Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case

Like dokumenter
Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn

Er ulykker planlagt? - Om læring og forbedringsarbeid

Ti år etter Åsta og Sleipner - Hva har vi lært, og hvordan kunne vi ha lært mer?

Læring etter større ulykker - med eksempler fra transport

Større ulykker - hva har vi lært om læring?

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt

Organisatoriske faktorer i gransking et godt utgangspunkt for læring

NoFS Tirsdag 9. juni Parallellsesjon 4: Læring etter ulykker Kl

SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen

SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen

Gransking av uønskede hendelser

SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen

Undersøkelse av sjøulykker Læring eller lærepenge?

Læring av hendelser: RIB, Olden. Sjøsikkerhetskonferansen Dag Liseth, avdelingsdirektør Statens havarikommisjon for transport, sjøfart

Internasjonalisering og transportsikkerhet

Fremtiden på skinner. Havarikommisjonens rolle og arbeid, eksempel Sjursøya. 26. oktober 2010.

Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner

Sammenligning av granskningene fra Åsta og Tretten-ulykkene i et læringsperspektiv. Ove Njå, Geir Sverre Braut og Øivind Solberg

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING

Sikkerhetskonferanse 2006 Sikkerhetsnivå på norsk jernbane (Erik Ø. Johnsen, Direktør, Statens jernbanetilsyn)

Hvordan skal SHT undersøke fritidsbåtulykker. Fritidsbåtkonferansen 2017

Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger

Hva lærer vi av? Ove Njå

ACCILEARN. Noen kritiske og forhåpentligvis konstruktive synspunkter på forskningsprosjektet. Kommentarer ved. Sverre Røed-Larsen

Hva er sikkerhet for deg?

Hva diskuterer jernbanefolk over matpakken?

Læring for bedre beredskap

Krisehåndteringsplan for Rolvsøy Idrettsforening. Politi 112 Ambulanse 113 Brann 110 Rolvsøy IF

KONFRONTASJONER. Møtet mellom "tradisjonell" og "moderne" sikkerhetstenkning i jernbanen

Järnvägens Säkerhetskonferens 2013 Örebro, 13. mars 2013

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

NOU 2015: 11 Oppfølging og forebygging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene

SJA. Sikker jobb-analyse Et opplæringshefte SIKKERHETSSTYRING I BYGG OG ANLEGG

SOLA konferansen 2010 Samarbeid om helikoptersikkerhet. Roy Erling Furre 2. nestleder- SAFE

Human Factors og Endringsprosesser. Sarah Brotnov

RA Consulting. Din partner i HMS og kvalitetsarbeid

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Kvalitet i møtet med brukeren

Oppfatninger av transportrisiko og sikkerhet i et dynamisk samfunnsperspektiv NFR prosjekt nr /S20.

Tage Båtsvik - Asplan Analyse Oppstartssamling pulje 4 Lillestrøm 13. Januar 2009

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

MORGENMØTE BEREDSKAP. Statens jernbanetilsyn jernbane taubane park og tivoli Side 1

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen

Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene?

Kontrollutvalget i Hamar og Briskebygranskingen

Kommunenes syn på tilsyn kvalitetsutvikling i kommunen. Tone Marie Nybø Solheim Rådmann Flekkefjord

Nettverk - omdømme. Velkommen

«Trygt frem sammen» Hva kan vi lære ved undersøkelser av alvorlige ulykker i veitrafikken? Avd dir. Rolf Mellum, SHT

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1

Implementering av velferdsteknologi i kommuner

Brann i hurtigruteskipet Nordlys Ålesund Foto: Aftenposten

Historier om avsporinger, sidespor, endebutter og høyhastighetsspor

Verdibasert ferdighetstrening. Hvorfor Hvordan Hvem

Agenda. Om sikkerhet og jernbane Utbygging Drift

Veileder tunnelsikkerhet Bane NOR

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling

Når det ikke går som planlagt - robust organisering

Sikkerhetsstyringssystem for taubaner og fornøyelsesinnretninger

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet

Korleis vurderer Statens helsetilsyn kva som er gode granskingsprosessar?

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Ulykkesgranskning og Rapport Perspektiver fra den granskete. Jens Körte Considium Consulting Group

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Sikkerhetskultur. Helge Holtebekk Oslo T-banedrift AS

Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor

Risiko i transport. Forskningsaktiviteter i sikkerhetsmiljøet på Ullandhaug. Ove Njå

Praktisk bruk av forskningsresultater

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Innhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Reflekt EN NY VURDERING AV FORSKJELLENE MELLOM PETROLEUMSREGELVERKET I NORGE OG UK. ESRA Workshop 20. November 2018

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted>

Hvem skal varsles ved uhell? Lars Inge Særsten

Oppsummering. Kværners granskningsrapport. Dødsulykke på Stord 7. mars / 5

Veksthus for ledere. Magne Orten, Mette Holand, Anne Mari Mordal. Arbeidsmiljøkonferansen 21. og 22.mars Foto: Einar Engdal

Jernbaneverket i samfunnet

Jernbaneverket Risikokartlegging TILSYNSRAPPORT. Rapport nr Statens jernbanetilsyn. Rapport Side 1 av 11

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) Hurtigbåtkonferansen 2013

Hva kjennetegner de gode virksomhetene? Monica Seem, avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet

Læring av egne og andres erfaringer med avdekkede feil og mangler Norsk Brannvernforening

Omdømme, sikkerhet og investeringsvilje

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN

Den nordiske modellens fremtid trues den særegne balansen mellom markedsliberalisme og styring?

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Implementering av sikkerhetsstyring i NSB Gjøvikbanen AS. Svein Austheim Trafikksikkerhetssjef NSB Gjøvikbanen AS

HÅNDTERING AV SIKKERHET OG FEILMELDINGER. Fung.direktør Grete Myhre Statens havarikommisjon for transport

Perspektiv på samarbeid om arbeidsinkludering // Haakon Hertzberg

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os

Mai Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Ledelse av læreres læring

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

Arbeidsskadedødsfall i Norge ( )

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt

Klimakunnskap på vei?

Transkript:

Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case Sikkerhetsseminar, Statens jernbanetilsyn Oslo, 26. oktober 2010 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1

Dette vil jeg snakke om Litt om AcciLearn prosjektet Hva har vi lært etter Åsta-ulykken? Hva har vi lært om læring etter ulykker? Hva som fremmer og hemmer læring etter ulykker Teknologi og samfunn 2

ACCILEARN Accident investigation and learning effects within transport organizations and across societal sectors Et samarbeid mellom: Univ. i Stavanger, Univ. i Lund, SINTEF/NTNU Statens havarikommisjon for transport (SHT), Statens helsetilsyn Teknologi og samfunn 3

Tilnærming Strategi: Velge ut noen alvorlige ulykker som har skjedd litt tilbake i tid; én ulykke fra hver av sektorene jernbane og sjøfart. Hvilke spor har ulykkene etterlatt seg på selskapsnivå, bransjenivå og myndighets/- tilsynsnivå? Utvalgte case: Åsta-ulykken (2000) og Sleipner-ulykken (1999) Datagrunnlag: Dokumentstudier, workshop og intervju med 30 personer innen jernbane og sjøfart Teknologi og samfunn 4

Vi vil finne svar på følgende spørsmål: Hva har vi lært? Hvordan kunne vi ha lært mer? Teknologi og samfunn 5

De viktigste lærdommene Tema Sikkerhetsbevissthet Sikkerhetsstyring Kommunikasjon Teknologi Ledelse Opplæring Dokumentasjonskultur Prosedyrer Beskrivelse Hendelsen en vekker, økt sikkerhetsbevissthet. Sikkerhet angår hele organisasjonen. Mer risikobasert sikkerhetsstyring, barrieretenkning. Kommunikasjon og kommunikasjonsutstyr et viktig tema etter ulykken. En rekke tekniske tiltak ble implementert, inkl. tiltak for å forbedre kommunikasjon mellom ulike aktører. Nytt ledelsesregime; sikkerhet ble et tydeligere linjeansvar. Mer struktur på opplæringen (inkl. simulatortrening), og mer fokus på kriseberedskap, kommunikasjon. Fra en muntlighetskultur til en dokumentasjonskultur. Prinsipper og metoder for sikkerhetsstyring ble adoptert fra oljeindustrien. Prosedyrer og styringssystemer er blitt overveldende; for mange, for detaljerte. Teknologi og samfunn

Hva har vi lært om læring etter ulykker? I Komplekst mønster og samspill mellom mange påvirkninger bidrar til læring/endring etter en ulykke Vanskelig å spore læring/endringer tilbake til én enkelt hendelse/ulykke Samspill/påvirkning fra: Tidligere hendelser Generell utvikling i bransjen Nye forskrifter og fokus fra tilsynsmyndigheten Medienes fokus Eksterne rammebetingelser Teknologi og samfunn 7

Hva har vi lært om læring etter ulykker? II Ulike mekanismer i forhold til læring Oppvåkning Forsterkning og fremskynding av planer og prosesser Moderering av tiltak over tid Læring på tre nivåer/stadier: Læring i forhold til det som faktisk skjedde Læring i forhold til håndtering Læring på det mentale plan Akseptabel standard for sikkerhet flytter seg som en effekt av ulykker Var ikke inne på tanken at det kunne komme et tog i mot Teknologi og samfunn 8

Hva har vi lært om læring etter ulykker? III Akuttfasen etter ulykker: Forventninger om å demonstrere handlekraft Det ble satt i gang prosjekter som var lite styrt og koordinert Mange eksterne konsulenter; det ble fragmentert og lite eierskap Virksomhetene etterlyser mer dialog og mindre pålegg fra myndighetene Generelt dårlig til å bruke hendelser i opplæring; ulykkene blir fort historie Vi som jobbet operativt,.. vi passet på å kjøre tog, så fikk de andre holde på med sitt Teknologi og samfunn 9

Hva som hemmer læring etter ulykker Fjernstyring Grafsende katastrofejournalistikk Forventninger om raske reaksjoner Akademisering av sikkerheten Prosedyrealibiet Teknologi og samfunn 10

Hva som fremmer læring etter ulykker - I Granskningsprosessen: Ekskludere skyldspørsmål Vidt perspektiv på årsaksforhold Granskningsrapporten: Konkrete, men ikke for detaljerte tilrådninger/anbefalinger Detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet og årsaksfaktorer Ikke for generell og teoretisk Teknologi og samfunn 11

Hva som fremmer læring etter ulykker - II Oppfølgingsfasen etter ulykker: Godt forankrede forbedringsprosesser Medvirkning Oppfølging fra myndighetene Realisme (i forhold til frister og tiltak) Vilje til læring Åpenhet For oss handlet det om å overleve som organisasjon Teknologi og samfunn 12

Avslutningsvis: Fire momenter som fremmer læring 1. Parkér skyldspørsmål, søk forståelse 2. Ikke glem; historien må leve 3. Aksepter læring som en ferdighet den må vedlikeholdes 4. Demp prosedyretrangen Vær var for paradokser: Alle vil lære av ulykken men det er mange interesser Alle vil ha åpenhet åpenheten medfører at noen sikrer seg Myndighetene er pådrivere myndighetene fragmenterer/ pulveriserer Media bidrar til fokus media ødelegger fokus I noen sammenhenger kan det være greit å miste selvtilliten om du ikke mister den helt Teknologi og samfunn 13

Takk for oppmerksomheten! Teknologi og samfunn 14