Stord 6. februar 2009



Like dokumenter
Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

TIBIR programmet og implementeringen

Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker?

Varför tidiga insatser?

ATFERDSVANSKER I SKOLEN

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier?

Barne- og ungdomstjenesten

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

Proaktive strategier hva er dét, og

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN

Introduksjon til Parent Management

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

2014: UTVIKLINGSAVDELING BARN

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)

Proaktive strategier hva er dét, og

Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper

Hvilken effekt har PALS for elever i høyrisiko

Lar det ikke bli i familien

Erfaringer med implementering av MST i Norge

PALS-konferanse

PALS - Implementering og metodeintegritet En opplæringsmodell for veiledere og skoler

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko. Implementering av tidiga insatser i Norge

I-PALS. Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper

Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko

Implementering. Videreutdanning De utrolige årene Universitetet i Tromsø 9. februar Kristin Richardsen, Regionkonsulent for PMTO

Innhold. Forord Innledning... 13

PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen

1.0 INNLEDNING Intervensjonens mål og hensikt Modell for barn i risiko og differensierte tiltak 3

AVTALE OM IMPLEMENTERING AV DEN SKOLEOMFATTENDE MODELLEN POSITIV ATFERD, STØTTENDE LÆRINGSMILJØ OG SAMHANDLING (PALS)

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Å sikre bærekraftig miljø: Tiltak rettet mot barn, unge og familier

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Henvendelse til Enhet barn og ungdom

Tidlig, tilpasset og tilgjengelig hjelp til barn i familier med atferdsvansker

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

Å fremme respekt, ansvar, omsorg og trygghet i skolen

Side 2. Hvordan sikre en bærekraftig implementering av evidensbaserte metoder?

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne

LS PA. Min Agenda?? ungdomstrinnet ved Harestua skole. Utveksle erfaringer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Implementeringsplan for den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS

En forskningsbasert modell

Implementering og måling av kvalitet -erfaringer fra 13 års arbeid i Norge. Implementering. Status 2012: MST (24) FFT (5) MTFC (1)

Elisabeth Askeland, fagdirektør utviklingsavdeling barn: 2016 Årsrapport fra utviklingsavdeling barn

Levanger kommune Barne- og familietjenesten. Foreldrestøttende tiltak og lavterskeltilbud i Barne- og familietjenesten

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Oversikt over presentasjonen:

Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse

Plan for videreføring av PMTO TIBIR

Skoleåret 2013 / 2014

Frode Heiestad Hvilke verktøy har vi i PALS-modellen for å drive godt forbyggende arbeid mot mobbing?

Hvordan gjøre kompleksiteten i implementeringsprosessen synlig, forståelig og håndterbar?

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE. May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Inkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef

Er du bekymret for ditt barns oppførsel?

kvalitet. Implementeringskvalitet: Implementering. PALS- konferanse Hvordan få PALS til å virke? Med vekt på :

Hva virker i møtet med elever med atferdsvansker?

Last ned PMTO. Last ned. Last ned e-bok ny norsk PMTO Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Elisabeth Askeland, fagdirektør utviklingsavdeling barn: 2015 Årsrapport fra utviklingsavdeling barn

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

Innhold: Adventstid- Jul & Nytt-år. * Adventstid Jul & Et Nytt-År. * Foreldrerådgiving har god effekt. * Sosial Ferdighetstrening

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Mobbeombudet i Trøndelag

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

«ET LAG RUNDT LÆREREN»

TIBIR Barnehagens og skolens rolle i en helhetlig tiltaksmodell for forebygging av atferdsvansker.

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Ledelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet

Inkludering holdninger, ledelse og kompetanse

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1

Funksjonsbasert vurdering

Implementering fra forskning til praksis

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Velkommen til høstens aktiviteter ved Fosterhjemstjenesten i Akershus - Helgerud ressurssenter for fosterhjem

Transkript:

Barn med atferdsvansker. Et forebyggende program rettet mot kommuner Stord 6. februar 2009 Regionskonsulent Jorid Bjørkås og regionskonsulent Owe Myklebust

Innføring av PMTO i Norge Bakgrunn for satsningen: Rundskriv Q-16/2001 (felles fra BFD/SHD) om implementeringens mål: Utvikle en kjede av offentlige tiltak og innsatser for å forebygge, redusere og stoppe utviklingen av atferdsproblemer for å hindre en antisosial utvikling hos barn og unge Landsdekkende PMTO-kompetanse bygges i: psykisk helsevern for barn og ungdom (BUP) regionale barnevern (Buf-etat) kommunale instanser innenfor helse- og sosialsektoren og pedagogisk psykologisk tjeneste barnehager og skoler Store deler av denne landsdekkende implementeringen ble muliggjort gjennom midler fra Opptrappingsplanen

A Social Interaction Learning Model

Parent Management Training Oregon Modellen (PMTO): Behandlingmodell for den individuelle familie og for foreldregrupper Utviklet ved Oregon Social Learning Center (OSLC) av Gerald Patterson og Marion Forgatch og deres team Mål: Endre negativt familiesamspill ved å trene foreldrene i alternative måter å møte barnet på Metodens grunnsyn: Empower-ressursorientert Enable-handlingsorientert mestring av nye ferdigheter Inngå i en samarbeidsallianse med felles målsettinger Fokus på fem sentrale foreldreferdigheter: Positiv involvering Oppmuntring Milde negative konsekvenser Problem løsning Tilsyn/oppfølging Side 4

Utvikling av forebyggingsprogrammet TIBIR- Tidlig innsats for barn i risiko Side 5

Implementeringsmodell Bedre og sikrere tjenester for brukerne Utøvelse I tråd med metoden Kompetanse Rekruttering Opplæring Veiledning Tilpasning Integrert og balansert Teknisk/administrativ Intervenere på systemnivå Administrasjon som støtter og legger til rette Datasystem som guider beslutninger Organisasjon Lederskap Fixsen & Blase 2008 06.02.2009 Side 6 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Evidensbasert praksis Bygger på en teori Bygger på oppdatert kunnskap (forskning er ferskvare ) Målgruppe - hva eller hvem (med et bestemt problem) tiltaket er egnet for Hvem det ikke egner seg for (eksklusjonskriterier) Skriftelig beskrivelse - dokumentert håndbøker (av hovedkomponentene) Opplæring (forståelse og praktisk kompetanse) Kontrollere at gjennomføringen skjer etter beskrivelsen (kvalitetssikring metodeintegritet fidelitet) Vist sin virkning i minst to kontrollerte evalueringsstudier (RCT)

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Hva: Et forebyggingsprogram som inneholder seks ulike intervensjoner som kan innføres i en kommune under forutsetning at kommunen utdanner eller allerede har sertifiserte PMTO terapeuter Målgruppe for opplæringen: Opplæring i de ulike intervensjonene er både egnet for ansatte i kommunens helsetjeneste, barneverntjeneste og PP- tjeneste og for en av intervensjonene: ansatte i skoler og barnehage Målsettingen med innføringen av forebyggingsprogrammet har først og fremst forebyggende hensikter med innebygd mulighet for å tilby behandlingsmetoden PMTO der de andre intervensjonene ikke vurderes å være tilstrekkelige

forts. TIBIR Målgruppe for intervensjonene: Barn og deres foreldre og andre voksne som er involvert i barn som er i risiko for å utvikle atferdsvansker eller som allerede fremviser slike vansker Intervensjonene rettes mot foreldre (enkeltvis eller i gruppe), noen ganger mot det enkelte barn og/eller ansatte i skole og barnehage som jobber direkte med barnet De ulike intervensjonene kan implementeres trinnvis avhengig av kommunens behov, ressurstilgang og kapasitet Intervensjonene er foreløpig under utprøving og resultatene fra de enkelte effektstudiene vil foreligge i løpet av 2009/10

Kartlegging og tidlig identifisering PMTO-terapi Foreldregruppe Foreldrerådgivning 1,5 2 % 8 12 % Konsultasjon og Sosial ferdighetstrening

TIBIR intervensjonene Side 11

Resultater fra den norske RCT studien av PMTO 112 familier deltok (80% gutter og 20% jenter) Barnas alder: 4-12 år (gjennomsnittlig 8,4 år) Datainnsamling før og etter behandling via spørreskjema til foreldre og lærere og videofilmet samspillsobservasjon Hovedfunn med signifikante effektstørrelser: 1. Foreldre som mottok PMTO fikk bedre grensesettingsferdigheter enn kontrollgruppen, noe som også resulterte i at barnas samarbeidsferdigheter ble betydelig bedre 2. Barna i familier hvor foreldre mottok PMTO ble mer sosialt kompetente sammenlignet med barna i kontrollgruppen 3. Foreldre som mottok PMTO var langt mer fornøyde med behandlingen sammenlignet med kontrollgruppen

TIBIR foreløpige funn Rådgiverintervensjonen, foreldredata 218 familier deltar (82 % av data analysert ved T2) Foreldrenes alder; M=35 (22 58) Barnets alder; M=7 (3 13) 32% jenter, 68 % gutter 50 % selvrekruttert eller helsestasjon (21 % fra barnevernet) 89 % over normert gjennomsnitt, 46 % i klinisk område. 1.Alle analyser var i favør av rådgivning 6 av 9 analyser viste signifikant behandlingseffekt (Intensitet, problemomfang, sosial kompetanse, inkonsekvent grensesetting, positive foreldreferdigheter, for streng grensesetting) 2.Overraskende store effektstørrelser med en så kort intervensjon 3.Effektene vi fant var i hjertet av intervensjonen

PALS en skoleomfattende tiltaksmodell Målsetting: Fremme et trygt læringsmiljø for alle gjennom utvikling av en felles positiv sosial kultur Fremme elevenes sosiale og skolefaglige kompetanse Forebygge og avhjelpe problematferd Sikre vedvarende kompetanseutvikling for skolens ansatte Involvere skolens foreldre/foresatte Organisering av tiltaket: 2 års opplæring av alle skolens ansatte Etablering av et skoleteam ansvarlig for tiltaket Involvering av alle skolens elever Videre oppfølging og veiledning av skolemiljøet Evaluering av PALS Kontrollert studie der 63 skoler deltar 28 skoler mottar PALS 18 skoler er rene kontrollskoler 17 skoler mottar et avkortet tilbud Siste dataopptak i 2011

Støtte tte utvikling av skolefaglige ferdigheter Indikert intervensjonsnivå Få elever (høy y risiko) Basert påp vurdering Intensiv, langsiktig oppfølging Intervensjonsnivåer 1-5% 1-5% Støtte tte utvikling av sosiale ferdigheter Indikert intervensjonsnivå Få elever (høy y risiko) Basert påp vurdering Intensiv, langsiktig oppfølging Selektert intervensjonsnivå Noen elever (moderat risiko) Effektive støttetiltak ttetiltak Tidsavgrenset intervensjon 5-10% 5-10% Selektert intervensjonsnivå Noen elever (moderat risiko) Effektive støttetiltak ttetiltak Tidsavgrenset intervensjon Universelt intervensjonsnivå Alle elever Forebyggende Proaktiv Universelt intervensjonsnivå Alle elever Alle settinger Forebyggende Proaktiv

Innholdskomponenter Innlæring av fåf definerte positive regler og forventninger Effektive og gode beskjeder Ros/oppmuntring/belønning/ nning/ positive konsekvenser (5:1) Sosial ferdighetstrening (samarbeid, empati, selvkontroll, selvhevdelse, evdelse, ansvarlighet: Steg for steg ) Positiv involvering Grensesetting/forutsigbare negative konsekvenser (1:5) Regulering av følelserf Problemløsning prosedyrer Veiledning - Tilsyn Oppfølging Klasse- og undervisningsledelse, organisering og struktur Kartlegging og identifisering vurdering og beslutning Universelt (alle elever) Skoleomfattende strategier

Kontinuum av vurdering og støtte Funksjonell atferdsvurdering Enkel funksjonell atferdsvurdering Individuell intervensjon Intervensjon for noen elever Skoleomfattende informasjonssystem SWIS (hva, hvor, hvem, når) Universell forebyggende intervensjon (Crone & Horner, 2003. Etter Walker et.al. 1996)

Selektert (noen i moderat risiko) Klasseroms- og gruppetiltak Økt sosial ferdighetstrening - selvkontroll Økt oppfølging og støtte tte ( Sjekk( Sjekk-inn/sjekk-ut ) Økt skolefaglig støtte tte og tilrettelegging Økt foreldresamarbeid Forebyggende klasseromsstrategier

Indikert (få i høy h y risiko) Individuell intervensjon Individuell atferdstøtteplan, tiltak og oppfølging Intensiv sosial ferdighetstrening - selvkontroll PMTO/foreldresamarbeid/veiledning til lærer Samarbeid ulike tjenesteområder (støttesystemer)

Eksempel fordeling elever involvert i alvorlige hendelser 9,5 10,5 5,3 8,1 3,4 5,8 80,1 86,6 90,8 2003-04 2004-05 2005-06 % av alle skolens elever med 6 mer alvorlige hendelser pr.år % av alle skolens elever med 2-5 mer alvorlige hendelser pr.år % av alle skolens elever med 1 mer alvorlig hendelse pr.år

Resultater fra en pilotstudie av den skoleomfattende modellen PALS Utprøvd i fire barneskoler på Østlandet med fire sammenligningsskoler Totalt 735 elever i 3.-5. klasse og 82 lærere og annet personell besvarte spørreskjemaer ved studiens oppstart og etter 1 ½ år Skolene er ikke tilfeldig utvalgt, men kan vise til lovende resultater: 1. Problematferd ble redusert i programskolene, ikke i sammenligningsskolene (både antall tilfeller av problematferd i skolemiljøet og i klasserommet, pluss antall elever med utfordrende elever pr klasse) 2. Forventningene blant de ansatte om å kunne påvirke elevenes atferd ble endret positivt i PALS skolene og var knyttet til reduksjon av problematferd 3. Elever med minoritetsbakgrunn sin sosiale kompetanse ble betydelig hevet i PALS skolene sammenlignet med elever med samme bakgrunn i sammenligningsskolene

TIBIR, prosess og planarbeid Intensjonsavtale, må være forankret i kommunal-/interkommunalledelse Konsekvensanalyse av forekomst Utdanning av PMTO-terapeuter, (1,5 år/40 % stilling) PMTO-terapeutene blir sentrale i videre implementeringen i kommunen. Bør ha mellom 50-100 % stilling til dette arbeidet Etablere styringsgruppe/implementeringsgruppe Frist for melde interesse for PALS/PMTO er 1.mars Oppstart av ny terapeututdanning høsten 2009

Kontaktinformasjon Bjørn R. Austeid PMTO regionskoordinator bjørn.austeid@atferdssenteret.no Ragnar Tvinnereim PALS regionskoordinator ragnar.tvinnereim@statped.no Ingunn Byrkjedal PALS regionskoordinator ingunn.byrkjedal@statped.no Jorid Bjørkås PMTO regionskonsulent jorid.bjorkas@bufetat.no Owe Myklebust PMTO regionskonsulent owe.myklebust@bufetat.no www.atferdssenteret.no