IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target).

Transkript

1 Klinikk for medisinsk service Sentrallaboratoriet, Medisinsk biokjemi [ ] IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target) Dokumentnr: KMS210/ Utarbeidet av: Turid Haglund Godkjent av: Avdelingssjef Geir Bukholm 1. HENSIKT Prosedyren skal sikre riktig fremgangsmåte for beregning av analytisk impresisjon og kontrollens middelverdi ved anskaffelse av nytt kontrollmateriale, ved endring av lotnummer av samme materiale, ved etablering av nye metoder og ved innføring av nye analyser. Dersom det er ønskelig kan prosedyren også følges for pasientmateriale ved estimering av 95 % konfidensintervall for kritiske nivå og referanseintervall for analytten. 2. OMFANG Impresisjonen skal kartlegges for alle målemetoder. Prosedyren har egne underavsnitt for hematologiske metoder. Prosedyren skal beskrive mål for, kartlegging og statistisk beregning og vurdering av impresisjon. Skriv rapport fra studien, følg KMS210/ Metodevalidering: Mal for rapportskriving. Endringer: mindre endringer i kursiv 3. ANSVAR OG MYNDIGHET Prosedyren gjelder for kvalifisert personell ved Senter for laboratoriemedisin, fagområde medisinsk biokjemi SØ. 4. GRUNNLAGSINFORMASJON 4.1 EKSTERNE REFERANSER NKK Valideringsmal NA Dok. nr. 48a Klinisk kjemi 4.2 KRYSSREFERANSER KMS210/ Hematologi, lotskifte IQC, ett instrument. KMS210/ Presisjonsundersøkelse for interne kvalitetskontroller: n=/<20 KMS210/ IQC: Beregning av felles middelverdi, CVa %, TEa og overvåkingsregler. KMS210/ Metodevalidering: Mal for rapportskriving. 4.3 DEFINISJONER Se eksterne referanser. Presisjon: Overensstemmelse mellom uavhengige måleresultater oppnådd med en måleprosedyre under angitte betingelser. Presisjon er et kvalitativt begrep. Kvantitativt måler vi impresisjonen som et uttrykk for tilfeldige feil, den uttrykkes som standardavvik (sd), varians(sd 2 ) og/eller variasjonskoeffisient (CV). Repeterbarhet: Overensstemmelse mellom resultatene av påfølgende målinger av samme målestørrelse utført under samme målebetingelser. Målingene utføres under forhold med minst mulig variasjon i analysebetingelsene i eget laboratorium; samme målemetode og måleinstrument, samme operatør og under samme bruksbetingelser (samme reagenslot, samme kalibrering etc). Gir et mål på innen serie variasjonen (s aw ; standardavvik analytisk within) og er et uttrykk for den minste variasjonen vi IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target). Side 1 av 6

2 kan oppnå med analysemetoden. Repeterbarhet vurderes i forhold til reproduserbarhet for å finne de vesentligste kildene til tilfeldige feil. Man skal oppgi hvilken del av måleområdet repeterbarheten gjelder for og spesifisere målebetingelsene. Reproduserbarhet: Overensstemmelse mellom resultatene av påfølgende målinger av samme målestørrelse utført under endrede målebetingelser. Tall for reproduserbarhet (sd at : standard avvik analytisk total) får man når målingene utføres under forhold med størst mulig variasjon i analysebetingelsene i eget laboratorium med samme metode. Slike variasjoner skal inneholde ulike produksjoner, oppbevaring og behandling av reagens og kalibrator/bruksstandard, flere kalibreringer, ulike operatører etc. Dersom analysen gjøres på flere måleinstrumenter, vil dette også gi en variasjon. Man skal oppgi hvilken del av måleområdet reproduserbarheten gjelder for, og man bør spesifisere hvilke variabler som har inngått i måleperioden. Ved innkjøring av nye metoder skal foreløpige verdier for reproduserbarhet beregnes over en periode på minimum 20 dager. Reproduserbarheten skal deretter beregnes fra en lengre tidsperiode (minst tre måneder) for å få med flere variabler. Den blir så brukt til å fastsette overvåkningsregler. Til dette benyttes data fra interne kvalitetskontrollmaterialer. Mål for repeterbarhet: Det er ønskelig at denne verdien er mindre enn eller lik produsentens oppgitte verdier. Mål for reproduserbarhet: Mål for impresisjon kan settes ut fra intra individuell biologisk variasjon (CV bw ): Optimalt: CV at < 0,25 x CV biologisk within (bw) Ønskelig: CV at < 0,50 x CV (bw) Minimum: CV at < 0,75 x CV (bw) For data fra biologisk variasjon henvises til: Ricos et al. Scand J Clin Lab Invest 1999; 59: Finnes i perm på kontoret til utviklingsbioingeniør analysekontroll eller på Westgards hjemmesider. - Mål kan også være at en skal verifisere det produsenten angir (lik eller bedre sd eller CV) - Mål ut fra klinisk nytteverdi. Reproduserbarheten, hos oss kalt analytisk variasjon og forkortet CV a %, skal verifiseres med jevne tidsintervall, både totalt og for hver enkelt seksjon og instrument. Emne på faggruppemøte i samråd med medisinsk faglig ansvarlig. 5. MATERIELL 5.1 PRØVEMATERIALE: Kontrollmateriale. Prøvemateriale. 5.2 UTSTYR: Aktuelt analyseutstyr for aktuell analyse. 5.3 KALIBRATOR: Se den enkelte analysen. 5.4 KONTROLL: Se den enkelte analysen. 5.5 REAGENS: Se den enkelte analysen. IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target). Side 2 av 6

3 6. ARBEIDSBESKRIVELSE 6.1 FREMGANGSMÅTE Ved innkjøring av en ny metode og nytt instrument er det viktig å se på innen serie variasjonen før det er aktuelt å gå videre med andre undersøkelser. Til dette kan det velges tilfeldige prøver og måle disse ganger i samme serie. Hvis denne er tilfredsstillende, kan en gå videre Anbefalt metode, målebetingelser Analysering innen serie (repeterbarhet) skal ha færrest mulig variable, mens analysering fra dag til dag (intern reproduserbarhet) skal ha flest mulig variable. Målebetingelser, tidsrom og antall frihetsgrader som presisjonsparametrene er basert på, skal alltid angis Utførelse Generelt Kartlegging av repeterbarhet (sd aw ) og reproduserbarhet (sd at ) gjøres ved alle seksjoner, eventuelt ved alle instrumenter. Det benyttes kontrollmateriale. I tillegg er det en fordel også å benytte pasientprøver for å undersøke om variasjonen er den samme for kontroll- og prøvemateriale. Kontrollmateriale (duplikatmålinger): - Velg kontrollmateriale i minst to konsentrasjonsnivå. - Mål kontrollene i duplikat i minst 20 serier (repeterbarhet) - Målingene skal gå over minst 20 dager/serier (reproduserbarhet) Pasientmateriale: Etablering av 95 % konfidensintervallet i kritiske nivå for pasientmateriale: - Velg ut pasientprøver i aktuelle konsentrasjonsområder (pass på at det er nok materiale, evnt. kan prøver i samme konsentrasjonsområde pooles). Vi prøver å dekke referanseintervallet og/eller andre kritiske nivå for pasientbehandling. - Mål prøvene i 2 5 replikater innen samme serie i 5 påfølgende dager (avhengig av prøvemengde og holdbarhet). Antall målinger hver dag skal være det samme. (Ved kort holdbarhet, analyseres de ulike nivåene 20 ganger i en og samme serie.) Produserte resultater for kvalitetskontrollen føres på regnearket: KMS210/ Presisjonsundersøkelse for interne kvalitetskontroller: n=/<20 Skjema lagres som resultatdokument i EK Bearbeidelse av data Kontroller resultatene med henblikk på slengere. α-test: Lag tids-diagram for gjennomsnittet og differansen. Vurder visuelt om noen av resultatene er en slenger. Bekreft mistanken med en α-test: tvilsom verdi - ẍ α. obs = S α kritisk = fra α- tabell i tabellsamling. ẍ = middelverdi α obs > α kritisk = slenger Grubbs test: Pål Rustad har utarbeidet et eget regneark med denne testen og regnearket ligger på NKK`s hjemmesider: Forklaring følger arket. IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target). Side 3 av 6

4 Man kan også sette grense på ±3 SD av gjennomsnittet. Et resultat utenfor dette forkastes, og behandles som en slenger Sammenhengen mellom innen serie-, mellom serie- og total variasjon. Denne sammenhengen og beregningene utføres manuelt etter formlene i dette avsnitt eller elektronisk med regnearket KMS210/ Presisjonsundersøkelse for interne kvalitetskontroller: n=/<20: på følgende måte: Beregning av repeterbarhet: innen serie standardavvik: a) Kontrollmateriale-duplikater: Sd aw = ( d 2 /2n) d = differansen n = antall serier b) Pasientmateriale: Sd aw = ( s i 2 / n) s i = innen serie standardavvik beregnet for hver serie n = antall serier (forutsetter likt antall målinger hver dag) Beregning av reproduserbarhet: totalt standardavvik (sd at ): Beregn intern reproduserbarhet (total varians, sd at 2 ) av analyseresultatenes gjennomsnittverdi (ẍ ): sd ẍ ² = ( ẍ ² - ( ) ² /n) /n 1 Den totale varians for gjennomsnittverdien ẍ ( S ẍ ²) vil være summen av mellom serie varians (sd ab ²) og innen serie varians for ẍ. Da ẍ er gjennomsnittet av duplikater, vil innen serie variansen for ẍ være sd aw ²/2. Vi får da at sd ẍ ² = sd ab ² + sd aw ²/2 Det kan være interessant å se sammenhengen mellom innen serie-, mellom serie- og total variasjonen. Sammenhengen og beregningene utføres på følgende måte: Beregn mellom serie variansen: sd ab ² = sd ẍ ² - sd aw ² / n (n = antall prøver: kontrollmateriale n = 2, pasientmateriale n = 2-5) Deretter kan den totale varians beregnes etter formelen: sd at ² = sd ab ² + sd aw ² Standard avvik beregnes ved å ta roten av variansen: Sd at = (sd ab 2 + sd aw 2 ) Beregning av variasjonskoeffisient, CVa, i %: CVa % = (sd * 100) / ẍ F-test Variansene på kontrollmateriale og pasientmateriale i samme nivå sammenlignes for å undersøke om det er signifikant forskjell ved bruk av F-test: høyeste varians² F obs = laveste varians² F kritisk = fra tabell F obs > F kritisk = signifikant forskjell på variasjonen. (se F-tabell i tabellsamling) x-y diagram: Man kan også vise sammenhengen mellom CV a % og konsentrasjonen v.h.a. x-y diagram. IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target). Side 4 av 6

5 Konsentrasjonen på x-aksen, og CV a % på y-aksen. Dette gjøres for å se om det er forskjell på CV a % -ene ved ulike konsentrasjoner av analytten Justering av resultater: Etter denne prosessen har vi beregnet noen foreløpige tall for target og standard avvik. Target og standard avvik skal vurderes og eventuelt justeres med jevne mellomrom. Dette arbeidet gjøres i samarbeid mellom fagansvarlig, utviklingsbioingeniør analysekontroll og medisinsk faglig ansvarlig Måleresultater og bearbeiding av data: Resultatene legges inn i regneark for presisjonsundersøkelser, og beregninger utføres automatisk. (Regnearket finnes i EK). Ta en utskrift av arket og signer. Arket skal vedlegges verifiserings/valideringsrapporten. Resultatene føres inn i skjema på sluttrapporten. Oppgi målebetingelser og gi en vurdering av resultatene Alternative metoder: Fordelen med ovenfor beskrevet og anbefalt metode, er at både repeterbarheten og foreløpige tall for reproduserbarheten kartlegges samtidig. Det finnes også andre alternativ som kan benyttes. Blant annet kan analyttens holdbarhet og prøvematerialets tilgjengelighet være avgjørende for hvordan man velger å kartlegge impresisjonen. Repeterbarheten kan enkelt bestemmes ved å analysere prøve/kontrollmateriale flere ganger i en og samme serie. Ulempen med denne metoden er imidlertid at innen serie variasjonen da bestemmes på grunnlag av en enkelt serie og at denne ene serien er representativ for alle serier (også innen serie variasjonen vil variere noe) Oppsummering Hvilken metode som velges, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Som nevnt over kan holdbarheten av analytten og tilgjengelighet på prøvemateriale være avgjørende. Det er en fordel at både pasientmateriale og kontrollmateriale benyttes for å undersøke om variasjonen er den samme. Vurderingen for valg av metode foretas ved planlegging for en gjennomføring av metodevalidering/verifisering. Felles CV a % for felles analyser i SØ, se prosedyre: KMS210/ IQC: Beregning av felles middelverdi, CVa %, TEa og overvåkingsregler. 6.2 Hematologi: Lotskifte kontrollmateriale Kontrollmaterialer til overvåking av hematologi har kortere holdbarhet enn andre typer kontroller, og innkjøring av nye produksjoner gjøres derfor hyppigere. Alle hematologiinstrumenter skal beregne egen middelverdi/target for materialene, og 2 standard avvik som skal defineres på instrumentet, beregnes på bakgrunn av fastsatt analytisk variasjonskoeffisient (CV a %). 1. Ved bestilling av kontrollmateriale, beregnes ekstra volum til innkjøring av ny middelverdi. 2. Innkjøring av ny verdi beregnes ved analysering over 4-5 dager. 3. Totalt analyseres materialet 20 ganger, flere ganger dersom slengere. 4. Resultatene plottes i egne regneark IQC, lotskifte Hematologi, Celldyn eller IQC, lotskifte Hematologi, Advia som finnes elektronisk i EK. 5. Beregnet middelverdi/target legges inn på instrumentet med grenser beregnet ut i fra ny middelverdi og gjeldende CV a %. 6. Arket fylles ut og lagres som Resultatdokument i EK. 7. Ta back-up på diskett etter at de nye verdiene er lagt inn på instrumentet og kvitter på sjekkliste for at arbeidet er utført. 7. DOKUMENTASJON IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target). Side 5 av 6

6 Elektronisk arkivering av rapporter og skjema skal være under aktuelt instrument på avdelingsområdet. Papirversjonen arkiveres på fagansvarliges kontor sammen med rådatautskrifter og eventuell rapport fra studien. Slutt på prosedyren IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target). Side 6 av 6