Landskapsanalyse Nesbyen sentrum

Landskapsanalyse Nesbyen sentrum Kommunedelplan Nesbyen 14.09.2012 Nes kommune Torunn Bekkeseth

1. Innledning I følge planprogrammet for ny kommunedelplan for Nesbyen, vedtatt av kommuneplanutvalget 24.05.2012, skal det utarbeides en landskapsanalyse for det området kommunedelplanen skal dekke. Landskapsanalysen er utarbeidet av Nes kommune i samarbeid med Asplan Viak. Asplan Viak v7 Marianne Laa har stått for utarbeiding av kartmateriell, deltatt på befaring, samt kommet med faglige innspill til landskapsbeskrivelsene og vurderingene. Arbeidet er gjennomført i tidsrommet mai september 2012. 2. Nasjonale mål for forvaltning av landskap Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft i 2004 og angår alt landskap -fra sentrale bylandskap til perifere kyst- og fjellandskap, fra særlig verdifulle landskap til landskap som trenger kvalitetshevende tiltak. Landskapet er i følge konvensjonen både en verdi som skal forvaltes, men også en ressurs som kan utvikles og gi grunnlag for ny verdiskaping. Landskapet kan betraktes som et fellesgode som alle har lik tilgang til og mulighet til å gjøre til sitt; både den fastboende, turisten og den næringsdrivende, ulike samfunnssektorer og forvaltningsnivå. Konvensjonen legger til grunn en helhetlig tilnærming til landskap, der det naturgeografiske og kulturhistoriske vektlegges i tillegg til det romlig-estetiske. Stortingsmelding nr. 26 (2006 2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand viser til landskapskonvensjonen og dens formål. En viktig arealpolitisk føring er at Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011). Regjeringen forventer at: planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse inngår i planleggingen. fylkeskommunen og kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivaretar landskapshensyn i planleggingen Plan- og bygningsloven framhever kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap som en oppgave og et hensyn som planlegger etter loven skal ivareta, jfr. 3-1 b. Lovens bestemmelser gir flere virkemidler enn tidligere til å ivareta landskap i planer, gjennom bruk av hensynssoner, arealformål og bestemmelser, og gjennom konsekvensutredninger. Naturmangfoldloven har som formål å sikre at naturen med bl.a. landskapsmessig mangfold tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. side 1

3. Metode Veileder metode for landskapsanalyse i kommuneplanen, utgitt av Direktoratet for naturforvaltning 2011, er benyttet. Definisjoner Landskap: Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Landskapskarakter: Landskapskarakter er et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre sansbare forhold som særpreger området og adskiller det fra omkringliggende landskap. Landskapskarakteren fastsettes gjennom en beskrivelse av ulike elementer av betydning: Landskapets innhold som landformer og vann, vegetasjon, arealbruk og bebyggelse, kulturhistorien i landskapet, kulturelle referanser og romligetesiske forhold. Endrings- og vedlikeholdsprosesser o Aktive naturprosesser, eks. ras og skred, endringer som følge av vann- og isbevegelser i landskapet. Vegetasjonsutvikling, naturlige suksesjoner. o Jord- og skogbruk, fiske, annen utmarksbruk: Pågående aktiviteter som preger landskapet: oppdyrking, tilplanting, rydding av beiter osv. o Bygge- og anleggsvirksomhet, transport: Endringer knytta til boligbygging, næringsarealer, tettstedsutbygging, vei- og infrastrukturanlegg, råstoffutvinning osv. Sammenhenger og brudd o Geografiske og romlige: natursammenhenger, større naturprega områder, ubrutte sammenhenger fra fjord til fjell eller brudd i samme osv. o Funksjonelle: sammenhenger mellom by og land, natur- og ressursgrunnlaget, infrastruktur for transport, bruksmønstre i jord- og skogbruk, samferdsel, næringsvirksomhet m.m. o Historiske: synlige spor etter bruk av landskapet, rester av naturelementer, store utbygginger mv. Nøkkelelementer o Naturskapte: framtredende landformer, naturminner, særlige naturfenomener og variasjon i f.eks. årstider o Menneskeskapte: landemerke, bygninger, tekniske installasjoner ol. side 2

Verdikriteriene bygger på landskapskarakteren. Følgende verdikriterier er benyttet: Mangfold og variasjon, tidsdybde og kontinuitet, helhet og sammenheng, brudd og kontrast, tilstand og hevd, inntrykkstyrke og utsagnskraft, lesbarhet, tilhørighet og identitet. Verdivurderingen er basert på skjønn ut fra en 5-delt skala: Svært stor verdi: Landskap av nasjonal betydning eller med verdier over gjennomsnitt i regional sammenheng : Landskap som er vanlig i regional sammenheng og/eller med verdi over gjennomsnittet lokalt Middels verdi: Landskap som er vanlig lokalt og/eller med verdi under gjennomsnittet regionalt Liten verdi: Landskap med få verdier lokalt Ubetydelig verdi: Landskap med redusert verdi, men også landskap med potensiale for utvikling Konsekvensvurdering. Landskapsanalysen legges til grunn for vurdering av konsekvenser av foreslåtte utbyggingstiltak. Dette inngår som en del av konsekvensutredningen for kommunedelplan Nesbyen. 4. Generell landskapsbeskrivelse av Nesbyen Landskapsanalysen tar utgangspunkt i enn beskrivelse av 20 delområder. Betegnelsen «delområde» indikerer at området landskapsmessig hører med i en større sammenheng. I en større sammenheng ligger Nesbyen sentrum i et klart avgrenset landskapsrom. Hovedelementene i det store landskapsrommet består av skogkledde åssider i øst og vest med delvis bratte berg. Beia er et markant fjellområde synlig fra hele Nes-flata. Det foregår aktiv skogsdrift i skogliene. Større og mindre hogstflater bryter opp. Skogliene er for en stor grad uberørte av utbygging, men unntak av skogsbilveger og boligområder i de nedre delene. Liene består stort sett av gran- og furuskog. På Nes-flata er bjørka et signaturtre Bratte skoglier og flat dalbunn gir området en «gryteform» som også bidrar til å gi området spesielle klimaforhold, men varmerekord på 36,4 grader. Dalbunnen består av ei, stor, flat elveslette. Hallingdalselva går gjennom hele området. Rukkedøla har sitt utløp i Hallingdalselva midt i elvesletta. Elvene utgjør klare barrierer i landskapet og viktige landskapselementer. Hovedferdselsårene rv. 7 som går på vestsida av Hallingdalselva. side 3

Sentrumsfunksjonen har fra gammelt av ligget på elvesletta langs Rukkedøla. Her finner en fortsatt spor etter en klar landsbystruktur, men tunbebyggelse i sentrum og teigblanding i jordbruksområdene rundt sentrum. Den gamle embetsmannsbebyggelse setter fortsatt sitt preg på sentrumsområdet og gjør at området har spesielle kvaliteter. Nord og sør for dagens sentrumsbebyggelse er det større flate landbruksområder med dyrkamark og tunbebyggelse, men randbebyggelse langs Alfarvegen. På østsida av Hallingdalselva finner vi nyere boligområder og næringsområder. Nesbyen fra utsikten på Auståsen. Foto: Einar Hanserud side 4

Delområder Delområdene i landskapsanalysen er landskapsrom som er definert ut fra opplevelsen å være i det, rommets identitet. Landskapsrommet er fysisk eller psykisk avgrenset i forhold til andre landskapsrom med synlige eller usynlige grenser. Når vi flytter oss mellom slike rom, flytter vi oss mellom steder med ulik identitet. Den menneskelige målestokken er brukt i denne analysen, og rommene er derfor definert ut fra et ståsted på bakken. Analysen har totalt beskrevet 20 delområder. Delområdene er vist på vedlagt oversiktskart som ovale sirkler. Grensene for den enkelte delområde er derfor ikke eksakte. 5. Sammendrag landskapsanalyse, delområder DELOMRÅDE LANDSKAPSKARAKTER VERDIVURDERING BEGRUNNELSE FOR DELOMRÅDETS VERDI UTBYGGINGSPLANER/ MULIGHETER 1. Rukkedalsvegen Liten verdi Ingen aktuelle planer Rettlinjet veg med rekke av bjørketrær, avgrense av bygninger på begge sider. Lange siktlinjer øst/vest. Hovedferdselsåre inn til og gjennom Nesbyen sentrum. Området har ikke viktig kulturhistoriske elementer. 2. Nes kirke Tydelig avgrenset område med 150 år gammel hvit trekirke, brunbeiset kapell og kirkegård omkranset av steingjerde. Kirken er et signalbygg i bygda. 3. Nesbyen sentrum Sentrumsområde men nyere næringsbygg og boliger og med spor av eldre tiders aktivitet med landbruk og embetsverket. Rukkedøla som et klart brudd. Gamle Nes med verneverdige bygg og anlegg 4. Arnegård Landskapskarakter: Åpent jordbruks- og kulturlandskap klart avgrenset mot skog og bebyggelse med verneverdig gårdstun lett synlig fra fv.214. Svært stor verdi Som landskapsrom har ikke området spesielt stor verdi, men for tilhørighet og identitet der det er viktig område, særlig som innfartsåre til Nesbyen sentrum. Kirken er et signalbygg og landemerke i kommunen. Den ligger i et klart avgrenset område som er velstelt og vakkert. Et svært viktig område for befolkningen i Nes, religiøst, kulturelt og følelsesmessig. Innholdsrikt og variert landskapsområde, med en del kvaliteter utover det regionale (gamle Nes). Store kontraster mellom moderne områder og verneverdige bygg og områder, Rukkedøla utgjør et brudd og en kontrast til de bebygde områdene. Typisk jordbrukslandskap/kulturlandskap for Nes, forsterker sin identitet med beliggenhet nær Hallingdal Museum og Gamle Nes. Lett synlig fra fv. 214 og en "port» inn til Nesbyen sentrum. Det er planlagt ny kirkegård sør for området Reguleringsplaner gir muligheter for fortetting av boliger og næringsbygg. Gamle Nes kan utvikles som et unikt område. Forslag om endringer av idrettsanlegget side 5

DELOMRÅDE LANDSKAPSKARAKTER VERDIVURDERING BEGRUNNELSE FOR DELOMRÅDETS VERDI UTBYGGINGSPLANER/ MULIGHETER 5. Jørgenmoen Landskapskarakter: Åpent område, preget av aktiv landbruksdrift, klart avgrenset av terrengform og kontrast til sentrumsstrukturen i vest Enhetlig jordbrukslandskap, teigblanding, kantvegetasjon og gjerder, gutu gjennom området, våtmark. Viktig del av Nesbyen sentrums historie og identitet Området vurderes som aktuelt areal for handel/næring 6. Hagaled Åpent kulturlandskap, definert av midtpunktet som er tunet i Hagaled. Et område med sterk historisk identitet. 7. Majormoen Et intakt jordbrukslandskap uten andre elementer, med aktiv landbruksdrift, med klar avgrensning mot sør-vest og nord-øst. En del av et større landbruksområde som trekker seg fra Rukkedalsvegen (Arnegård i nord-vest og nedre del av Påverudlia i sør-øst) 8. Haraldset Åpent jordbrukslandskap avgrenset av skog i sør og Alfarvegen med boligbebyggelse i nord. 9. Bringo Et landskap med mange elementer og ingen tydelig karakter, men med en klar avgrensning mot sør-vest. Store næringsbygg dominerer landskapet. Liten verdi Sterk historisk identitet, åpent og oversiktlig kulturlandskap med aktiv landbruksdrift Et enhetlig jordbrukslandskap med tilhørende gårdsbebyggelse som henger sammen med et større jordbrukslandskap avgrenset mot Beia. Et enhetlig og sammenhengende jordbrukslandskap avgrenset i sør mot skog og i nord og vest mot boligbebyggelse. Et i utgangspunktet småskala jordbrukslandskap. Området domineres nå av to store næringsbygg og avkjøring fra rv. 7 til Alfarvegen mot Nesbyen sentrum. Det er tydelige fysiske grenser langsmed rommet på begge sider. 3 boligtomter i grensa mot nord ligger inne i kommuedelplanen Mulig å fortette noe med boliger, forutsetter framføring av off. vann og kloakk. Regulert adkomst til Påverudlia næringsområde. side 6

DELOMRÅDE LANDSKAPSKARAKTER VERDIVURDERING BEGRUNNELSE FOR DELOMRÅDETS VERDI UTBYGGINGSPLANER/ MULIGHETER 10. Småøerne Hallingdalselva med to øyer utgjør hovedelementene i landskapet. Lett synlige utløer på øyene viser tilbake til tidligere tiders landbruksdrift. Åpent, stilleflytende elvelandskap med tydelig kantvegetasjon og to markerte øyer er lett synlig fra rv. 7. Aktiv landbruksdrift på øyene og restaurerte utløer gir landskapet en ekstra dimensjon. I flomperiode oppleves elva som kraftfull når stor arealer står under vann. 11. Brattestø Hallingdalselva med elvekanter utgjør hovedelementet i landskapet 12. Utløp Rukkedøla Hallingdalselva med elvekanter utgjør hovedelementet i landskapet. Tidligere Østenfor hotell er et kjent landemerke særlig for veifarende langs rv. 7. 13. Myrefjorden Hallingdalselva med elvekanter utgjør hovedelementet i landskapet 14. Myre Flatt, åpent jordbrukslandskap, flomutsatt, med aktiv landbruksdrift 15. Markedsplassen flomutsatt, er bruk som markedsplass i Flatt område langs Rukkedøla, mange ti-år Middels verdi Åpent, stilleflytende elvelandskap med tydelig kantvegetasjon, lett synlig fra rv. 7. I flomperiode oppleves elva som kraftfull når stor arealer står under vann. Åpent landskap med stilleflytende elv og tydelig kantvegetasjon, lett synlig fra rv. 7. I flomperiode oppleves elva som kraftfull når stor arealer står under vann. Brua over elva og tidligere Østenfor hotell er elementer som gir området en noe annen karakter enn resten av elveløpet. Åpent landskap med stilleflytende elv og tydelig kantvegetasjon, lett synlig fra rv. 7. I flomperiode oppleves elva som kraftfull når stor arealer står under vann. Enhetlig jordbrukslandskap med aktiv drift, lett synlig fra rv. 7 Flatt, åpent område med Rukkedøla, brukt som tradisjonell markedsplass Fortetting med boliger i randområdet mot sør side 7

DELOMRÅDE LANDSKAPSKARAKTER VERDIVURDERING BEGRUNNELSE FOR DELOMRÅDETS VERDI UTBYGGINGSPLANER/ MULIGHETER 16. Bassengvegen Boligområde uten spesielle landskaps Liten verdi Forholdsvis nyetablert boligområde uten kvaliteter spesielle trekk 17. Østenforskogen Delvis utbygd boligområde, med bratte områder imellom, avgrenset av skog og Liten verdi Nyetablert boligområde i bratt skogli. Aktuelt med fortetting og utbygging i forhold 18. Blingsmovegen industriområde 19. Grimsgårdskogen boligområder, ingen spesielle særtrekk Industriområde med spredt blandingsskog Enhetlig, utbygd, flatt boligområde uten spesielle landskapskvaliteter 20. Todokk Åpent jordbrukslandskap med gårdstun og spredte boliger langs Blingsmovegen Ubetydelig verdi Liten verdi Industriområde uten spesielle landskapsmessige kvaliteter Flatt, enhetlig boligområde med eneboliger, lite oversiktlig, ingen spesielle landskapskvaliteter. til reguleringsplan Ledige arealer som kan benyttes til næring Noe ledige arealer som kan fortettes med boliger Middels verdi Klart avgrenset jordbrukslandskap Noe fortetting med boliger langs Blingsmovegen 6. Vedlegg: 1. Analysekart Nesflata landskapsanalyse, datert 24.08.2012 2. Hellingskart, datert 13.08.2012 3. Markslagskart, datert 14.09.2012 side 8