Nord-Trøndelag Bondelag Notat Utarbeidet av Pål-Krister Vesterdal Langlid Til Kopi til Årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag Diskusjonsnotat - Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra Nord-Trøndelag Bondelag Nord-Trøndelag Bondelag har mottatt innspill til jordbruksforhandlingene fra 22 lokallag. I tillegg har vi mottatt innspill fra Norsvin Trøndelag, Allskog, Tine, Hoff, Gartnerhallen Trøndelag, Norges Bærdyrkerlag Trøndelag, Norsk Hjorteavlsforening. Grøntutvalget i Nord- Trøndelag Bondelag har også gitt innspill. Nord-Trøndelag Bondelag har behandlet uttalelsen foreløpig i styremøte 11. februar 2011. Diskusjonsnotatet legges fram for årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag 9. mars, som grunnlag for debatt. A. Hovedprioriteringer Hovedprioriteringene fra Nord-Trøndelag Bondelag: 1. Et betydelig inntektsløft for å tette gapet i inntekt i forhold til andre grupper. 2. Et omfattende løft for arbeidskrevende husdyrproduksjoner. 3. Styrking av investeringsvirkemidlene for kapitaltilgang ved fornying av driftsapparatet. Internasjonalt bakteppe landbruket i den store sammenhengen Det å sikre nok mat til en raskt økende befolkning i en stadig varmere verden, er den viktigste utfordringen verdens befolkning står overfor! Kraftig økende vekst i folketallet, avtakende vekst i matproduksjon og et mer vestlig forbruksmønster i store land som Kina og India fører til økt vekst i etterspørselen etter mat. Samtidig er store og viktige områder for matproduksjonen forventet å kunne bli så hardt rammet av klimaendringer at matproduksjon i verste fall ikke lenger er mulig. Klimaforskerne skisserer en omfordeling av produksjonsmulighetene for mat nordover på den nordlige halvkule. Det kritiske spørsmålet er om en på verdensbasis både klarer å kompensere for produksjonsnedgang i enkelte områder, og i tillegg klarer å øke produksjonen tilstrekkelig til å dekke behovene for den økende befolkningen. En ser også at klimaforstyrrelsene påvirker verdensmarkedet for mat direkte når store eksporterende land innfører eksportstopp for å sikre matforsyninga til egen befolkning. Dette understreker behovet for å utnytte og utvide jordressursene i åra framover også i Norge.
Nord-Trøndelag Bondelag 2av 13 Statistisk sentralbyrå forventer en befolkningsvekst på 1 million nye nordmenn de neste tjue årene. Dette tilsier økt etterspørsel og økt behov for matproduksjon med 20% gitt dagens forbruksmønster. Norge må gjøre det vi kan for å brødfø vår egen befolkning. Utviklinga i landbruket viser at norske bønder i dag produserer dobbelt så mye pr time sammenligna med situasjonen i 1990. Siden 1990 er også antall jordbruksforetak mer enn halvert (fra 100 000 til 46 000), samtidig som inntektsnivået er redusert sammenligna med andre grupper i samfunnet. En har de siste åra sett en nedgang i antall dekar fulldyrka jord i Norge. Dette er et varsko om at marginale jordbruksarealer går ut av bruk, og manglende lønnsomhet i jordbruksproduksjonene. Landets produksjonspotensial må utnyttes gjennom en politikk som gjør jordbruk lønnsomt. Dette krever politisk vilje! Norsk landbruk for å møte utfordringer nasjonalt og internasjonalt Jordbruk er som kjent den viktigste næringa i Nord-Trøndelag målt i verdiskaping og sysselsetting. En aktiv landbrukspolitikk som sikrer lønnsomhet i næringa og et aktivt jordbruk med variert bruksstruktur er avgjørende for Nord-Trøndelags utvikling. Utviklingen internasjonalt understreker også det overordnede behovet for økt landbruksproduksjon både i Norge og resten av verden. Norsk landbrukspolitikk må innrettes for å sikre økt matproduksjon basert på norske ressurser. Nærmere omtale av hovedprioriteringene fra Nord-Trøndelag Bondelag finnes nedenfor. 1. Et betydelig inntektsløft for å tette inntektsgapet er det grunnleggende kravet. Den kronemessige forskjellen i inntekt mellom jordbruket og andre grupper må tettes, dersom næringa i åra framover skal være i stand til å konkurrere om arbeidskraft, og samtidig sikre nødvendige fornying av driftsapparatet. Dette er helt avgjørende for å opprettholde matproduksjonen i hele landet. 2. Rammevilkårene for de arbeidskrevende husdyrproduksjoner må styrkes betydelig. Med arbeidskrevende husdyrproduksjoner mener vi melkeproduksjon, smågris-, og storfekjøttproduksjon. Brukere i de arbeidskrevende husdyrproduksjonene har små muligheter for å kompensere et lavt lønnsnivå i landbruket med annen inntekt. Brukerne har til en hver tid ansvar for husdyra. Disse produksjonene utgjør en stor andel av sysselsettinga i nordtrøndersk og norsk landbruk. I tillegg er det innenfor disse produksjonene det må til de største investeringene for å fornye driftsapparatet og sikre framtidig drift. Økonomien i de arbeidskrevende produksjonene bør styrkes med budsjettmidler blant annet gjennom å øke tilskudd per dyr, husdyrtilskuddet. En må også utnytte mulighetene for målprisøkning på produktene, der det er mulig. Kraftforprisen er også meget viktig for økonomien i disse produksjonene. Kraftforprisen har økt betydelig de siste årene uten at det har vært mulig å kompensere dette med prisøkninger på husdyrproduktene. Det er helt avgjørende at en får på plass eventuelle økninger i målpris for husdyrproduktene før en kan øke korn/kraftforprisen.
Nord-Trøndelag Bondelag 3av 13 3. En sterk økning i investeringsvirkemidlene er helt nødvendig for å sikre fornying av driftsapparatet i norsk landbruk. Nord-Trøndelag Bondelag mener primært økonomien i produksjonene bør forsvare fornying av driftsapparatet, men ser at en tilstrekkelig styrking trolig ikke lar seg gjennomføre raskt nok til å avhjelpe den kritiske situasjonen næringa er oppe i. En styrking av investeringsvirkemidlene er derfor en viktig del av løsninga på kort sikt. Det samlede investeringsbehov i norsk landbruk det nærmeste 10-året er anslått til 53 mrd kr. 57 % av dette er knyttet til melkeproduksjon. I nordtrøndersk melkeproduksjon må det eksempelvis investeres 300 mill kroner årlig for å fornye driftsapparatet. Vi mener tilskuddstak og tilskuddsprosent bør endres i tråd med forslaget i studieheftet jordbruksoppgjøret 2011. Dette er en trappemodell, som utløser mer støtte på den første millionen enn de neste millionene. Kostnad Sats pr påbegynt mill. kroner Tilskudd (akkumulert) 0-1 mill kroner 45% 0,45 mill kroner 1-2 mill kroner 35% 0,80 mill kroner 2-3 mill kroner 25% 1,05 mill kroner Anslag ut over 3 mill kroner 15% Tak 1,5 mill kroner Dette vil kreve økte bevilgninger til investeringsvirkemidler i årets jordbruksoppgjør, og vil bedre lønnsomheten i framtidige utbyggingsprosjekter. Fra litt ut på 90-tallet og fram til i dag har byggekostnadene i landbruket doblet seg. Dette har ført til at mange som har investert i nytt driftsapparat de siste åra sliter hardt økonomisk. For å sikre videre drift hos disse bør det etableres en gjeldsnedskrivningsordning. Dette må innrettes som en krisepakke for å avhjelpe situasjonen for de som faktisk har investert de 5 siste åra. En gjeldsnedskrivningsordning bør administreres av Innovasjon Norge etter samme prinsipp som investeringsstøtten. B. Målpris mulighet for økt prisuttak Tollvernet er avgjørende for å skape økonomi i den innenlandske produksjonen. Norge bør utnytte de mulighetene som finnes innenfor gjeldene internasjonale handelsavtaler for å styrke mulighetene for prisuttak i det norske markedet. Dette innebærer at fjorårets grep med innføring av prosenttoll på drikkemelk også må innføres for andre produktgrupper, der det gir bedre tollbeskyttelse. Dette vil være eneste måten å kunne øke målprisen for produkter med marginalt tollvern i dag.
Nord-Trøndelag Bondelag 4av 13 Importen av ost, yoghurt og smakstilsatt melk til Norge er betydelig. For både å forsvare norsk produksjonsvolum og markedspris vil det være nødvendig å innføre prosenttoll også for andre typer melkeprodukter. Dette vil være nødvendig for å kunne oppnå rask nok bedring av lønnsomheten i melkeproduksjonen. Tilsvarende endringer i tollvernet bør vurderes for andre produkter. Særlig er det på grøntsektoren betydelig behov for å styrke tollvernet. På enkelte produkter vil innføring av prosenttoll gi bedre tollbeskyttelse enn dagens kronetoll, og en endring vil være avgjørende for å demme opp mot import, og også for å kunne ta ut økt pris i det innenlandske markedet. Målprisene på grøntsektoren har årlig blitt økt i jordbruksforhandlingene, men nå er en i ferd med å nå grensen for hva som er mulig å ta ut uten å utløse lønnsom import med toll. Når det gjelder markedsutsiktene for de ulike kjøttslagene og egg, er det prognosert med overskudd for gris og egg spesielt, mens det for storfe og kylling er underskudd. For gris er det imidlertid signaler om at overskuddet vil være lavere enn det som hittil har framkommet i prognosene. De to sistnevnte er uten målpris. For kylling er det produsenter som leverer til markedsregulator Nortura som tar et stort ansvar for å regulere produksjonen, gjennom redusert innsett for disse produsentene. Det må tas ut økt målpris, der det er mukligheter for å ta ut dette i markedet. C. Budsjettoverføringer Med begrensede muligheter for økt målprisuttak innenlands, vil det være helt nødvendig med betydelig økte budsjettoverføringer, både for å sikre en kronemessig utvikling som andre grupper, og å tette inntektsgapet til andre grupper. Lokallaga har i sine innspill pekt på gode økonomiske rammebetingelser som aller viktigst for å sikre rekruttering til næringa. Det er også relativt entydig tilbakemelding om at det er budsjettoverføringer med direkte inntektsvirkning som prioriteres høyest, dvs arealtilskudd, husdyrtilskudd etc. Nord-Trøndelag Bondelag støtter dette. AK-tilskuddene for grovforareal er et viktig element når det gjelder lønnsomhet i grovforproduksjonene. Stordriftsfordelene synes overvurdert i grovforproduksjon. Nord- Trøndelag Bondelag har i en årrekke krevd at arealtilskuddene for grovfor må økes, for å sikre lønnsomheten i grovforproduksjonene og å sikre tilgangen på egna areal for melkeproduksjonen spesielt. Grovfor som innsatsvare har blitt dyrere sammenlignet med kraftfor, og lønnsomheten i grovforproduksjonen må derfor styrkes for å sikre fortsatt beiting og bruk av grovfor i husdyrproduksjonenen. Nord-Trøndelag Bondelag går for en økning av arealtilskuddet for grovfor, slik at strukturtrappa for grovfor tilsvarer strukturen i korntilskuddet. Det innebærer økning av arealtilskuddet over 250 dekar. En slik endring må dekkes inn med friske midler over statsbudsjettet. En utflating av AK-tilskudd bør også kombineres med en generell styrking av husdyrtilskuddene, spesielt i melkeproduksjonen. Satsene for husdyrtilskudd bør økes betydelig.
Nord-Trøndelag Bondelag 5av 13 Nord-Trøndelag Bondelag ønsker også å prioritere distriktsjordbruket. Arbeidsplassene i og bosettingen knyttet til landbruket betyr relativt mest i distriktene. De grovforbaserte produksjonene, som melk, storfekjøtt, ammeku og sau, er viktigst i distriktene og må løftes særskilt. Frakttilskudd må også styrkes for å bidra til å opprettholde spredt produksjon over hele landet. D. Skatt/avgift/avskrivninger Nord-Trøndelag Bondelag vil igjen understreke behovet for å endre avskrivningsreglene i landbruket. Disse harmonerer ikke med forventet brukstid på driftsbygninger. Det må bli mulig å avskrive driftsbygninger på kortere tid enn 130 år. Strukturene i landbruket endres raskt, og den økonomiske levetida på bygninger og utstyr er derfor begrensa. Verdien på en driftsbygning i landbruket går ned, mens bygninger i andre næringer kan øke i verdi. Driftsbygninger i landbruket har heller ingen alternativ verdi. Disse grunnleggende forskjellene må gjenspeiles i avskrivningsreglene. Nord-Trøndelag Bondelag mener derfor det er helt nødvendig å endre avskrivningsreglene, og øke avskrivningssatsen fra 4 prosent til 8 prosent. Nord-Trøndelag Bondelag mener det ikke er ønskelig å kreve en utvidelse av jordbruksfradraget. E. Næringsutvikling og kapitaltilgang Som tidligere nevnt mener Nord-Trøndelag Bondelag at det er nødvendig å prioritere å styrke investeringsvirkemidlene i en situasjon hvor det lønnsomheten i sentrale produksjoner i landbruket over år har vært så lav at en ikke har klart å akkumulere kapital for å fornye driftsapparatet. Dersom landbruket får det nødvendige økonomiske løftet i den kommende landbruksmeldingen og i årets jordbruksforhandlinger, vil lønnsomheten etter hvert kunne forsvare investeringene, men på kort sikt er ikke dette tilstrekkelig. Vi mener tilskuddstak og tilskuddsprosent bør endres i tråd med forslaget i studieheftet jordbruksoppgjøret 2011. Dette er en trappemodell, som utløser mer støtte på den første millionen enn de neste millionene. Kostnad Sats pr påbegynt mill. kroner Tilskudd (akkumulert) 0-1 mill kroner 45% 0,45 mill kroner 1-2 mill kroner 35% 0,80 mill kroner 2-3 mill kroner 25% 1,05 mill kroner Anslag ut over 3 mill kroner 15% Tak 1,5 mill kroner
Nord-Trøndelag Bondelag 6av 13 Dette vil kreve økte bevilgninger til investeringsvirkemidler i årets jordbruksoppgjør, og vil bedre lønnsomheten i framtidige utbyggingsprosjekter. Fra litt ut på 90-tallet og fram til i dag har byggekostnadene i landbruket doblet seg. Dette har ført til at mange som har investert i nytt driftsapparat de siste åra sliter hardt økonomisk. For å sikre videre drift hos disse bør det etableres en gjeldsnedskrivningsordning. Dette må innrettes som en krisepakke for å avhjelpe situasjonen for de som faktisk har investert de 5-6 siste åra. Fra 2004 har byggekostnadene i landbruket blitt fordobla, og det er i dag utfordrende å i det hele tatt å kunne forsvare de investeringene som er gjort. En gjeldsnedskrivningsordning bør administreres av Innovasjon Norge etter samme prinsipp som investeringsstøtten F. Miljø og økologisk landbruk Beitetilskudd Sentrale beitetilskudd er meget viktig for å ivareta kulturlandskap og biologisk mangfold. Lokallaga har prioritert denne ordningen først, sammen med sentrale midler rette mot kulturlandskap, dvs midler som overføres på bakgrunn av produksjonstilskuddssøknaden, og dermed virker relativt direkte. Økologisk landbruk Økologisk landbruk bør utvikles i takt med markedet for økologiske produkter, slik at produksjonen tilpasses etterspørselen. Økt prisuttak i markedet er avgjørende for både å dekke merkostnader og å sikre lønnsomheten i økologisk produksjon. Det er viktig å sikre en avsetning av disse produktene i markedet med en merpris som gir lønnsomhet for brukerne og i foredlingsleddet. Dette må være et ansvar også for staten, som forbruker ved offentlige anskaffelser. Nord-Trøndelag Bondelag mener det er avgjørende å sette fokus på produktive ordninger, som fremmer produksjon. Etter vår vurdering bør det ikke gis mer til arealstøtte som kan fås gjennom ekstensiv drift. Virkemidlene må også etter vår vurdering i større grad innrettes slik at de stimulerer til best mulig vekstskifte. Grøftetilskudd Nord-Trøndelag Bondelag mener det må innføres en tilskuddsordning for grøfting av jordbruksareal, både som klimatiltak, og for å holde jordressursene i hevd. Ordningen som er etablert, med rentestøtte forvalta gjennom Innovasjon Norge, er meget uhensiktsmessig. Ordningen utløser i liten grad nødvendig grøfteaktivitet. For å bidra til reduksjon av klimagassutslipp i jordbruket er det viktig å bidra til jord i god hevd, med stort avlingspotensial pr arealenhet. Et grøftetilskudd vil være meget målrettet i så måte. Investeringstilskudd til gjødsellager For å bedre utnyttinga av husdyrgjødsla, bør det også opprettes investeringsstøtte til bygging av gjødsellager, for å sikre tilstrekkelig kapasitet til lagring av husdyrgjødsel slik at gjødsla i sin helhet kan brukes i vekstsesongen.
Nord-Trøndelag Bondelag 7av 13 Bioenergi - klimagassreduksjon Nord-Trøndelag Bondelag vil også peke på behovet for å redusere klimagassutslippene fra landbruket, og å bidra til energiproduksjon basert på landbrukets ressurser. I Nord-Trøndelag utgjør klimautslippene fra landbruket en vesentlig andel av fylkets totale utslipp. Matproduksjonen er biologiske prosesser, og det vil være en utfordring å øke matproduksjonen og samtidig redusere klimautslippene. For å redusere metangassutslippene og øke energiproduksjonen foreslås et metangassreduksjonstilskudd som gis til varme og energi produsert fra biogass. Dette kan imidlertid ikke prioriteres innenfor dagens jordbruksavtalepott, og må dekkes inn over annet budsjett. Å utnytte potensialet i landbruket vil være i samfunnets interesse. Fylkeskommunen oppfordres videre til å satse på utvikling av kunnskap og teknologi knyttet til biogass. G. Velferdsordninger Nord-Trøndelag Bondelag vil innledningsvis peke på at det i fjorårets forhandlinger ble nedsatt ei arbeidsgruppe som skulle se på velferdsordningene. Vi har ikke registrert at det har kommet noen konklusjoner fra dette arbeidet enda, og mener det er uheldig at dette ikke legges fram tidsnok til at fylkene kan vurdere forslagene i sine innspill. Rutinene omkring slike arbeidsgrupper må endres i tråd med dette framover. Velferdsordningene er meget viktige for å sikre næringsutøverne mulighet for ferie og fritid, samt sikkerhet ved sykdom. Nord-Trøndelag Bondelag mener satsene bør økes i takt med kostnadsutviklingen for arbeidskraft, slik at tilskuddet gir mulighet for ferie og fritid på dagens nivå. Sykdomsavløsningsordningen prioriteres fremst av de ulike velferdsordningene. Dersom en setter velferdsordningene opp mot andre ordninger, mener Nord-Trøndelag Bondelag at inntektsgivende tilskudd må prioriteres først. Nord-Trøndelag Bondelag vil også i år påpeke behovet for å endre utbetalingsrutinene for avløsertilskuddet for ferie og fritid. Utbetaling bør deles i to utbetalingsomganger for å sikre god nok likviditet hos næringsutøverne til å utnytte ordninga. Når det gjelder ferie og fritid, mener vi også at det er riktig å beholde dokumentasjonskravet. Dette vurderes som viktig for å beholde velferdsordningene og sikre formålet. Nord-Trøndelag Bondelag mener også det er grunn for å justere satsene i enkelte produksjoner, for å sikre riktigere satser for de arbeidskrevende produksjonene, spesielt ammeku. Nord-Trøndelag Bondelag mener også at tilskudd til sykdomsavløsning ikke bør avkortes for inntekt utenfor bruket Kreve spesialordning for nystarta kylling- og svineprodusenter Disse får først utbetalt avløsertilskudd tredje året etter overtakelse. I tillegg bør det gjøres endringer som likestiller nystartede produsenter av gris og kylling med andre produksjoner mht tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. I dag vil disse produsentene først få utbetalt avløsertilskudd etter to års drift. Disse produksjonene må likebehandles med andre produksjoner i avløserordningen, og dette må på plass i jordbruksforhandlingene.
Nord-Trøndelag Bondelag 8av 13 H. Melk Melkeproduksjonen er hjørnesteinen i mange nordtrønderske kommuner og en bærebjelke i norsk landbruk. Spesielt i distriktsjordbruket. Hele 87 melkebønder i Nord-Trøndelag selger eller leier ut melkekvoten fra kvoteåret 2011. Antall foretak i melkeproduksjonen i Nord-Trøndelag er nå snart under 1.000. I fjor var det 1.099 foretak, derav 227 samdrifter, som søkte produksjonstilskudd. I 2005 var det 1.573 foretak, en nedgang på 474 på fem år. Landbruksmelding for Trøndelag, trekker spesielt fram behovet for å styrke melkeproduksjonen. Økonomiske utredninger det siste året har også klargjort at lønnsomheten i melkeproduksjonen er kritisk lav for brukere som nylig har investert i nytt driftsapparat med større produksjonsvolum. Det er heller ikke rom for nyinvesteringer. Stordriftsfordelene synes overvurdert, og de betydelige kapitalkostnadene som påløper i kjølvannet av nyinvesteringer rammer økonomien for denne gruppen spesielt hardt. Isolert sett bør inntjeningen i ei næring forsvare fornying av driftsapparatet, men slik er det ikke i dag. Dersom denne situasjonen vedvarer, er det overhengende fare for at mange sliter på eksisterende driftsapparat så lenge det er forsvarlig, for deretter å legge ned produksjonen. Dette vil få store konsekvenser for verdiskaping og bosetting i Nord-Trøndelag. Det er derfor kritisk nødvendig å styrke økonomien både på kort og lang sikt. Dette for å sikre nødvendig fornying av driftsapparatet og å opprettholde melkevolumet til foredlingsindustrien i åra framover. Fjorårets grep med innføring av prosenttoll gav mulighet for økning av målprisen og utbetalingspris på melk, noe som har stor betydning for lønnsomheten i melkeproduksjonen. Målprisøkninger vil være meget viktig framover. Nord-Trøndelag Bondelag krever at målprisen må økes med minimum 20 øre pr år de nærmeste 5 årene, justert med konsumprisindeksen. Dette er nødvendig for å sikre nødvendig langsiktighet og optimisme i næringa. Nord-Trøndelag Bondelag mener også husdyrtilskuddet må økes, slik at tilskuddstrinnet med høyeste sats utvides til 26 kyr, og at alle kyr over nummer 26 mottar tilskudd som andre storfe. Samtidig vil Nord-Trøndelag Bondelag øke arealtilskuddet for grovfor, gjennom å ta bort tilskuddsreduksjonen over 250 dekar grovfor. Grensa ble flyttet fra 200 dekar til 250 dekar i fjorårets oppgjør, men bør heves til 800 dekar som korn. Beitetilskuddene må fortsatt økes, for å styrke grovforverdien. Prisnedskrivning av norsk korn er viktig for lønnsomheten også i melkeproduksjonen. Når det gjelder kvoteordningen for melk, har Nord-Trøndelag Bondelag i sin uttalelse til høring av forslag til kvoteordning for melk avvist foreslåtte endringene, med henvisning til ny landbruksmelding. Departementet har foreslått svært omfattende og strukturdrivende endringer i kvoteordningen. Det bør ikke gjøres større endringer i kvoteordningen før ny landbruksmelding er vedtatt. Vi viser for øvrig til vår uttalelse til høringen fra Landbruks- og matdepartementet.
Nord-Trøndelag Bondelag 9av 13 Vi mener derfor det i utgangspunktet er grunn til å la spørsmål omkring kvoteordningen ligge i årets forhandlinger. Vi vil likevel ytre bekymring for kostnadsomfanget melkeprodusenter pådrar seg ved utvidelse av produksjonsgrunnlaget. I tillegg til investeringer i bygninger, maskiner og tekniske innredning, utgjør økning av produksjonsrettighetene gjennom kjøp og eventuelt leie av kvote en betydelig kostnad. Dette fører kapital ut fra den aktive melkeproduksjonen til brukere som har lagt ned egen produksjon, eller lagt om til annen landbruksproduksjon. Lønnsomheten i melkeproduksjonen kan ikke forsvare slik flytting av kapital ut av næringa. Dette oppfattes som internflytting av kapital i grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. Nord-Trøndelag Bondelag mener med bakgrunn i dette at det bør gjøres endringer i bestemmelsene omkring kjøp/salg og leie av melkekvote. Fordelinga mellom statlig og privat omsetning av kvote bør endres fra 50/50 til 70/30. Prisen på den statlig omsatte mengden bør også reduseres. Fylkeslaget er også skeptiske til ordningen med leie av melkekvote. Nord- Trøndelag Bondelag mener det er viktig med langsiktighet i driftsgrunnlaget for det enkelte melkeproduksjonsforetak, og foreslår å innføre krav om ti års leiekontrakter for kvoteleie (jf. innført krav når det gjelder jordleie). I. Kjøtt og egg Lønnsomhet Nord-Trøndelag Bondelag mener det er viktig å øke målpriser der det er mulig. På kjøtt peker spesielt sau seg ut med potensial for målprisøkning. Men målprisen for gris bør også økes noe. Storfekjøtt har ikke målpris, men det bør absolutt være muligheter for å øke prisuttaket i markedet, gitt at det igjen er betydelig underdekning av storfekjøtt. Her er imidlertid tollvernet en begrensende faktor, spesielt i forhold til finere stykningsdeler. Det må vurderes om overgang til prosenttoll vil gi bedre beskyttelse. Nord-Trøndelag Bondelag mener at gris må prioriteres av de kraftforkrevende produksjonene. Av grovforproduksjonene må melk/storfe prioriteres. Styrking av rammevilkår må skje både gjennom økning av markedsinntektene/realistiske målprisøkninger og prioritering av budsjettmidler. Nord-Trøndelag Bondelag mener det bør etableres et strukturtilskudd på kroner 1000 ekstra pr avlspurke opp til 30 avlspurker, for å utjevne noe av stordriftsfordelene i smågris- og kombinertbesetningene. Når det gjelder markedsordningen for kjøtt, mener vi det er formålstjenlig å ta purke og sau inn i målprissystemet igjen. Disse ble tatt ut for noen år siden for å skape rom i gul boks, og bør inn igjen av hensyn til markedsregulering. Når det gjelder spesialisert storfekjøtt/ammekuproduksjon, er det også viktig at beitetilskudd styrkes. Satsinga på storfekjøttproduksjon og ammeku er viktig for å opprettholde nødvendig beitetrykk for å holde kulturlandskapet i hevd. Dette er nødvendig for å kompensere for sterk strukturutvikling og spesialisering i melkeproduksjonen. Grovforlønnsomheten må som tidligere nevnt styrkes gjennom økning i arealtilskuddet for gras. Husdyrtilskuddene må også økes.
Nord-Trøndelag Bondelag 10av 13 Når det gjelder sau, ser vi en dramatisk reduksjon i saueholdet i fylket vårt. Dette har skjedd på tross av en bedring av økonomien i tidligere års jordbruksoppgjør. Nedgangen skyldes særlig rovviltproblematikk, og Nord-Trøndelag Bondelag er svært bekymra for utviklinga. Det er fortsatt behov for å øke lønnsomheten i denne produksjonen, samtidig som det haster alvorlig med å redusere rovviltbelastninga beitenæringene opererer under i Nord-Trøndelag. Dagens situasjon er ikke bærekraftig med hensyn til beitebruket i utsatte områder. Nord-Trøndelag Bondelag understreker at selve grunnlaget for saueholdet er beiting på innmark og særlig i utmark. Styrking av beitetilskuddet er et målretta virkemiddel for å stimulere til aktivt beitebruk. For å stimulere til økt bruk av utmarka, bør tilskudd til utmarksbeite styrkes mer enn beitetilskuddet på innmark. Radiobjeller En videre satsing på utvikling og bruk av radiobjeller er et svært viktig og målretta tiltak for å redusere konflikten mellom sau og rovvilt, og å effektivisere tilsyn og sanking av sau på utmarksbeite. Nord-Trøndelag Bondelag mener derfor det må stimuleres til bruk av radiobjeller i stor skala i saueholdet. Det må etableres varig finansiering av radiobjellesatsinga, og vi mener det må inn midler fra Miljøverndepartementets budsjett, i tillegg til midler over jordbruksavtalen. Konsesjonsregelverket Nord-Trøndelag Bondelag har i flere år argumentert for endring av konsesjonsregelverket for de kraftforkrevende produksjonene, for å sikre at intensjonene i regelverket følges. Dette er en forutsetning for at regelverket skal stå seg over tid, og bidra til å regulere strukturen i de kraftforkrevende produksjonene. Det er et økende press for fradeling og utbygging av kraftforkrevende produksjoner på fraskilt tomt/industritomt. Nord-Trøndelag Bondelag mener det må innføres et krav i konsesjonsregelverket om at driftsenheter i de kraftforkrevende produksjonene selv skal eie 20 prosent av spredearealet. J. Grønnsaker, frukt og potet Innenfor frukt-, bær-, grønt og potetproduksjon har Nord-Trøndelag Bondelag følgende prioriterte forslag;: 1. Et velfungerende styrka tollvern og målprissystem 2. Økt areal- og kulturlandskapstilskudd og distrikts- og kvalitetstilskudd 3. Forskning og utvikling av plantemateriale og plantevernmidler Et velfungerende importvern er av avgjørende betydning for lønnsomheten innenfor grøntsektoren. Vi har gjennom de siste årene opplevd betydelig importpress innenfor denne sektoren. Styrking av importvernet gjennom overgang til prosenttoll for utsatte produkter vil være meget viktig for å gi rom for målprisøkninger framover. Målprissystemet må opprettholdes på grøntsektoren.
Nord-Trøndelag Bondelag 11av 13 Lønnsomhet må sikres gjennom økte målpriser, der det er mulig å hente ut dette i markedet. Her må det foretas en gjennomgang produkt for produkt, i forhold til hva som er realistisk. I denne gjennomgangen bør det tas hensyn til både importkonkurranse og intern konkurranse på det norske markedet. Det må videre tas en gjennomgang av målpriskurven for potet, for å se på muligheten for bedre kompensasjon for lagerkostnader. Importpresset er som nevnt økende. I tillegg har intern priskonkurranse gitt utfordringer mht å hente ut målpriser. Dette betyr at økte målpriser ikke vil ha noen reell betydning for enkelte produkter. Arealtilskuddet for potet og grønnsaker bør derfor økes, i tillegg til at intervallene bør justeres slik at de i større grad samsvarer med strukturutviklingen. Grønnsaker 0-100 daa: 800 kr Grønnsaker 100-200 daa: 400 kr For potet bør satsen for arealtilskuddet være på nivå med korn Avrensordningen for potet bør styrkes gjennom en økning av prisnedskrivningstilskuddet på potetstivelse. Dette må sikre at norsk stivelsesproduksjon blir konkurransedyktig med tollfri import. Avrensordningen er viktig for å sikre at avfall fra potetproduksjonen kommer inn i godkjente kanaler, både for å hindre miljømessige ulemper og å hindre spredning av eventuell smitte mellom områder. Bortfallet av plantevernmidler er en av de største utfordringene for norsk grøntnæring i tiden fremover. Hvert år er det plantevernmidler som tas ut av bruk, uten at de erstattes av andre midler med noenlunde tilsvarende effekt. Etter vår oppfatning er det nødvendig at det avsettes betydelige midler til forskning og utprøving av nye plantevernmidler (herunder også midler som allerede er godkjent i andre kulturer som korn og gras) og nye ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder. Godkjennelsesprosedyrene for nye midler bør endres, slik at vi får et felles regime i Norden. Dette vil føre til at kostnadene i forbindelse med godkjennelse blir mindre, og at det norske markedet i større grad blir av interesse for internasjonale plantevernmiddelfirma. Det bør avsettes investeringsmidler til grøntsektoren i langt sterkere grad enn hva tilfellet er i dag. I et voksende marked med større krav til produsent og produkt, er det behov for investeringer i nyanlegg blant annet for lager, kjøling, pakking og foredling. Dette vil være avgjørende for norske produkters konkurransekraft og dermed norske produkters andel av det norske markedet. Gode kjølelagrane med ny kjøleteknologi er en viktig forutsetning for å kunne utvide den norske sesongen for potet og grønnsaker. Anlegg for videreforedling er ikke minst viktig for en bedre utnyttelse av bruttovolumet. Anleggstrukturen for pakking og foredling av poteter, grønnsaker og bær har endret seg betydelig de siste årene. Den enkelte produsents kostnader til innfrakt har økt betydelig som følge av dette. Årlige utslag i produksjonen ulike steder i landet pga tørke, flom, sykdomsangrep eller lignende, tilsier at det er nødvendig med en spredt produksjon både av
Nord-Trøndelag Bondelag 12av 13 varer direkte til konsum og til industri. Det bør innføres innfrakttilskudd til pakkeri og foredlingsanlegg innenfor grøntsektoren, på lik linje med andre sektorer innenfor landbruket. K. Korn og kraftfor Nord-Trøndelag Bondelag mener det er behov for å stimulere til økt forkornproduksjon i Norge for å øke norskandel korn i kraftfor, og øke selvforsyningsgraden basert på norske ressurser. Vi er imidlertid klare på at kornprisen bare kan økes hvis det kombineres med målprisøkninger og bedring i økonomien i husdyrproduksjonene, som er avtakere av kraftforet. Nord-Trøndelag Bondelag mener det ikke vil være riktig å øke AK-tilskuddet for korn. Dette vil bare forsterke forskjellen mellom korn og grovfor. Vi mener imidlertid det er svært viktig å arbeide for en rask innføring av kvalitetsbetaling i kornproduksjonen. Dette vil være en vinn-vinn løsning for både kornprodusent, kraftforindustri og husdyrprodusenter. Nord-Trøndelag Bondelag mener også det bør innføres et krav om avling av et visst nivå, for å kunne utløse AK-tilskudd til korn. Tilsvarende krav finnes for grovfor, og må også innføres på korn som jo i praksis langt på veg er et flatt tilskudd for alt kornareal. Prisnedskrivning Lønnsomheten i de kraftforkrevende produksjonene er meget avhengig av kraftforprisen. Nord-Trøndelag Bondelag mener det er nødvendig å redusere kraftforprisen og bedre økonomien i husdyrholdet generelt og svineholdet spesielt. Det vil være nødvendig å prioritere budsjettmidler til prisnedskrivning for å sikre dette. Dette må imidlertid også ses i sammenheng med lønnsomheten i grovforproduksjon som innsatsfaktor i spesielt melkeproduksjon. Redusert kraftforpris vil redusere incentivene for å bruke grovfor i melkeproduksjonen. Lønnsomheten i fortsatt å bruke grovfor i grovforproduksjonene må sikres gjennom styrking av andre L. Annet Frakttilskudd En styrking og utvidelse av fraktordningene er viktig for å sikre lik pris til produsent over hele landet uavhengig av avstand til foredlingsindustri. Dette er et stadig viktigere distriktspolitisk virkemiddel. Det er også avgjørende for opprettholdelsen av mottaksplikten for sentrale jordbruksvarer. Frakttilskuddene for kjøtt må styrkes. Det må imidlertid ikke gjøres på bekostning av distriktstilskuddene. En økning av frakttilskuddene må komme bonden til gode. Ut fra distriktspolitiske hensyn er det også et klart behov for å øke frakttilskudd på korn og kraftfor. På grøntsektoren er det på samme måte viktig med frakttilskudd for å sikre leveranse både til industriproduksjon og til pakkeri. Dette er avgjørende for å utjevne relativt betydelige
Nord-Trøndelag Bondelag 13av 13 fraktkostnader fra mindre sentrale områder. I potet, bær og grøntproduksjonen er det spesielt viktig å opprettholde spredning i produksjonen, og godt vekstskifte for å redusere utfordringene med smittespredning. Frakttilskudd vil bidra til å opprettholde produksjonen i ulike deler av landet. Landbrukets utviklingsfond (LUF) Kortnebbgås Skadene forårsaket av trekkende kortnebbgås var betydelige også i 2010. Bestanden har fordoblet seg siden 1996, og teller nå 63 000 individer. Tilskuddsordningen for tilrettelegging av beiteareal for trekkende gås fungerer godt for de brukerne som faktisk nyter godt av den. Det er imidlertid alt for lite midler i ordningen. Gårdbrukerne har de siste åra søkt om tilskudd til det tredobbelte av arealet det faktisk er rom for å yte tilskudd innenfor de økonomiske rammene. NINA har med bakgrunn i undersøkelser sist vår beregnet at 55 % av gjessene oppholdt seg på friarealer som bare utgjør 9 % av det samlede gressarealet. I tillegg skal det poengteres at stort sett hele bestanden, oppholdt seg i Nord-Trøndelag fra slutten av april til midten av mai. Det er fortsatt behov for å styrke ordningen i årets jordbruksforhandlinger. Det er nødvendig med en betydelig økning av avsetningen av midler til ordningen. Bare i Nord-Trøndelag er behovet over 3 mill kroner. Nord-Trøndelag Bondelag mener også at ordningen bør endres slik at deler av potten kan fungere som erstatning for tap i etterkant av sesongen. Nord-Trøndelag Bondelag mener også det bør sees på muligheten for å redusere omfanget av skadene ved å avsette arealer til foring av gåsa, og foreslår at det avsettes 1 mill kroner til et forsøksprosjekt.