Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Studieplan Master i organisasjon og ledelse

Transkript

1 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Studieplan Master i organisasjon og ledelse 0

2 Generell del MASTERPROGRAMMET I ORGANISASJON OG LEDELSE studieplan generell del Studieprogrammet er vedtatt av Styret ved NTNU (S-sak 27/05). Studieplanen er vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse med endringer senest Det erfaringsbaserte masterprogrammet i organisasjon og ledelse er et tverrfakultært studieprogram på 90 studiepoeng som tilbys av Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, med sistnevnte som vertsfakultet. 1. LÆRINGSMÅL NTNUs masterprogram i organisasjon og ledelse er satt sammen av teknologiske og samfunnsvitenskapelige fag. Programmet bygger på den skandinaviske ledelsesmodellen med vekt på verdiskaping, samarbeid, deltakelse og demokrati. Visjon Deltakerne skal etter endt masterstudium ha oppnådd faglig fortrolighet og trygghet for å kunne spille en aktiv rolle i utviklingen av egen organisasjon. Læringsmål for programmet Etter fullført studieprogram skal kandidaten ha generell organisasjonsforståelse ha innsikt i ledelsesutfordringer under ulike rammebetingelser ha oppnådd faglig fordypning innenfor et avgrenset fagområde kunne beherske vitenskapelig arbeidsmåte og akademisk skriving og formidling, kunne kritisk vurdere relevant faglitteratur, kunne reflektere kritisk og analytisk over valg av modell og metode og over det empiriske grunnlaget for analysen og konklusjonene kunne anvende teoretisk kunnskap i et selvstendig analyse- eller utviklingsarbeid, fortrinnsvis i egen virksomhet være kvalifisert for spesialist-, rådgiver- og lederoppgaver innenfor det fagfeltet kandidaten har valgt å spesialisere seg i 2. MÅLGRUPPE Målgrupper for masterprogrammet: Kandidater som har utdanning fra universitet eller høyskole og ønsker videreutdanning innenfor organisasjon og ledelse som kan gi en erfaringsbasert mastergrad. Kandidater som ønsker ny kunnskap innenfor et spesielt fagområde og/eller egenutvikling for å stå bedre rustet for nåværende eller fremtidige arbeidsoppgaver. Enkeltkurs og spesialiseringer kan ha anbefalte forkunnskaper eller et faglig innhold som gjør at målgruppen er noe mer spesifikt definert. Dette er beskrevet i emnebeskrivelsene og i beskrivelsen av den enkelte spesialisering. 3. OPPTAKSKRAV 3.1. Opptakskrav til masterprogrammet a) Minst 180 studiepoeng (normalt 3 år) fra høyskole/universitet, primært i form av en avsluttet grad/utdanning (eks.: bachelor, cand.mag. eller 3-årig høgskoleutdanning). De som har 180 studiepoeng (60 vekttall), men ikke en avsluttet grad, vurderes særskilt i det enkelte tilfelle. 1

3 Generell del b) Minimum to års relevant yrkeserfaring. Med dette menes at arbeidserfaringen må være relevant i forhold til den utdanningen man søker. Det er ønskelig med tilknytning til en bedrift eller en organisasjon som kan bidra med case i forbindelse med masteroppgaven, men dette er ikke et krav. Det kan søkes om fritak fra deler av kravet i punkt a) om avlagte studiepoeng og/eller avsluttet grad med grunnlag i realkompetanse. I hvert enkelt tilfelle foretas en helhetlig vurdering av søkerens samlede utdanning, organisasjonsog arbeidserfaring. Det gis normalt ikke fritak for mer enn 60 studiepoeng. For å søke opptak må eventuell realkompetansevurdering være innvilget. Alle kurs/emner som inngår i mastergraden må være fullført før det gis opptak til masteroppgaven. Dette innebærer normalt at fire av fem emner i basismodulen og fire emner i en spesialiseringsmodul skal være avlagt. Dispensasjon kan gis for inntil ett emne i basismodulen (7,5 sp), og etter søknad for ett emne i spesialiseringen. Det gjøres en faglig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Masteroppgavens tema må ligge faglig utenfor de emnene man mangler. Det kan søkes om fritak for emner i basismodulen og/eller spesialiseringsmodulene med grunnlag i tilsvarende utdanning fra NTNU eller annen utdanningsinstitusjon (jf. 15 og 16 i NTNUs studieforskrift). For å få tildelt mastergraden må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved NTNU (jf. 43 i NTNUs studieforskrift). For å søke opptak må eventuelle fritak for emner være innvilget Opptakskrav til enkeltemner Forkunnskapskravene til de enkelte emnene er normalt generell studiekompetanse. Noen emner kan ha tilleggskrav, men ikke strengere enn opptakskravet til selve mastergraden. Forkunnskapskrav samt anbefalte forkunnskaper er beskrevet i emnebeskrivelsen for de enkelte emnene. 4. OPPBYGGING OG GJENNOMFØRING AV MASTERPROGRAMMET Masterprogrammet i organisasjon og ledelse består av tre moduler, til sammen 90 studiepoeng: Basismodul (30 studiepoeng) Spesialiseringsmodul (30 studiepoeng) Masteroppgave (30 studiepoeng) Basis- og spesialiseringsmodul består normalt av emner med et omfang på 7,5 studiepoeng. Emnene undervises regelmessig. Enkeltemnene kan gjennomføres i den rekkefølgen deltakeren ønsker, men en generell anbefaling er at basismodulen gjennomføres før spesialiseringsmodulen for å få maksimalt utbytte av undervisningen. Noen av spesialiseringene har anbefalinger når det gjelder rekkefølge og sammensetning av kurs, eller har krav om at bestemte kurs i basismodulen skal være avlagt. Dette er nærmere beskrevet under den enkelte spesialisering. Masterprogrammet er tilpasset deltidsstudier. Normal progresjon for gjennomføring av modulene er inntil 15 sp pr semester. Studieplanen revideres hvert studieår. Det tas derfor forbehold om endringer i kursporteføljen. I den grad studieplanrevisjonen har konsekvenser for studenter som har startet på masterprogrammet, vil det lages overgangsordninger. Studieplanrevisjoner vil normalt ikke medføre større endringer. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall deltakere for ordinær gjennomføring av enkeltemner. Ved færre enn sju påmeldte deltakere kan det bli aktuelt med alternativ gjennomføring. Alternativ gjennomføring kan være å tilby emnet i en enklere form til en lavere pris, for eksempel nettbaserte varianter (uten samlinger), ledet selvstudium, eller at studenten gjennomfører en større oppgave under utvidet veiledning. En annen mulighet er at det tilbys andre relevante emner. Beslutning om alternativ gjennomføring gjøres av faglærer og ansvarlig institutt i samråd 2

4 Generell del med programkoordinator og søkerne til kurset. Søkere som ikke ønsker en alternativ gjennomføring vil få refundert eventuell innbetalt kursavgift. Hvis det er flere søkere enn antall plasser, prioriteres søkere som allerede har gjennomført emner i den aktuelle modulen. Deretter prioriteres søkere som har tatt kurs i studieprogrammet foran nye søkere. Innen hver gruppe prioriteres søkerne etter "først til mølla"-prinsippet. For å få prioritet, er det en forutsetning at søkeren har meldt seg på innen gjeldende frister Basismodulen Basismodulen er på 30 studiepoeng. Det gis tilbud om fem emner à 7,5 studiepoeng, og deltakeren skal velge fire av disse. Læringsmål for basismodulen Etter endt basismodul skal kandidaten ha oversikt over ulike perspektiver knyttet til forståelse av organisasjoner og ledelsesfunksjoner ha teoretisk forankret handlingskompetanse innenfor fire av følgende fem områder: økonomi, strategi og ledelse, prosjektarbeid, endring i organisasjoner, og om sammenhengen mellom teknologisk utvikling og samfunnsendring kunne beskrive og sammenligne sentrale teorier, metoder og verktøy innenfor de ulike fagområdene, og kunne relatere disse til egen arbeidssituasjon Emner i basismodulen Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst 2014 Undervises vår 2015 PK6200 Praktisk prosjektledelse 7,5 X X IPK PK6203 Praktisk prosjektledelse 7,5 X X IPK SOS6501 Teknologiendring og 7,5 X X ISS samfunnsutvikling SOS6502 Organisasjon og endring 7,5 X X ISS IØ6501 Ledelse og strategi 7,5 X X IØT IØ6502 Økonomi og verdiskaping 7,5 X X IØT Se under den enkelte emnebeskrivelse for fagspesifikke læringsmål. Emnene i basismodulen undervises normalt hvert semester. Ansvarlig enhet 4.2. Spesialiseringsmodulen Hver spesialisering er på til sammen 30 studiepoeng og består normalt av fire emner à 7,5 studiepoeng. Den valgte spesialiseringen er utgangspunktet for fordypningen i masteroppgaven, men vil også kunne avlegges separat. Det undervises normalt i to emner i hver spesialiseringsmodul per semester. Se beskrivelse av den enkelte spesialisering for detaljer. For å få godkjent spesialiseringsmodulen må deltakeren normalt avlegge tre av de studieplanfestede emnene. Deltakeren kan erstatte det resterende fjerde emnet med et relevant emne fra en av de andre spesialiseringene. Flere institutter kan samarbeide om en spesialisering, men ett institutt har overordnet ansvar for helheten. Det faglige ansvaret for enkeltemner fremgår av emnebeskrivelsene. 3

5 Generell del I samarbeid med bedrifter, etater eller organisasjoner kan det legges til rette for særskilt tilpassede spesialiseringer, med mulighet for videreføring til masteroppgave. Læringsmål for spesialiseringsmodulen Etter endt spesialisering skal kandidaten kunne knytte forskningsbasert kunnskap innenfor et avgrenset fagfelt til egen organisatorisk erfaring og bruke kunnskapen kritisk og konstruktiv i konkrete eksempler være kjent med kunnskapsfronten og sentrale problemstillinger innen fagområdet kunne bruke kunnskapen aktivt; beherske fagområdets terminologi, delta i faglig baserte diskusjoner og formidle egne faglige vurderinger Se under de enkelte spesialiseringene for fagspesifikke læringsmål. Spesialiseringer og emner Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst 2014 Undervises vår 2015 Ansvarlig institutt Prosjektledelse PK6206 Fra behov til prosjekt 7,5 X IPK PK6207 Ledelse og organisering av prosjektarbeid 7,5 X IPK BA6202 Risikostyring i prosjekter 7,5 X BAT IØ6203 Strategier for program- og 7,5 X IØT porteføljestyring Innovasjon og endringsledelse SOS6505 Innovasjon og innovasjonsledelse 7,5 X ISS SOS6509 Organisasjonsutvikling, ledelse og læring 7,5 X ISS SOS6507 Samhandling, sosiale nettverk og nye 7,5 X medier SOS6520 Sikkerhet og organisasjon 7,5 X ISS Strategi og forretningsutvikling IØ6029 Strategi og teknologiledelse 7,5 X IØT IØ6015 Finansiering av forretningsutvikling 7,5 X IØT IØ6018 Markedsføring og internasjonalisering 7,5 X IØT Logistikk- og innkjøpsledelse IØ6512 Strategisk innkjøps- og forsyningsledelse 7,5 X IØT IØ6513 Ledelse av leverandørrelasjoner og 7,5 X IØT nettverk PK6023 Lean produksjon 7,5 X IPK PK6004* Produksjonslogistikk og IKT 7,5 IPK PK6008* Verdikjeder: Analyse, design og styring 7,5 IPK Relasjonsledelse: coaching, veiledning og motivasjon RAD6501 Lederstil og teamutvikling 7,5 X IVR RAD6502 Coaching og veiledning som ledelsesverktøy 7,5 X IVR RAD6505 Lederutvikling og organisasjonsendring 7,5 X IVR PED6503 Selvoppfatning og egenutvikling 7,5 X PED Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold PK6017 Risikoanalyse 7,5 X IPK PK6018 Industriell sikkerhet og pålitelighet 7,5 X IPK PK6019 Driftssikkerhet, vedlikeholdsstyring 7,5 X IPK 4

6 Generell del PK6021 Vedlikeholdsoptimalisering 7,5 X IPK PK6022 Pålitelighet av sikkerhetskritiske systemer 7,5 X IPK PK6024 Teknisk sikkerhet 7,5 X IPK SOS6520 Sikkerhet og organisasjon 7,5 X ISS PSY6030 Risikopersepsjon og risikokommunikasjon 7,5 X PSY Strategisk samhandling og ekstern kommunikasjon i prosjekter PK6300 Strategisk samhandling med eksterne 7,5 X IPK aktører i prosjekter PK6301 Bærekraft og etikk i prosjekter 7,5 X IPK PK6303 Ekstern kommunikasjon i prosjekter 7,5 X IPK presse- og mediestrategi PK6302 Globale prosjekter og suksessfaktorer 7,5 X IPK *Undervises ikke Emnebeskrivelser er ikke med i studieplanen Masteroppgaven Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng og er en fordypning innenfor spesialiseringen man har valgt. Arbeidet med masteroppgaven skal gjennomføres på ett år. Det gis ingen garanti for veiledning utover denne perioden dersom ikke forsinkelsen skyldes forhold som er regulert i henhold til lover og forskrifter. I forbindelse med oppstart av masteroppgaven arrangeres et oppstartseminar over tre dager. Seminaret er obligatorisk dersom kandidaten ikke kan dokumentere kompetanse i vitenskapelig arbeidsmåte og forskningsmetode. Veiledning er også en obligatorisk del av arbeidet med masteroppgaven. Faglig koordinator for hver spesialiseringsmodul finner i samråd med instituttet veileder for studenten. Hovedveileder skal være tilknyttet instituttet der oppgaven skal leveres. Det skal inngås en egen masteravtale som signeres av student, veileder og institutt. Emnekode Emnenavn Studiepoeng Ansvarlig enhet Masteroppgaven PK6901 Masteroppgave spesialisering i 30 IPK/IØT/BAT IØ6901 BA6901 prosjektledelse IØ6901 Masteroppgave spesialisering i strategi og 30 IØT forretningsutvikling PK6901 Masteroppgave spesialisering i logistikk- og 30 IPK/IØT IØ6901 innkjøpsledelse PK6901 Masteroppgave spesialisering i sikkerhet, 30 IPK pålitelighet og vedlikehold SOS6901 Masteroppgave spesialisering i innovasjon 30 ISS PED6901 RAD6901 IØ6901 PK6901 og endringsledelse Masteroppgave spesialisering i relasjonsledelse: coaching, veiledning og motivasjon Masteroppgave spesialisering i strategisk HR-ledelse Masteroppgave spesialisering i strategisk samhandling og ekstern kommunikasjon i prosjekter 30 PED/IVR 30 IØT 30 IPK 5

7 Basismodulen Organisering og ansvar Basismodulen er et samarbeid mellom alle instituttene som er involvert i masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Emnene som tilbys studieåret gis av Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Beskrivelse I basismodulen velger studentene fire av fem emner à 7,5 studiepoeng. Emnene representerer ulike innfallsvinkler til organisasjon og ledelse som fagfelt. Det er basismodulen som skal ivareta den faglige bredden i masterprogrammet. Emnene er valgt ut fra en forståelse av hvilke kompetanseområder som vil kunne gi grunnlag for å spille en aktiv rolle i ledelse og utvikling av virksomheter og organisasjoner. I bunnen ligger en forståelse av at verdier skapes med kunnskap - i samspillet mellom mennesker, samfunn og teknologi. Læringsmål Etter endt basismodul skal deltakeren ha oversikt over ulike perspektiver knyttet til forståelse av organisasjoner og ledelsesfunksjoner ha teoretisk forankret handlingskompetanse innenfor fire av følgende fem områder: økonomi, strategi og ledelse, prosjektarbeid, endring i organisasjoner, og om sammenhengen mellom teknologisk utvikling og samfunnsendring kunne beskrive og sammenligne sentrale teorier, metoder og verktøy innenfor de ulike fagområdene, og kunne relatere disse til egen arbeidssituasjon Alle emnene som inngår i basismodulen har egne læringsmål. Se de enkelte emnebeskrivelsene. Målgruppe Den primære målgruppen er kandidater som er kvalifisert for, og ønsker å gjennomføre hele masterprogrammet. I tillegg vil enkeltemnene som inngår i modulen være åpne for studenter med generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse som har et ønske om å tilegne seg fagkunnskap som grunnlag for egenutvikling i nåværende arbeidssituasjon, eller som en forberedelse til nye utfordringer. Oppbygging og struktur I basismodulen velges fire av fem emner. Kurset Praktisk prosjektledelse finnes i to varianter (PK6200 og PK6203), og man velger ett av disse dersom man ønsker å ta dette emnet. Hvert av emnene er på 7,5 studiepoeng og gjennomføres normalt på to samlinger à to til tre dagers varighet innenfor semesteret. I tillegg kommer øvinger, prosjektoppgaver og/eller andre aktiviteter. Alle emnene har hjemmeeksamen. Emnene undervises normalt hvert semester. 6

8 Undervisningsplan Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst Undervises vår Ansvarlig institutt Basismodul PK6200 Praktisk prosjektledelse 7,5 X X IPK PK6203 Praktisk prosjektledelse 7,5 X X IPK IØ6501 Ledelse og strategi 7,5 X X IØT IØ6502 Økonomi og verdiskaping 7,5 X X IØT SOS6501 Teknologiendring og samfunnsutvikling 7,5 X X ISS SOS6502 Organisasjon og endring 7,5 X X ISS Andre relevante opplysninger Bestemte emner i basismodulen kan være anbefalte forkunnskaper for emner i spesialiseringene. Dette fremgår av beskrivelsen av spesialiseringene, og emnebeskrivelsene. Overgangsordninger og studiepoengreduksjoner Emnet Praktisk prosjektledelse (PK6200 og PK6203) tilsvarer de tidligere emnene Praktisk prosjektstyring og Prosjektledelse. Studiepoengreduksjoner: Emne Emne Antall studiepoeng overlapp SOS6501 SOS1011 7,5 sp 7

9 Basismodulen Emnekode Ansvarlig faglærer Institutt og fakultet PK6200 Førsteamanuensis Bassam Hussein Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, IPK Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Høst og vår Praktisk prosjektledelse Project Management Basismodulen Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Utdanning fra høgskole/universitet og minst to års relevant yrkespraksis (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse). Emnet passer for personer som ønsker en grundig innføring i prosjektarbeidsformen og som trenger kompetanse på planlegging og oppfølging av prosjekter. Dette kan være personer som arbeider med prosjektstyring, eller prosjektledelse ved større prosjekter eller som har prosjektlederansvar for mindre/mellomstore prosjekter. Kurset er hovedsakelig rettet mot leveranseprosjekter. Kunnskap Etter fullført kurs kan deltakeren: Identifisere og analysere fallgruver og utfordringer knyttet til prosjektinitieringsfase og kjenne viktige forutsetninger for suksess i prosjekter. Gjengi viktige kunnskapsområder i prosjekter og prosjektprosesser. Beskrive hvordan prosjektets mål kan brytes ned til overkommelige leveranser og arbeidspakker ved hjelp av prosjektnedbrytningsstruktur (WBS). Kjenne de viktigste estimeringsmetodikkene for tids- og kostnadsestimering Identifisere og drøfte betydningen av usikkerhetsstyring /risk management i prosjekter og kjenne viktige fallgruver og suksessfaktorer for gjennomføring av usikkerhetsstyring/ risk management-prosess. Beskrive hovedkomponenter i prosjektestimater og sentrale årsaker til overskridelser Beskrive ulike metoder for prosjektoppfølging. Beskrive hovedkategorier av prosjektorganisasjonsmodeller (prosjekt, klassisk og matrise) og forklare fordeler og ulemper med de ulike modellene. Ferdigheter Etter fullført kurs kan deltakeren: Utarbeide gode prosjektmål og suksesskriterier. Utarbeide en interessentanalyse. Illustrere hvordan WBS kan etableres. Beskrive og sette opp ulike verktøy som kan benyttes i en usikkerhetsstyrings-/risk management prosess. Sette opp logiske relasjoner mellom arbeidspakkene i et prosjekt, utføre nettverksanalyse, og identifisere kritiske arbeidspakker i nettverket. 8

10 Basismodulen Løse utfordringer knyttet til ressursbegrensning i prosjektet ved hjelp av ressursutjevning, tidsbruk, endring av relasjoner eller bruk av flyt/slakk. Bruke indekser (kostnads- og tidsindekser) for oppfølging av prosjektstatus og for etablering av fremtidigprognoser. Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Generell kompetanse Etter fullført kurs kan deltakeren: Erkjenne betydningen av å involvere interessenter for å identifisere prosjektmål, risikofaktorer og tiltak. Vurdere forutsetninger for lykkes med prosjektarbeid i egen virksomhet. Analysere prosjektstatus ut fra informasjon om tids- og kostnadsindekser, og utvikle prognoser for arbeidsomfang ved fullførelse og ny varighet for prosjektet. Vurdere og velge hensiktsmessig prosjektorganiseringsmodell basert på prosjektkarakterstikker som varighet, størrelse og kompleksitet. Erkjenne utfordringer som følge av organisatoriske faktorer i prosjekter (for eksempel struktur, kultur, autoritet, og ansvar). Prosjekter som arbeidsform er viktig i mange organisasjoner. Emnet tar for seg fasedeling av prosjektet og ulike organisasjons- og gjennomføringsmodeller sett i forhold til sin kontekst. Videre blir de ulike funksjonene i prosjektarbeid diskutert. Eksempler er strukturering, organisering, kvalitet, kostnader, tid og risiko. Emnet tar også for seg de ulike styringsprosessene og beskriver enkle planleggings- og oppfølgingsteknikker. Temaer: Prosjektet som arbeidsform Organisering og strukturering av prosjekter Anskaffelser og kontrakter Metoder og teknikker for planlegging og oppfølging av prosjektet Emnet gjennomføres med to samlinger à to dager med forelesinger, gruppearbeid og diskusjoner. Det legges stor vekt på diskusjoner og erfaringsoverføring mellom deltakerne. Mellom de to samlingene er det selvstudier med lesepensum, innsendingsoppgaver og veiledning via internett. Arbeidsomfang på nettmodulen er ca. 30 timer. Deltakelse på begge samlingene og fire øvingsoppgaver mellom samlingene. Skriftlig hjemmeeksamen. Tidsrammen er 48 timer med forventet arbeidsomfang på 8 timer. Alle skriftlige hjelpemidler og alle kalkulatorer er tillatt. A F itslearning 9

11 Basismodulen Emnekode Emneansvarlig Institutt og fakultet PK6203 Førsteamanuensis II Jan Alexander Langlo Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, IPK Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Høst og vår Praktisk prosjektledelse Project Management Basismodulen Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Utdanning fra høgskole/universitet, og minst to års relevant yrkespraksis (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse). Emnet passer for personer som ønsker en grundig innføring i prosjektarbeidsformen og som trenger kompetanse på planlegging og oppfølging av prosjekter. Dette kan være personer som arbeider med prosjektstyring, eller prosjektledelse ved større prosjekter eller som har prosjektlederansvar for mindre/mellomstore prosjekter. Kurset er hovedsakelig rettet mot leveranseprosjekter. Kunnskap Etter fullført kurs kan deltakeren: Identifisere og analysere fallgruver og utfordringer knyttet til prosjektinitieringsfase og kjenne viktige forutsetninger for suksess i prosjekter. Gjengi viktige kunnskapsområder i prosjekter og prosjektprosesser. Beskrive hvordan prosjektets mål kan brytes ned til overkommelige leveranser og arbeidspakker ved hjelp av prosjektnedbrytningsstruktur (WBS). Kjenne de viktigste estimeringsmetodikkene for tids- og kostnadsestimering Identifisere og drøfte betydningen av usikkerhetsstyring /risk management i prosjekter og kjenne viktige fallgruver og suksessfaktorer for gjennomføring av usikkerhetsstyring/ risk management-prosess. Beskrive hovedkomponenter i prosjektestimater og sentrale årsaker til overskridelser Beskrive ulike metoder for prosjektoppfølging. Beskrive hovedkategorier av prosjektorganisasjonsmodeller (prosjekt, klassisk og matrise) og forklare fordeler og ulemper med de ulike modellene. Ferdigheter Etter fullført kurs kan deltakeren: Utarbeide gode prosjektmål og suksesskriterier. Utarbeide en interessentanalyse. Illustrere hvordan WBS kan etableres. Beskrive og sette opp ulike verktøy som kan benyttes i en usikkerhetsstyrings-/risk management prosess. Sette opp logiske relasjoner mellom arbeidspakkene i et prosjekt, utføre nettverksanalyse, og identifisere kritiske arbeidspakker i nettverket. 10

12 Basismodulen Løse utfordringer knyttet til ressursbegrensning i prosjektet ved hjelp av ressursutjevning, tidsbruk, endring av relasjoner eller bruk av flyt/slakk. Bruke indekser (kostnads- og tidsindekser) for oppfølging av prosjektstatus og for etablering av fremtidigprognoser. Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Generell kompetanse Etter fullført kurs kan deltakeren: Erkjenne betydningen av å involvere interessenter for å identifisere prosjektmål, risikofaktorer og tiltak. Vurdere forutsetninger for lykkes med prosjektarbeid i egen virksomhet. Analysere prosjektstatus ut fra informasjon om tids- og kostnadsindekser, og utvikle prognoser for arbeidsomfang ved fullførelse og ny varighet for prosjektet. Vurdere og velge hensiktsmessig prosjektorganiseringsmodell basert på prosjektkarakterstikker som varighet, størrelse og kompleksitet. Erkjenne utfordringer som følge av organisatoriske faktorer i prosjekter (for eksempel struktur, kultur, autoritet, og ansvar). Prosjekter som arbeidsform er viktig i mange organisasjoner. Emnet tar for seg fasedeling av prosjektet og ulike organisasjons- og gjennomføringsmodeller sett i forhold til sin kontekst. Videre blir de ulike funksjonene i prosjektarbeid diskutert. Eksempler er strukturering, organisering, kvalitet, kostnader, tid og risiko. Emnet tar også for seg de ulike styringsprosessene og beskriver enkle planleggings- og oppfølgingsteknikker. Temaer: Prosjektet som arbeidsform Organisering og strukturering av prosjekter Anskaffelser og kontrakter Metoder og teknikker for planlegging og oppfølging av prosjektet Emnet gjennomføres med to samlinger à to dager med forelesinger, gruppearbeid og diskusjoner. Det legges stor vekt på diskusjoner og erfaringsoverføring mellom deltakerne. Mellom de to samlingene er det selvstudier med lesepensum, innsendingsoppgaver og veiledning via internett. Arbeidsomfang på nettmodulen er ca. 30 timer. Deltakelse på begge samlingene og fire øvingsoppgaver mellom samlingene. Skriftlig hjemmeeksamen. Tidsrammen er 48 timer med forventet arbeidsomfang på 8 timer. Alle skriftlige hjelpemidler og alle kalkulatorer er tillatt. A F itslearning 11

13 Basismodulen Emnekode Emneansvarlig Institutt og fakultet IØ6501 Professor Elsebeth Holmen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, SVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Faglig innhold Høst og vår Ledelse og strategi Leadership and Strategy Basismodulen Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse Utdanning fra høgskole/universitet, og minst to års relevant arbeidserfaring (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse) Som for masterprogrammet i organisasjon og ledelse Etter fullført kurs har deltakeren: Oversikt over sentrale tema og perspektiver innen ledelse og strategi, herunder spesielt: o Strategiprosesser, strategiinnhold, strategiens kontekst, og strategisk formål o Organisasjoner og makt o Endrings- og kunnskapsledelse Teoretisk forankret kompetanse til å håndtere ledelsesmessige og strategiske utfordringer i organisasjoner. Ferdigheter i å kunne beskrive og sammenligne sentrale teorier og rammeverk innen fagområdene ledelse og strategi, og relatere disse til egen arbeidssituasjon. Emnet gir deltagerne innsikt i og oversikt over sentrale tema og perspektiver innen ledelse og strategi. Å jobbe med strategi innebærer at man må reflektere over hva som er eller skal være organisasjonens strategi, men også hvordan strategier skapes og endres, og hvilke faktorer som setter rammer for strategiarbeidet. Vi setter fokus på noen av de mest sentrale spørsmålene innen strategiarbeid, herunder: Hvordan tenke strategisk kreativt eller logisk? Hvordan forme strategien langsiktige planer eller læring underveis? Hvordan foreta strategisk fornyelse radikale endringer eller mange småforbedringer? Forretningsenhetsstrategi skal vi legge vekt på markedsmuligheter eller interne ressurser? Konsernstrategi felles kjernekompetanser eller selvstyrende enheter? Nettverksstrategi samarbeide eller konkurrere? Strategiens organisatoriske kontekst lederskap eller dynamisk selvorganisering? Strategiens internasjonale kontekst globale standarder eller lokale tilpasninger? 12

14 Basismodulen Organisasjonens formål og visjon bare profitt eller også samfunnsansvar? Strategiarbeid innebærer ofte å etablere strategiske mål og metoder for å nå disse målene. Ikke sjelden er det store avvik mellom strategiske mål og den retningen bedriften tar. For å lede godt er det essensielt å forstå den organisatoriske konteksten som påvirker de grep du som leder ønsker å gjennomføre. Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Både ledere og ansatte bidrar gjennom sitt arbeid til å operasjonalisere en organisasjons strategi. I kurset skal vi jobbe for å forstå sammenhengen mellom strategiske mål og de utfall operasjonalisering av disse kan få. Vi legger vekt på den organisatoriske konteksten og hvordan denne legger til rette for eller hindrer strategisk måloppnåelse. Viktige tema er: Ulike perspektiver på organisasjoner Makt og maktfaktorer i organisasjoner Ledelse av endringsprosesser Ledelse av kunnskap og kunnskapere Undervisning gis i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager. Semesteroppgaver utføres individuelt eller i grupper. Det skal skrives to semesteroppgaver - en med fokus på strategi og en med fokus på ledelse. Hver oppgave skal være på ca ord. Det er anledning til å få veiledning på semesteroppgavene, innen gitte frister for innlevering av utkast. Det leveres to semesteroppgaver i faget. Eksamenskarakteren fremkommer som summen av semesteroppgavene, hvor hver av oppgavene teller 50 %. A F itslearning 13

15 Basismodulen Emnekode Emneansvarlig Institutt og fakultet IØ6502 Professor Kjetil Fagerholt Faglærere: Kjell Banken og Ola Ottesen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, SVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Høst og vår Økonomi og verdiskaping Managerial economics and financial accounting Basismodulen Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse Utdanning fra høgskole/universitet, og minst to års relevant arbeidserfaring (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse). Som for masterprogrammet i organisasjon og ledelse Kunnskap: Etter fullført kurs skal deltakeren ha generell oversikt over en virksomhets økonomiske sirkulasjon, og hvilke hovedoppgaver som må ivaretas for å skape økonomisk verdi ha innsikt i egnede teorier, modeller og metoder for styring av økonomisk verdiskaping Ferdigheter: Etter fullført kurs skal deltakeren ha evne til å bruke egnede teorier, modeller og metoder i analyse og vurdering av økonomisk utvikling og tilstand i egen arbeidssituasjon Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Generell kompetanse: Etter fullført kurs skal deltakeren ha styrket sin evne til kommunikasjon og samhandling innenfor det økonomisk-administrative fagområdet Temaer: Bedriftsøkonomisk sirkulasjon, verdiskaping og styring Strategiske rammebetingelser for økonomisk virksomhet Oppbygning av virksomhetens regnskap Analyse av virksomhetens økonomiske utvikling og tilstand Investering og økonomisk merverdi Styring av verdiskaping, mer enn tradisjonell bedriftsøkonomi Symptomer på økonomisk virksomhet i motgang Det gis undervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager. Mellom samlingene er det selvstudier og en obligatorisk, individuell øvingsoppgave. Godkjent øvingsoppgave. Obligatorisk oppmøte på samlingene. Individuell hjemmeeksamen (fem dager). A F itslearning 14

16 Basismodulen Emnekode Emneansvarlig Institutt og fakultet SOS6501 Professor Arne Krokan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, SVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Høst og vår Teknologiendring og samfunnsutvikling Technological change and societal development Basismodulen Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse Utdanning fra høgskole/universitet, og minst to års relevant arbeidserfaring (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse) Som for masterprogrammet i organisasjon og ledelse Læringsmål Etter fullført kurs skal deltakerenha kunnskap om hvordan teknologiutvikling endrer samfunnet på ulike nivåer og i ulike dimensjoner forstå hvordan sentrale mekanismer i den digitale økonomien har betydning for utvikling av digitale tjenester, forretningsmodeller og organisasjoner skjønne hvilke konsekvenser digitalisering har for strategiske valg og utvikling av nye digitale tjenester ha videreutviklet ferdigheter og digital kompetanse gjennom praktisk bruk av digitale tjenester for samarbeid og kunnskapsdeling Faglig innhold Emnet gir grunnleggende innsikt i samspillet mellom teknologiutvikling og samfunnsendringer. Det legges særlig vekt på sammenhengene mellom utvikling av digitale tjenester, samfunns- og organisasjonsendring og endringer i økonomien. I faget drøftes det hvordan utviklingen av nye digitale tjenester endrer betingelsene for økonomisk aktivitet, som globalisering, nye distribusjonsformer og utvikling av nye tjeneste- og forretningsmodeller. Hvilke konsekvenser har disse endringene for organisasjon og arbeid, på organisasjonsnivå og for den enkelte arbeidstaker? Temaer: Læringsformer og aktiviteter Fra fysisk til immateriell økonomi Digital økonomi, nettverksøkonomi og transaksjonskostnader Hvordan oppmerksomhet og opplevelser blir økonomiske størrelser Nye medier og utfordringer for publiseringsindustrien Fra fysiske produkter til digitale tjenester, eks musikk- og boksektoren Teknologisk konvergens og disruptive teknologier Forretningsmodeller for digitale tjenester Effekter av teknologiendringer på ulike samfunnsnivåer Industrielle teknologiers betydning for samfunnsutviklingen Teknologiutvikling som grunnlag for økt konkurransekraft Digitale skiller og sosial inkludering Undervisning gis i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager. Øvrig arbeid utføres individuelt eller i grupper. Deltakerne skal i kurset 15

17 Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Basismodulen selv ta i bruk ulike digitale tjenester for å samarbeide og dele kunnskap med hverandre og skrive en prosjektoppgave. Godkjente øvinger Hjemmeeksamen med ca. tre ukers innleveringsfrist. Eksamen skal fortrinnsvis skrives i grupper på inntil tre medlemmer. Det er også anledning til å skrive individuelle oppgaver. Hjemmeeksamen er en oppgave med egendefinert problemstilling med utgangspunkt i et sentralt tema i kurset (maks ord). A F Læringsplattform, Wiki, blogger, twitter og andre sosiale medier 16

18 Basismodulen Emnekode Emneansvarlig Institutt og fakultet SOS6502 Professor II Jan Thorsvik Institutt for sosiologi og statsvitenskap, SVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Høst og vår Organisasjon og endring Organization and Change Basismodulen Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse Utdanning fra høgskole/universitet, og minst to års relevant arbeidserfaring (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse) Som for masterprogrammet i organisasjon og ledelse Det overordnede målet er at deltakerne etter å ha gjennomført emnet skal ha en god forståelse for organisasjonsteori og kunne bruke teori for å beskrive og forklare hvordan organisasjoner fungerer. Kunnskap: Etter fullført kurs skal deltakeren ha god kunnskap om ulike perspektiver på organisasjon og ledelse. Deltakeren skal ha særlig kunnskap om teori som er relevant for å studere endringsprosesser i organisasjoner. Faglig innhold Ferdigheter: Deltakerne skal kunne benytte faglige begreper, analytiske kategorier og teoretiske modeller for å beskrive og forklare ulike typer av organisasjonsmessige forhold. I emnet gis det en systematisk innføring i teori som beskriver og forklarer hvordan organisasjoner fungerer. Det legges særlig vekt på hvordan utforming av organisasjonsstruktur kan påvirke de ansattes tenkning og atferd, og hvordan kultur som oppstår og utvikles blant medarbeiderne både kan forsterke og svekke effektene av struktur, og hvordan organisasjonskultur kan ha en direkte effekt på arbeidet til de ansatte. I tillegg går vi i dybden på læring og reformer og endringsarbeid i organisasjoner. Vi analyserer hva som kjennetegner læring i organisasjoner, og drøfter hva som kreves for å utvikle en såkalt "lærende organisasjon". Vi drøfter hva som kan endres i organisasjoner, og presiserer hva man må ta hensyn til når det legges opp til reformer og endringsarbeid i organisasjoner. Temaer: Organisasjonsteori i historisk perspektiv Organisasjoners oppgaver Organisasjonsstruktur Kulturell analyse av organisasjoner Makt, avhengighet og konflikt Organisasjonens forhold til sine omgivelser Organisasjon og teknologi 17

19 Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Basismodulen Organisasjonens individer Kommunikasjonsprosesser Beslutningsprosesser og rasjonalitet Organisasjonslæring Ledelsesutfordringer Medvirkning og organisasjonsdemokrati Endring av organisasjoner Metoder for endring av organisasjoner Undervisning gis i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager, mens øvrig arbeid utføres individuelt eller i grupper. Obligatorisk innleveringsoppgave som kan skrives individuelt eller i gruppe. Oppgaven skal skrives i perioden mellom første og andre samling. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått, og studentene får tilbakemelding på besvarelsen. Eksamen er en hjemmeeksamen som kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre medlemmer. A F itslearning 18

20 Spesialisering i prosjektledelse Organisering og ansvar Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk har overordnet ansvar for spesialiseringen. Spesialiseringen er et samarbeid mellom fagmiljøene ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, Institutt for bygg, anlegg og transport og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Det faglige ansvaret for enkeltemner fremgår av emnebeskrivelsene. Beskrivelse Spesialiseringen gir deg oversikt over ulike perspektiver, metoder og verktøy i prosjektledelse. Kursene gir deg kompetanse til å delta i, planlegge, følge opp og lede prosjekter. Du blir i stand til å reflektere rundt ledelse av prosjektorienterte virksomheter, og om sammenhengen mellom enkeltprosjekter, organisasjonens prosjektportefølje og overordnede mål. Spesialiseringen er tilpasset leveranseprosjekter og virksomheter med en teknologisk profil. Nesten alt arbeid vi gjør er prosjekter. Skal du pusse opp leiligheten er det et miniprosjekt. Skal Norge arrangere OL er det et kjempeprosjekt. Disse to prosjektene er veldig forskjellige, men har likevel mange fellestrekk. Begge skal levere en unik vare eller tjeneste. Begge krever ressurser, planlegging og oppfølging. Begge er avgrenset i tid og har en organisasjon som oppløses ved prosjektets slutt. Sentrale tema for emnene i spesialiseringsmodulen: Prosjektet som arbeidsform og ledelsesverktøy Metoder og teknikker for planlegging og oppfølging Fra behov til løsning (kravledelse i prosjekter) Vurdering av konsepter i tidlig fase Prosjektøkonomi Risiko i prosjekter Modeller for prosjektgjennomføring Porteføljestyring Prosjektorganisering Kompetanseledelse Erfaringsoverføring i og mellom prosjekter. Målgruppe Emnene er rettet mot alle som jobber prosjektorientert, men spesielt prosjektledere og ledere for delprosjekter i næringsliv og offentlige virksomheter. Spesialiseringen er tilpasset prosjekter med en teknologisk profil. Læringsmål Kunnskaper Etter fullført spesialisering i prosjektledelse skal deltakeren ha oversikt over ulike perspektiver, metoder og verktøy i prosjektledelse kjenne til både etablerte prinsipper i prosjektfaget og kunnskapsfronten Ferdigheter Etter fullført spesialisering i prosjektledelse skal deltakeren kunne planlegge, følge opp og lede prosjekter, og være konstruktiv deltaker i prosjekter 19