Saksframlegg Ark.: Lnr.: 7482/16 Arkivsaksnr.: 16/1410-1 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen DIGITALE TRYGGHETSALARMER Vedlegg: PowerPoint-bilder om de nye trygghetsalarmene. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Anskaffelsen av nye digitale trygghetsalarmer er en del av en strategi for bruk av velferdsteknologiske løsninger i Helseregion Sør-Gudbrandsdal. De nye trygghetsalarmene vil gi en betydelig økning av kvaliteten på tjenestene. De vil bidra til at eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, kan føle seg trygge og dermed kunne bo lengre hjemme i egen bolig. Kommunen har i dag tradisjonelle analoge trygghetsalarmer. Den teknologien er utdatert og har store begrensinger i bruk. De analoge telefonlinjene vil også bli faset ut etter hvert. Helsedirektoratet gikk for et år siden ut med en klar anbefaling til alle kommunene om å gå over til digitale alarmer. Gausdal har, sammen med de tre andre kommunen i helseregionen, inngått avtale med Telenor Objects AS om levering av digitale alarmer inkludert forskjellige typer sensorer, røykvarsler og GPS. Alarmene tilknyttes en helsefaglig bemannet alarmsentral (responssenter) som er operativ hele døgnet, alle dager i året. Utskiftingen av de gamle alarmene vil etter planen bli gjennomført i løpet av høsten 2016. Brukerbetalingen for de nye digitale alarmene vil bli kr. 300 per måned. Dette inkluderer trygghetsalarm, røykvarsler, bemannet alarmmottak og drift og vedlikehold av alarmene. Den nye gebyrsatsen gjøres gjeldende fra 1.1.2017. SAKSOPPLYSNINGER: Dagens situasjon Gausdal kommune bruker trygghetsalarmer som et forebyggende tiltak for å skape trygghet i hjemmesituasjonen. Tildeling av trygghetsalarm blir gjort etter en individuell vurdering og innenfor tildelingskriterier. Det er ingen lovfestet rett å få trygghetsalarm. Kommunen vurderer sammen med pasienten/brukeren om trygghetsalarm vil være en hensiktsmessig del av tjenestene. Ved vurdering vil behovene stort sett fordele seg innenfor tre områder:
1. Sykdom eller tilstand som medfører akutt behov for hjelp. 2. Reell fare for fall. 3. Problemer knyttet til utrygghet og engstelse. Vi har i dag registrert 135 alarmer. Kommunen har ansvaret for vedlikehold av alarmene, inkludert batteriskift. Gausdal hadde opprinnelig egen sentral, men da den brøt sammen for en del år siden, hadde vi en periode avtale med Gjøvik kommune, før vi inngikk nåværende avtale med Sel kommune som har sin sentral i Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NG-LMS). Avtalen med Sel kommune er sagt opp. Nye trygghetsalarmer Gausdal har, sammen med de andre kommunene i Helseregion Sør-Gudbrandsdal (Lillehammer, Øyer og Ringebu), inngått avtale (etter en anbudskonkurranse) med Telenor Objects AS om leveranse av digitale trygghetsalarmer med inntil 10 tilhørende sensorer og GPS, samt helsefaglig bemannet alarmmottak (responssenter). Avtalen med Telenor Objects er på 2 år med mulighet for forlengelse på 1 år + 1 år. Alle som blir tildelt trygghetsalarm vil i tillegg få tilbud om å installere røykvarsler med direktevarsling til brannvesenet (110- sentralen). Kommunen anbefaler dette iht. Forskrift om brannforebygging 14. Kartlegging av risikoen for brann. De nye trygghetsalarmene trenger ikke telefonlinje. Alarmene har eget SIM-kort og signalene sendes over mobilnettet. En tilleggsantenne monteres der det er nødvendig, men alarmene bruker GSM/2G og fungerer godt med lavere signalstyrke enn det 3G- og 4G-nettet er avhengig av. Alarmene kan også koples til vanlig bredbånd. Digitale alarmer kan sende mange flere signaler samtidig. Det gjelder ikke bare alarmsignaler fra sensorer, men også servicesignaler som sendes fra alle alarmer og sensorer hvert minutt. På den måten vil en feil bli oppdaget med en gang, i motsetning til dagens teknologi hvor det kan gå dager før en feil oppdages. Når ny digital trygghetsalarm er installert kan den påkoples forskjellige sensorer. Disse kommer i hovedsak innenfor to kategorier: 1. Trygghetsskapende teknologi som fallsensor, døralarm, «digitalt tilsyn», røykvarsler og mobil alarm med sporingsteknologi. 2. Helseteknologi (helsemonitorering) som gir pasienten mulighet til å ta prøver selv, i eget hjem, og overføre egne helsedata til den elektroniske journalen, hvor de leses og tolkes av sykepleier/lege (blodtrykk, blodsukker, KOLS-koffert, etc.). Responssenter/helsefaglig bemannet alarmsentral Når pasienten/brukeren utløser trygghetsalarmen (enten ved å trykke på alarmknappen eller ved at det utløses en automatisk sensor) går signalet til responssenteret som får opp de forhåndsdefinerte data om brukeren på sin skjerm. Operatøren kan da snakke med brukeren over trygghetsalarmen. Under samtalen foretar operatøren en vurdering av tilstanden til brukeren. Det er utarbeidet en manual som hjelper operatøren i de tilfeller man er usikker på hva som skal gjøres. Hvis brukeren trenger tilsyn videreformidles dette til hjemmesykepleien
på telefon eller SMS. Hvis operatøren ikke oppnår kontakt med brukeren alarmeres hjemmetjenesten umiddelbart. Ved at operatøren på responssenteret kan kommunisere med brukeren vil han kunne hindre unødvendige utrykninger, og kan dermed spare hjemmetjenesten for unødvendig kjøring. Ved at hjemmetjenesten bare rykker ut til reelle alarmer, gir økt tid til direkte pasientkontakt og dermed høyere kvalitet på tjenestene. Responssentertjenesten som tilbys gjennom Telenor Objects er alarmsentralen til Aleris Omsorg Norge som ligger i Oslo. Alarmsentralen er bemannet med kvalifisert helsepersonell. Garantert maksimum responstid er 45 sekunder (snittet under 30 sekunder). Bemanningen i alarmsentralen har mange års erfaring med helsefaglig oppfølging av pleietrengende og drift av kundesentra. Alle ansatte i alarmsentralen har bakgrunn fra helse- og sosialomsorg og får grundig opplæring før de starter i alarmsentralen. I tillegg er alle ansatte opplært i intervjuteknikk. Denne kombinasjonen gjør sentralen godt rustet til å motta og behandle alle anrop med profesjonalitet, sikkerhet og integritet. Der bruker og pårørende ønsker det, kan alarmene koples direkte til pårørende. Den kan også koples slik at den først ringer opp en eller to pårørendes telefoner, før den ringer videre til responssenteret hvis de første telefonene ikke svarer. Implementering De fire kommunene er inne i en planleggings- og avklaringsfase (august-september 2016). For å få gevinster av digitaliseringen, i alle ledd, må de forskjellige systemene integrerer med hverandre. En må sørge for at det som gjelder den enkelte pasient/bruker kommer inn i den elektroniske pasientjournalen (EPJ) som korrekte data på rett måte til rett tid. I tillegg skal data som ikke hører hjemme i journalen siles ut og slettes. Der gjenstår det fortsatt noe arbeid mellom Telenor Objects, Tieto (som leverer Gerica, et pasientadministrativt system) og kommunene. Kostnadene ved dette utviklings- og integrasjonsarbeidet blir ikke belastet brukerne. Lillehammer og Øyer har sine nåværende alarmer knyttet mot 110-sentralen på Elverum, mens Ringebu og Gausdal har alarmene knyttet mot LMS-et på Otta. Overgangen til nytt responssenter blir derfor forskjellig. Lillehammer og Øyer må knytte seg opp mot Telenor/Aleris etter hvert som utrullingen av de digitale alarmene gjennomføres, mens Ringebu og Gausdal fortsetter å være koplet mot LMS/Otta selv om vi bytter ut de gamle med nye digitale alarmer. Avtalen vår med LMS/Otta går ut i april 2017 og planen er at vi bytter ut alle alarmene ute hos brukerne først, før vi kopler oss over til Telenors responssenter. Dette vil skje i løpet av første kvartal 2017. Dette gir oss arbeidsro og god kontroll i overgangsfasen. I skrivende stund er det ikke laget detaljert tidsplan for implementeringen, men når vi har fått ut god informasjon til alle brukerne og gitt opplæring til aktuelt personell, er vi i prinsippet klare til å starte utskiftingen av alarmene. Det er også viktig å gi opplæring og informasjon til eget personale fordi det er den enkelte ansatte i hjemmetjenesten som møter pasienter og pårørende og som får spørsmål om hvilke muligheter som finnes innenfor den nye
velferdsteknologien. I forbindelse med denne kommunestyresaken planlegger vi å tilby muntlig orientering både til Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne (12.9.), Formannskapet (20.9.) og til Kommunestyret (29.9). Det blir også et innlegg om dette på arrangementet til Den internasjonale eldredagen den 1. oktober. Økonomi Trygghetsalarmene med SIM-kort, mobil datatrafikk, de tilknyttede sensorene og responssentertjenesten, leases av Telenor Objects AS for en fast månedlig sum. I utgangspunktet gjennomføres dette uten vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunen da leiekostnadene stort sett vil dekkes av den enkelte bruker. Kommunen vil ha utgifter på drift av alarmene og på utviklings- og integrasjonskostnader. Integrasjonskostnadene fordeles på de fire kommunene i helseregionen, og det er i skrivende stund ikke klart hva det blir. Dagens enkle, analoge alarm er svært billig. I Gausdal betaler brukerne nå bare 106 kroner per måned. Månedsleien for de nye digitale alarmene foreslås å bli på 300 kroner per måned. Dette er prisen de andre kommunene også har kommet fram til, men i Gausdal blir økningen større enn i de andre kommunene, fordi vi har hatt så lav egenbetaling i mange år. De nye digitale alarmene blir i praksis en helt ny tjeneste med økt trygghet og fleksibilitet for brukeren, større driftssikkerhet og mange flere muligheter. Brukeren betaler for noe mer enn for den gamle, enkle trygghetsalarmen. Vedlagt PowerPoint-bilder som bl.a. viser kostnadsoversikten. VURDERING: BRUKEREN: Målet for kommunens tjenester generelt og for bruk av velferdsteknologi spesielt, er at brukeren opplever: trygghet og livskvalitet hverdagsmestring og selvhjulpenhet frihet og kontroll over eget liv sosial deltakelse og kontakt, og at pårørende opplever å få støtte og avlastning. TJENESTEYTINGEN: Teknologien skal gi bedre kvalitet på tjenestene, og teknologi er mindre inngripende i hverdagen enn det mennesker er. Helsemonitorering gir den hjemmeboende pasienten bedre helse. Velferdsteknologi gir nye og mer effektive måter å organisere tjenestene på. Bruk av velferdsteknologi er å legge til rette for at innbyggerne får muligheten til å bo lengst mulig i eget hjem. Dermed forebygges også bruk av dyrere tjenester fra hjemmetjenesten eller institusjonsplass. Kommunen skal innrette sine tjenester slik at både dagens og framtidens
utfordringer kan møtes. Bruk av ulike velferdsteknologiske løsninger er en del av den strategiske satsingen. De nye digitale trygghetsalarmene utgjør grunnstrukturen i denne satsingen. Bruk av de nye trygghetsalarmene vil bl.a. ha den effekt at ressurser i hjemmetjenesten kan disponeres mer brukerrettet gjennom mindre tid til transport og mer tid til direkte brukerkontakt. De nye trygghetsalarmene vil også kunne avlaste pårørende for unødvendige bekymringer. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar utrullingen og implementeringen av de nye trygghetsalarmene i kommunen til etterretning. 2. Kommunestyret vedtar den nye gebyrsatsen for trygghetsalarmer levert av Telenor Objects AS på kr. 300 per måned gjeldende fra 1.1.2017. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken, saksnr. 12/16 den 12.09.2016. Behandling: Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne synes orienteringen om de nye digitale trygghetsalarmene var spennende og interessant. Rådet gir sin tilslutning til rådmannens innstilling. Uttalelsen enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 63/16 den 20.09.2016. Behandling: Innledning ved kvalitetsrådgiver Ole Edgar Sveen om velferds teknologi og hverdagsrehabilitering. Votering: Enstemmig tiltrådt. Innstilling:
1. Kommunestyret tar utrullingen og implementeringen av de nye trygghetsalarmene i kommunen til etterretning. 2. Kommunestyret vedtar den nye gebyrsatsen for trygghetsalarmer levert av Telenor Objects AS på kr. 300 per måned gjeldende fra 1.1.2017.