20.03.2014. US Burden of Disease Collaborators, JAMA 2013. Historisk bakgrunn. «Kosthold-hjerte-hypotesen»



Like dokumenter
Fettstoffer og kolesterol

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Kolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Utviklingen i norsk kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold

NYE METAANALYSER OM METTET FETT

Kostrådene i praksis

Informasjon om Olivita

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Spis for livet - spis for hjertet

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Disposisjon. Kosthold og hjertesykdom. Målsetting kostbehandling. Kostformer

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Næringsstoffer i mat

Storfekjøtt og melk bedre enn sitt rykte

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Kost ved revmatisk sykdom - hva vet vi? Tverrfaglig kurs Heidi Hatledal Henanger Klinisk ernæringsfysiolog Diakonhjemmet sykehus

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Betydningen av fett for idrettsutøvere. Mari Skar Manger Olympiatoppen Vest-Norge

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Næringsstoffer og matvaregrupper

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl

Projektarbeid 1KA. Ye & Faiza

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl

Hva du skal spise og hvorfor

Ikke ett fett? - Kosthold og kronisk sykdom. Berit Johansen Professor Institutt for Biologi Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Trondheim

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Kostråd om fett - en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget

Lavkarbo, kost og hjertesvikt

Frukt, grønt og forebygging what s in it for me?

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene?

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl

Sjømat og helse hos eldre

Lav-karbokost og diabetes;

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl

Omega-3 fettsyrer, behov og helseeffekter. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital

NYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Funkisfisk for folk flest

Feiltolkning av «Utviklingen i norsk kosthold for 2014» gir feil råd til folket!

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Norsk kosthold

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN

Vanlig mat som holder deg frisk

Kosthold og sekundærforebygging

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Sunn og økologisk idrettsmat

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

Ikke tråkk. i salaten! - hvordan rydde opp i forfjamselsen. Erik Arnesen erik.arnesen@lhl.no

Kosthold - fysisk aktivitet/trening

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Kosthold og ernæring

Kjøttbransjen er under press

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Lav-karbokost og diabetes;

ett fett? hovedsaken: mettet fett og helse

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

ZINZINO BALANCE TEST REPORT

KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Transkript:

Erik Arnesen Master i samfunnsernæring Helsefaglig rådgiver, LHL erik.arnesen@lhl.no Bakgrunn Aterosklerose Grunnleggende om fett og fettsyrer i kostholdet Essensielle fettsyrer Fett og hjertesykdom Anbefalinger om fett 1

US Burden of Disease Collaborators, JAMA 2013 Historisk bakgrunn «Kosthold-hjerte-hypotesen» 2

Grad av lesjoner i aorta og koronararteriene i 14 land Fra McGill & Strong, Atherosclerosis, 1968 Kostholdsendringer under krigen Strøm & Adelsten Jensen, The Lancet, 1951;1 3

Gradient i forekomst av hjertesykdom blant menn av japanske opprinnelse; lavest i Japan, middels i Hawaii og høyest i California 4

(S = mettet fett, P = flerumettet fett, W = vin) Hegsted & Ausman, Journal of Nutrition, 1988;118. Maurage et al., Journal of Nutrition, 2013;143 Kaiser et al., Obesity Reviews, 2013;14. 5

Klassisk kosthold og hjerte-hypotese Kosthold: mettet fett kolesterol flerumettet fett serumkolesterol aterosklerotiske plakk Hjerteinfarkt Trangere koronararterier Etter W. Willett: Nutritional Epidemiology, 2012, Oxford University Press INTERHEART: Risiko for hjerteinfarkt i 52 land Odds ratio Tilskrivbar andel (PAR) Alle risikofaktorer 129,20 90,4 % Lipider (ApoB/ApoA1-ratio) 3,25 49,2 % Røyking 2,04 35,7 % Psykososiale faktorer 2,67 32,5 % Bukfedme 1,62 20,1 % Høyt blodtrykk 1,91 17,9 % Frukt og grønnsaker 0,70 13,7 % Fysisk aktivitet 0,86 12,2 % Diabetes 2,37 9,9 % Alkohol 0,91 6,7 % Yusuf m.fl. The Lancet, 2004 6

Dødelighet av hjerteinfarkt, 1951-2002. Kilde: Folkehelseinstituttet Koronardødelighet og risikofaktorer blant menn i Øst-Finland (Puska, Annals of Nutrition & Metabolism, 2009;54) 7

Quehenberger & Dennis, NEJM, 2011 8

Fra Lusis, Nature, 2000 Fra Lusis, Nature, 2000. 9

Patogenese LDL Oksidert LDL Endotelial dysfunksjon Fettavleiring Plakk Inflammasjon Plakkruptur Trombose Nyere kosthold og hjertehypotese Kosthold Lipider Blodtrykk Trombosetendens Hjerterytme Endotel-funksjon Systemisk inflammasjon Insulinsensitivitet Oksidativt stress Homocystein Risiko for koronarsykdom Etter F. Hu & W. Willett, JAMA, 2002;288 10

Fett - fettsyrer Inntak og kilder i det norske kostholdet Prosent av energiinntaket, Norkost-undersøkelsene 2010-11 1997 Totalt fett 34 % 30,6 % Mettet fett 13 % 12,1 % Transfett <1 % Enumettet fett 12 % 10,8 % Flerumettet fett 6,2 5,4 11

En voksen person spiser omtrent 75-100 gram fett (triglyserider) daglig Triglyserid = glyserol + tre fettsyremolekyler De vanligste fettsyrene i kostholdet (og i menneskefett) er den mettede fettsyren palmitinsyre og den enumettede fettsyren oljesyre. Triglyserid 12

METTEDE UMETTEDE 12:0 14:0 16:0 18:0 18:1ω9 18:2ω6 18:3ω3 20:5ω3 22:6ω3 Fettsyrer i plante- og dyrefett (prosent) Olivenolje - - 12 2 72 11 1 - - Palmeolje 0 1 42 4 43 8 0 - - Rapsolje - - 5 1 56 24 10 Solsikkeolje - 0 6 6 33 53 0 - - Avocadoolje - - 12-75 9 0 - - Soyaolje 0 0 10 4 25 52 7 - - Kokosfett 48 16 9 2 7 2 - - - Smør 3 11 28 16 26 1 2 - - Storfe - 3 28 13 43 2 1 - - Kylling - 1 27 7 41 14 1 - - Svin - 2 27 13 41 8 1 - - Laks - 5 19 4 23 1 1 8 11 Ørret - 2 37 13 17 1-3 11 ω = omega Absorpsjon fra tynntarmen Triglyserid Kolesterol Kylomikron Apolipoprotein Lymfe Fosfolipid 13

Lipider transporteres med lipoproteiner Fett- og lipoproteinmetabolismen Triglyserider Fosfolipider Kolesterol Protein Mann & Skeaff, 2002; Yaqoob, Minihane & Williams, 2010 14

Lipoproteinenes funksjoner Type Kylomikroner VLDL LDL HDL Funksjon Frakter fett fra tarmen til perifere vev og leveren Frakter fett fra leveren til hjertet, musklene og fettvevet Frakter kolesterol til perifere vev og leveren Fjerner kolesterol fra vev og frakter det til leveren eller andre lipoproteiner («revers kolesteroltransport») Essensielle fettsyrer Linolsyre (omega-6) Alfalinolensyre (omega-3) Mange viktige funksjoner Viktige strukturelle komponenter i cellemembraner Omdannes til prostaglandiner og eikosanoider Forløpere til andre omega-3 og omega-6-fettsyrer Mangel svært sjelden hos voksne Forbundet med kronisk sykdom eller ved langvarig parenteral/enteral ernæring uten fett 15

Linolsyre (omega-6). Fettsyreformel C18:2ω6 Planteoljer (bommulsfrø-, solsikke-, soya-, mais- og tistelolje), frø og kjerner, mandler Omega-6 Hovedsakelig linolsyre (C18:2ω6) i kostholdet Arakidonsyre (C20:4ω6) (finnes kun i animalske matvarer, i små mengder) er forløper til eikosanoider regulerer blodtrykk, koagulering, immunreaksjoner m.m. Linolsyre senker LDL-kolesterolet; har trombosehemmende egenskaper Har vært hevdet å være fremme inflammasjon det er ikke vist hos mennesker «This review clearly demonstrates that virtually no data are available from randomized, controlled intervention studies among healthy, noninfant human beings to show that the addition of LA to diets increases markers of inflammation. However, the possibility that large intakes of LA increase markers of inflammation cannot be eliminated.» «A high n-6 PUFA intake does not cause any signs of inflammation or oxidative stress.» American Journal of Clinical Nutrition, 2012;95 Journal of the Academy Nutrition and Dietetics. 2012;112 16

Alfa-Linolensyre (omega-3). Fettsyreformel C18:3ω3 Planteoljer (soya-, valnøtt-, linfrø- og rapsolje) Omega-3 Alfa-linolensyre (ALA) fra planter EPA og DHA fra fet fisk/fiskeolje Noe ALA omdannes til EPA og DHA i kroppen EPA er forløper til eikosanoider EPA senker triglyseridene i blodet Reseptbelagt omega-3 tilgjengelig for behandling av hypertriglyseridemi som supplement til kostholdet Høyt omega-3-inntak forbundet med lavere blodplateaggregering og lavere blodtrykk, antiarytmiske effekter 17

Elmadfa & Kornsteiner, Annals of Nutrition & Metabolism, 2009;54 Behov og anbefalinger Ukjent minimumsbehov for essensielle fettsyrer hos voksne Anbefalt inntak: minst 3 % av energiinntaket, hvorav 0,5 % fra alfa-linolensyre 5 % av energiinntaket anbefales for gravide og ammende, hvorav 1 % omega-3-fettsyrer Mer enn 10 % av energiinntaket fra flerumettet fett anbefales ikke Ingen kjent optimal ratio mellom omega-3 og omega-6 18

Oljesyre («Omega-9»), fettsyreformel C18:1ω9 Alt plante- og dyrefett, olivenolje er en stor kilde, også melk og meieriprodukter Oljesyre (omega-9) Hasselnøttolje 78 % Olivenolje 72 % Avocadoolje 75 % Mandelolje 69 % Rapsolje 56 % Soyaolje 42 % Smult 41 % Pekannøtter 41 % Palmeolje 43 % Mandler 31 % 19

Kosttilskudd «Mengdeforholdet er: 3 deler omega 3, 2 deler omega 6 og 1 del omega 9. Dette 3:2:1 forholdet anses i dag å være den optimale balansen mellom disse fettsyrene.» 1 kapsel inneholder: 128 mg linolsyre (omega-6), 76 mg gammalinolensyre (omega-6), 78mg oleinsyre (omega-9). 72 mg EPA, 48 mg DHA (omega-3). 212 mg alfalinolensyre (omega-3), 47 mg linolsyre, 75 mg oleinsyre. 10ie d-alfa-tokoferol (naturlig E-vitamin.) «Fettsyrene er balansert i det ideelle mengdeforholdet 2:1:1.» «inneholder 1000 mg (1 ml) olje fra kun vegetabilske kilder» 1 ts tran (5 ml): 600 mg EPA, 400 mg DHA (omega-3) 10 µg vitamin D 10 mg vitamin E Kolesterol 20

Mettet fett og kolesterol Clarke, R. et al. BMJ, 1997;314. Fettsyrer og lipoproteiner Fettsyre VLDL LDL HDL Mettede Laurinsyre (C12) - Myristinsyre (C14) Palmitinsyre (C16) - Stearinsyre (C18) - - - 21

Fettsyrer og lipoproteiner Fettsyre VLDL LDL HDL Umettede Oljesyre (C18:1) Linolsyre (C18:2ω6) Linolensyre (C18:3ω3) - ( ) ( )* ( )** EPA (20:5ω3) ( )* ( )** DHA (22:6ω6) ( )* ( )** * Hvis LDL er høyt fra før ** I store doser Δ LDL (%) = 1,34ΔS 0,59ΔP + 0,033ΔC ΔS = prosentvis økning av energiinntaket fra mettet fett ΔP = prosentvis økning av energiinntaket fra flerumettet fett ΔC = økning av kolesterol i mat i mg/dag 22

Fra Sanders, T. (2013) Effekt på LDL-kolesterol av 5 % utbytting av karbohydrater, enumettet eller flerumettet fett med mettet fett Sanders, T. (2014). Effekt på total/hdl-kolesterol-ratio av å bytte ut 5 % energi fra karbohydrater med mettet, trans, enumettet og flerumettet fett. 23

total-/hdl-kolesterol-ratio Typisk vestlig kosthold Smør Palmeolje Kakaofett Kokosfett Palmekjerneolje Olivenolje Soyaolje Rapsolje Etter Iggman & Risérus, Clinical Lipidology, 2011;6(2) Andre faktorer Transfettsyrer øker LDL-kolesterolet + ratio total/hdl-kolesterol Cafestol og kahweol (i kokekaffe og presskannekaffe) øker LDLkolesterol Karbohydrater senker HDL-kolesterol Alkohol øker HDL-kolesterol Løselig kostfiber reduserer total- og LDL-kolesterolet Plantesteroler og stanoler reduserer total- og LDL-kolesterolet Fedme/vektøkning øker LDL og VLDL, senker HDL 24

«Eating a stick of butter will raise HDL in those who are able to do so, but that does not mean that butter is good for your heart.» (Dean Ornish) Fett og andre biomarkører Totalt fett Blodtrykk Arteriestivhet Endotelfunksjon Inflammasjon Insulinsensitivitet Sannsynligvis ingen? Mulig økt? Sannsynligvis ingen Mettet fett Mulig økt???? Enumettet Sannsynligvis ingen??? Mulig redusert Oljesyre (omega-9) Sannsynligvis ingen?? Sannsynligvis ingen Mulig redusert Flerumettet Mulig redusert??? Sannsynligvis ingen Linolsyre (omega-6) Mulig redusert?? Sannsynligvis ingen Sannsynligvis ingen EPA/DHA (omega-3) Sannsynligvis redusert Mulig redusert Mulig redusert Mulig redusert Sannsynligvis ingen Nasjonalt råd for ernæring, 2011 25

Noen intervensjonsstudier «Oslo-studien» (Leren, 1966): 412 menn, 30-64 år, etter første hjerteinfarkt 26

Fra «Hjerteinfarkt og diett: kortfattet veiledning om cholesterolsenkende diett» (Leren, P., 1967) Andel av energiinntaket (gjennomsnitt) Totalt Intervensjonsdietten fett 39 % Mettet fett 8,4 % Oljesyre (enumettet fett) 10 % Linolsyre (omega-6) 15,5 % Alfalinolensyre (omega-3) 2,6 % Andre flerumettede 2,5 % Kilder til fett Melk 4,4 % Kjøtt 4,4 % Fisk 11,6 % Korn 5 % Soyaolje 72 % 27

Gjennomsnittlig 17,6 % reduksjon i totalkolesterol Ca. 29 % færre hendelser / plutselige dødsfall i diettgruppen etter 5 år Oslo Primary Prevention Trial (Hjermann et al. 1981; 1986) Primærforebyggende studie 1232 menn med høyt kolesterol; 80 % røykere Intervensjon: Kostholdsendringer og røykeslutt mettet fett og kolesterol karbohydrater og fiber 13 % lavere kolesterol etter 5 år Bare 25 % av røykerne i intervensjonsgruppen sluttet 28

Oslo Primary Prevention Trial 5-årsresultater: Antall hendelser Forskjell Intervensjon Kontrollgruppe Koronarsykdom 19 36-45,0 % Hjerte- og karsykdom 22 39-41,4 % Plutselig hjertedød 3 11-71,4 % 60 % av effekten kunne tilskrives kolesterolendringer 29

DART (1986-1989) Sekundærforebyggende studie 2033 menn Tre intervensjoner: 1. totalt fett, flerumettet fett, mettet fett 2. fet fisk (ca. 300 g/uke) eller fiskeoljekapsler (500-900 mg EPA+DHA/dag) 3. fiber 26 % lavere totaldødelighet i fiske-/fiskeoljegrupen LYON Diet-Heart Study (1988-1997) Sekundærforebyggende studie 605 menn og kvinner Middelhavskost vs. «fettredusert» kost Prosent av energiinntaket middelhavskosten: Mer brød, frukt, margarin med rapsolje, mindre kjøttvarer (moderat med kylling og fisk), smør og fløte Middelhavskost Kontroll p Fett 30,4 33,6 0,002 Mettet fett 8,0 11,7 0,0001 Oljesyre (enumettet) 12,9 10,3 0,0001 Flerumettet 4,6 6,1 0,0001 Omega-3 (18:3ω3) 0,84 0,29 0,0001 Omega-6 (18:2ω6) 3,6 5,3 0,001 30

Etter ca. 46 måneder: 44 kardiovaskulære dødsfall eller hjerteinfarkt i kontrollgruppen 14 i middelhavsdietten = 72 % reduksjon av å følge middelhavsdietten 55 % lavere totaldødelighet JELIS (1996-2004) Hittil største randomiserte kliniske studie av marine omega- 3-fettsyrer (18645 pasienter) Japanske pasienter med høyt kolesterol 1800 mg EPA/dag og statiner vs. statiner alene 19 % lavere 5-årsrisiko for koronare hendelser i EPA + statin-gruppen Pasienter med høye triglyserider/lavt HDL-kolesterol: 53 % lavere risiko for koronarsykdom med EPA + statiner vs. statiner alene 31

OMEGA-studien (2010) Omega-3 i tillegg til moderne terapi etter hjerteinfarkt 3851 pasienter 885 mg EPA+DHA/dag Ingen effekt på dødelighet, kardiovaskulære hendelser eller revaskulariseringer Svært lav dødelighet i hele populasjonen lav statistisk styrke 32

PREDIMED (2003-2012) Sekundærforebyggingsstudie 7447 menn og kvinner med høy risiko Middelhavskost (M) m/olivenolje eller nøtter vs. «fettredusert» kost Prosent av energiinntaket M + olivenolje M + nøtter «Fettfattig» Totalt fett 41,2 41,5 37 Mettet fett 9,4 9,3 9,1 Enumettet 22,1 20,9 18,8 Flerumettet 6,1 7,7 5,5 Linolsyre (omega-6), g/dag 12,2 16,0 5,5 Alfalinolensyre (omega-3), g/dag 1,3 1,9 1,1 Marine omega-3, g/dag 0,9 0,8 0,7 Estruch et al., New England Journal of Medicine, 2013;368 Slag, hjerteinfarkt og kardiovaskulær dødelighet: - 30 % med middelhavskost + olivenolje - 28 % med middelhavskost + nøtter 33

«Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin.» (Nasjonalt råd for ernæring, 2011) «Vi er blitt anbefalt å spise masse omega-6. Helsemyndighetene har tatt livet av ganske mange nordmenn med disse rådene.» 34

16 % omega-6 Svært lite omega-3 Transfett? 35

Mindre mettet fett? Det kommer an på hva du erstatter det med Mozaffarian, Micha & Wallace. PLoS Medicine, 2010;7 Cochrane Database of Systematic Reviews, 2012 http://dx.doi.org/10.1002/14651858.cd002137.pub3 36

Redusert/modifisert fettinntak vs. vanlig kosthold Endepunkt Relativ risiko (95 % KI) Kardiovaskulær dødelighet -6 % (-15% 4%) Kardiovaskulære hendelser -14 % (-23% -4%)* Kardiovaskulære hendelser redusert fettinntak -3 % (-13% 8 %) Antall personer Evidenskvalitet (GRADE) 65 978 (16 studier) Høy 65 609 (24 studier) Moderat 50 655 (8 studier) Høy * Studier med 2 års varighet: RR = -27 % (95 % KI: -44 % -5%, p = 0,02). AUTHOR S CONCLUSIONS «Dietary advice to those at high risk of cardiovascular disease (particularly where lipid lowering medication may not be available), and probably also to lower risk population groups, should continue to include dietary fat modification, possibly as part of a Mediterranean dietary pattern, and it should be stressed that this is a permanent pattern of eating.» 37

NNR 2012 Andel av energiinntaket Enumettet fett 10-20 % * Flerumettet fett 5-10 % * Omega-3-fettsyrer minst 1 % Mettet fett mindre enn 10 % Transfett så lite som mulig Totalt fett 25-40 % * Enumettet og flerumettet fett bør utgjøre minst 2/3 av det totale fettinntaket Fett/fettsyrer Anbefalt inntak Anbefaling Totalt fett Akseptabelt inntak 25-40 E% Mettede fettsyrer Øvre akseptable inntak <10 E% Enumettede fettsyrer Akseptabelt inntak Opptil 15-20 E% Flerumettede fettsyrer (Linolsyre + ALA + EPA + DHA) Akseptabelt inntak 6-11 E% Adekvat inntak 2,5-3,5 E% Omega-6 Akseptabelt inntak (Linolsyre) 2,5-9 E% Gjennomsnittlig behov 2 E% Omega-3 Akseptabelt inntak (ALA + EPA + DHA + DPA) 0,5-2 E% Akseptabelt inntak (EPA + DHA) 250 mg -2 g/dag Sekundærforebygging Transfettsyrer Øvre grense <1 E% 38

Kilder til mettet fett Vi spiser mat, ikke næringsstoffer Mettet fett må ses i kontekst av matvarene det kommer fra Metaanalyse av O Sullivan et al., American Journal of Public Health, 2013: Ingen signifikant sammenheng mellom melk og meieriprodukter og total dødelighet. Signifikant sammenheng mellom inntak av kjøtt/bearbeidet kjøtt og total dødelighet (hhv. 17 og 21 % økt risiko) Høyt inntak av bearbeidet kjøtt korrelerte signifikant med hjerte-kardødelighet (17 % økt risiko) Kosthold er komplisert! Vi spiser +/- 1,5 kilo mat og drikker +/- 2 liter væske per dag Det finnes omtrent 40 kjente essensielle næringsstoffer Det finnes tusenvis av kjente komponenter i mat og drikke uten kjent biologisk funksjon Det finnes tusenvis av ukjente komponenter i mat og drikke uten kjent biologisk funksjon Det finnes rundt 10 13 celler i kroppen og rundt 10 14 bakterier i fordøyelseskanalen Samspillet mellom kosthold og mikrobiomet er stort sett ukjent Det menneskelige genom inneholder 3 milliarder basepar Stor epigenetisk variasjon mellom individer pga. miljøfaktorer Etter Frode Norheim m.fl., Nutrients, 2012;4. 39

Råd til befolkningen Øk inntaket av Bytt ut Begrens inntaket av Grønnsaker Belgvekster Fine kornvarer med Fullkornsvarer Bearbeidet kjøtt Rødt kjøtt Frukt og bær Smør og blandingsmargarin med Planteoljer / myk margarin Mat og drikke med tilsatt sukker Fisk og sjømat Fete meieriprodukter med Magre meieriprodukter Salt Nøtter og frø Alkohol Basert på NNR, 2012 Nærme nok? 40