Klima og forsikring ansvar og rollefordeling - Et risikolandskap i endring Tromsø 23. november 2012 Tom Anders Stenbro
2
Evnen til å bære risiko forsikring i en velferdskontekst For forsikringstaker: Sikkerhet/trygghet for mennesker og verdier Bærekraftig privatøkonomi (brannkassene) For samfunnet: Risikohåndtering gjennom fellesløsninger Mange betaler relativt lite for å finansiere skader hos noen få Markedets evne til å bære risiko Alternativt må det offentlige/staten ta denne risikoen (Statens naturskadefond) eller den enkelte forsikringstaker Samfunnsøkonomisk er det derfor (svært) lønnsomt med et bærekraftig forsikringsmarked 3
Økte skadekostnader og forsikringsutbetalinger 4
og økt antall ekstremhendelser 5
Norske forhold Naturskadeerstatningene for 2011 er nå oppe i 2,6 milliarder kroner Høyere enn vi har sett noen gang tidligere. «Dagmar» førte til 19 773 skademeldinger og 1,3 milliarder i anslåtte erstatninger. I hele fjor ble det registrert 32 808 skademeldinger i poolen Møre og Romsdal hardest rammet Mens storm var den største skadeårsaken i fjor, med hele 1,5 milliarder i anslåtte erstatninger, er flom den største skadeårsaken hittil i 2012 med erstatninger for 295 millioner Buskerud flest skader og høyest samlede utbetalinger pt. i 2012 En risiko- og sårbarhetsvirkelighet i dag 6
Nordisk eksponering København juli 2011: Skader for 4-5 milliarder på en helg! 7
Det nye risikolandskapet Kjente risikoer med ukjent frekvens og skadeomfang - vind/ekstremvær - vann/nedbør Nye risikoer - når havet stiger mer enn landnivået (og stiger raskt) - økning i middeltemperatur Samvirket mellom samfunnsutvikling og klimaendringer - urbanisering og fortetting forsterker risikobildet - klimascenarioer basert på dagens og ikke morgendagens samfunn - store regionale ulikheter (globale, nasjonale og lokale konsekvenser) Fremtidsbilder Tromsø 8
Uforsikringsbare verdier Potensielt 485 000 uforsikringsbare eiendommer i England i dag Avtale mellom myndighetene og forsikringsbransjen (AIB) sikrer dekninger for disse eiendommene frem til 2013 Forutsetter flomsikringstiltak i regi av myndighetene finanskrisen truer fremdriften 9
Ansvarsfordeling kommune, stat og privat et vakuum? - Graden av plutselig og uforutsett - Under 1 % av vannog avløpsnettet oppdateres/fornyes årlig - Regress saker (Stavangerdommen 2007 og Altadommen 2011) - Passiv vs. aktiv tilpasning Forskrift om kommunal beredskapsplikt sentral kommunens ansvar å vite - Forsinker arbeidet med å redusere samfunnssårbarheten (St. meld) 10
Klare forventninger fra innbyggerne Undersøkelse utført for Tryg av Respons Analyse 11
Hvordan kan forsikring bidra til klimatilpasning? Risikohåndteringskompetanse ROS kartlegging Sårbarhetsvurderinger (tiltaksprioritering) Beste praksis - erfaringsbaserte og kostnadseffektive tilpasningsløsninger Verktøy (risikorapporter, sjekklister, beregningsmodeller) Forsikrings- og skadedata Skadestatistikk og skadeintervall analyser Database med klimarelaterte skader (NOU 2010) Norsk Naturskadepool Buffer (beredskap) Dreie ordningen i forebyggende retning (NOU 2010) - Skape incentiv for klimatilpasning 12
Sentrale utfordringer Nedskalering av klimascenarioer til lokale og regionale forhold Særlig behov for ras og skredkartlegging i lys av økt nedbør og flomscenarioer Skredulykken i Namsos - kvikkleireproblematikk - avdekket ytterligere betydelige risikoområder ROS arbeid helt avgjørende og kunnskapen må omsettes i arealplaner og tilpasningstiltak Fare for spillovereffekter av individuelle tiltak Illustrasjon: Norsk naturskadepool 13