Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Studieplan Master i organisasjon og ledelse

Like dokumenter
Fakultet for samfunns- og utdaningsvitenskap. Studieplan Master i organisasjon og ledelse

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Studieplan Master i organisasjon og ledelse

Masterprogrammet i organisasjon og ledelse

Masterprogrammet i organisasjon og ledelse

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Studieplan. Master i organisasjon og ledelse

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Studieplan 2017/2018

NTNU VIDERE vidareutdanning i verdsklasse

Studieplan 2019/2020

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Studieplan 2019/2020

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

Studieplan 2018/2019

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Studieplan MASTER I ORGANISASJON OG LEDELSE

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan 2019/2020

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan

Studieplan 2017/2018

Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Mastergradsprogram i sosiologi

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid.

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

Studieplan 2016/2017

NTNU. Emnebeskrivelse MDV 6247 Påbygning til Nasjonal videreutdanning i barnevernledelse. 15 studiepoeng

Studieplan for Norsk 2 ( trinn) Studieåret 2016/2017

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan for Norsk 1 ( trinn)

Studieplan - Master of Public Administration

Studieplan - KOMPiS Norsk 2 (8-13) - Flerspråklighet og litterære kulturmøter

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studieplan for Norsk 1 ( trinn) Studieåret 2016/2017

NTNU KOMPiS Studieplan for Ledelse i skolen

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering

Studieplan 2016/2017

Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

Endringsledelse - masterstudium

Studieplan - KOMPiS Norsk tegnspråk 2 ( trinn)

Studieplan for KJEMI 1

NTNU KOMPiS/HIST. Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2012/2013

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

Studieplan 2017/2018

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 ( trinn) med vekt på trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan - KOMPiS Norsk 1 for trinn - Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

NTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesopplæring i skolen Studieåret 2015/2016

Studieplan - KOMPiS Relasjonsbasert klasseledelse

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Studieplan for ENGELSK 1 ( trinn) med vekt på trinn

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013

Studieplan 2018/2019

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Studieplan 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) med vekt på trinn

Studieplan 2019/2020

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan 2017/2018

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2019/2020

Studieplan for Utdanningsvalg

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

NTNU KOMPiS//HiST. Studieplan for Rådgivning II (30 SP) 2012/2013

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG

A. Overordnet beskrivelse av studiet

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan 2017/2018

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Transkript:

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Studieplan 2016-2017 Vedtatt av NTNU SVT-fakultetet 1. februar 2016 Master i organisasjon og ledelse

STUDIEPLAN FOR MASTER I ORGANISASJON OG LEDELSE 2016-2017 Innhold Generell del... 1 Kort om programmet... 1 Læringsmål... 1 Målgruppe... 2 Opptakskrav... 2 Studiets oppbygning... 3 Basismodulen... 3 Spesialiseringsmodulen... 4 Generelle bestemmelser... 9 Basismodulen... 10 Organisering og ansvar... 10 Kort beskrivelse... 10 Læringsmål... 10 Målgruppe... 10 Oppbygging og struktur... 10 Undervisningsplan... 11 Andre relevante opplysninger... 11 Overgangsordninger og studiepoengreduksjoner... 11 Emnebeskrivelser... 13 Spesialisering i prosjektledelse og samhandling... 34 Organisering og ansvar... 34 Kort beskrivelse av spesialiseringen... 34 Målgruppe... 35 Læringsmål... 35 Forkunnskaper... 35

Undervisningsplan... 35 Overgangsordninger og studiepoengreduksjoner... 36 Andre relevante opplysninger... 36 Emnebeskrivelser... 37 Spesialisering i innovasjon og endringsledelse... 61 Organisering og ansvar... 61 Kort beskrivelse av spesialiseringen... 61 Målgruppe... 61 Forkunnskaper... 61 Læringsmål... 61 Undervisningsplan... 62 Overgangsordninger og studiepoengreduksjoner... 62 Andre relevante opplysninger... 63 Emnebeskrivelser... 64 Spesialisering i strategi og forretningsutvikling... 74 Organisering og ansvar... 74 Kort beskrivelse av spesialiseringen... 74 Målgruppe... 74 Læringsmål... 75 Forkunnskaper... 75 Undervisningsplan... 76 Overgangsordninger og studiepoengreduksjoner... 76 Andre relevante opplysninger... 76 Emnebeskrivelser... 77 Spesialisering i logistikk- og innkjøpsledelse... 85 Organisering og ansvar... 85 Kort beskrivelse av spesialiseringen... 85 Målgruppe... 85 Læringsmål... 85 Undervisningsplan... 86 Overgangsordninger... 87

Andre relevante opplysninger... 87 Emnebeskrivelser... 88 Spesialisering i relasjonsledelse: coaching, veiledning og motivasjon... 96 Organisering og ansvar... 96 Kort beskrivelse av spesialiseringen... 96 Målgruppe... 96 Læringsmål... 96 Undervisningsplan... 97 Overgangsordninger og studiepoengreduksjoner... 97 Andre relevante opplysninger... 98 Emnebeskrivelser... 99 Spesialisering i sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold... 109 Organisering og ansvar... 109 Kort beskrivelse av spesialiseringen... 109 Målgruppe... 109 Læringsmål... 109 Forkunnskaper... 110 Undervisningsplan... 110 Andre relevante opplysninger... 111 Emnebeskrivelser... 112 Masteroppgaven... 128

GENERELL DEL Erfaringsbasert mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 15.3.2005 (S-sak 27/05), med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 1. februar 2016. KORT OM PROGRAMMET Det erfaringsbaserte masterprogrammet i organisasjon og ledelse er et tverrfakultært studieprogram på 90 studiepoeng som tilbys av Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, med sistnevnte som vertsfakultet. Programmet tilbys som videreutdanning og er lagt til rette for deltidsstudier. LÆRINGSMÅL NTNUs masterprogram i organisasjon og ledelse er satt sammen av teknologiske og samfunnsvitenskapelige fag. Programmet bygger på den skandinaviske ledelsesmodellen med vekt på verdiskaping, samarbeid, deltakelse og demokrati. Visjon Deltakerne skal etter endt masterstudium ha oppnådd faglig fortrolighet og trygghet for å kunne spille en aktiv rolle i utviklingen av egen organisasjon. Læringsmål for programmet Kunnskaper Etter fullført studieprogram skal kandidaten ha generell organisasjonsforståelse ha innsikt i ledelsesutfordringer under ulike rammebetingelser ha oppnådd faglig fordypning innenfor et avgrenset fagområde Ferdigheter Etter fullført studieprogram skal kandidaten kunne beherske vitenskapelig arbeidsmåte og akademisk skriving og formidling, kunne kritisk vurdere relevant faglitteratur, kunne reflektere kritisk og analytisk over valg av modell og metode og over det empiriske grunnlaget for analysen og konklusjonene kunne anvende teoretisk kunnskap i et selvstendig analyse- eller utviklingsarbeid, fortrinnsvis i egen virksomhet Generell kompetanse Etter fullført studieprogram skal kandidaten 1

være kvalifisert for spesialist-, rådgiver- og lederoppgaver innenfor det fagfeltet kandidaten har valgt å spesialisere seg i MÅLGRUPPE Målgrupper for masterprogrammet: Kandidater som har utdanning fra universitet eller høyskole og ønsker videreutdanning innenfor organisasjon og ledelse som kan gi en erfaringsbasert mastergrad. Kandidater som ønsker ny kunnskap innenfor et spesielt fagområde og/eller egenutvikling for å stå bedre rustet for nåværende eller fremtidige arbeidsoppgaver. Enkeltemner og spesialiseringer kan ha anbefalte forkunnskaper eller et faglig innhold som gjør at målgruppen er noe mer spesifikt definert. Dette er beskrevet i emnebeskrivelsene og i beskrivelsen av den enkelte spesialisering. OPPTAKSKRAV Opptakskrav til emner a) Minst 180 studiepoeng (normalt tre år) fra høgskole/universitet, primært i form av en avsluttet grad/utdanning (f. eks.: bachelor, cand.mag. eller treårig høgskoleutdanning). b) Minimum to års relevant arbeidserfaring. Med relevant arbeidserfaring menes relevant i forhold til studentens grunnutdanning og/eller i forhold til masterprogrammets innhold og nivå. Det kan søkes om fritak fra deler av kravet i a) om avlagte studiepoeng og/eller avsluttet grad med grunnlag i realkompetanse. I hvert enkelt tilfelle foretas en helhetlig vurdering av søkerens samlede utdanning, organisasjons- og arbeidserfaring. Det er utarbeidet egne retningslinjer for vurdering av slike søknader. Det gis normalt ikke fritak for mer enn 60 studiepoeng. For å søke opptak til programmet må eventuell realkompetansevurdering være innvilget. Opptakskrav til masterprogrammet Opptak til masterprogrammet gjøres når alle emner som inngår i mastergraden er fullført og bare masteroppgaven gjenstår. Dette innebærer normalt at fire av fem emner i basismodulen og fire emner i en spesialiseringsmodul skal være avlagt. Dispensasjon kan gis for inntil ett emne i basismodulen (7,5 sp), og etter søknad for ett emne i spesialiseringen. Det gjøres en faglig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Masteroppgavens tema må ligge faglig utenfor de emnene man mangler. Det er ønskelig med tilknytning til en bedrift eller en organisasjon som kan bidra med case i forbindelse med masteroppgaven, men dette er ikke et krav. 2

STUDIETS OPPBYGNING Moduler og enkeltemner Masterprogrammet i organisasjon og ledelse består av tre moduler, til sammen 90 studiepoeng: Basismodul (30 studiepoeng) Spesialiseringsmodul (30 studiepoeng) Masteroppgave (30 studiepoeng) Basis- og spesialiseringsmodul består normalt av emner med et omfang på 7,5 studiepoeng. Emnene undervises regelmessig. Enkeltemnene kan gjennomføres i den rekkefølgen deltakeren ønsker, men en generell anbefaling er at basismodulen gjennomføres før spesialiseringsmodulen for å få maksimalt utbytte av undervisningen. Noen av spesialiseringene har anbefalinger når det gjelder rekkefølge og sammensetning av emne, eller har krav om at bestemte emne i basismodulen skal være avlagt. Dette er nærmere beskrevet under den enkelte spesialisering. BASISMODULEN Basismodulen er på 30 studiepoeng. Det gis tilbud om fem emner à 7,5 studiepoeng, og deltakeren skal velge fire av disse. Læringsmål for basismodulen Etter endt basismodul skal kandidaten ha oversikt over ulike perspektiver knyttet til forståelse av organisasjoner og ledelsesfunksjoner ha teoretisk forankret handlingskompetanse innenfor fire av følgende fem områder: økonomi, strategi og ledelse, prosjektarbeid, endring i organisasjoner, og om sammenhengen mellom teknologisk utvikling og samfunnsendring kunne beskrive og sammenligne sentrale teorier, metoder og verktøy innenfor de ulike fagområdene, og kunne relatere disse til egen arbeidssituasjon Emner i basismodulen Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst Undervises vår Ansvarlig enhet PK6200 Praktisk prosjektledelse 7,5 X X IPK PK6203 Praktisk prosjektledelse 7,5 X X IPK SOS6501 Teknologiendring og samfunnsutvikling 7,5 X X ISS 3

SOS6602 Teknologiendring og samfunnsutvikling 7,5 X X ISS SOS6502 Organisasjon og endring 7,5 X X ISS IØ6501 Ledelse og strategi 7,5 X X IØT IØ6502 Økonomi og verdiskaping 7,5 X X IØT Det kan ikke velges emner med samme tittel, men ulik emnekode. Emnene i basismodulen undervises normalt hvert semester. Se under den enkelte emnebeskrivelse for fagspesifikke læringsmål. SPESIALISERINGSMODULEN Hver spesialisering er på til sammen 30 studiepoeng og består normalt av fire emner à 7,5 studiepoeng. Den valgte spesialiseringen er utgangspunktet for fordypningen i masteroppgaven, men vil også kunne avlegges separat. Det undervises normalt i to emner i hver spesialiseringsmodul pr semester. Se beskrivelse av den enkelte spesialisering for detaljer. For å få godkjent spesialiseringsmodulen må deltakeren normalt avlegge tre av de studieplanfestede emnene. Deltakeren kan erstatte det resterende fjerde emnet med et relevant emne fra en av de andre spesialiseringene. Dersom det er godkjent innpassing med fritak for valgfrie emner i en spesialisering, er det krav om at de resterende emnene må tas fra den ordinære kursporteføljen i spesialiseringen. Flere institutter kan samarbeide om en spesialisering, men ett institutt har overordnet ansvar for helheten. Det faglige ansvaret for enkeltemner fremgår av emnebeskrivelsene. I samarbeid med bedrifter, etater eller organisasjoner kan det legges til rette for særskilt tilpassede spesialiseringer, med mulighet for videreføring til masteroppgave. Læringsmål for spesialiseringsmodulen Etter endt spesialisering skal kandidaten kunne knytte forskningsbasert kunnskap innenfor et avgrenset fagfelt til egen organisatorisk erfaring og bruke kunnskapen kritisk og konstruktiv i konkrete eksempler være kjent med kunnskapsfronten og sentrale problemstillinger innen fagområdet kunne bruke kunnskapen aktivt; beherske fagområdets terminologi, delta i faglig baserte diskusjoner og formidle egne faglige vurderinger Se under de enkelte spesialiseringene for fagspesifikke læringsmål. 4

Spesialiseringer og emner Prosjektledelse og samhandling Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst Undervises vår Ansvarlig institutt PK6206 Fra behov til prosjekt 7,5 X IPK PK6207 Ledelse og organisering av prosjektarbeid 7,5 X IPK BA6202 Risikostyring i prosjekter 7,5 X BAT IØ6203 Strategier for program- og porteføljestyring 7,5 X IØT PK6245 Forretningsforståelse i prosjekter 7,5 X IPK PK6300 Strategisk samhandling med eksterne aktører i prosjekter 7,5 X IPK PK6303 Ekstern kommunikasjon i prosjekter presse/ mediestrategi 7,5 X IPK PK6302 Globale prosjekter og suksessfaktorer 7,5 X IPK Innovasjon og endringsledelse Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst Undervises vår Ansvarlig institutt SOS6505 Innovasjon og innovasjonsledelse 7,5 X ISS SOS6509 SOS6507 Organisasjonsutvikling, ledelse og læring Samhandling, sosiale nettverk og nye medier 7,5 X ISS 7,5 X ISS SOS6520 Sikkerhet og organisasjon 7,5 X ISS Strategi og forretningsutvikling Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst Undervises vår Ansvarlig institutt IØ6029 Strategi og teknologiledelse 7,5 X IØT 5

IØ6015 Finansiering av forretningsutvikling 7,5 X IØT IØ6018 Markedsføring og internasjonalisering 7,5 X IØT Logistikk- og innkjøpsledelse Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst Undervises vår Ansvarlig institutt PK6028* Produksjonsstyring og Supply Chain Management 7,5 IPK PK6023 Lean produksjon 7,5 X IPK IØ6512 IØ6513 Strategisk innkjøps- og forsyningsledelse Ledelse av leverandørrelasjoner og nettverk 7,5 X IØT 7,5 X IØT Relasjonsledelse: coaching, veiledning og motivasjon Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst Undervises vår Ansvarlig institutt RAD6501 Teamutvikling og lederstil 7,5 X IPL RAD6502 Coaching og veiledning som ledelsesverktøy 7,5 X IPL PED6503 Selvoppfatning og motivasjon i ledelse 7,5 X IPL RAD6505 Lederutvikling og organisasjonsendring 7,5 X IPL Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst Undervises vår Ansvarlig institutt PK6017 Risikoanalyse 7,5 X IPK PK6018 Industriell sikkerhet og pålitelighet 7,5 X IPK PK6019 Driftssikkerhet, vedlikeholdsstyring 7,5 X IPK PK6021 Vedlikeholdsoptimalisering 7,5 X IPK 6

PK6022 Pålitelighet av sikkerhetskritiske systemer 7,5 X IPK PK6026 Teknisk sikkerhet 7,5 X IPK SOS6520 Sikkerhet og organisasjon 7,5 X ISS PSY6030 Risikopersepsjon og risikokommunikasjon 7,5 X PSY *Undervises ikke 2016-2017. Emnebeskrivelse inngår derfor ikke i dette dokumentet. Masteroppgaven Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng og er en fordypning innenfor spesialiseringen man har valgt. Arbeidet med masteroppgaven skal gjennomføres på ett år. Det gis ingen garanti for veiledning utover denne perioden dersom ikke forsinkelsen skyldes forhold som er regulert i henhold til lover og forskrifter. I forbindelse med oppstart av masteroppgaven arrangeres et oppstartseminar over tre dager. Seminaret er obligatorisk dersom kandidaten ikke kan dokumentere kompetanse i vitenskapelig arbeidsmåte og forskningsmetode. Veiledning er også en obligatorisk del av arbeidet med masteroppgaven. Faglig koordinator for hver spesialiseringsmodul finner i samråd med instituttet veileder for studenten. Hovedveileder skal være tilknyttet instituttet der oppgaven skal leveres. Det skal inngås en egen masteravtale som signeres av student, veileder og institutt. Masteroppgaveemner Emnekode Emnenavn Studiepoeng Ansvarlig enhet PK6901 IØ6901 BA6901 IØ6901 PK6901 IØ6901 PK6901 SOS6901 PED6901 RAD6901 Masteroppgave spesialisering i prosjektledelse og samhandling Masteroppgave spesialisering i strategi og forretningsutvikling Masteroppgave spesialisering i logistikkog innkjøpsledelse Masteroppgave spesialisering i sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold Masteroppgave spesialisering i innovasjon og endringsledelse Masteroppgave spesialisering i relasjonsledelse: coaching, veiledning og 30 IPK/IØT/BAT 30 IØT 30 IPK/IØT 30 IPK 30 ISS 30 7

IØ6901 PSY6901 motivasjon Masteroppgave spesialisering i strategisk HR-ledelse Masteroppgave spesialisering i sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold IPL 30 IØT 30 PSY 8

GENERELLE BESTEMMELSER Deltidsstudier og konsekvenser av studieplanendringer Masterprogrammet er tilrettelagt for deltidsstudier. Normal progresjon for gjennomføring av modulene er inntil 15 studiepoeng per semester. Emner innenfor samme modul legges kollisjonsfritt, men overlappende eksamensperioder må påregnes. Studieplanen revideres hvert studieår. Det tas derfor forbehold om endringer i emneporteføljen. I den grad studieplanrevisjonen har konsekvenser for studenter som har startet på masterprogrammet, vil det lages overgangsordninger. Fortrinnsrett/rangeringsregler for opptak til emner Hvis et emne har flere søkere enn antall plasser, deles søkerne i to grupper: 1: søkere som tar eller har tatt emner i programmet tidligere, og 2: nye søkere. Gruppe 1 prioriteres foran gruppe 2. Innen gruppe 1 rangeres søkerne etter antall emner de tidligere har fullført og bestått, og deltar på når de søker opptak. Innen hver gruppe prioriteres søkerne etter "først til mølla"-prinsippet. For å få prioritet, er det en forutsetning at søkeren har meldt seg på innen gjeldende frister. Forbehold om gjennomføring Det tas forbehold om tilstrekkelig antall deltakere for ordinær gjennomføring av enkeltemner. Ved færre enn sju påmeldte deltakere kan kurs bli avlyst. Det kan være aktuelt å tilby alternativ gjennomføring for studenter som er avhengig av å ta emnet i henhold til planlagt studieprogresjon. Alternativ gjennomføring kan være å tilby emnet i en enklere form til en lavere pris, for eksempel nettbaserte varianter (uten samlinger), ledet selvstudium, eller at studenten gjennomfører en større oppgave under utvidet veiledning. En annen mulighet er at det tilbys andre relevante emner. Beslutning om alternativ gjennomføring gjøres av faglærer og ansvarlig institutt i samråd med programkoordinator og søkerne til emnet. Søkere som ikke ønsker en alternativ gjennomføring vil få refundert eventuell innbetalt kursavgift. 9

BASISMODULEN ORGANISERING OG ANSVAR Basismodulen er et samarbeid mellom alle instituttene som er involvert i masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Emnene som tilbys studieåret 2016-2017 gis av Institutt for produksjonsog kvalitetsteknikk, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og Institutt for sosiologi og statsvitenskap. KORT BESKRIVELSE I basismodulen velger studentene fire av fem emner à 7,5 studiepoeng. Emnene representerer ulike innfallsvinkler til organisasjon og ledelse som fagfelt. Det er basismodulen som skal ivareta den faglige bredden i masterprogrammet. Emnene er valgt ut fra en forståelse av hvilke kompetanseområder som vil kunne gi grunnlag for å spille en aktiv rolle i ledelse og utvikling av virksomheter og organisasjoner. I bunnen ligger en forståelse av at verdier skapes med kunnskap - i samspillet mellom mennesker, samfunn og teknologi. LÆRINGSMÅL Etter endt basismodul skal deltakeren ha oversikt over ulike perspektiver knyttet til forståelse av organisasjoner og ledelsesfunksjoner ha teoretisk forankret handlingskompetanse innenfor fire av følgende fem områder: økonomi, strategi og ledelse, prosjektarbeid, endring i organisasjoner, og om sammenhengen mellom teknologisk utvikling og samfunnsendring kunne beskrive og sammenligne sentrale teorier, metoder og verktøy innenfor de ulike fagområdene, og kunne relatere disse til egen arbeidssituasjon. Alle emnene som inngår i basismodulen har egne læringsmål. Se de enkelte emnebeskrivelsene. MÅLGRUPPE Den primære målgruppen er kandidater som ønsker å gjennomføre hele masterprogrammet. I tillegg vil enkeltemnene som inngår i modulen være åpne for studenter som har et ønske om å tilegne seg fagkunnskap som grunnlag for egenutvikling i nåværende arbeidssituasjon, eller som en forberedelse til nye utfordringer. OPPBYGGING OG STRUKTUR I basismodulen velges fire av fem emner. Emnet Praktisk prosjektledelse finnes i to varianter (PK6200 og PK6203), og man velger én av disse dersom man ønsker å ta dette emnet. Emnet Teknologiendring og samfunnsutvikling finnes i en samlingsbasert og en nettbasert variant (SOS6501 og SOS6602), og man velger én av disse dersom man ønsker å ta dette emnet. 10

Hvert av emnene er på 7,5 studiepoeng og gjennomføres normalt på to samlinger à to dager innenfor semesteret. I tillegg kommer øvinger, prosjektoppgaver og/eller andre aktiviteter. Alle emnene har hjemmeeksamen etter siste samling. Emnene undervises normalt hvert semester. UNDERVISNINGSPLAN Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst Basismodul Undervises vår Ansvarlig institutt PK6200 Praktisk prosjektledelse 7,5 X X IPK PK6203 Praktisk prosjektledelse 7,5 X X IPK IØ6501 Ledelse og strategi 7,5 X X IØT IØ6502 Økonomi og verdiskaping 7,5 X X IØT SOS6501 SOS6602 Teknologiendring og samfunnsutvikling Teknologiendring og samfunnsutvikling 7,5 X X ISS 7,5 X X ISS SOS6502 Organisasjon og endring 7,5 X X ISS ANDRE RELEVANTE OPPLYSNINGER Bestemte emner i basismodulen kan være anbefalte forkunnskaper for emner i spesialiseringene. Dette fremgår av beskrivelsen av spesialiseringene, og emnebeskrivelsene. OVERGANGSORDNINGER OG STUDIEPOENGREDUKSJONER Emnet Praktisk prosjektledelse (PK6200 og PK6203) tilsvarer de tidligere emnene Praktisk prosjektstyring og Prosjektledelse. Studiepoengreduksjoner: Emne Emne Antall studiepoeng overlapp SOS6501 SOS1011 7,5 11

SOS6501 SOS6602 7,5 PK6200 PK6203 7,5 12

EMNEBESKRIVELSER PK6200 Ansvarlig faglærer Institutt og fakultet Førsteamanuensis Bassam Hussein Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, IPK Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Høst og vår Emnets navn (bokmål) Praktisk prosjektledelse Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Project Management Basismodulen 1. Minst 180 studiepoeng (normalt tre år) fra høgskole/universitet, primært i form av en avsluttet grad/utdanning (f. eks.: bachelor, cand.mag. eller treårig høgskoleutdanning). 2. Minimum to års relevant yrkeserfaring. Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Emnet passer for personer som ønsker en grundig innføring i prosjektarbeidsformen og som trenger kompetanse på planlegging og oppfølging av prosjekter. Dette kan være personer som arbeider med prosjektstyring eller prosjektledelse ved større prosjekter, eller som har prosjektlederansvar for mindre/mellomstore prosjekter. Kurset er hovedsakelig rettet mot leveranseprosjekter. Kunnskap Etter fullført kurs kan deltakeren: Identifisere og analysere fallgruver og utfordringer knyttet til prosjektinitieringsfase og kjenne viktige forutsetninger for suksess i prosjekter. Gjengi viktige kunnskapsområder i prosjekter og prosjektprosesser. Beskrive hvordan prosjektets mål kan brytes ned til overkommelige leveranser og arbeidspakker ved hjelp av prosjektnedbrytningsstruktur (WBS). Kjenne de viktigste estimeringsmetodikkene for tids- og 13

kostnadsestimering. Identifisere og drøfte betydningen av usikkerhetsstyring /risk management i prosjekter og kjenne viktige fallgruver og suksessfaktorer for gjennomføring av usikkerhetsstyring/ risk management-prosess. Beskrive hovedkomponenter i prosjektestimater og sentrale årsaker til overskridelser. Beskrive ulike metoder for prosjektoppfølging. Beskrive hovedkategorier av prosjektorganisasjonsmodeller (prosjekt, klassisk og matrise) og forklare fordeler og ulemper med de ulike modellene. Ferdigheter Etter fullført kurs kan deltakeren: Utarbeide gode prosjektmål og suksesskriterier. Utarbeide en interessentanalyse. Illustrere hvordan WBS kan etableres. Beskrive og sette opp ulike verktøy som kan benyttes i en usikkerhetsstyrings-/risk management prosess. Sette opp logiske relasjoner mellom arbeidspakkene i et prosjekt, utføre nettverksanalyse, og identifisere kritiske arbeidspakker i nettverket. Løse utfordringer knyttet til ressursbegrensning i prosjektet ved hjelp av ressursutjevning, tidsbruk, endring av relasjoner eller bruk av flyt/slakk. Bruke indekser (kostnads- og tidsindekser) for oppfølging av prosjektstatus og for etablering av fremtidigprognoser. Generell kompetanse Etter fullført kurs kan deltakeren: Erkjenne betydningen av å involvere interessenter for å identifisere prosjektmål, risikofaktorer og tiltak. Vurdere forutsetninger for lykkes med prosjektarbeid i egen virksomhet. Analysere prosjektstatus ut fra informasjon om tids- og kostnadsindekser, og utvikle prognoser for arbeidsomfang ved fullførelse og ny varighet for prosjektet. 14

Vurdere og velge hensiktsmessig prosjektorganiseringsmodell basert på prosjektkarakterstikker som varighet, størrelse og kompleksitet. Erkjenne utfordringer som følge av organisatoriske faktorer i prosjekter (for eksempel struktur, kultur, autoritet, og ansvar). Faglig innhold Prosjekter som arbeidsform er viktig i mange organisasjoner. Emnet tar for seg fasedeling av prosjektet og ulike organisasjonsog gjennomføringsmodeller sett i forhold til sin kontekst. Videre blir de ulike funksjonene i prosjektarbeid diskutert. Eksempler er strukturering, organisering, kvalitet, kostnader, tid og risiko. Emnet tar også for seg de ulike styringsprosessene og beskriver enkle planleggings- og oppfølgingsteknikker. Temaer: Prosjektet som arbeidsform Initiering av prosjekter Suksess i prosjekter Organisering og strukturering av prosjekter Anskaffelser og kontrakter Prosjekt risk management Metoder og teknikker for planlegging og oppfølging av prosjektet Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Emnet gjennomføres med to samlinger à to dager med forelesinger, gruppearbeid og diskusjoner. Det legges stor vekt på diskusjoner og erfaringsoverføring mellom deltakerne. Mellom de to samlingene er det selvstudier med lesepensum, innsendingsoppgaver og veiledning via internett. Arbeidsomfang på nettmodulen er ca. 30 timer. Deltakelse på begge samlingene og fire øvingsoppgaver mellom samlingene. Skriftlig hjemmeeksamen. Tidsrammen er 48 timer med forventet arbeidsomfang på 8 timer. Alle skriftlige hjelpemidler og alle kalkulatorer er tillatt. A F 15

Dataverktøy el. programvare som benyttes itslearning 16

PK6203 Emneansvarlig Institutt og fakultet Førsteamanuensis II Jan Alexander Langlo Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, IPK Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Høst og vår Praktisk prosjektledelse Project Management Basismodulen 1. Minst 180 studiepoeng (normalt tre år) fra høgskole/universitet, primært i form av en avsluttet grad/utdanning (f. eks.: bachelor, cand.mag. eller treårig høgskoleutdanning). 2. Minimum to års relevant yrkeserfaring. Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Emnet passer for personer som ønsker en grundig innføring i prosjektarbeidsformen og som trenger kompetanse på planlegging og oppfølging av prosjekter. Dette kan være personer som arbeider med prosjektstyring eller prosjektledelse ved større prosjekter, eller som har prosjektlederansvar for mindre/mellomstore prosjekter. Kurset er hovedsakelig rettet mot leveranseprosjekter. Kunnskap Etter fullført kurs kan deltakeren: Identifisere og analysere fallgruver og utfordringer knyttet til prosjektinitieringsfase og kjenne viktige forutsetninger for suksess i prosjekter. Gjengi viktige kunnskapsområder i prosjekter og prosjektprosesser. Beskrive hvordan prosjektets mål kan brytes ned til overkommelige leveranser og arbeidspakker ved hjelp av prosjektnedbrytningsstruktur (WBS). Kjenne de viktigste estimeringsmetodikkene for tids- og kostnadsestimering Identifisere og drøfte betydningen av usikkerhetsstyring 17

/risk management i prosjekter og kjenne viktige fallgruver og suksessfaktorer for gjennomføring av usikkerhetsstyring/risk management-prosess. Beskrive hovedkomponenter i prosjektestimater og sentrale årsaker til overskridelser. Beskrive ulike metoder for prosjektoppfølging. Beskrive hovedkategorier av prosjektorganisasjonsmodeller (prosjekt, klassisk og matrise) og forklare fordeler og ulemper med de ulike modellene. Ferdigheter Etter fullført kurs kan deltakeren: Utarbeide gode prosjektmål og suksesskriterier. Utarbeide en interessentanalyse. Illustrere hvordan WBS kan etableres. Beskrive og sette opp ulike verktøy som kan benyttes i en usikkerhetsstyrings-/risk management prosess. Sette opp logiske relasjoner mellom arbeidspakkene i et prosjekt, utføre nettverksanalyse, og identifisere kritiske arbeidspakker i nettverket. Løse utfordringer knyttet til ressursbegrensning i prosjektet ved hjelp av ressursutjevning, tidsbruk, endring av relasjoner eller bruk av flyt/slakk. Bruke indekser (kostnads- og tidsindekser) for oppfølging av prosjektstatus og for etablering av fremtidige prognoser. Generell kompetanse Etter fullført kurs kan deltakeren: Erkjenne betydningen av å involvere interessenter for å identifisere prosjektmål, risikofaktorer og tiltak. Vurdere forutsetninger for lykkes med prosjektarbeid i egen virksomhet. Analysere prosjektstatus ut fra informasjon om tids- og kostnadsindekser, og utvikle prognoser for arbeidsomfang ved fullførelse og ny varighet for prosjektet. Vurdere og velge hensiktsmessig 18

prosjektorganiseringsmodell basert på prosjektkarakterstikker som varighet, størrelse og kompleksitet. Erkjenne utfordringer som følge av organisatoriske faktorer i prosjekter (for eksempel struktur, kultur, autoritet, og ansvar). Faglig innhold Prosjekter som arbeidsform er viktig i mange organisasjoner. Emnet tar for seg fasedeling av prosjektet og ulike organisasjonsog gjennomføringsmodeller sett i forhold til sin kontekst. Videre blir de ulike funksjonene i prosjektarbeid diskutert. Eksempler er strukturering, organisering, kvalitet, kostnader, tid og risiko. Emnet tar også for seg de ulike styringsprosessene og beskriver enkle planleggings- og oppfølgingsteknikker. Temaer: Prosjektet som arbeidsform Organisering og strukturering av prosjekter Anskaffelser og kontrakter Metoder og teknikker for planlegging og oppfølging av prosjektet Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Emnet gjennomføres med to samlinger à to dager med forelesinger, gruppearbeid og diskusjoner. Det legges stor vekt på diskusjoner og erfaringsoverføring mellom deltakerne. Mellom de to samlingene er det selvstudier med lesepensum, innsendingsoppgaver og veiledning via internett. Arbeidsomfang på nettmodulen er ca. 30 timer. Deltakelse på begge samlingene og fire øvingsoppgaver mellom samlingene. Skriftlig hjemmeeksamen. Tidsrammen er 48 timer med forventet arbeidsomfang på 8 timer. Alle skriftlige hjelpemidler og alle kalkulatorer er tillatt. A F itslearning 19

IØ6501 Emneansvarlig Institutt og fakultet Professor Elsebeth Holmen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, SVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Høst og vår Ledelse og strategi Leadership and Strategy Basismodulen 1. Minst 180 studiepoeng (normalt tre år) fra høgskole/universitet, primært i form av en avsluttet grad/utdanning (f. eks.: bachelor, cand.mag. eller treårig høgskoleutdanning). 2. Minimum to års relevant yrkeserfaring. Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Som for masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Etter fullført kurs har deltakeren: Kunnskap om sentrale tema og perspektiver innen ledelse og strategi, herunder spesielt: Strategiprosesser, strategiinnhold, strategiens kontekst, og strategisk formål Organisasjoner og makt Endrings- og kunnskapsledelse Teoretisk forankret kompetanse til å håndtere ledelsesmessige og strategiske utfordringer i organisasjoner. Ferdigheter i å kunne beskrive og sammenligne sentrale teorier og rammeverk innen fagområdene ledelse og strategi, og relatere disse til egen arbeidssituasjon. Faglig innhold Emnet gir deltagerne innsikt i og oversikt over sentrale tema og perspektiver innen ledelse og strategi. Å jobbe med strategi innebærer at man må reflektere over hva 20

som er eller skal være organisasjonens strategi, men også hvordan strategier skapes og endres, og hvilke faktorer som setter rammer for strategiarbeidet. Vi setter fokus på noen av de mest sentrale spørsmålene innen strategiarbeid, herunder: Hvordan tenke strategisk logikk eller intuisjon? Organisasjonens formål og visjon profitt eller samfunnsansvar? Forretningsenhetsstrategi eksterne muligheter eller interne ressurser? Konsernstrategi selvstyre eller synergi? Nettverksstrategi konkurranse eller samarbeid? Hvordan forme organisasjonens strategi planlegging eller læring? Hvordan endre organisasjonens strategi radikale endringer eller kontinuerlig forbedringsarbeid? Hvordan forny organisasjonens strategi - utnyttelse eller utforskning? Strategiens industrielle kontekst tilpassing eller førerskap? Strategiens organisatoriske kontekst lederskap eller dynamisk selvorganisering? Strategiens internasjonale kontekst global standard eller lokal tilpasning? Strategiarbeid innebærer ofte å etablere strategiske mål og metoder for å nå disse målene. Ikke sjelden er det store avvik mellom strategiske mål og den retningen bedriften tar. For å lede godt er det essensielt å forstå den organisatoriske konteksten som påvirker de grep du som leder ønsker å gjennomføre. Både ledere og ansatte bidrar gjennom sitt arbeid til å operasjonalisere en organisasjons strategi. I kurset skal vi jobbe for å forstå sammenhengen mellom strategiske mål og de utfall operasjonalisering av disse kan få. Vi legger vekt på den organisatoriske konteksten og hvordan denne legger til rette for eller hindrer strategisk måloppnåelse. Viktige tema er: Ulike perspektiver på organisasjoner. Makt og maktfaktorer i organisasjoner. 21

Ledelse av endringsprosesser. Kunnskapsledelse og ledelse av kunnskapsarbeidere. Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/eksam en Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Undervisning gis i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager. Semesteroppgaver utføres individuelt eller i grupper. Det skal skrives to semesteroppgaver - en med fokus på strategi og en med fokus på ledelse. Hver oppgave skal være på ca. 5000 ord. Det er anledning til å få veiledning på semesteroppgavene, innen gitte frister for innlevering av utkast. Det leveres to semesteroppgaver i faget. Eksamenskarakteren fremkommer som summen av semesteroppgavene, hvor hver av oppgavene teller 50 %. A F Itslearning 22

IØ6502 Emneansvarlig Institutt og fakultet Professor Kjetil Fagerholt Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, SVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Høst og vår Økonomi og verdiskaping Managerial Economics and Financial Accounting Basismodulen 1. Minst 180 studiepoeng (normalt tre år) fra høgskole/universitet, primært i form av en avsluttet grad/utdanning (f. eks.: bachelor, cand.mag. eller treårig høgskoleutdanning). 2. Minimum to års relevant yrkeserfaring. Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Som for masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Kunnskap: Etter fullført kurs skal deltakeren ha generell oversikt over en virksomhets økonomiske sirkulasjon, og hvilke hovedoppgaver som må ivaretas for å skape økonomisk verdi ha innsikt i egnede teorier, modeller og metoder for styring av økonomisk verdiskaping. Ferdigheter: Etter fullført kurs skal deltakeren ha evne til å bruke egnede teorier, modeller og metoder i analyse og vurdering av økonomisk utvikling og tilstand i egen arbeidssituasjon. Generell kompetanse: Etter fullført kurs skal deltakeren ha styrket sin evne til kommunikasjon og samhandling innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Faglig innhold Temaer: Bedriftsøkonomisk sirkulasjon, verdiskaping og styring. 23

Strategiske rammebetingelser for økonomisk virksomhet. Oppbygning av virksomhetens regnskap. Analyse av virksomhetens økonomiske utvikling og tilstand. Investering og økonomisk merverdi. Styring av verdiskaping, mer enn tradisjonell bedriftsøkonomi. Symptomer på økonomisk virksomhet i motgang. Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Det gis undervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager. I tilknytning til samlingene er det selvstudier og en obligatorisk, individuell øvingsoppgave. Godkjent øvingsoppgave. Obligatorisk oppmøte på samlingene. Individuell hjemmeeksamen (fem dager). A F itslearning 24

SOS6501 Emneansvarlig Institutt og fakultet Professor Arne Krokan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, SVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Høst og vår Teknologiendring og samfunnsutvikling Technological Change and Societal Development Basismodulen 1. Minst 180 studiepoeng (normalt tre år) fra høgskole/universitet, primært i form av en avsluttet grad/utdanning (f. eks.: bachelor, cand.mag. eller treårig høgskoleutdanning). 2. Minimum to års relevant yrkeserfaring. Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Som for masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Etter fullført kurs skal deltakeren ha kunnskap om hvordan teknologiutvikling endrer samfunnet på ulike nivåer og i ulike dimensjoner forstå hvordan sentrale mekanismer i den digitale økonomien har betydning for utvikling av digitale tjenester, forretningsmodeller og organisasjoner skjønne hvilke konsekvenser digitalisering har for strategiske valg og utvikling av nye digitale tjenester ha videreutviklet ferdigheter og digital kompetanse gjennom praktisk bruk av digitale tjenester for samarbeid og kunnskapsdeling Faglig innhold Emnet gir grunnleggende innsikt i samspillet mellom teknologiutvikling og samfunnsendringer. Det legges særlig vekt på sammenhengene mellom utvikling av digitale tjenester, samfunns- og organisasjonsendring og endringer i økonomien. I faget drøftes det hvordan utviklingen av nye digitale tjenester endrer betingelsene for økonomisk aktivitet, som globalisering, nye distribusjonsformer og utvikling av nye tjeneste- og 25

forretningsmodeller. Hvilke konsekvenser har disse endringene for organisasjon og arbeid, på makronivå, på organisasjonsnivå og for den enkelte arbeidstaker? Temaer: Fra fysisk til immateriell økonomi. Digital økonomi, nettverksøkonomi og transaksjonskostnader. Hvordan oppmerksomhet og opplevelser blir økonomiske størrelser. Delingsøkonomi og tillitsforvalting gjennom digitale tjenester. Nye medier og utfordringer for publiseringsindustrien. Fra fysiske produkter til digitale tjenester, eks musikk- og boksektoren. Teknologisk konvergens og disruptive teknologier. Forretningsmodeller for digitale tjenester. Effekter av teknologiendringer på ulike samfunnsnivåer. Industrielle teknologiers betydning for samfunnsutviklingen. Teknologiutvikling som grunnlag for økt konkurransekraft. Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Undervisning gis i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager, samt i digitalt læringsopplegg med tilhørende oppgaver. Øvrig arbeid utføres individuelt eller i grupper. Deltakerne skal i kurset selv ta i bruk ulike digitale tjenester for å samarbeide og dele kunnskap med hverandre og skrive en prosjektoppgave. Godkjente øvingsoppgaver i det digitale kursopplegget. Hjemmeeksamen med ca. tre ukers innleveringsfrist. Eksamen skal fortrinnsvis skrives i grupper på inntil tre medlemmer. Hjemmeeksamen er en oppgave med egendefinert problemstilling med utgangspunkt i et sentralt tema i kurset (maks. 8000 ord). Oppgave kan påbegynnes ved kursstart. A F 26

Dataverktøy el. programvare som benyttes Læringsplattform, Wiki, blogger, twitter og andre sosiale medier. 27

SOS6602 Ansvarlig faglærer Institutt og fakultet Eksterne samarbeidspartnere (kontaktperson) Professor Arne Krokan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, SVT Bibsys v/ Frode Arntzen Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn, bokmål Emnets navn, engelsk Studieprogram Opptakskrav Høst og vår Teknologiendring og samfunnsutvikling nettbasert Technological Change and Societal Development online course Masterprogrammet i organisasjon og ledelse (basismodulen) 1. Minst 180 studiepoeng (normalt tre år) fra høgskole/universitet, primært i form av en avsluttet grad/utdanning (f. eks.: bachelor, cand.mag. eller treårig høgskoleutdanning). 2. Minimum to års relevant yrkeserfaring. Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Som for masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Etter fullført kurs skal deltakerne ha kunnskap om hvordan teknologiutvikling endrer samfunnet på ulike nivåer og i ulike dimensjoner forstå hvordan sentrale mekanismer i den digitale økonomien har betydning for utvikling av digitale tjenester, forretningsmodeller og organisasjoner skjønne hvilke konsekvenser digitalisering har for strategiske valg og utvikling av nye digitale tjenester ha videreutviklet ferdigheter og digital kompetanse gjennom praktisk bruk av digitale tjenester for samarbeid og kunnskapsdeling Faglig innhold Emnet gir grunnleggende innsikt i samspillet mellom teknologiutvikling og samfunnsendringer. Det legges særlig vekt på sammenhengene mellom utvikling av digitale tjenester, 28

samfunns- og organisasjonsendring og endringer i økonomien. I faget drøftes det hvordan utviklingen av nye digitale tjenester endrer betingelsene for økonomisk aktivitet, som globalisering, nye distribusjonsformer og utvikling av nye tjeneste- og forretningsmodeller. Hvilke konsekvenser har disse endringene for organisasjon og arbeid, på makronivå, på organisasjonsnivå og for den enkelte arbeidstaker? Temaer: Fra fysisk til immateriell økonomi Digital økonomi, nettverksøkonomi og transaksjonskostnader Hvordan oppmerksomhet og opplevelser blir økonomiske størrelser Delingsøkonomi og tillitsforvalting gjennom digitale tjenester Nye medier og utfordringer for publiseringsindustrien Fra fysiske produkter til digitale tjenester, eks musikk- og boksektoren Teknologisk konvergens og disruptive teknologier Forretningsmodeller for digitale tjenester Effekter av teknologiendringer på ulike samfunnsnivåer Industrielle teknologiers betydning for samfunnsutviklingen Teknologiutvikling som grunnlag for økt konkurransekraft Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som Undervisning er tilrettelagt for nettbasert leveranse. Videoer, tekster og tester er tilgjengelige på nett. Det lages en læringssti som studentene følger på nett etter mønster fra tilsvarende kurs gitt i regi av MITs edx, Coursera, Udemy, Canvas m.fl. Godkjente øvinger øvinger vil være nettbaserte. Hjemmeeksamen med ca. tre ukers innleveringsfrist. A F En egen læringsplattform vil være nav i kurset. Læringsressursene vil bestå av tekster, film/video, oppgaver som skal løses, 29

benyttes Annen relevant informasjon diskusjonsoppgaver, bruk av grupper i Facebook, twitter og andre aktuelle sosiale medier. Alle læringsressurser vil være tilgjengelige gjennom kursets læringsplattform. 30

SOS6502 Emneansvarlig Institutt og fakultet Professor II Jan Thorsvik Institutt for sosiologi og statsvitenskap, SVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Høst og vår Organisasjon og endring Organization and Change Basismodulen 1. Minst 180 studiepoeng (normalt tre år) fra høgskole/universitet, primært i form av en avsluttet grad/utdanning (f. eks.: bachelor, cand.mag. eller treårig høgskoleutdanning). 2. Minimum to års relevant yrkeserfaring. Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Faglig innhold Som for masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Det overordnede målet er at deltakerne etter å ha gjennomført emnet skal ha en god forståelse for organisasjonsteori og kunne bruke teori for å beskrive og forklare hvordan organisasjoner fungerer. Kunnskap: Etter fullført kurs skal deltakeren ha god kunnskap om ulike perspektiver på organisasjon og ledelse. Deltakeren skal ha særlig kunnskap om teori som er relevant for å studere endringsprosesser i organisasjoner. Ferdigheter: Deltakerne skal kunne benytte faglige begreper, analytiske kategorier og teoretiske modeller for å beskrive og forklare ulike typer av organisasjonsmessige forhold. I emnet gis det en systematisk innføring i teori som beskriver og forklarer hvordan organisasjoner fungerer. Det legges særlig vekt på hvordan utforming av organisasjonsstruktur kan påvirke de ansattes tenkning og atferd, og hvordan kultur som oppstår og utvikles blant medarbeiderne både kan forsterke og svekke effektene av struktur, og hvordan organisasjonskultur kan ha en 31

direkte effekt på arbeidet til de ansatte. I tillegg går vi i dybden på læring og reformer og endringsarbeid i organisasjoner. Vi analyserer hva som kjennetegner læring i organisasjoner, og drøfter hva som kreves for å utvikle en såkalt "lærende organisasjon". Vi drøfter hva som kan endres i organisasjoner, og presiserer hva man må ta hensyn til når det legges opp til reformer og endringsarbeid i organisasjoner. Temaer: Organisasjonsteori i historisk perspektiv. Organisasjoners oppgaver. Organisasjonsstruktur. Kulturell analyse av organisasjoner. Makt, avhengighet og konflikt. Organisasjonens forhold til sine omgivelser. Organisasjon og teknologi. Organisasjonens individer. Kommunikasjonsprosesser. Beslutningsprosesser og rasjonalitet. Organisasjonslæring. Ledelsesutfordringer. Medvirkning og organisasjonsdemokrati. Endring av organisasjoner. Metoder for endring av organisasjoner. Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Undervisning gis i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager, mens øvrig arbeid utføres individuelt eller i grupper. Obligatorisk innleveringsoppgave som kan skrives individuelt eller i gruppe. Oppgaven skal skrives i perioden mellom første og andre samling. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått, og studentene får tilbakemelding på besvarelsen. 32

Vurderingsform/eksam en Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Eksamen er en hjemmeeksamen som kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre medlemmer. A F itslearning 33

SPESIALISERING I PROSJEKTLEDELSE OG SAMHANDLING ORGANISERING OG ANSVAR Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk har overordnet ansvar for spesialiseringen. Spesialiseringen er et samarbeid mellom fagmiljøene ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, Institutt for bygg, anlegg og transport og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Det faglige ansvaret for enkeltemner fremgår av emnebeskrivelsene. KORT BESKRIVELSE AV SPESIALISERINGEN Spesialiseringen gir deg oversikt over ulike perspektiver, metoder og verktøy i prosjektledelse. Kursene gir deg kompetanse til å delta i, planlegge, følge opp og lede prosjekter. Du blir i stand til å reflektere rundt ledelse av prosjektorienterte virksomheter, og om sammenhengen mellom enkeltprosjekter, organisasjonens prosjektportefølje og overordnede mål. Du lærer også hvordan du kan oppnå god samhandling og kommunikasjon i omgivelsene, og et godt omdømme. Nesten alt arbeid vi gjør er prosjekter. Skal du pusse opp leiligheten er det et miniprosjekt. Skal Norge arrangere OL er det et kjempeprosjekt. Disse to prosjektene er veldig forskjellige, men har likevel mange fellestrekk. Begge skal levere en unik vare eller tjeneste. Begge krever ressurser, planlegging og oppfølging. Begge er avgrenset i tid og har en organisasjon som oppløses ved prosjektets slutt. Sentrale tema for emnene i spesialiseringsmodulen: Prosjektet som arbeidsform og ledelsesverktøy Metoder og teknikker for planlegging og oppfølging Fra behov til løsning (kravledelse i prosjekter) Vurdering av konsepter i tidlig fase Prosjektøkonomi Risiko i prosjekter Modeller for prosjektgjennomføring Porteføljestyring Prosjektorganisering Kompetanseledelse Erfaringsoverføring i og mellom prosjekter. Samhandling og kommunikasjon med interessenter, også globalt 34

MÅLGRUPPE EMNENE ER RETTET MOT ALLE SOM JOBBER PROSJEKTORIENTERT, MEN SPESIELT PROSJEKTLEDERE OG LEDERE FOR STORE PROSJEKTER I NÆRINGSLIV OG OFFENTLIGE VIRKSOMHETER. SPESIALISERINGEN ER TILPASSET LEVERANSEPROSJEKTER.LÆRINGSMÅL Kunnskaper Etter fullført spesialisering i prosjektledelse og samhandling skal deltakeren ha kunnskap om ulike perspektiver, og kunne anvende metoder og verktøy i prosjektledelse ha innsikt i forsknings- og kunnskapsfronten i prosjektledelse, herunder tradisjonell prosjektstyring og ledelse/ samhandlingsperspektivet Ferdigheter Etter fullført spesialisering i prosjektledelse og samhandling skal deltakeren kunne planlegge, følge opp og lede prosjekter, og være konstruktiv deltaker i prosjekter Generell kompetanse Etter fullført spesialisering i prosjektledelse og samhandling skal deltakeren kunne initiere og gjennomføre prosjekter i egen organisasjon FORKUNNSKAPER Det anbefales at deltakerne har avlagt emnet Praktisk prosjektledelse (PK6200, PK6203 eller BA6210) i basismodulen før de starter på emnene i spesialiseringen. For deltakere som ønsker å fullføre en spesialisering i prosjektledelse og samhandling er emnet obligatorisk. For emnet PK6207 Ledelse og organisering av prosjektarbeid anbefales at man har forkunnskaper tilsvarende SOS6502 Organisasjon og endring. For emnet IØ6203 Strategier for program- og porteføljestyring anbefales at man har forkunnskaper tilsvarende PK6207 Ledelse og organisering av prosjektarbeid. UNDERVISNINGSPLAN Emnene undervises regelmessig. Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst Prosjektledelse og samhandling Undervises vår Ansvarlig institutt 35

PK6206 Fra behov til prosjekt 7,5 X IPK PK6207 Ledelse og organisering av prosjektarbeid 7,5 X IPK BA6202 Risikostyring i prosjekter 7,5 X BAT IØ6203 PK6300 Strategier for program- og porteføljestyring Strategisk samhandling med eksterne aktører i prosjekter 7,5 X IØT 7,5 X IPK PK6245 Forretningsforståelse i prosjekter 7,5 X IPK PK6303 Ekstern kommunikasjon i prosjekter PR-/mediestrategi 7,5 X IPK PK6302 Globale prosjekter og suksessfaktorer 7,5 X IPK OVERGANGSORDNINGER OG STUDIEPOENGREDUKSJONER Spesialiseringen i prosjektledelse og samhandling erstatter spesialiseringene i prosjektledelse og spesialiseringen i strategisk samhandling og ekstern kommunikasjon i prosjekter. Studenter som tidligere har avlagt emner i de gamle spesialiseringene, får disse godkjent i den nye spesialiseringen. Studiepoengreduksjoner Emne Emne Antall studiepoeng overlapp VUO 3025 Risikostyring i prosjektledelse BA6200 Prosjektanalyse i tidligfasen BA 6202 Risikostyring i prosjekter 3,75 PK6206 Fra behov til prosjekt (7,5p) 3,75 ANDRE RELEVANTE OPPLYSNINGER Ett av emnene kan om ønskelig erstattes med et emne fra en annen spesialisering. 36

EMNEBESKRIVELSER PK6206 Emneansvarlig Institutt og fakultet Førsteamanuensis Bassam Hussein Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, IVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Høst Fra behov til prosjekt Front-end Management: From Needs to Selection of Project Spesialisering i prosjektledelse og samhandling 1. Minst 180 studiepoeng (normalt tre år) fra høgskole/universitet, primært i form av en avsluttet grad/utdanning (f. eks.: bachelor, cand.mag. eller treårig høgskoleutdanning). 2. Minimum to års relevant yrkeserfaring. Praktisk prosjektledelse (PK6200, PK6203 eller BA6210) eller tilsvarende. Kurset passer for personer som er involvert i kravutvikling og ledelse i prosjekter, og for personer som er involvert i vurderinger av flere prosjektalternativer. Prosjektledere, ledere for delprosjekter og prosjektmedarbeidere i næringsliv og offentlige virksomheter vil også ha nytte av emnet. Kunnskap: Etter fullført kurs kan deltakeren terminologien og kunnskapsfronten når det gjelder metoder og verktøy for identifisering, analyse, utvikling og vurdering av prosjektkonsepter beskrive hovedtrinn i kravprosesser og viktige suksessfaktorer for å lykkes Beskrive og forklare ulike måter å innhente krav på. redegjøre for organisatoriske faktorer som innvirker på kravprosesser 37