SAKSPROTOKOLL - INNFØRING AV NYE TRYGGHETSALARMER

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - INNFØRING AV NYE TRYGGHETSALARMER Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 15/16 Behandling: Kvamme ønsker orientering om trygghetsalarmer i neste møte, gjerne med rapport/erfaring fra andre kommuner som bruker samme system. Prosjektleder mobil omsorg inviteres. Enstemmig tatt til etterretning. Vedtak: Hovedutvalget er kjent med at kommunens plattform for trygghetsalarmer blir digital fra 2. halvår Hovedutvalget vedtar at kriteriene for tildeling av trygghetsalarmer endres, fra en helsefaglig vurdering til et brukervalg. Dersom brukere er over 18 år og utrygge på egen helsetilstand vil de kunne få trygghetsalarm. Tjenestemottakere forplikter seg til å ta i bruk nøkkelbokser som tilbys av kommunen. Kommunen forbeholder seg retten til å kunne inndra alarmer som misbrukes.

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: F25 Arkivsaksnr.: 16/1715 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg helse og omsorg INNFØRING AV NYE TRYGGHETSALARMER Helse- og omsorgssjefens forslag til vedtak: Hovedutvalget er kjent med at kommunens plattform for trygghetsalarmer blir digital fra 2. halvår Hovedutvalget vedtar at kriteriene for tildeling av trygghetsalarmer endres, fra en helsefaglig vurdering til et brukervalg. Dersom brukere er over 18 år og utrygge på egen helsetilstand vil de kunne få trygghetsalarm. Tjenestemottakere forplikter seg til å ta i bruk nøkkelbokser som tilbys av kommunen. Kommunen forbeholder seg retten til å kunne inndra alarmer som misbrukes.

3 SAKSFRAMSTILLING Innledning Helse og omsorgsetaten har i en lengre periode planlagt en utskifting av kommunens trygghetsalarmer, fra gamle analoge alarmer til nye digitale trygghetsalarmer. Nye digitale trygghetsalarmer vil være et av de viktigste elementene i kommunens velferdsteknologisatsing i årene fremover. Nye alarmer på digital plattform gir kommunen og kommunens innbyggere nye muligheter i satsingen for å kunne bo trygt hjemme lenger. Nye trygghetsalarmer vil ha muligheter for å kunne koble til en rekke sensorer med ulike formål i den hensikt å trygge innbyggere i sin egen bolig. I påvente av avklaringer fra helsedirektoratet vedrørende valg av ny teknologisk plattform har kommunen hatt ventelister på trygghetsalarmer og det har vært uheldig. Den nye avtalen vil være skalerbar etter behov slik at kommunen hele tiden vil kunne tilby trygghetsalarmer til de som har behov for den tjenesten. På grunn av den hurtige teknologiske utviklingen er avtalen basert på leasing slik at kommunen hele tiden vil kunne tilby oppdaterte teknologiske løsninger. Utrulling av de nye alarmene er under planlegging og det er forventet at dette begynner like etter sommerferien. Endring av tilbudet til brukere Karmøy er i ferd med å etablere en ny, digital plattform for velferdsteknologi og trygghetstjenester til hjemmeboende i kommunen. stasjonære trygghetsalarmer med et utvalg sensorer mobile trygghetsalarmer (populært kalt «GPS») alarmsentral-/responssentertjenester De digitale trygghetsalarmene vil kunne kommunisere både over mobilnett og kablet bredbånd. I tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet vil disse nå erstatte de analoge trygghetsalarmene som har vært i bruk i en årrekke. Direktoratet har annonsert at det vil komme flere anbefalinger vedrørende nye standarder for trygghetsalarmer og velferdsteknologi generelt de neste årene. Derfor er en leasingløsning valgt, slik at kommunen har frihet til å skifte ut den teknologiske plattformen relativt raskt når standardene er mer avklart. I tillegg til en digital plattform for trygghetstjenester omfatter anskaffelsen også alarmsentral- og responssentertjenester. Dette innebærer at kommunen ikke selv skal drifte det tekniske mottaket av alarmoppkallene, det vil være et eksternt, helsefaglig mottak som besvarer oppkallene. Dersom operatørene på responssenteret vurderer at alarmen krever oppfølging av hjemmetjenesten, blir alarmoppkallet formidlet videre til kommunens personell, nødetatene eller pårørende. De siste årene har kommunen hatt begrensninger i antall trygghetsalarmer som er tilgjengelig, dette fordi kommunen ikke har ønsket å investere mer enn nødvendig i teknologi som er på vei ut. Dermed har «nåløyet» for å få trygghetsalarm vært noe smalere enn ønskelig. Med den nye rammeavtalen vil tilgangen på utstyr ikke lenger være et problem, noe som betyr at ventelister på grunn av knapphet på utstyr ikke lenger vil være aktuelt.

4 BEON BEON eller «Beste Effektive Omsorgs Nivå» er et prinsipp om at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. Prinsippet er nedfelt som kommunal og fylkeskommunal forpliktelse gjennom gjeldende lovverk og i en rekke offentlige utredninger og planer. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Omsorgstrappen betegner at tjenestetilbudet strekker seg fra et lite hjelpebehov (lavterskeltilbud) og til et omfattende hjelpebehov. Den nye plattformen for trygghetsalarmer bygger opp under nasjonale strategier for velferdsteknologi som: Bo lenger hjemme trygt. Legge til rette for egenmestring. Den nasjonale satsingen på velferdsteknologi omfatter: Trygghetsskapende teknologier som muliggjør at den enkelte kan føle trygghet og ha mulighet til å bo lengre hjemme. Her inngår også teknologiske løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og kan motvirke ensomhet. Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse. F.eks. løsninger til personer med kroniske lidelser, personer med behov for opptrening og vedlikehold av mobilitet, og løsninger for barn og unge med helseutfordringer. Med den nye plattformen åpnes mulighetene for å ta i bruk flere sensorer og annen velferdsteknologi. Eksempler på dette kan være: En kombinasjon av bevegelsessensor og dørsensor kan programmeres til fange opp når en bruker går ut av eget hjem. Dette kan være aktuelt for hjemmeboende med begynnende demens, hvor det er risiko for at vedkommende f.eks. går ut på nattestid med dårlig bekledning. En slik løsning kan erstatte nattilsyn som hjemmetjenesten gjør rutinemessig i dag. En bevegelsessensor kan settes opp for å slå på et lys når man er på vei ut av sengen. Dette kan være nyttig for å unngå fall når brukeren må på et toalett besøk på nattestid. Selv om dette er knyttet opp mot trygghetsalarmen vil det ikke gå noen alarm til responssenter/hjemmetjeneste (med mindre det er ønskelig), slik at privatlivet vernes. Det er mulig å programmere systemet slik at det gir en alarm til responssenteret hvis vedkommende ikke er tilbake i sengen innen en gitt tid (f.eks. 30 minutt). Dette kan fange opp situasjoner der man har fått et illebefinnende på vei til eller på badet. En elektronisk medisindispenser kan knyttes til trygghetsalarmene. Denne gir beskjed til bruker når det er tid for å ta medisinen. Dersom medisinen ikke blir tatt ut av dispenseren innen en gitt tid, kan hjemmetjeneste (eller pårørende) få en melding. Erfaringer fra pilotprosjekt blant annet i Oslo har vist at denne løsningen fører til at brukerne i større grad får medisinene til rett tid enn da hjemmetjenesten gikk ut med medisinene. Dette fører til bedre helse for brukeren - de med Parkinson er én gruppe som har særlig god effekt av dette. Hjemmetjenesten får også en større

5 fleksibilitet i planleggingen av arbeidsoppdragene når de ikke styres av hvem som skal ha medisin når. Mobile trygghetsalarmer kan være en nyttig løsning for begynnende demente og andre som av ulike grunner kan trenge en ekstra trygghet også når de er ute av huset. Løsningen kan settes opp slik at det ikke går noen alarm så lenge brukeren er innenfor det som er definert som "trygg sone". Dette settes individuelt for hver bruker, ut fra ønsker og behov. Når det gjelder mobile trygghetsalarmer er det særlig viktig å vurdere gevinsten (trygghet og sikkerhet) opp mot retten til privatliv og personvern. Det er også avgjørende at løsningen er tilpasset de individuelle behov, og at det er utarbeidet gode rutiner for hvordan alarmen følges opp på daglig basis og i tilfeller for alarmen løses ut. Noe som er veldig viktig er at all innføring av ny teknologi også medfører en endret måte å jobbe på, og ikke bare blir ett nytt element som legger seg oppå gamle rutiner. Gjennom nasjonalt program for velferdsteknologi utvikles det nye arbeidsmåter og metodikker for innføring av ny velferdsteknologi i kommunene. Dagens rettslige situasjon Det er i dag mulig å ta i bruk mange typer velferdsteknologi innen omsorgstjenesten, også overfor personer som ikke har samtykkekompetanse. Inntil juni 2013 var det imidlertid ikke anledning til å bruke sporings- og lokaliseringsteknologi for brukere uten samtykkekompetanse. Etter endring av pasient og brukerrettighetsloven i juni 2013 er det åpnet for bruk av lokaliseringsteknologi for pasienter/brukere uten samtykkekompetanse, men hovedregelen er fremdeles samtykke jfr. 4-1 i pasient og brukerrettighetsloven. Kapittel 4. Samtykke til helsehjelp 4-1.Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis. I juni 2013 ble Pasient og brukerrettighetsloven endret med en ny paragraf 4-6 a. 4-6 a. Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi Helse- og omsorgstjenesten kan treffe vedtak om bruk av tekniske innretninger for varsling og lokalisering som ledd i helse- og omsorgstjenester til pasient eller bruker over 18 år som ikke har samtykkekompetanse. Bruk av medisinsk teknisk utstyr for varsling reguleres av 4-6. Reglene i 4-1 til 4-3 gjelder tilsvarende for vurdering av samtykkekompetansen til bruker. Tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten eller brukeren og skal være i pasientens eller brukerens interesse. Det skal blant annet legges vekt på om tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen, om tiltaket fremstår som det minst inngripende alternativet, og om det er sannsynlig at pasienten eller brukeren ville ha gitt tillatelse til tiltaket. Der det er mulig, skal det innhentes

6 informasjon fra pasientens eller brukerens nærmeste pårørende om hva pasienten eller brukeren ville ha ønsket. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse dersom pasienten eller brukeren motsetter seg tiltaket. Tilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 36 (ikr. 1 sep 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 637). Ved stadig mer bruk av velferdsteknologi i den kommunale tjenesten blir det viktig å være bevisst på etiske og juridiske problemstillinger, som ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet. Leverandørene våre vil være forpliktet til å sikre at tjenesten oppfyller personvernlovgivningen. Karmøy kommune baserer sin tjenesteyting på at brukere samtykker og er motiverte for en utvidet bruk av velferdsteknologi hvor det er balanse mellom hvor inngripende teknologien er og i hvor stor grad brukeren føler en økt trygghet og selvstendighet. Gjennom positive brukeropplevelser fra brukere og pårørende vil kommunen utvikle og utvide bruken av tilgjengelig velferdsteknologi i Karmøy kommune. Endring av saksbehandling Tildeling av trygghetsalarmer har hittil vært basert på en helsefaglig vurdering og fordeling av et knapt gode. Den nye avtalen vil ikke ha kapasitetsutfordringer, alle som har behov, vil kunne få tildelt alarm. Det anbefales samtidig at den helsefaglige vurderingen av bestillerkontoret opphører og at det innføres et kriteriebasert tilbud. Brukere som er over 18 år, og som er utrygg i sin helsetilstand vil kunne få trygghetsalarm. Ett vilkår som settes er at bruker må være villig til å ha nøkkelboks for hjemmetjenesten. Trygghetsalarm er et tilbud langt nede i omsorgstrappen som bygger på «BEON» prinsippet og det bør derfor være lave krav som stilles for å få tildelt trygghetsalarm. Samtidig bør det være visse minimumskrav som skal tilfredsstilles, fordi enhver alarm som utløses skal ha en eller annen respons og hver respons har en kostnad knyttet til seg. Økonomiske konsekvenser Etter en gjennomgang av tilbudene og valg av leverandør kan vi fastslå at det ikke blir nødvendig å justere opp prisene på trygghetsalarmer til tross for at vi nå i tillegg kjøper et helsefaglig mottak for trygghetsalarmer. Det betyr at priser som er vedtatt av kommunestyret i budsjett for 2016 kan videreføres. I forbindelse med arbeidet i velferdsteknologi prosjektet for Haugalandet vil det bli utredet om kommunene på Haugalandet skal utvikle en likere prisstruktur for trygghetsalarmer. Det er ventet at den nye plattformen for trygghetsalarmer vil medføre noe mindre arbeidsbelastning på hjelpemiddellageret, men dette gjelder arbeidet som kreves for å installere den enkelte alarm. Samtidig vil et større antall trygghetsalarmer kunne gi noe større arbeidsmengde. Ettersom brukere leier alarmer gjennom Karmøy kommune og gjeldene priser dekker leiekostnader og driftsutgifter vil ikke den nye avtalen ha negative økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannens vurdering og anbefaling Bruk og implementering av velferdsteknologi vil være et av hovedgrepene for å håndtere veksten i omsorgstjenestene fremover både lokalt og nasjonalt. Overgangen til ny digital plattform for

7 trygghetsalarmer er en viktig forutsetning og en bærebjelke i kommunens satsing på utrulling av ny velferdsteknologi. Det grepet kommunen nå anbefaler med en lavere terskel for å kunne få trygghetsalarm vil kunne trygge flere innbyggere til å bo hjemme lenger fordi trygghetsalarmene kan tilkobles ulike sensorer og utvikles til en trygghetspakke for den hjemmeboende. Helse- og omsorgssjefen i Karmøy, Nora Olsen-Sund sign. Oversikt over vedlegg:

8 SAKSPROTOKOLL - INNFØRING AV NYE TRYGGHETSALARMER Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 16/16 Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker orientering av prosjektleder for mobil omsorg i neste møte. Innstillingen enstemmig tatt til etterretning. Vedtak: Hovedutvalget er kjent med at kommunens plattform for trygghetsalarmer blir digital fra 2. halvår Hovedutvalget vedtar at kriteriene for tildeling av trygghetsalarmer endres, fra en helsefaglig vurdering til et brukervalg. Dersom brukere er over 18 år og utrygge på egen helsetilstand vil de kunne få trygghetsalarm. Tjenestemottakere forplikter seg til å ta i bruk nøkkelbokser som tilbys av kommunen. Kommunen forbeholder seg retten til å kunne inndra alarmer som misbrukes.