering av flere instrumenter Alfaverifisering sammenligne ny metode mot gammel metode Velger et av de nye instrumentene (alfainstrument) og sammenligner med etablert rutine. Betaverifisering sammenligne instrumentene seg imellom Sammenligner de resterende av de nye instrumentene (betainstrumenter) med alfainstrumentet SIDE 18 9

Alfaverifisering Riktighet Regresjonsanalyse Presisjon Enkel test på repeterbarhet/reproduserbarhet og sammenligning med produsentens oppgitte verdier SIDE 19 http://www.nkk ekv.com/ Riktighet (alfaverifisering) Foretrukket: Deming vektet Linnet, Kristian: Necessary Sample Size for Method Comparison, Clinical Chemistry 45:6 882 894 (1999) SIDE 20 10

Presisjon (alfaverifisering) http://www.nkk ekv.com/ Repeterbarhet: Mellom paralleller Reproduserbarhet: Dag til dag SIDE 21 Betaverifisering Riktighet Hvert enkelt instruments avvik fra et valgt alfainstrument Presisjon Beregning av repeterbarhet og total reproduserbarhet inkludert instrument og dag til dag variasjoner. SIDE 22 11

Betaverifisering klinisk kjemi SIDE 23 Betaverifisering immunkjemi SIDE 24 12

Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. 6/5/2016 Presisjon http://www.nkk ekv.com/ Alle instrumenter betraktet som en «enhet», duplikat på hvert instrument 2 forskjellige nivå Repeterbarhet inkluderer instrumentvariasjon Total reproduserbarhet grunnlag for analysens totale analytiske variasjon, CVAt SIDE 25 Påvisningsgrense - måleområde Klinisk Kjemi i Norden 2, 2001 Påvisningsgrense Definisjon: Det laveste måleresultat som med en angitt sikkerhet representerer en sann verdi >0 Måleområde Definisjon: Det område for målestørrelsen hvor målinger kan utføres med en angitt usikkerhet. 13

Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. 6/5/2016 Presisjon - påvisningsgrense Hovedregel: Hvis oppnådd påvisningsgrense er lavere enn produsentens nedre målegrense benyttes produsentens verdi, hvis den er høyere benyttes vår oppnådde verdi Som høyeste verdi benyttes produsentens oppgitte verdi. Oppnådd påvisningsgrense: 3,3 X 0,0223 = 0,074 SIDE 27 Vurdering av resultater 14

Vurdering av resultater Vurderer riktighet, presisjon og måleområde Analytiske mål basert på biologisk variasjon kan være umulig å oppnå, eller de kan være for lite strenge %-vis avvik ved lave nivå kan bli veldig høyt. Vi vurderer alltid det absolutte avviket og hvilken betydning dette har for pasienten. Utfordring å nå målene med mange instrumenter SKAL FÅ «LIKT» RESULTAT UAVHENGIG AV HVILKET INSTRUMENT PRØVEN ER ANALYSERT PÅ SIDE 29 PRAKTISK GJENNOMFØRING SIDE 30 15

Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. 6/5/2016 Framdriftsplan for verifisering av instrumenter på automasjonssystemet/flexlab båndløsning Milepæler Uke 22 23 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 28.5 1.6 31.8 14.9 5.10 2.11 30.11 Aktivitetsnr Aktivitet Ansvarlig Installere fryser x Beregne serumvolum Samle prøver x x x x Beregne kontrollvolum Fagledere x x x Klargjøre kontrollpooler Fagledere Beregne reagensbehov Fagledere x x Verifiseringsplan IA Fagledere x x x x x Verifiseringsplan KK Fagledere x x x x x Klargjøre mal for resultat Torill/Sigrid x x x x x Klargjøring av mal for rapporter Torill/Sigrid x x x x x Organisering av mappene Torill/Sigrid x x x Siemens klargjør instrumenter Siemens x x x Testdata inn i instrumentene Fagledere x x Klargjøre/kalibrer instrumenter Bioing x x x x Logistikk ved analysering, plan. alle/fagledere x x x Analysering og vurdering Bioing/Fagledere x x x x x x x Klinisk vurdering resultat verifisering x x Utarbeide rapporter x x x x x x x x Verifisering/godkjenning av res x x x x x SIDE 31 Planlegging NB NB Valg av prøvemateriale riktige nivå Fordeling, merking og lagring av prøvematerialet Oppbevaring av prøvematerialet (-80 C) Beregne reagens- og kontrollforbruk Klargjøring av skjemaer, rapporter SIDE 32 16

Samling av prøver Riktighet: 2-4 nivå av hver parameter 6 replikater av hver parameter 69 parametre 3-4 «sett» med rør for hver parameter Totalt ca 850 rør, oppbevart i fryser (-80 C) I tillegg kom kontrollmaterialet som ble brukt til å bestemme presisjonen SIDE 33 Planlegging NB - NB Valg av prøvemateriale riktige nivå Fordeling, merking og lagring av prøvematerialet Oppbevaring av prøvematerialet (-80 C) Beregne reagens- og kontrollforbruk Klargjøring av skjemaer, rapporter Analysering - logistikk Datainnsamling og plotting av data i regneark ting tar tid Vurderinger av resultater Rapportskriving/Dokumentasjon historisk sporbarhet Sjekk etter oppkopling til bånd Fastsettelse av kontrollgrenser før oppstart SIDE 34 17

Kontroll før rutinestart Selve verifiseringen ble gjennomført før instrumentene ble koplet til båndet. Vi måtte derfor utføre en kontroll av analysekvaliteten etter at instrumentene var flyttet inntil båndet rett før rutinestart: Leverandør utførte en presisjonsjekk Vi analyserte kontroller i 2 nivåer over flere dager, totalt ca 60 verdier Beregnet M, SD og %CV Godkjente resultatene ut i fra sammenligning med det som var oppnådd tidligere SIDE 35 KVALITETSKONTROLL SIDE 36 18

Kvalitetskontroll etter rutinestart Kontrollregler og kontrollgrenser: Benytter Pfr-kontrollregel. For noen parametre er TV og grenser videreført fra den gamle rutinen, mens for andre er det beregnet nye TV og grenser. Alle blir vurdert etter 2-3 mnd analysering. Vurderinger under analysering (seriekontroller) Autovalidering av kontroller Autovalidering av pasientresultater (basert på ulike regler/valideringskriterier) Vurderinger over tid (kusum) SIDE 37 38 19

39 40 20

41 SIDE 42 21

43 Oppfølging etter rutinestart SIDE 44 22

Hvor er vi i dag? Startet 2. april Hvor er vi i dag? Hva gjenstår? SIDE 45 Takk til SIDE 46 23