Årsmøtetale mars 2011

Transkript

1 Årsmøtetale mars 2011 Årsmøte, ordfører. Ett år går fort... Vi har lagt bak oss et aktivt bondelagsår. Hva har faktisk skjedd og hva har preget året var tanker jeg satt og tenkte på mens Northug gikk 5 mila på søndag var et år hvor landbruk har vært tema ikke bare foran jordbruksoppgjøret, men faktisk hele året. Og sånn har det fortsatt over i På Trøndelagsmøtet og på Nyttårskonferansen til fylkesmann var landbruket på dagsorden, og forrige uke var landbruk temaet en hel dag på Fylkestinget. Dessuten har media vært med på å belyse landbruket sin økonomiske situasjon gjennom store deler av året. Den første arbeidsoppgaven som sto for tur etter årsmøte i fjor, var jordbruksoppgjøret. Det startet med representantskapet hvor kravene fra fylkene skulle samordnes. En av mine fylkesleder-kollegaer ytret usikkerhet for hvor vidt det kom til å bli aksjoner når kravet vårt kom, eller når tilbudet kom. Husker jeg tenkte at han ikke kunne være helt god, men dess mer tiden for at kravet skulle fremmes nærmet seg, dess mer forståelse fikk jeg. Representantskapet var siste gang vi hadde innflytelse på kravet, og det som ble resultatet i form av resolusjoner etc var så rundt at det egentlig var ganske åpent hvordan kravet ville se ut noe som ga en nyvalgt fylkesleder sommerfugler i magen. Styret fikk lagt frem det ferdige kravet, noe som var nytt av året. Resten var opp til forhandlingsutvalget. Kravet som kom var på 1,865 milliarder kroner. Innretningen var mye på grovfôrbaserte produksjoner. Flere dager på overtid kom staten med sitt tilbud. Tilbudet lød på 750 millioner kroner. Det var et omfordelingstilbud! Det skulle ta fra kornproduksjon og fra en del distriktsvirkemidler, samt at Rogaland kom dårlig ut på mange punkter. En av de konklusjonene som var entydige på representantskapet, var at vi ikke kom til å tolerere omfordeling. Forhandlingsutvalget brukte noen dager før de faktisk satte seg ned ved forhandlingsbordet og det var vanskelige vurderinger som ble lagt til grunn. Det endte med avtale mye fordi vi klarte å få gjennomslag for prosenttoll på drikkemelk! Noe som var viktig for oss å få gjennom. Vi visste at Coop sto klare til å importere melk. I Nord Trøndelag var misnøyen stor, spesielt for kraftfôrkrevende og da særs kyllingproduksjon som mistet 40 øre i distriktstilskudd. Avtalen ble inngått med en ramme på 950 millioner kroner. Skuffelsen hos en nyvalgt fylkesleder var kjempestor. Jeg følte at vi hadde belyst den økonomiske situasjonen i landbruket så godt, og at muligheten til å løfte ei næring kontra andre når det generelt i samfunnet skulle vise måtehold, absolutt var til stede.

2 Men etter en dag eller to i kjelleren, var det bare å brette opp armene og starte på igjen! Den saken vi har jobbet mest med i året som har gått, har vært landbruksmeldinga. Landbruksmeldinga skal legge premissene for hvordan landbruket skal utvikle seg de neste 10 årene. Verden «ser» litt annerledes ut nå, enn da Stortingsmelding nr 19, som vi legger til grunn i dag, ble skrevet i Da het det at det var behov for forbrukerretting og produksjon av fellesgoder, man såg for seg at begrensede markedsmuligheter. Det virkelighetsbildet vi tegner i dag, går på befolkningsvekst og behov for mer mat. Landbruksminister Brekk legger til grunn at vi har behov for å produsere 20 prosent mer mat i 2030 og 50 prosent mer i Begrunnelsen for det er at verdens befolkning øker med innbyggere pr dag frem til Norges Bondelag og vi har prioritert hva som er viktig for oss. Hva skal til for at vi klarer og ønsker å oppfylle samfunnskontrakten? Landbruket bidrar med mange tjenester og produkter i samfunnet. Vi produserer mat ren, god mat og vi ønsker å klare å levere til en voksende befolkning. Vi leverer kulturlandskap, levende bygder og mange samfunnstjenester. Vi har i innspillet vårt til meldinga sagt at vi ønsker: «Økt mat og energiproduksjon basert på norske ressurser». For å få utnyttet alt areal er vi avhengige av landbruk i hele landet og varierte bruk i hele landet. Alt areal må brukes! Importvernet er avgjørende. Jeg er av den oppfatning at et lands matproduksjon er så viktig at meldinga må forplikte våre politikere til til en hver tid å gjøre vernet så sterkt så mulig. Det er et mulighetsrom der allerede i dag, som man velger å ikke bruke. Og skulle WTO-forhandlingene gå mot en avtale, finner jeg det underlig og helt uforståelig hvis vår matproduksjon skal ofres for at vi skal eksportere andre varer. Vi trenger også et sterkt jordvern hvis vi skal klare å levere mat nok i fremtiden. I dag har hver innbygger i verden 2,2 dekar matjord til disposisjon, mens vi i Norge bare har 1,75 dekar tilgjengelig og vi bygger stadig ned. Dette må snus. Vi trenger faktisk mer jord, ikke mindre. Et lite apropos er at vi de neste årene trenger dekar økt kornareal for å holde tritt med befolkningsveksten. Vi skal produsere mer mat, med mindre utslipp pr enhet produsert i fremtiden. Og vi har en målsetting om å være netto energileverandør innen Dette er landbrukets mulighetsrom! Det er viktig at vi ikke slipper fra oss fortjenesten innenfor dette før de gode ordningene er på plass og vi finner det lønnsomt. Her må vi sette oss i førersete og ta ett godt grep om rattet. Vi må styre utviklinga til vår fordel. Norge trenger et robust landbruk! Vi har pekt på at for at vi skal levere mat, kulturlandskap og tjenester i fremtiden, må vi ha ei inntekt å leve av! I dag sliter mange, og en matprodusent må jobbe dobbelt så mye som andre grupper i samfunnet for å tjene tilnærmet det samme i kroner og øre. Vi ser en utvikling der mange velger å slutte som matprodusent og gå over i andre yrker. Den effektiviseringa som har foregått i landbruket de siste årene, har langt overgått effektiviseringa i industrien. Nå er vi ved et veiskille vi har ingen hender

3 til overs! Vi er på vei mot en utvikling hvor jorda legges brakk/gror igjen, da den ikke er effektiv lenger. Undersøkelsen «Lykkelig som stor«belyste nettopp dette. Vi kan godt effektivisere innenfor fjøsets fire vegger, men på jorda er det verre. Jordene har den størrelsen de har, og ligger der de gjør. Dette er for så vidt ikke noe nytt for oss som er bønder, men det er en bevissthet som også våre veiledere nå begynner å ha med seg og som er viktig i planlegginga av morgendagens landbruk. For å snu trenden med at færre og færre finner det lønnsomt å bruke hele arbeidsdagen sin på å produsere mat, må matproduksjon ha en egenverdi. Vi kan ikke fortsette med tankegangen om at nisjeproduksjon og tilleggsnæringer skal redde landbruket i Norge. Dette er fine supplement og skal absolutt være også et økonomisk bidrag, men et årsverk brukt på å produsere mat må kunne stå på egne bein. Vi har også et enormt etterslep på investeringsfronten. Det er investert altfor lite de siste årene, og vi ser også at både jordvei og bygninger vedlikeholdes for lite. Dette henger sammen med økonomi! Vi må få på plass en investeringspakke. Norges Bondelag har estimert en pakke som skal gå over 10 år og være på 14 milliarder. Og hvor det er en trappemodell, med relativt mest i støtte til de første investerte kronene. For at landbruket skal gjøres leveringsdyktig ovenfor samfunnet også i fremtiden, må samfunnet investere i landbruket! Og det håper vi meldinga vil gjenspeile. Vi har jobbet for ei ambisiøs melding på vegne av landbruket og ei melding som er ærlig og med målbare mål. Det skal skrives nye bestandsmål for ulv og bjørn, og det skal vurderes nødverge for hund. I den forbindelse ble det levert et felles innspill fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit. Her i Nord Trøndelag klarte vi å samle Foreningen for ny rovdyrpolitikk, NLR og JF i tillegg. Kravet fra organisasjonene går i hovedsak ut på at man går over fra å telle antall ynglinger til å telle antall individer. Forslaget vårt er på et totalantall på 80 bjørner i Norge, en halvering i forhold til dagens bestandsmål. Som utspring i den alvorlige situasjonen som er på rovdyrsida i Nord Trøndelag, startet aksjonen «La bygdene leve, Jens» her på Snåsa. Målet med aksjonen var og er å sette fokus på hvor alvorlig situasjonen er for beitenæringa både reindrifta og sauenæringa. Aksjonen besto i en demonstrasjon i Oslo den 17. desember. Vi klarte å samle ca 2000 personer fra hele landet. Politiet sa at det var den største aksjonen siden EU-demonstrasjonen i 1994! Samer, bønder og andre allierte gikk side om side med felles mål. Aksjonen ble sett på som symbolet på konflikten mellom by og land. Regjeringen klarte ikke å enes om nye bestandsmål og valgte å sende saken til komiteen på Stortinget. Dette tolket vi som et positivt signal for oss som ønsker en mer balanse i rovdyrtrykket, men akkurat nå er saken en politisk kasteball. «La bygdene leve, Jens!» lærte meg mye, og en av tingene jeg sitter igjen med er at hvis vi bare hever blikket og holder det festet på målet, er det utrolig hva vi kan få til! Tusen takk til alle som var med på å gjøre dette til en STOR markering og en stor dag! Som dere skjønner, er det mange viktige prosesser som går over fra 2010 til I tillegg til at vi har en internasjonal matsituasjon som også vil få innvirkning for oss. Kornlagrene var rekordlave ved årsskiftet, vi fikk flom i Australia og nå avventer vi virkningene av flommen i Kina og tørken i Sør Afrika. Matprisene (korn) er allerede nå på nivå med 2008, som var all time high. Men også andre matvarer stiger nå i pris, sukker er på tur opp, og nå har faktisk også kjøttprisen begynt å røre

4 på seg, og kjedene har bebudet prisøkning på mat. Med det som skjedde sist friskt i minne, hvor vi ikke fikk ta del i prisoppgangen, men absolutt fikk ta vår del av kostnadsøkningen på våre innsatsvarer, er vi spente på hva året bringer. Dette må bli et tema i årets jordbruksforhandlinger. De siste to årene har vi gått til forhandlinger med et krav om at grovfôrbaserte næringer skulle prioriteres. Hovedprioriteringene fra Nord-Trøndelag Bondelag: 1. Et betydelig inntektsløft for å tette gapet i inntekt i forhold til andre grupper. 2. Et omfattende løft for arbeidskrevende husdyrproduksjoner. 3. Styrking av investeringsvirkemidlene for kapitaltilgang ved fornying av driftsapparatet. 1. Et betydelig inntektsløft for å tette inntektsgapet er det grunnleggende kravet. Den kronemessige forskjellen i inntekt mellom jordbruket og andre grupper må tettes, dersom næringa i åra framover skal være i stand til å konkurrere om arbeidskraft, og samtidig sikre nødvendig fornying av driftsapparatet. Dette er helt avgjørende for å opprettholde matproduksjonen i hele landet. 2. Rammevilkårene for de arbeidskrevende husdyrproduksjoner må styrkes betydelig. Med arbeidskrevende husdyrproduksjoner mener vi melkeproduksjon, smågris-, og storfekjøttproduksjon. Brukere i de arbeidskrevende husdyrproduksjonene har små muligheter for å kompensere et lavt lønnsnivå i landbruket med annen inntekt. Brukerne har til enhver tid ansvar for husdyra. Disse produksjonene utgjør en stor andel av sysselsettinga i nordtrøndersk og norsk landbruk. I tillegg er det innenfor disse produksjonene det må til de største investeringene for å fornye driftsapparatet og sikre framtidig drift. Økonomien i de arbeidskrevende produksjonene bør styrkes med budsjettmidler blant annet gjennom å øke tilskudd per dyr, husdyrtilskuddet. En må også utnytte mulighetene for målprisøkning på produktene, der det er mulig. Kraftfôrprisen er også meget viktig for økonomien i disse produksjonene. Kraftfôrprisen har økt betydelig de siste årene uten at det har vært mulig å kompensere dette med prisøkninger på husdyrproduktene. Det er helt avgjørende at en får på plass eventuelle økninger i målpris for husdyrproduktene før en kan øke korn/kraftfôrprisen. 3. En sterk økning i investeringsvirkemidlene er helt nødvendig for å sikre fornying av driftsapparatet i norsk landbruk. Nord-Trøndelag Bondelag mener primært økonomien i produksjonene bør forsvare fornying av driftsapparatet, men ser at en tilstrekkelig styrking trolig ikke lar seg gjennomføre raskt nok til å avhjelpe den kritiske situasjonen næringa er oppe i. En styrking av investeringsvirkemidlene er derfor en viktig del av løsninga på kort sikt. Det samlede investeringsbehov i norsk landbruk det nærmeste 10-året er anslått til 53 mrd kr. 57 % av dette er knyttet til melkeproduksjon. I nordtrøndersk melkeproduksjon må det eksempelvis investeres 300 mill kroner årlig for å fornye driftsapparatet. Når jeg har vært ute på medlemsmøter i vinter har beskjeden vært klar! Vi må kreve det vi mener er riktig og ikke legge oss på det vi synes er riktig i forhold til å gå inn i forhandlinger og ha størst mulighet for å inngå en avtale.

5 I fjor balanserte vi mellom brudd/avtale. Hvis NB skal velge å ta et brudd, må forhandlingsutvalget føle trykket i ryggen. Det samme gjelder for meg. Skal jeg trykke på Nils for at vi skal ta et brudd hvis tilbudet eller forhandlingsresultatet er for dårlig, må vi være trygge på at frustrasjonen er stor nok til at vi ofrer noe. Et brudd vil koste! Aksjonsplaner har vi klare fra i fjor, det er bare å sette dem ut i livet. Jeg håper at dette er tiltak vi ikke trenger å sette i gang, men må vi så må vi! Og da er det avgjørende at Norge ser at det er frustrasjon, sinne og fortvilelse i Nord-Trøndelag! Etter ett år med fokus på ytre rammevilkår og den økonomiske situasjonen i næringa, kan man etterhvert bli stempla som negativ. For meg har det vært viktig å gi den virkelighetsbeskrivelsen. Jeg tror det har vært viktig og riktig for å få fram den faktiske situasjonen. Men det betyr ikke at jeg tror at det ikke er håp for landbruket.vi har verdens viktigste jobber vi produserer mat! Det vil ikke bli mindre bruk for oss i fremtiden, snarere tvert imot. For meg er det viktig å lete etter mulighetene for næringa som helhet og for enkeltprodusenten. Derfor har vi og skal vi fortsette å jobbe med å bygge allianser og synliggjøre den jobben vi gjør ovenfor resten av samfunnet. Dessuten er det viktig at vi utnytter de ressursene som er på vårt bruk på best mulig måte både de menneskelige ressursene og jordressursene. I 2011 vil vi prøve å komme i gang med et kompetanseløft for landbruket. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommune, fylkesmann og bondelaga i sør og Nord- og Sør- Trøndelag. Vi har mange undersøkelser som viser at med mer kunnskap øker fortjenesten for den enkelte produsent. Det er viktig at vi som næring også har fokus på hva vi kan gjøre selv. Vi er fullt klar over at dette alene ikke vil redde landbruket og at dette ikke er hele svaret, men det er en mulighet for oss som enkeltprodusenter til å løfte vår egen produksjon. Prosjektet skal også være myntet på våre rådgivere. Håper at dere vil motta prosjektet på en positiv måte. Da har jeg prøvd å ta dere med gjennom hovedpunktene i 2010 og det som i dag kan se ut som skal være hovedfokuset i Takk for samarbeidet og støtten jeg og NTBL har fått i Takk for meg!