STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med, samtidig som de trives og kan opprettholde et positivt selvbilde. Det kreves ferdigheter til å tolke og forstå ulike situasjoner, og være i stand til å vurdere hvilke sosial ferdigheter er passende, og når de skal brukes. Samtidig skal man ha selvkontroll nok til å handle i tråd med denne vurderingen. 1
Sosial kompetanse Hvorfor skal vi jobbe med dette? Nyere forskning viser behov for et mer aktivt forhold til barns sosiale samspill Store samfunnsendringer krever høy sosial kompetanse (mange sosiale arenaer) o Familiesituasjon o Flerkulturell samfunn Økende atferdsproblemer vold, mobbing, fremmedfrykt, avvisning Sosiale ferdigheter må læres Sosial kompetanse er ikke medfødt Det oppstår ikke gjennom modning, og sikres ikke gjennom tilfeldig læring Det kreves målrettet, tålmodig arbeid fra de voksnes side for at en barnegruppe skal fungere positivt for alle barn. Læres gjennom observasjon, imitasjon, i samspill med andre på alle arenaer, gjennom praktisering og forsterkning Legg vekt på prososial atferd la barna etterlikner positiv atferd gjennom at det positive forsterkes 2
Mobbing i barnehagen Forskning viser: Mye erting det kan gå hardt utover noen Utestenging vendt ryggen til, systematisk utestenging i leken Negative bemerkninger om enkelt barn Enkelte barn med sterk posisjon i gruppen, finner en svakere enn seg, og få med andre på å plage dette barnet (negative kommentarer, nedlatenhet, finne noe galt med barnet og fremhever det, trusler, osv.) Fysisk mobbing som å slå, klype, dytte, osv. 3
Forebygging av mobbing Det er 3 viktige områder å jobbe med i arbeid med forebygging av mobbing: Voksenrollen grip alltid inn!! (Overser du tar du et parti) Lek sosial kompetanse, samspill og empati Fysisk aktivitet - mobbeofrene, spesielt blant gutter er ofte svakere enn sine medelever og har mindre kroppskontroll viktig med ekstra støtte og fysisk utfordringer til de som har behov for det. Det er viktig å jobbe med alle, både den som initiere mobbingen, men også tilskuerne/tilhengerne. Det må bygges opp en ansvarlighet i den enkelte. Bygg opp motet og gi konkrete løsninger som bidrar til at barn kan gå inn og sette en stopper for det som skjer. Mobbeofrene trenger også støtte og hjelp til å sette grenser for seg selv. 4
Steg for steg Systematisk arbeid med sosial kompetanse gjennom for eks. Steg for Steg/START setter fokus på sosial kompetanse og øke bevisstheten rundt dette i hverdagen. Steg for Steg: Delt i tre deler: empati, mestring av sinne og problemløsning Hovedsakelig for barn fra 3-6 år, 5 plansjer knyttet til del 1 empati for 1-3 åringer 1 plansje (A3 størrelse) for hvert tema, med forslag til samtale, mål, temaer og begrep som skal vektlegges, samt råd til personalet. Forslag til tilleggsaktiviteter, sanger, bøker, leker og dukketekst i personalveiledningen 2 dyr til bruk for samtale, dukkespill, rollespill. Den impulsive valpen DENNIS, og den forsiktige sneglen HERR SNEGLE START: 18 temaer forskjellige øvelser i sosiale og emosjonelle ferdigheter for de minste En A4 bilde for hvert tema med tekst som støtte til samtale, mål og viktige begrep Hverdagssituasjonene er der det viktigste arbeidet foregår for de minste Dyrene DENNIS og HERR SNEGLE 5
De minste barna Små barn gjør som regel det første som faller dem inn når de skal løse et problem. Eks. tar et leketøy de vil ha fra et annet barn. Etter hvert lærer de å stoppe opp og reflektere før de handler. Eks. spørre, foreslå bytte, be om hjelp. De trenger mye støtte og veiledning for å samhandle og med problemløsning De har behov for at de voksne setter ord på hva som skjer og sett navn på de ulike følelsene. De trenger hjelp til å kunne stoppe opp og tenke seg om. De trenger hjelp til å dele og oppleve gleden av å gjøre noe sammen. Eks. dele ballen og leke med den i lag. De trenger mye støtte, oppmuntring og ros for å klare å vente på tur eller dele leken sin med andre. Småbarn trenger hjelp til å formulere spørsmålene sine. De trenger å lære: at man kan spørre, hvem man skal spørre og hvordan man kan spørre. De trenger hjelp til å sette grenser for seg selv og til å respektere andres grenser. Hverdagssituasjonene er det viktigste arena for trening av sosiale og emosjonelle uttrykk. 6
Hverdagssituasjoner - Empati og samspill Forsterkning av ferdighetene gjennom veiledning i hverdagen, både spontant og naturlig, men også i mer tilrettelagte situasjoner (tenke høyt, rollespill, øv på ulike ferdigheter). Overføring av temaene til det "virkelige liv" Sette ord og begrep til de ulike følelsene/ferdighetene Anerkjenne barnets følelser og hjelp dem til å finne en løsning Voksne som rollemodell o Beskrive egne følelser o Vise ulike ferdigheter selv eks. byttelåne, ta hver sin tur, osv. o Vise hvordan man ber om hjelp Oppmuntre barna til å finne løsninger selv med god støtte og veiledning der nødvendig. Hjelpe barna finne ut når de kan bruke de nye ferdighetene. Eks. når kan vi hjelpe hverandre?, når kan vi trene på å lytte? Forsterke ønsket atferd. Eks. Hvorfor tror du smiler? Du gjorde det helt alene! Hva føler du nå? Det er ikke sikkert vil leke nå. Kanskje han/hun har lyst senere. 7
Lek og vennskap Felles leker kan brukes for å fremme barnas sosiale kompetanse gjennom humor og samarbeid Empati ovenfor andre barn Vennskap som grunnlag for gode holdninger og handlinger Vi må allikevel være obs! 8
Eksempel Vennskap og empati Barna i barnehagen sitter samlet rundt bordet og spiser frokost. For Leif, 2 år, var det ikke lett å ta farvel med mamma i dag. Han gråter og vil ikke spise maten sin. Siri, 5 år, snur seg til bestevennen Aud, 4 år og sier: "Er det greit for deg at jeg gir Leif lokket på yoghurten min i dag? Han er så lei seg, men vi er jo bestevenner, sant?" Siri viser med dette at hun vet at hennes handlinger kan bety en forskjell i hvordan Leif har det. Hun utviser empatisk forståelse samtidig som hun er sosial handlingsdyktig nok til å ta vare på vennskapet med Aud, som betyr mye for henne. 9
Voksenrollen Voksenrollen - De voksnes holdninger og handlinger i hverdagen er avgjørende for å jobbe prososialt (positive handlinger som har til hensikt å støtte, hjelpe eller være til nytte for andre) Aktive voksne som er tilstede i hverdagen og griper spontane situasjoner og som ser hvert enkelt barn Voksne som legger premisser for et godt sosialt miljø bygge opp gode sosiale mønstre og gode relasjoner Voksne som gode rollemodeller Voksne som tør være en god oppdrager og tør å ta beslutninger som gjør oss upopulær iblant ikke la seg styres av dominante barn Voksne som tør blande seg se og høre hva som skjer Voksne som frem snakke hverandre og barna Voksne som veileder og motivere barna til å finne løsninger i henhold til alder og modenhet 10
Eksempel: Voksne som veiledere: I sandkassen sitter Anne, 3 år, og leker med biler. Sverre, 4 år, kommer bort og tar den ene bilen. Anne blir sint og slår Sverre i hodet med spaden. Sverre begynner å gråte. En voksen kommer bort: "Anne, du må ikke slå, nå fikk Sverre vondt i hodet sitt." Den voksne forteller hvorfor man ikke skal slå noen, og stimulerer barna til å forstå andres følelser. Den voksne henvender seg til Sverre: "Du kan ikke bare ta bilen, du må spørre først." Her peker den voksne på en løsning. Dette løsningsforslaget brukes ofte i av de voksne. Tenker vi voksne gjennom de forslagene vi kommer med? Kan det være at Sverre har erfaring med at hvis han spør, får han nei til svar? Det er nettopp disse små, men svært viktige detaljer i vårt arbeid som gjør det så utrolig spennende å jobbe med dette. Her kunne den voksne sammen med Anne forsket på alternative problemløsninger. Kunne Sverre blitt tilbudt en annen bil? Kunne han ha fått låne bilen en liten stund? Kunne han fått låne den hvis han hjalp til å bygge en garasje? Kunne Anne fått låne noe av ham? Kunne Anne ha hentet en voksen for å hjelpe til med å finne en løsning? Mulighetene er mange! La barna komme med forslag og løsninger. 11
Voksenrollen Det er viktig som voksen å kjenne til/utforske hvordan vi selv håndtere de ulike følelsene, og hvordan det påvirker barna. 4 måter å opptre på i forhold til barns følelser: 1. Avvisende den voksne avviser barnet ved å ignorere, klandre, more seg over eller avlede barnets oppmerksomhet. Dette for å unngå at barnet får oppleve eller kjenne de negative følelsene. Dette gjøres i beste mening! Eks. "Kom, så skal du få noe godt i stedet" 2. Fordømmende den voksne ser negative følelser hos barnet som tegn på dårlige karaktertrekk (uønsket svakhet, bortskjemt eller manipulert). Barn staffes for de negative følelsene. 3. La gå den voksne lar barnet har sine følelsesuttrykk men fester ikke stor oppmerksomhet ved det og regner med at det går snart over igjen. Barnet får ikke veiledning i hvordan situasjonene skal håndteres eller hvordan det skal løser sitt problem. 4. Den gode veilederen den voksne er lydhør overfor barnets følelser, er nær barnet og bekrefter følelsen. Den gode veilederen stiller spørsmål og hjelper barnet med problemløsningen. Kjenne vi oss igjen i dette? Utløser ulike følelser ulike reaksjoner hos oss? 12
Egen refleksjon Gruppearbeid 13