Evaluering av Arena Eyde. Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Evaluering av Arena Eyde Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se www.oxford.no for mer informasjon om selskapet Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan 12 103 93 Stockholm Telefon: (+46) 702965449 office@oxfordresearch.se DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) 33 69 13 69 Fax: (+45) 33 69 13 33 office@oxfordresearch.dk NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: +358 44 203 2083 jouni.eho@oxfordresearch.fi BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box 4 1000 Brussels Phone +32 2 5100884 Fax +32 2 5100885 secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Evaluering av Arena Eyde Sluttevaluering av Arena-prosjekt Eyde-nettverket Prosjektperiode: Februar - april 2014 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: André Flatnes André Flatnes og Harald Furre Arena Eyde ble etablert som et Arena-prosjekt i 2010, som et klyngeutviklingsprosjekt for bedrifter innen prosessindustrien på Agder. I denne rapporten gis en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering. Oxford Research AS 3

Forord Prosjektet Arena Eyde gjennomføres i perioden 2010-14. I henhold til programbeskrivelsen for Arena-programmet skal det gjennomføres en ekstern evaluering ved avslutningen av prosjekter. Hensikten med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering, for å gi innspill til en eventuell videreføring av samarbeidsarenaen utenfor Arena-programmet, samt å bidra til læring på programnivå. Prosjektet er evaluert av Oxford Research AS. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen temaer som næringsklynger, forskning og utvikling, innovasjon, regionalutvikling og kompetanseutvikling. Denne evalueringen er gjennomført i perioden fra februar til april 2014. Arbeidet med evalueringen har vært utført av senioranalytiker André Flatnes (prosjektleder) og administrerende direktør Harald Furre. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med prosjektleder Helene Falch Fladmark i Arena Eyde. Vi takker for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer. En lang rekke personer har bidratt med informasjon og synspunkter til evalueringen. Kristiansand, april 2014 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

Innhold Kapittel 1. Sammendrag...6 Kapittel 2. Executive summary...7 Kapittel 3. Bakgrunn og metode...8 3.1 Beskrivelse av Arena-programmet... 8 3.2 Evalueringens bakgrunn og formål... 8 3.3 Konseptuell tilnærming - CORE... 9 3.4 Evalueringsmetode... 10 3.5 Rapportens oppbygning... 10 Kapittel 4. Organisering og klyngedynamikk...11 4.1 Om Arena Eyde... 11 4.2 Formulerte målsetninger... 11 4.3 Klyngedynamikk... 12 4.4 Veien videre... 16 Kapittel 5. Aktiviteter og resultater...17 5.1 FoU og innovasjon... 17 5.2 Kompetanseheving... 21 5.3 Internasjonalisering... 24 5.4 Rammebetingelser... 24 Kapittel 6. Oppsummering og vurdering...25 6.1 CORE-konseptet... 25 6.2 Overordnet vurdering... 26 Tabelliste Tabell 1: Informanter... 10 Tabell 2: Medlemmer i Arena Eyde. Omsetning i MNOK.... 12 Tabell 3: Deltakelse i Arena Eyde. 2010-13.... 13 Tabell 4: Finansieringskilder Arena Eyde. Mill. kroner.... 13 Tabell 5: Møteplasser i Arena Eyde... 14 Tabell 6: Eyde-bedriftenes FoU-virksomhet... 17 Tabell 7: Aktiviteter i Arena Eyde... 18 Tabell 8: Forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Eyde. Beløp i mill. kroner.... 18 Figurliste Figur 1: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet... 9 Figur 2: Illustrasjon av CORE... 9 Figur 3: Oppgraderingsmekanismer i Eyde-nettverket... 27 Figur 4: Utvikling av aktivitetsrommet i Arena Eyde... 28 Oxford Research AS 5

Kapittel 1. Sammendrag Eyde-nettverket er en kompetanseklynge bestående av ti bedrifter innen prosessindustrien på Agder. Fra januar 2010 har nettverket vært deltaker i Arenaprogrammet under prosjektnavnet Arena Eyde. Programdeltagelsen innebærer tilførsel av finansielle og kompetansemessige ressurser. Prosjektet har som målsetting å bidra til å styrke bedriftenes lønnsomhet og konkurransekraften ved å øke produktivitet og innovasjonsevne, samt oppnå vesentlig energieffektivisering. Arena Eyde er et veldrevet prosjekt. Prosjektledelsen håndterer fasilitatorfunksjonen på en god måte, og styringsgruppen har fungert etter intensjonen, med engasjerte medlemmer som har ivaretatt gruppens strategiske funksjon. Arena Eyde har resultert i en omfattende struktur av møteplasser og nettverk mellom bedriftene, og har styrket samarbeidet mellom bedriftene betydelig. Mye av samarbeidet i Arena Eyde skjer gjennom de ulike fagfora som er etablert. Disse foraene er møteplasser og læringsarenaer for de ansatte i medlemsbedriftene, og også stedet der de fleste samarbeidsprosjektene har sitt utgangspunkt. Arena-prosjektet har bidratt til etablering av en lang rekke koblinger mellom bedriftene. Det foregår nå, i motsetning til tidligere, utstrakt bilateral kontakt mellom bedrifter, utenfor Arena-prosjektet. Arena Eyde er svært godt forankret blant medlemsbedriftene, som legger betydelige ressurser inn i samarbeidsarenaen. Engasjementet blant medlemmene er høyt og tillitsnivået mellom bedriftene er svært godt. Arena Eyde har vært meget viktig for den sørlandske prosessindustriens politiske synlighet. Arena Eyde har utviklet seg positivt og er blitt et gravitasjonspunkt for medlemsbedriftenes aktivitet på flere felt, ikke minst når det gjelder effektivisering av produksjonen, bedre energiutnyttelse og miljømessig bærekraft. Fokus for samarbeidsarenaen har vært kunnskapsutvikling og -deling knyttet til felles driftsmessige utfordringer, primært effektiv anvendelse av ressurser og effektive prosesser. Eyde-nettverket har en viktig funksjon som felles kompetansebase for bedriftene som inngår. Kompetansedelingen har særlig vært knyttet til LEAN-kompetanse og energieffektivisering, der bedriftene som har tyngst kompetanse har trukket med seg de øvrige bedriftene og dermed bidratt til effektivisering for alle bedriftene i nettverket. Ulike næringsklynger har ulikt fokus. De fleste klynger omfatter bedrifter innen én bestemt verdikjede eller næring. Eyde-bedriftene befinner seg imidlertid i ulike verdikjeder, og det er i likheten i produksjonsprosessen bedriftene har en fellesnevner. Eyde-nettverket kan betegnes som en kompetanseklynge, hvilket innebærer at det er bestemte oppgraderingsmekanismer, det vil si forhold som stimulerer bedriftenes innovasjonsevne, i virksomhet. Arena Eyde har utviklet seg trinnvis over flere år. I den første fasen av Eyde-nettverket (2007-09) ble bedriftene kjent med hverandre, det ble etablert nettverk og koblinger på tvers av bedriftene og søknad til Arena-programmet ble utformet og sendt. I den andre fasen (2009-12) fikk nettverket struktur og innhold. En prosjektorganisasjon kom på plass, møteplasser ble etablert, prosjektet ble tydelig forankret i bedriftene og det det vokste frem et sterkt engasjement for bedriftssamarbeid blant et stort antall involverte personer. Nettverket oppnådde også en sterk politisk synlighet i denne perioden. I nettverkets tredje fase (fra 2012) er dybden i samarbeidet blitt større ved at det samarbeides om en rekke teknologiske utviklingsprosesser, og det arbeides også mer langsiktig mot nasjonale myndigheter. Effektivisering har vært viktig i Arena Eyde hele veien, mens felles FoU-virksomhet og fokus på miljø og bærekraft er blitt en tydeligere strategi for effektiviseringen utover i prosjektperioden. Arena Eyde har utviklet samarbeidet til å inkludere «sensitive» temaer, det vil si områder tettere bedriftenes interne sfærer, ettersom klyngeprosjektet er blitt mer modent. Mer effektiv drift eller bruk av innsatsfaktorer innebærer konkrete resultater på bedriftenes bunnlinje. Veien fra innsats til bedriftsøkonomisk effekt er dermed kort, både tidsmessig og kausalt, det vil si at årsaken til en effektiviseringsgevinst lar seg spore tilbake til aktiviteter i regi av Arena Eyde. Arena Eyde har bidratt til å styrke bedriftenes posisjon i deres respektive konserner, fordi nettverket gjør Agder til en mer attraktiv lokasjon for konsernenes virksomhet. Arena Eyde utgjør etter evaluators mening et godt eksempel på hvordan et offentlig virkemiddel for næringsutvikling kan bidra til å utløse økt verdiskaping. 6 Oxford Research AS

Kapittel 2. Executive summary The Eyde network is a competence cluster consisting of ten industry companies located in Agder County. Since January 2010 the network has participated in the national Norwegian cluster programme Arena under the name Arena Eyde. Programme participation involves the provision of financial and knowledge resources. The project s objective is to support in strengthening corporate profitability and competitiveness by increasing productivity and innovation, and achieve significant energy efficiency. Arena Eyde is a well-run project. The management facilitates the project in a professional manner, and the steering committee has performed as intended, with highly committed members handling the committee's strategic function. Arena Eyde has resulted in a comprehensive structure of meeting places and networking between businesses, and has strengthened cooperation between companies significantly. A large portion of cooperation in Arena Eyde takes place in various competence groups that have been established. These groups are meeting places and learning venues for employees of member companies, and also the place where most cooperation projects have their starting point. The Arena project has contributed to the creation of a wide range of links between companies. There is now, unlike previously, extensive bilateral interaction between companies, also outside the Arena project. Arena Eyde is very well anchored among member companies, which put significant resources into the cooperation. The commitment among members and the level of trust between companies is high. Arena Eyde has been very important for the industry's political visibility. Arena Eyde has evolved well and has become a gravitation point for member companies' activities in several areas, not least production efficiency, improving energy efficiency and environmental sustainability. The focus of the collaboration arena has been the development and sharing of knowledge related to shared operating challenges, primarily efficient use of resources and efficient processes. The Eyde network has an important function as a common knowledge base for involved companies. Competence sharing has been particularly related to LEAN and energy efficiency, where companies with advanced expertise has led the other companies forward and thus contributed to the efficiency of all companies in the network. Different clusters have different focus. Most clusters include companies within a specific value chain. Eyde companies however are of different value chains and the common denominator is the manufacturing process. The Eyde network can be labelled a competence cluster, which means specific upgrade mechanisms, that is conditions that stimulate companies innovation ability, are in operation. Arena Eyde has evolved incrementally over several years. In the first phase of the Eyde network (2007-09), the companies became acquainted, networks and links between companies were established, and the application to the Arena programme was submitted. In the second phase (2009-12), the network structure and content developed. A project management became operational, and meeting places were established. The project became anchored in the companies, and commitment to cluster cooperation developed among a large number of people involved. The network also achieved a strong political visibility in this period. In the network's third phase (from 2012), the depth of cooperation has increased by collaborations on a number of technology development processes. Also, efforts toward national authorities have become more structured. Increasing efficiency has been a key target in Arena Eyde from the onset, while joint R&D activities and focus environmental sustainability has evolved as a strategy for efficiency throughout the project period. As the cluster project has matured, Arena Eyde has extended cooperation to include "sensitive" topics, that is, areas closer to companies internal spheres. More efficient operation and use of resources has affected companies financial performance. The path from input to financial performance is short, both causally and in time, and the cause of an efficiency gain can be traced back to the activities organised by Arena Eyde. Arena Eyde has helped strengthen the companies' position within their respective corporations, as the network makes Agder a more attractive location for corporation activities. The evaluator sees Arena Eyde as a good example of how a public policy instrument for economic development can help generate increased value. Oxford Research AS 7

Kapittel 3. Bakgrunn og metode I dette kapittelet beskrives Arena-programmet, evalueringens bakgrunn og formål og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen. 3.1 Beskrivelse av Arena-programmet Arena-programmet tilbyr faglig og finansielle støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Miljøene kan ha karakter av næringsklynger eller kan representere mer umodne relasjoner mellom bedrifter og relaterte kunnskaps- og utviklingsaktører. Formålet med utviklingsprosessene er å forsterke miljøenes evne til innovasjon, dette gjennom å etablere et sterkere og mer dynamisk samspill mellom næringsaktører, FoU- og utdanningsaktører og offentlige aktører. Utgangspunktet skal være et klart uttrykt potensial for økt verdiskaping. Samarbeidet skal være langsiktig og målrettet, men samtidig være bredt orientert mot å forsterke innovasjonssamarbeidet, den internasjonale orienteringen, tilgangen på kompetanse, nyetableringer, m.m. Arena-programmet støtter ordinært hovedprosjekter i en treårs periode, men kan forlenge perioden med ytterligere to år når det er særskilte grunner for det. Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Programmet godkjenner nye prosjekter med grunnlag i åpne utlysninger, faste utvelgelseskriterier og -prosedyrer. Programmet har en nær dialog med det regionale virkemiddelapparatet, som har ansvaret for å støtte utviklingen av nye prosjektinitiativ, gjennom forstudier og forprosjekter. 1 3.1.1 Arena-programmets målsetninger Målsetningene for Arena-programmet fremgår av programbeskrivelsen. Hovedmål Arena skal styrke regionale næringsmiljøers evne til innovasjon og verdiskaping gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer og det offentlige. Delmålene fremgår av boksen under. 1 Programbeskrivelse for Arena-programmet, 2008. 3.2 Evalueringens bakgrunn og formål Arena Eyde avslutter i 2014 sitt femte år som Arenaprosjekt, og i samsvar med programbeskrivelsen er det nå utført en ekstern evaluering. Hensikten med evalueringen er å bidra til læring på prosjektnivå og programnivå. Evaluators konseptuelle forståelse av oppdraget er å beskrive hvilken betydning Arena-prosjektet har hatt for: Arena-programmets målsettinger 1. Økt internt og eksternt samspill Faste, organiserte samarbeidsfora og møteplasser. Økt tillit og reduserte barrierer for samarbeid mellom deltakerne. Nye eller forsterkede relasjoner med eksterne aktører, nasjonalt og internasjonalt. 2. Mer innovative og samarbeidsorienterte bedrifter Samarbeidsgrupperinger med innovasjon som formål. Konkrete innovasjonsprosjekter basert på samarbeid mellom flere aktører. Deltakerbedrifter med høyere innovasjonsevne og -aktivitet. 3. Mer næringslivsorienterte FoU- og utdanningsmiljøer Økt engasjement fra FoU-miljøene i utviklingsprosesser og -prosjekter. Økt engasjement fra utdanningsinstitusjoner for å bidra til langsiktig tilgang på kvalifisert personell. Aktiviteter i Arena Eyde og dets hovedaktører (næringen, FoU, offentlig sektor) Prosesser som er blitt igangsatt av Arena Eyde Resultatene som er oppnådd i Arena Eyde Aktiviteter, prosesser og resultater vil bli vurdert ut fra Arena Eyde egne målsetninger og målsetningene for Arena-programmet. 8 Oxford Research AS

3.3 Konseptuell tilnærming - CORE Figur 2: Illustrasjon av CORE Oxford Research har utarbeidet et teoretisk og analytisk konsept for klyngeevaluering som vi kaller CORE - Cluster Organization Result Evaluation. CORE er forankret i generell klyngeteori og tradisjonell programteori, og har implikasjoner for metoden som anvendes i evalueringen. Sammenhengene illustreres i figuren under. Figur 1: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet Klyngeteori Programteori Kilde: Oxford Research AS C O R E Konsept Metode Programteori er en systematisk beskrivelse av en innsats, satsing, eller lignende, i dette tilfellet Arenaprogrammet. Beskrivelsen greier ut den teoretiske, logiske, forventede eller antatte påvirkning som en innsats fører til, med hensyn til å avhjelpe utfordringer, eller å nå målsettinger. Sentralt i denne forståelsen er en begrunnelse for hvordan og hvorfor aktivitetene forventes å få gitte resultater. Programteorien anvendes i vårt konsept for å identifisere hovedutfordringer, aktiviteter, og målsettinger. Slik kan evalueringen (primært) forholder seg til kjernen av programmets logikk, og teorigrunnlaget etterprøves via innsamling av data fra ulike kilder. Konseptet illustreres i figuren under. CORE-konseptet klargjør på en systematisk måte ulike aspekter ved klynger og klyngeutvikling, og gir dermed føringer for hvordan evaluator må gå frem for å innhente relevante data og for hvordan disse dataene analyseres. Den konseptuelle tilnærmingen medfører en tydelig avgrensning og et klart fokus når data skal innsamles og analyseres. CORE er inndelt i styring/organisering, resultat og effekt, eller CORE Governance, CORE Impact og CO- RE Effects. Av programbeskrivelsen for Arena fremgår det at fokus i programmet er på styring/organisering og resultat, mens det ikke ligger forventninger i programmet om realisering av effekter (økt verdiskaping, økt produktivitet, etc.) i løpet av perioden som Arena-prosjekt. Dette skyldes blant annet en erkjennelse av at klyngeutvikling og -fasilitering er en langvarig prosess. Følgelig vil også denne evalueringen primært konsentrere seg om «Governance» og «Impact». CORE Governance er den (kronologisk) første ringen på vei til kjernen. Når tiltak eller aktiviteter iverksettes er det sentralt hvilke organisering og styring tiltakene/aktivitetene underlegges. Disse forholdene forventes i henhold til programteorien å påvirke hvilke resultat eller «impact» som oppnås. Følgende indikatorer på organisering og styring av Arenaprosjektet er sentrale: Kilde: Oxford Research AS Fasilitering og organisasjon Samarbeid og tillit Strategi og forankring Kritisk masse Synliggjøring og attraktivitet CORE Impact er den neste ringen på vei til kjernen. Tiltak eller aktiviteter er tenkt å føre til endringer. Disse endringene knytter seg til forhold som påvirker bedriftens fokus, prioriteringer og handlemåte. Om bedriften agerer forskjellig, forventes i henhold til programteorien det å påvirke effektene som oppnås. Følgende indikatorer på resultater av Arena-prosjektet er sentrale: Oxford Research AS 9

Innovasjonsevne og -aktivitet Kompetanseheving Internasjonalisering Kommersialisering CORE Effects er den siste ringen i modellen. Fokuset på forretningsdrift erkjennes av de fleste virkemidler for nyskaping og vekst, og CORE Effects omhandler effekter man kan spore knyttet til virksomhetenes kjernevirksomhet å drive business. Sentrale indikatorer på effekter er: Verdiskaping Konkurransekraft Lønnsomhet Produktivitet 3.4 Evalueringsmetode I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Research benyttet dokumentgjennomgang og intervjuer. 3.4.1 Dokumentgjennomgang Evaluator mottok relevante dokumenter fra oppdragsgiver. Følgende dokumenter er gjennomgått: Søknad til Arena-programmet (2009) Søknad om videreføring (2012) Årsrapporter for Arena Eyde Referater fra styringsgruppemøter Diverse presentasjoner Arena Eydes nettside 3.4.2 Intervjuer Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue et utvalg sentrale aktører i Arena Eyde. Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra oppdragsgiver. I utvalget ble det vektlagt å inkludere representanter for deltakende bedrifter, FoU-aktører og offentlige aktører. I tillegg ble prosjektledelsen intervjuet. Informantene fremgår av tabell 1. Tabell 1: Informanter Navn Aktør 1 Helene F Fladmark Eyde-nettverket 2 Lars P Maltby Saint Gobain CM 3 Jorunn Gislefoss GE Healthcare 4 Kai-Rune Heggland Alcoa 5 Arne Øvsthus GE Healthcare 6 Magne Ivar Gjerde Glencore Nikkelverk 7 Per Ramsdal Glencore Nikkelverk 8 Håvard Moe Elkem ASA 9 Jan Ove Løland Farsund Aluminium Casting 10 Simone K Heinz Universitetet i Agder 11 Klaus Schoffel Teknova 12 Kenneth Andresen Vest-Agder fylkeskommune 13 Siren M Neset Norges forskningsråd 14 Jon Kveine Innovasjon Norge Kilde: Oxford Research AS 3.5 Rapportens oppbygning Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapittel 4 og 5, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 6. Datakapitlene er strukturert etter COREkonseptet. I kapittel 4 beskrives organisering og klyngedynamikk (CORE Governance) og i kapittel 5 aktiviteter og resultater (CORE Impact). I kapittel 4 og 5 er det prosjektdeltakernes meninger som fremkommer. Budskapet fra dokumentene og intervjuene er bearbeidet og formulert av Oxford Research, og representerer en syntese av de innhentede dataene. I kapittel 6 presenteres evaluators vurderinger av Arena-prosjektet. 10 Oxford Research AS

Kapittel 4. Organisering og klyngedynamikk I dette kapittelet gis en beskrivelse av Arena Eydes målsettinger, organisering og klyngedynamikk. Beskrivelsen er basert på opplysninger innhentet gjennom dokumentstudier og intervjuer. 4.1 Om Arena Eyde Eyde-nettverket er en samarbeidsorganisasjon for bedrifter i prosessindustrien på Agder, og skal ivareta felles interesser og fremme samarbeid mellom de deltakende bedriftene. Initiativet til et nettverk bestående av prosessindustribedrifter på Agder ble tatt i 2006, og en forstudie for å kartlegge interessen blant potensielle medlemmer resulterte i at alle bedriftene unntatt én valgte å bli medlem. Eyde-nettverket ble etablert som klyngeorganisasjon og drivkraft for industriutvikling i 2007. Formålet med nettverket var blant annet å få større gjennomslagskraft i arbeidet med å sikre gode rammebetingelser for bedriftene. Initiativet til nettverket kom nedenfra, fra næringen selv, mens Agderforskning var støttespiller i prosessen. I perioden 2005-09 ble det etablert felles arenaer og iverksatt prosesser for å identifisere samarbeidsprosjekter. Arbeidet ble drevet frem av styret og prosjektleder fra Agderforskning. Finansieringen kom fra bedriftene, VRI Agder, Innovasjon Norge, fylkeskommunene på Agder, Kristiansand kommune, Arendal næringsfond og Sørlandets kompetansefond. Eyde-nettverket fikk i 2008 avslag på den første søknaden til Arena-programmet. Bedriftene var ikke samkjørte, og hadde kun identifisert felles interesseområder. En ny søknad i 2009 ble innvilget. Informanter fremholder at næringen måtte overbevise Arena-programmet om at den var levedyktig. Programmet hadde begrenset erfaring med tungindustrien før opptaket av Eyde-nettverket. Nettverket mottok finansiell støtte fra fylkeskommunene på Agder til søknadsarbeidet. Fra januar 2010 har nettverket vært deltaker i programmet under prosjektnavnet Arena Eyde. Medlemmene produserer spesialiserte produkter til verdensmarkedet, og er eid av noen av verdens største globale konserner. Bedriftene eksporterer ca. 90 prosent av produksjonen. Samlet årlig omsetning er ca. 10 milliarder kroner, de driver FoU-virksomhet for ca. 270 millioner kroner årlig, og har investert 9,4 milliarder kroner de seneste ti årene. Det er ca. 2750 ansatte i bedriftene. Bedriftene har alle krevende internasjonale eiere (med unntak av norskeide Huntonit) og konkurrerer internt i sine konserner om midler til investeringer og utvikling. Ettersom Norge er et høykostland i forhold til konkurrerende produksjonssteder for industri, må bedriftene være blant verdens mest konkurransedyktige med hensyn til produktivitet og kvalitet i sitt marked. Gjennom stadig økende krav til kostnadskutt fra eierne, høye miljøkrav fra myndigheter og eiere, og en særegen endringsvillig bedriftskultur, har bedriftene drevet kontinuerlig produktivitetsøkning, prosessforbedring og utvikling av nye spesialiserte produkter til nye markeder. Slik har hver enkelt bedrift en rolle som utviklingsaktør i sitt konsern. 4.2 Formulerte målsetninger Arena Eyde har utformet et hovedmål for prosjektet, samt strategiområder som skal være styrende for innsatsen. I løpet av prosjektperioden har det forekommet en spissing av målstrukturen. 4.2.1 Ordinær prosjektperiode Hovedmålet ble formulert i Arena-søknaden fra 2009, og fremgår av boksen under. Arena Eyde har fire strategiområder for å øke konkurranseevnen: Arena Eydes hovedmål Gjennom Arena Eyde skal bedriftene styrke lønnsomheten og konkurransekraften ved å øke produktivitet og innovasjonsevne, samt oppnå vesentlig energieffektivisering. Kompetanseutvikling - prosessforbedring og arbeidsmetode Etablere FoUoI-prosjekter - mer miljøvennlige og effektive industriprosesser Internasjonalisering - samarbeid og posisjonering Omdømme- og kommunikasjonsstrategi - rammebetingelser og rekruttering Oxford Research AS 11

4.2.2 Forlengelsesperioden Hovedmålet videreføres i søknaden til Arena-programmet om forlengelse av prosjektet med to år (2013-14). Samtidig fremgår en spissing av prosjektets innretting. «Bærekraft» fremheves som fundament for aktiviteten, og prosjektgjennomføring, inkludert substansielle forskningsprosjekter, fremheves som metode: «Felles fokus på ressurseffektivisering, prosessforbedring og produktutvikling er nå en sentral del av bedriftenes satsinger. Bedriftene i Eyde-nettverket legger til grunn at samfunnsansvar og bærekraft vil være konkurransestyrkende fremover og jobber aktivt med å posisjonere seg som bærekraftig prosessindustri.» I forlengelsesperioden skal Arena Eyde «identifisere de nødvendige utviklingsprosjektene knyttet til bærekraft og samfunnsansvar som skal utgjøre kjernen i det felles kunnskapsmiljøet som gir Eyde-nettverket posisjon til å ta en global ledende rolle for bærekraftig prosessindustri.» Høsten 2012 ble følgende visjon for Eyde-nettverket formulert: «Sørlandet skal være verdens ledende region for bærekraftig prosessindustri i 2020.» I topplederforum juni 2013 kom det frem at visjon og målsetting tydeligere bør uttrykke den nasjonale rollen Eyde-nettverket har fått, der Eyde-nettverket er det norske kunnskapsnavet for verdensledende bærekraftig prosessindustri. 4.3 Klyngedynamikk I dette delkapittelet beskrives medlemsporteføljen i Arena Eyde, finansieringsstruktur, prosjektorganisasjon, inngripen med virkemiddelapparatet, møteplasser og nettverksbygging, forankring og tillitsnivå og profileringsinnsats. 4.3.1 Medlemsporteføljen I følge Eyde-nettverkets vedtekter kan alle bedrifter i prosessindustrien på Agder søke om å bli medlemmer av nettverket. Kontingenten for 2014 er satt til 40 000,- kroner per bedrift. Arena Eyde er en kompetanseklynge bestående av ti bedrifter innen prosessindustri. Bedriftene befinner seg ikke i samme verdikjede og er ikke konkurrenter i sluttmarkedet. Bedriftsporteføljen er således uvanlig sammenlignet med andre Arena-prosjekter. De fleste bedriftene i Arena Eyde inngår i internasjonale konsern. Bedriftene har alle en lang tradisjon på Agder og har gjennomgått omfattende omstilling fram til posisjonene de har i dag. Bedriftene er karakterisert av fokus på miljømessig bærekraftig produksjon, og de er alle verdensledende innen sine nisjer. Medlemmene av Arena Eyde fremgår av tabell 2. Med unntak av Huntonit, som ble tatt opp som medlem i januar 2014, har alle vært med siden oppstarten. Vestas Global Castings er i 2014 under avvikling. Tidligere har Metallkraft (nå ReSiTec) vært medlem i Arena-prosjektet. Tabell 2: Medlemmer i Arena Eyde. Omsetning i MNOK. Bedrift Lokalisering Omsetning Ansatte Virksomhetsområde 1 3B Fibreglass Norway Birkeland 300 200 Produserer supersterk glassfiber til vindmøller, bilindustrien og andre 2 Alcoa Farsund 2000 280 Verdensledende produsent av primæraluminium, fabrikkert aluminium og alumina. 3 Elkem Kristiansand 643 366 Blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metallprodukter og materialer. 4 Eramet Kvinesdal 1300 200 Ledende ferrolegeringsverk som fremstiller silikomangan for bruk i stålproduksjon. 5 Farsund Aluminium Farsund 300 300 Produserer aluminiumsdeler til bilindustrien. Casting 6 GE Healthcare Lindesnes 3600 353 Verdensledende produsent av substans til røntgenkontrastmidler. 7 Glencore Nikkelverk Kristiansand 1000 500 Produserer høykvalitet nikkel, kobolt, svovelsyre, kobber og edelmetaller. 8 Vestas Global Castings Kristiansand 213 152 Produserer nav til vindmøller. Kristiansand 9 Saint-Gobain Ceramic Arendal - 400 210 Produksjon og salg av Silisium Karbid. Materials AS Lillesand 10 Huntonit AS Vennesla 450 187 Produksjon og videreforedling av trefiberplater. Kilde: Arena Eyde 12 Oxford Research AS

Tabell 3: Deltakelse i Arena Eyde. 2010-13. Deltakelse 2010 2011 2012 2013 Antall kjerne-/partnerbedrifter 10 10 9 9 Antall deltakende FoU-/kunnskapsmiljøer 12 8 6 9 Antall deltakende offentlige utviklingsaktører 6 9 14 9 Antall medlemmer i prosjektets styringsgruppe (eks. observatører) 10 10 9 9 Antall bedriftsrepresentanter i styringsgruppen 6 6 5 5 Kilde: Årsrapporter fra Arena Eyde I tabell 3 fremgår sentrale parametere for deltakelsen i Arena-prosjektet. Tabellen viser antall deltakende bedrifter, FoU-/kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører, samt antall medlemmer totalt og antall bedriftsmedlemmer i styringsgruppen. Hovedbildet er at det har vært betydelig kontinuitet i prosjektperioden. Arena Eyde er per tid geografisk avgrenset til Agder, og næringsmessig til prosessindustri. Det er imidlertid fastsatt en målsetting om å øke antall medlemmer. Spørsmålet om utvidelse av bedriftsporteføljen, hvilket innebærer utvidelse av det geografiske og næringsmessige nedslagsfeltet, har vært diskutert i prosjektet, uten at man har konkludert om den fremtidige avgrensningen av nettverket. Denne diskusjonen fortsetter i 2014, samtidig med at Eydenettverket avslutter sin periode som Arena-prosjekt. En større portefølje vil gi mer tyngde, men samtidig svekke konsentrasjonen og spesialiseringen. 4.3.2 Finansiering Arena Eyde finansieres først og fremst gjennom Arena-programmet, som finansierer prosjektet med to millioner kroner per prosjektår. Bedriftene betaler årlig kontingent, og bidrar med egeninnsats for om lag seks-syv millioner kroner årlig. Både Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner bidrar med finansiering av Arena-prosjektet, med totalt én million kroner i 2014. Kristiansand kommune finansierer prosjektet med hundre tusen kroner i 2014. Tabell 4 viser Arena Eydes finansieringskilder (egeninnsats er ikke inkludert). I 2014 har Arena Eyde et budsjett på 4,1 millioner kroner, hvorav to millioner kroner fra Arena-programmet, 1,1 millioner kroner fra andre offentlige kilder og én million kroner fra næringslivet. Tabell 4: Finansieringskilder Arena Eyde. Mill. kroner. Kilde 2010 2011 2012 2013 2014 Arena 2 2 2 2 2 Annen offentlig 0,59 0,88 0,95 1,1 1,1 Næringslivet 0,22 0,3 1,18 0,82 1 Totalt 2,81 3,18 4,13 3,92 4,1 Kilde: Arena Eyde Ut over dette genereres finansiering til konkrete prosjekter (se tabell 7). 4.3.3 Prosjektorganisasjonen I programledelsen betraktes Arena Eyde som et ryddig, disiplinert og veldrevet prosjekt. Prosjektledelsen Prosjektledelsen er innleid av og knyttet til Eydenettverket, som også er prosjekteier. Prosjektledelsen har det meste av Arena-perioden bestått av to personer. I tillegg er prosjektlederressurser innhentet til enkeltprosjekter, fra Agderforskning, Teknova, etc. Prosjektleder blir av informanter beskrevet som en dyktig fasilitator og en pådriver for igangsetting av aktiviteter. Prosjektleders omfattende nettverk, både i industrien og på politisk nivå, blir trukket frem som en ressurs for Arena Eyde. Styringsgruppen Eyde-nettverket velger hvert år styremedlemmer fra bedriftene, som inngår i styringsgruppen for Arena Eyde sammen med klyngepartnere. Styret for Eydenettverket består av fire bedriftsrepresentanter, samt en vararepresentant som møter fast. Styringsgruppen i Arena Eyde består av styret i Eydenettverket (inkludert varamedlem), samt representanter for Vest-Agder fylkeskommune, Teknova, Universitetet i Agder og LO. Kundeansvarlige i Innovasjon Norge og Norges forskningsråds regionale representant er observatører i styringsgruppen. Styret for Eyde-nettverket er arbeidsutvalg for Arena Eyde. Annet hvert møte er styremøte i Eyde-nettverket og styringsgruppemøte i Arena Eyde. Da nettverket oppnådde Arena-status ble denne modellen valgt, for å sikre bedriftsforankring og bedriftenes eierskap til prosjektet. Informantene gir uttrykk for at man med denne modellen har funnet en god form som fungerer godt. Det er lagt opp til en moderat utskiftning av medlemmer i styret, slik at både kontinuitet og fornyelse sikres. Tre ulike personer har hatt posisjon som leder Oxford Research AS 13

av styringsgruppen. Alle styringsgruppelederne blir av informanter beskrevet som meget dyktige og som drivkrefter for utviklingen av Eyde-samarbeidet. 4.3.4 Inngripen med virkemiddelapparatet Programsamlingene for prosjektledere og styringsgruppeledere rapporteres å være av varierende nytte. Det fremholdes imidlertid som svært nyttig å komme i kontakt med prosjektledere og styringsgruppeledere i andre Arena-prosjekter. Innovasjon Norge Arena Eyde har hatt lite behov for kontakt med kundeansvarlig i Innovasjon Norge Agder, ettersom mye av kontakten med Innovasjon Norge har vært med ledelsen i Arena-programmet. Kundeansvarlig har imidlertid vært nyttig for medlemsbedriftene, som gjennom denne kontakten har fått informasjon om og inngripen med ordningene i Innovasjon Norge, ikke minst Miljøteknologiordningen. Norges forskningsråd Norges forskningsråds regionale representant har deltatt som observatør i styringsgruppen og vært en ressurs for Arena-prosjektet. NFR har også deltatt i FoU-forum. NFRs regionale representants funksjon er å informere om NFRs tilbud og mobilisere søkere til programmene fra regionen. I tillegg fungerer representanten som den regionale næringens kanal inn i NFR, som en talsperson for særskilte regionale utfordringer og behov. Fylkeskommunene Både Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune har vært aktive støttespillere for Eyde-nettverket helt siden oppstarten, både finansielt og politisk. De fleste (åtte av ti) bedriftene er lokalisert i Vest- Agder, hvilket er bakgrunnen for at denne fylkeskommunen har vært noe tettere på prosjektet. Vest- Agder fylkeskommune har vært medlem i Arenaprosjektets styringsgruppe, først representert med fylkesrådmannen og senere med regionalsjefen. Både VRI-midler og fylkeskommunale budsjettmidler ble benyttet i arbeidet med å etablere nettverket og i arbeidet med å oppnå Arena-status. For fylkeskommunene utgjør klyngeorganisasjonen et kontaktpunkt som sikrer effektiv kommunikasjon med næringslivet som omfattes, og bidrar til å forbedre fylkeskommunens innsats som regional næringsutviklingsaktør. Fylkeskommunene kan innhente informasjon fra næringen til det arbeidet som utføres, og næringen kan få informasjon om hvilken type støtte fylkeskommunen kan bistå næringen med. Dialogen mellom Eyde-nettverket og fylkeskommunene omfatter blant annet fylkeskommunenes planprosesser, arbeid med regional-, nærings- og FoUaktiviteter, støtte til Universitetet i Agder, lærlingeplasser i bedriftene og internasjonalisering. Arena Eydes satsing på energi og miljø er komplementær med fylkeskommunenes innsatsområder. 4.3.5 Møteplasser og nettverksbygging Arena Eyde har resultert i en omfattende struktur av møteplasser og nettverk mellom bedriftene, og har styrket samarbeidet mellom bedriftene betydelig. Det foregår nå utstrakt bilateral kontakt mellom bedrifter, utenfor Arena-prosjektet. Mye av samarbeidet i Arena Eyde skjer gjennom de ulike fagfora («competence groups») som er etablert. Disse foraene er møteplasser og læringsarenaer for de ansatte i medlemsbedriftene, og også stedet der de fleste samarbeidsprosjektene har sitt utgangspunkt. Fagforaene involverer relevante ressurspersoner fra bedriftene. De fleste fagforaene er organisert med et arbeidsutvalg der to til fire personer fra ulike bedrifter planlegger, styrer og organiserer aktivitetene. Arbeidsutvalget fungerer ofte som styringsgruppe for prosjektene tilknyttet forumet. De fleste fora har stor aktivitet, engasjerte medlemmer og en viss rotasjon i sammensetningen. Tabell 5 gir en oversikt over møteplassene som er etablert, inkludert antall møter avholdt i prosjektperioden og snitt antall deltakere. Tabell 5: Møteplasser i Arena Eyde Navn på møteplass Antall Antall deltagere (snitt) møter 1 Styringsgruppen 12 10 2 Partnerskapsmøter/- 9 10 generalforsamlinger 3 Konferanser 5 120 4 Studieturer 8 5 5 Workshops 20 15 6 Kurs i egen regi 1 15 7 Automasjonsforum 4 15 8 Energiforum 16 15 9 Forskning og teknologisamarbeid 16 20 10 Vedlikeholdsforum 1 10 11 HR-forum 16 10 12 LEAN-forum 16 8 13 NEW Arena 12 100 14 CSR-forum 4 5 15 HMS-forum 3 8 16 Eyde Omdømme 3 4 Kilde: Arena Eyde 14 Oxford Research AS

PROSIN-konferansen PROSIN nasjonal plattform for forskningsbasert innovasjon i prosessindustrien ble initiert av Norsk Industri, og var i perioden 2009-13 ett av bedriftsnettverkene med finansiering fra Forskningsrådets BIA-program. Eyde-nettverket er partner og prosjektleder for PROSIN. Programrådet består ellers av representanter fra Hydro, Tel-Tek, SINTEF, GE, Elkem, Norges forskningsråd og Norsk Industri. Bedriftsnettverksordningen er lagt ned fra 2014, men PROSIN fortsetter etter programrådets ønske. PROSIN arrangerer fagrelevante samlinger for norsk og internasjonal prosessindustri og bidrar til å øke bedriftenes innpass i forskningsprogrammene i Norge og i EU. PROSIN-konferansen er den årlige nasjonale konferansen, som har vært arrangert siden 2010. PROSIN er norsk plattform for det europeiske forskningsprogrammet SPIRE (Sustainable Process Industry through Resource and Energy Effiency). Fagfora LEAN-forum og Energiforum trekkes frem av informanter som særlig viktige fagfora, ettersom effektivisering har vært sentralt i Arena-prosjektet. Også HR-forum og FoU-forum (Forskning og teknologisamarbeid) har hatt omfattende aktivitet over flere år og har avstedkommet en rekke prosjekter og tiltak. I det videre arbeidet bør fokus være på å gjøre de eksisterende møteplassene enda bedre. Topplederforum (partnerskapsmøter og generalforsamlinger) er en annen sentral møteplass. Denne gjennomføres to ganger per år. HR-forum var blant de første fora som ble etablert. Forumet har vært ansvarlig for at Eyde-nettverket har fått opp et eget trainee-program (Eyde Trainee). Forumet arbeider med å utvikle en felles lederopplæring i samarbeid med regionale utdanningsinstitusjoner, flere forskjellige kartlegginger innen nærvær/fravær og om felles profileringsaktiviteter rettet mot studenter. Bedriftene konkurrerer i noen grad om innsatsfaktorer, inkludert personellressurser. LEAN-forum ble et sentralt forum ettersom det omhandler et av de sentrale aktivitetsområdene i Arena Eyde. Forumet samarbeider tett med UiA, og tilbyr bedriftsbesøk med faglig innhold, seminardager på UiA og samarbeid på masteroppgaver. Forumet har tilbudt kursing til ansatte og har en støttefunksjon i forhold til andre samarbeidsforum i Eyde-nettverket. Energiforum fokuserer i stor grad på energiledelse og spillvarme. Med bistand fra Teknova er det gjennomført en større kartlegging av spillvarmepotensialet på Agder. Eksterne koblinger Arena Eyde har siden oppstarten arbeidet målrettet for å koble seg til de ønskede og komplementære miljøene, som for eksempel UiA. Det har i prosjektet vært høy bevissthet om nødvendigheten av et strategisk fokus i nettverksvirksomheten. Relasjoner er etablert og styrket gjennom langsiktig arbeid. Arena Eyde har et nært samarbeid med NCE Node, blant annet gjennom mangfoldsprosjektet Node Eyde Women (NEW) og prosjektet Sørlandsk innovasjonsmodell, og prosjektleder i Arena Eyde har vært styremedlem i Arena Fritidsbåt. Det er også etablert kontakt med NCE Raufoss på strategisk nivå og gjennom NEW har Arena Eyde etablert partnerskap med to andre europeiske klynger (High Voltage Valley i Sverige og Steinbeis-Europa-Zentrum i Tyskland) som sammen planlegger en internasjonal workshop om mangfold i klynger høsten 2014. 4.3.6 Forankring og tillitsnivå Arena Eyde er svært godt forankret blant medlemsbedriftene, som legger betydelige ressurser inn i samarbeidsarenaen. Unntaket er bedriftene 3B Fibreglass og Vestas Global Castings, som på grunn av manglende ressurser kun har deltatt i enkelte fora og prosjekter. Engasjementet blant medlemmene er høyt, og en rekke informanter rapporterer at de opplever arbeidet for eksempel i fagforaene som meget interessant. Bedriftene var ikke vant til å samarbeide på denne måten før etableringen av Eyde-nettverket. Forankringen sikres blant annet gjennom den omfattende strukturen av møteplasser, som innebærer at et stort antall personer i den enkelte bedrift er involvert i aktiviteter i Arena-prosjektet. De senere par årene har om lag fire til fem hundre personer fra bedriftene deltatt i Arena Eyde-aktiviteter årlig. Forankringen finnes både på toppledernivå og på andre nivåer i bedriftene. I Arena Eyde er det erfart at det er viktig at prosjekter er tydelig definert og forankret i bedriftene helt fra oppstarten, for å sikre engasjement og fremdrift. Det var topplederne som var involvert i prosessen frem mot formaliseringen av Eyde-nettverket, og forankringen på dette nivået ble dermed sikret helt fra oppstarten av nettverket. Dette medfører at bedriftsledere også ser positivt på at egne medarbeidere engasjerer seg i Eyde-aktiviteter. Det er i stor grad mellomledere og ledere over dette nivået, samt teknikere, som er involvert i Eydeaktiviteter. Initiativet Eyde Leder, som er et etter- og Oxford Research AS 15

videreutdanningstilbud under utvikling, er tenkt å bøte på dette ved også å involvere førstelinjeledere. Informantene rapporterer at det i liten grad er utfordringer knyttet til den internasjonale konsernledelsens aksept av bedriftens involvering i et klyngeinitiativ. Ettersom bedriftene ikke konkurrerer i sluttmarkedet er det lite sensitivt å samarbeide på den måten man gjør. Samtidig synliggjør bedriftslederne og andre ansatte den nytten man har av nettverket og resultatene man oppnår med samarbeidet overfor konsernledelsen. Konsernledelsen ser gjerne verdien av at bedriften er del av et sterkt, regionalt nettverk. Enkelte informanter fremholder at man er noe forsiktig med å markedsføre Eyde-nettverket, da holdningen i konsernene gjerne er at ressurser skal anvendes internt i bedriften. Tillitsnivået mellom bedriftene er svært godt. Det faktum at bedriftene ikke er konkurrenter i sluttmarkedet innebar at det ikke fantes barrierer for samarbeid knyttet til en konkurransesituasjon. Felles utfordringer kunne dermed adresseres i åpen dialog mellom bedriftene. For å opprettholde et godt tillitsnivå kreves en viss balanse mellom hva den enkelte bedrift bidrar med i nettverket og den nytten bedriften opplever. Dersom en bedrift ikke opplever at nytten står i forhold til innsatsen vil det svekke tilliten til partnerskapet og samarbeidsformen. På den annen side er det også en sammenheng mellom nytte og involvering, der en aktiv rolle i nettverksaktiviteter er nødvendig for å nyttiggjøre seg ressursene som medføres av samarbeidsformen. Informanter rapporterer at Arena-prosjektet har bidratt til etablering av en lang rekke koblinger mellom bedriftene, slik at terskelen nå er lav for å ta kontakt med andre bedrifter for eksempel ved behov for kunnskap. 4.3.7 Profilering og synlighet Arena Eyde har profilert bedriftene som globalt ledende hva gjelder bærekraftig produksjon. Prosessindustrien ble noen år tilbake i tid betraktes som en «solnedgangsnæring», forstått som en næring i ferd med å forsvinne. Effektivisering av driften og adoptering av en tydelig miljøprofil, som Arena Eyde støtter opp under, har endret denne profilen. Bærekraft er et fundament for all aktivitet i Arena Eyde. Den konkrete aktiviteten i Eyde Miljøprogram og Eyde Innovation Centre har gitt dokumentasjon til denne profilen. I sum har dette gitt Arena Eyde og bedriftsporteføljen politisk synlighet og kredibilitet, og innpass i relevante politiske prosesser. Eyde-nettverket har fått betydelig bedre synlighet både i media, i virkemiddelapparatet og blant politiske beslutningstakere regionalt og nasjonalt. Eydenettverket har en rekke ganger vært vertskap for besøk av statsråder, stortingspolitikere, etc. Bedriftsgrupperingen opplever økt synlighet mot politiske myndigheter etter etableringen av Eyde-nettverket og Arena Eyde, som fungerer som kontaktpunkt mellom bedriftene og det politiske nivået. 4.3.8 Rekruttering Bedriftene konkurrerer i noen grad om personellressurser, men uten at det oppleves som utfordrende for bedriftene. Bedriftene bruker Eyde-nettverket i felles profilering mot studiesteder på karrieredager og lignende. Rekruttering har i hovedsak ikke utgjort en stor utfordring for Eyde-bedriftene. Bedriftene opplever i hovedsak godt tilfang av søkere på utlyste stillinger, hvilket til dels settes i sammenheng med bedriftenes miljøprofil. Det har til tider vært noe utfordrende å rekruttere ingeniører, men man har funnet løsninger. Bedriftenes generelle effektivisering har medført færre ansatte og begrenset behovet for nyrekruttering. Det har forekommet noe utveksling av personell mellom bedriftene, blant annet i forbindelse med nedbemanning i Elkem Solar. 4.4 Veien videre Eksistensen av Eyde-nettverket blir videreført etter avslutning av Arena-prosjektet, og det søkes våren 2014 om opptak i NCE-programmet. Bedriftenes slutter samstemt opp om ønsket om en videreføring av prosjektet. I den videre utviklingen av Eyde-nettverket vil fokus være på etablering av flere felles prosjekter, samt sterkere deltakelse fra bedriftene i prosjektene. Et eventuelt NCE-prosjekt vil kreve større egeninnsats fra bedriftene. I den videre utviklingen av prosjektet er en viktig strategisk beslutning knyttet til om nettverket skal forbli regionalt eller om det skal søke et nasjonalt nedslagsfelt. 16 Oxford Research AS

Kapittel 5. Aktiviteter og resultater I regi av Arena-prosjektet er det gjennomført en rekke aktiviteter til fordel for deltakerne i prosjektet. Aktivitetene kan systematiseres innenfor følgende kategorier: FoU og innovasjon Kompetanseutvikling Internasjonalisering Rammebetingelser I dette kapittelet presenteres aktiviteter gjennomført i Arena Eyde etter denne inndelingen. 5.1 FoU og innovasjon Eyde-bedriftene konkurrerer i et internasjonalt marked. Ettersom kostnadsnivået i Norge er høyt er bedriftene avhengige av å produsere mer effektivt enn konkurrentene for å overleve. Kontinuerlig utvikling innebærer blant annet gjennomføring av felles FoU-prosjekter i nettverket. Det foregår en omfattende FoU- og innovasjonsaktivitet i Eyde-bedriftene. Flere av bedriftene har lang forskningserfaring, og alle har egen FoU-avdeling med laboratoriefasiliteter. I tillegg har fire bedrifter såkalt pilotanlegg (for testing i stor skala). Aktiviteten er i hovedsak bedriftsintern, i betydning ledet av én bedrift, eventuelt i samarbeid med eksterne partnere. Gjennom Arena Eyde er det i tillegg etablert en portefølje av felles FoU- og innovasjonsprosjekter. FoU-kartlegging Arena Eyde gjennomførte i 2013 en kartlegging av Eyde-bedriftenes FoU-aktivitet. Bedriftenes innsats på FoU-området oppsummeres med aggregerte nøkkeltall i tabellen under. Tabell 6: Eyde-bedriftenes FoU-virksomhet FoU-årsverk 218 (8 %) Ansatte som deltar i FoU-prosjekter 335 (12 % av ansatte) FoU-investeringer 2012 272,2 MNOK FoU-budsjett 2013: 251,1 MNOK FoU-investering pr ansatt 96 428 NOK FoU-midler fra offentlig kilder 34,4 MNOK (12,6 % av investeringene) Bidrag til offentlige FoU-prosjekter 28,5 MNOK Studenter i bedriftene 2012 47 månedsverk (Master, PhD) Studenter i bedriftene 2007-12 114 månedsverk (Master, PhD) Kilde: Arena Eyde Sørlandsk innovasjonsmodell I 2012 gjennomførte Arena Eyde og NCE NODE forprosjektet Sørlandsk innovasjonsmodell, med finansiering fra Sørlandet kompetansefond. Formålet med prosjektet var å styrke bedriftenes innovasjonsevne og å legge til rette for et sterkere regionalt kompetansemiljø som kan bistå bedriftenes innovasjonsarbeid. Prosjektet var bevisstgjørende for bedriftene og kompetansemiljøene i regionen om hvordan innovasjon faktisk foregår i Eyde- og NODE-bedriftene, og potensialet som ligger i å supplere erfaringsbasert innovasjon med forskningsdrevet innovasjon. 5.1.1 Felles FoU-innsats Samarbeid om konkrete FoU-prosjekter var på agendaen i Eyde-nettverket allerede fra oppstarten av nettverket, men det tok tid å identifisere egnede prosjekter å gjennomføre i regi av Arena-prosjektet. FoU-forumets virksomhet besto i tidlig fase av Arena Eyde hovedsakelig om informasjonsutveksling mellom bedriftene, slik at bedriftene ble kjent med hverandres FoU-virksomhet. Dette aktivitetsområdet fikk dermed et reelt innhold først i andre halvdel av Arena-perioden. Medlemsbedriftene har hver for seg en svært omfattende FoU-aktivitet, i 2013 målt til 218 årsverk (se tabell 6). «Bærekraft» ble etter hvert avgrenset som et tema for fellesprosjekter i Arena Eyde. Dette er et tema som opptar alle medlemsbedriftene, og kombinerer ikke-forurensende produksjon med effektiv ressursutnyttelse. Effektiv ressursutnyttelse og produksjon er en forutsetning for at prosessindustrien i høykostlandet Norge kan være konkurransedyktig internasjonalt. Bedriftene konkurrerer også mot øvrige bedrifter i eget konsern. Samlingen omkring bærekraftbegrepet ledet frem mot strategier på FoU-området, som etter hvert har resultert i en portefølje av felles prosjekter med bærekraft som viktig komponent. Arena Eydes strategi om å identifisere felles forsknings-, innovasjonsog utviklingsprosjekter knyttet til bærekraft og samfunnsansvar er forsterket mot slutten av Arena-perioden. Tabell 7 viser ulike parametere for aktiviteter i Arena Eyde, når det gjelder iverksatte prosjekter og antall deltakerbedrifter i disse. Hovedbildet er en økning i antall prosjekter og involverte bedrifter. Oxford Research AS 17

Tabell 7: Aktiviteter i Arena Eyde Aktivitet 2010 2011 2012 2013 Antall innovasjonsprosjekter iverksatt som resultat av Arena-prosjektet 11 18 15 15 Antall bedrifter (ikke unike) som deltar i disse prosjektene 10 40 30 58 Antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling 2 2 6 6 Kilde: Årsrapporter fra Arena Eyde Tabell 8: Forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Eyde. Beløp i mill. kroner. Prosjektnavn Øk. ramme Ekstern finansiering Ekstern finansiør Aktører Arena Eydes rolle Eyde Biokarbon 1,2 0,6 NFR (BIA) Eyde, AT Biovarme, UiA, Teknova Prosjekteier PROSIN (2010, 2011, 2012, 4 1,1 NFR (BIA) Eyde, Norsk Industri, Tel-Tel, SIN- Prosjektleder 2013) TEF, Hydro EnOp 1 0,5 NFR (Renergi) Eyde, Teknova (m.fl.) Prosjekteier Eyde Miljøprogram (inkl. Eyde 2 2 SKF Eyde-nettverket, partnere på de ulike Prosjekteier 0 Waste, Eyde Biokarbon, Eyde Innovation Centre) prosjektene: UiA, Teknova, SINTEF Sørlandsk Innovasjonsmodell 1 1 SKF NODE og Eyde-nettverket Prosjekteier LEAN Kompetanse 1,1 0,3 SKF Eyde, AF, UiA Prosjekteier Forprosjekter 1 0,3 SKF Eyde, Teknova (m.fl.) Prosjekteier Eyde Pilot 3,6 0,5 RFF A Eyde, SINTEF, NTNU, Mefos (Sv), Prosjekteier Teknova, UiA, NCE Raufoss, ReSi- Tec, Herøya Industripark Diffuse utslipp 0,4 0,2 RFF A Eyde, Teknova Prosjekteier Regions of Knowledge 1 0,2 RFF (PES-midler) Eyde, Teknova, AF, UiA Prosjekteier Eyde Automasjon 0,7 0,2 VRI Agder Eyde, UiA, Teknova Prosjekteier Eyde Internasjonal workshop 0,8 0,2 VRI Agder Eyde, AF, Teknova, UiA, SINTEF, Prosjekteier NODE Inkubator, utenlandske aktører Eyde Bærekraft 1 0,2 VRI Agder Eyde, AF Prosjekteier Eyde Energieffektivisering 1 0,2 VRI Agder Eyde, Teknova, AF, Multiconsult Prosjekteier Eyde Utfordringen 1 0,2 VRI Agder Eyde Prosjekteier Eyde Kompetanseutvikling 0,6 0,2 VRI Agder Eyde, UiA Prosjekteier Eyde Nærvær 0,6 0,2 VRI Agder, VAF, Eyde, VAF, AAFK, UiA Prosjekteier AAFK Eyde Spillenergi 0,3 0,15 VAF, AAFK Eyde, Teknova, AF Prosjekteier Node Eyde Women (NEW) 10 1 IN, VRI, SKF Eyde, NODE, UiA, AF Prosjekteier Global Outlook 2014 0,5 0,5 Utenriksdepartementet Eyde, NODE, Maritimt Forum Prosjektpartner Totalt 32,8 9,75 Kilde: Arena Eyde Forkortelser: NFR = Norges forskningsråd, SKF = Sørlandets kompetansefond, RFF A = Regionalt forskningsfond Agder, IN = Innovasjon Norge, VAF = Vest-Agder fylkeskommune, AAFK = Aust-Agder fylkeskommune, BIA = Brukerstyrt innovasjonsarena, VRI = Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon, AF = Agderforskning «Eyde» i kolonne Aktører betyr at medlemsbedrifter deltar i prosjektet som aktive partnere Tabell 8 viser en oversikt over alle forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Eyde. For hvert prosjekt fremgår prosjektnavn, økonomisk ramme, ekstern finansiering (beløp), ekstern finansiør (aktør og program), deltakende aktører og Arena Eydes rolle i prosjektet. Totalt inngår 20 prosjekter, med en total økonomisk ramme på 32,8 millioner kroner, hvorav 9,75 millioner kroner supplerende finansiering utløst fra virkemiddelapparatet. Kodeknekkersamling Etablering av felles FoU-prosjekter var utfordrende, og fremgang på dette feltet kom først i forbindelse med den såkalte «Kodeknekkersamlingen» på Spangereid i Lindesnes i 2012. På samlingen deltok et tjuetalls personer, alle fagpersoner eller ledere fra bedriftene i nettverket. Deltakerne var bedriftenes medlemmer i fagforaene LEAN, Energi, HR, FoU og Toppleder. Samlingen beskrives av informanter som et vendepunkt når det gjelder felles FoU- og innovasjonsprosjekter i Arena Eyde. Prosjektledelsens rolle som pådriver og tilrettelegger fremholdes som viktig for det taksskiftet som inntraff i den felles FoU-innsatsen. Formålet med samlingen var å generere ideer til FoU- og innovasjonsprosjekter som kunne gjennomføres i Arena-prosjektet, basert på forestillinger om hvordan bedriftene vil se ut langt frem i tid. Det ble identifisert åtte konkrete prosjektideer for ressursef- 18 Oxford Research AS

fektivisering, prosessforbedring og produktutvikling. Ideene ble videreutviklet til konkrete prosjekter i ettertid. Mange av prosjektene knyttet til bærekraft, inkludert prosjektene om biokarbon og 0 Waste, kan spores tilbake til samlingen. I samlingen ble bedriftene konkrete når det gjaldt innhold i prosjektene, og også i sammensetning av konsortier. Prosjektene ble samlet i Eyde Miljøprogram, og er siden tatt videre i andre prosjekter. Eyde Miljøprogram Eyde-nettverkets strategiarbeid har vi tatt utgangspunkt i World Business Council for Sustainable Developments (WBCSD) visjon 2050: «A new agenda for business laying out a pathway to a world in which nine billion people can live well, and within the planet s resources, by mid-century». Bedriftene erkjenner at det blir knapphet på verdens ressurser og at dette fortløpende endrer deres betingelser for å operere. Felles fokus på ressurseffektivisering, prosessforbedring og produktutvikling er nå en sentral del av bedriftenes satsinger, og det legges til grunn at samfunnsansvar og bærekraft vil være konkurransestyrkende fremover. Miljøprogrammet har følgende sentrale bestanddeler: Eyde 0 Waste: Redusere behovet for deponi av avfall til 0 innen 2030. Eyde Biokarbon: Bidra til å redusere globale C02-utslipp ved å erstatte nødvendig petrolkoks med biobrensel (trekull) i bedriftenes prosesser. Eyde Miljøanalyse: Utvikle en metodologi for industrien for å overvåke og rapportere om flyktig (diffuse) utslipp til ytre miljø. Eyde-modellen: Etablere felles kultur for endring og omverdensforståelse som bygger opp under regionens potensial som verdensledende kunnskapsregion for bærekraftig prosessindustri. Eyde Spillenergi: Øke produktiviteten og redusere kostnadene til alle Eyde-bedriftene det totale energiforbruket i Eyde-nettverkets bedrifter ved å utnytte spillenergi (energi på avveie). Miljøprogrammet har finansiering fra Sørlandets kompetansefond, og det er arbeidet videre med de ulike delene på ulike måter. Prosjektet 0 Waste ble forsøkt videreført som et BIA-prosjekt, men en søknad til programmet ble avvist. Det vil bli arbeidet videre med dette prosjektet, og det er også ambisjoner om å løfte prosjektet opp på EU-nivå. Initiativet knyttet til 0 Waste kan lede til ny kommersiell virksomhet, men realiseringen av denne ligger noe frem i tid. Biokarbon-prosjektet er videreført som et BIAforprosjekt, miljøanalyse (diffuse utslipp) er videreført som et RFF-prosjekt og spillenergi-prosjektet er videreført med finansiering fra de to fylkeskommunene på Agder. Eyde-utfordringen Eyde-utfordringen er en metodikk for forbedringsarbeid, der en årlig (fra 2011) prosjektgruppeoppgave gjennomføres basert på en problemstilling definert av topplederne. Gruppen blir satt sammen av yngre medarbeidere med ulik fagbakgrunn fra flere bedrifter. Gruppen analyserer forbedringsmuligheter og eventuelle fellesløsninger som så presenteres for topplederne. Erfaringen med Eyde-utfordringen er positiv. Gjennom Eyde-utfordringen er det identifisert og foreslått tiltak innenfor områdene vedlikehold og logistikk (innkjøp), hvilket ledet frem mot etablering av fagforaene Eyde Vedlikehold og Eyde Innkjøp. Eyde Pilot For innovasjon og forskning i prosessindustrien er pilotering (forsøk i stor skala) av vesentlig betydning før nye prosesser og nye teknologier kan tas videre til kommersiell drift. Arena Eyde har siden 2011 arbeidet med å finne en samarbeidsform for dette. I 2012 ble det i prosjektet Eyde Pilot definert et potensial for et felles forskningssenter: «International Piloting Centre for Sustainable Process Industry». Prosjektet mottok støtte fra Regionalt forskningsfond Agder, med målsetting å kvalifisere miljøet til et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Kjernen i senteret er Elkems pilotanlegg på Fiskå og Alcoas karbotermiske forskningsstasjon på Lista. Prosjektpartnerskapet besto av Eyde-bedriftene og noen andre forskningsbedrifter i regionen, samt regionale, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. 5.1.2 Bruk av virkemiddelapparatet Eyde-bedriftene var i liten grad aktive brukere av virkemiddelapparatet før etableringen av Arena Eyde. Et unntak var imidlertid Norges forskningsråds ordning SkatteFUNN, som ble benyttet av flere av bedriftene. Gjennom Arena Eyde har bedriftene tilegnet seg kompetanse på anvendelse av virkemiddelapparatet, og flere er nå aktive brukere av ordningene til Norges forskningsråd, Enova og Innovasjon Norge. Det rapporteres også om en betydelig smitteeffekt mellom bedriftene på dette området. Bedriftene er i utstrakt grad avhengig av finansiering fra virkemiddelapparatet til forsknings- og utviklingsprosjekter. Arena Eyde er i nær dialog med NFR om hvordan deres tilbud kan tilpasses prosessindustriens behov ytterligere. Oxford Research AS 19

Regionale finansieringskilder Arena Eyde har mottatt en rekke tilsagn fra Sørlandets Kompetansefond, VRI Agder og Regionalt forskningsfond Agder. I disse prosjektene har Eydenettverket vært søker og prosjekteier på vegne av bedriftene og eventuelle øvrige deltakende aktører. Arena Eyde har en rekke prosjekter med finansiering fra VRI Agder, som helt siden oppstarten i 2007 har hatt bærekraft og miljø som ett av satsingsområdene. VRI Agder har således vært viktig for å få i gang aktiviteter i Arena-prosjektet. Også Regionalt forskningsfond Agder har vært en sentral finansieringskilde for konkrete forskningsprosjekter, som Eyde Pilot. Miljøteknologiordningen og Enova Prosessindustrien er godt tilpasset Miljøteknologiordningen og Enovas finansieringstilbud, samtidig som Arena Eyde arbeider proaktivt mot virkemiddelaktørene for å sikre at tilbudet er i samsvar med behovet i næringen. Mange av prosjektene i bedriftene i nettverket omhandler miljø- og bærekrafttematikken, og adresserer muligheter for effektivisering av ressursbruk, ikke minst på energiområdet. Fokus på ressurseffektivisering, prosessforbedring og produktutvikling ligger til grunn for bedriftenes felles innsats for å utvikle forsknings- og innovasjonsprosjekter, og det er identifisert muligheter og etablert en prosjektportefølje av felles utviklingsprosjekter knyttet til denne tematikken. Bedriftene er aktive brukere av Innovasjon Norges Miljøteknologiordning. Midler fra dette programmet har i svært stor grad blitt tildelt næringsliv på Agder. Ordningen er formelt sett rettet mot pilot- og demonstrasjonsprosjekter, men blir reelt sett anvendt noe bredere enn dette. Enova er også en viktig aktør for aktiviteten innen energieffektivisering, og flere av bedriftene har mottatt betydelige midler fra Enova som prosjektfinansiering. Arena-prosjektet har medført at Enova har fått bedre inngripen med prosessindustrien på Agder. Prosjektlederen i Arena Eyde sitter i styret i Enova. Norges forskningsråd Gjennom PROSIN-nettverket får Eyde-nettverket inngripen med NFR og nasjonale forskningsprogrammer, samt EUs forskningsprogrammer. Arena Eyde har fått innvilget to forprosjekter fra NFR, henholdsvis Eyde Biokarbon (BIA-programmet) og EnOp (Renergi-programmet). Programmet BIA har vært viktig for Arena Eyde, men krav til form og innhold i BIA-prosjekter har vært en utfordring for prosjektet å håndtere. Blant annet har prosjektet fått tilbakemelding knyttet til kravet om synliggjøring av verdiskapingsaspektet i søknader. Arena Eyde har fått avslag på enkelte søknader til NFR, inkludert en søknad til BIA-programmet knyttet til «0 Waste», med begrunnelse manglende samfunnsnytte og liten verdiskaping. I BIA-programmet har det vært barrierer mot at en klyngeorganisasjon som juridiske kontraktsansvarlig for et prosjekt, hvilket Arena Eyde la opp til i en søknad. BIA-programmet ønsker at en bedrift er kontraktsansvarlig, og Arena Eyde, i samarbeid med NRFs regionale representant i Agder, utfordrer programmet på dette punktet. Teknova Det er utviklet et samarbeid mellom Arena Eyde og Teknova, som er representert i Arena-prosjektets styringsgruppe og i flere av fagforaene. Teknova ble etablert i 2007 som et uavhengig, teknisk-naturvitenskapelig oppdragsforskningsinstitutt. I 2014 har instituttet om lag 20 ansatte. Instituttet har ikke grunnfinansiering, og konkurrer med andre søkere er om forskningsmidler fra NFR og EU. Teknova har søkt basisfinansiering fra NFR. Instituttet tilbyr næringslivet en kompetanse som er komplementær til bedriftenes egen. Kompetansen omfatter følgende felt: Smart instrumentering prosessovervåking, styrings- og sensorteknologi, måleteknologi, etc. Modellering og simulering av fysikalske prosesser, oppskalering av prosesser, etc. Energi og miljø energieffektivisering og energioptimalisering, diffuse utslipp, etc. Teknova arbeider mye med prosessindustrien, og over halvdelen av virksomheten er innrettet mot Eydebedriftene. Det meste av denne aktiviteten skjer i samarbeid med enkeltbedrifter, inkludert utstasjonering av Teknova-personell i bedrifter, men Teknova er også involvert i flere prosjekter i Arena Eyde, inkludert ett prosjekt (Eyde Biokarbon) der Teknova er prosjektleder. Prosjektene Teknova gjennomfører i samarbeid med prosessindustrien særpreges av stor innovasjonshøyde. Arena Eyde, samt bedrifter som Elkem, har vært pådrivere for å bygge opp Teknova, selv om Teknova har begrenset gjennomslag i NFR, og per tid ikke har kompetanse knyttet til å søke EU-midler. Viktige forskningsprogrammer for Teknova når det gjelder prosessindustri er BIA og EnergiX (tidligere Renergi), 20 Oxford Research AS

og Regionale forskningsfond Agder er også en sentral kilde for finansiering. Arena Eyde benytter Teknova på de felt instituttet har sine spesialområder, mens SINTEF er en viktig samarbeidspartner på andre felt. Prosessindustrien har en sentral posisjon i arbeidet til Teknova, og industrien ønsker å ha denne kompetansen i sitt nærområde. Teknova ønsker å tilby kortreist kompetanse og være responsive for næringens behov. Bedriftene er opptatt av at Teknova bør styrkes for å bli en enda mer interessant samarbeidspartner for bedriftene, som ønsker å benytte den spesialkompetansen instituttet tilbyr. 5.1.3 Eyde Innovation Centre I topplederforum juni 2013 vedtok Eyde-nettverket å etablere et felles senter for forskning- og innovasjonsaktivitet: Eyde Innovation Centre (EIC). Ideen til senteret oppsto i arbeidet med Eyde Pilot. Initiativet ble tatt videre i forbindelse med kodeknekkersamlingen i 2012, og ble utviklet som del av Eyde Miljøprogram. Et interimstyre har arbeidet for å utvikle konseptet. Det er besluttet at senteret skal være knyttet til Eyde-nettverket, og organisasjonsform og finansieringsmodell utredes. Man ser for seg å engasjere prosjektleder for EIC i 2014, og det vil også bli utarbeidet vedtekter og valgt styre. Bedriftene i Eydenettverket vil bidra med ressurser «in kind» til EIC. EIC skal være kjernen i Eyde-bedriftenes felles forskningssatsing. Senteret skal ha oversikt over bedriftenes individuelle og samlede kompetanse og FoUressurser, og være en pådriver for å identifisere felles innovasjonsmuligheter. Teknologimegling blir en sentral funksjon. Kartleggingen av Eyde-bedriftenes samlede FoU-ressurser var en del av tilretteleggingen for etablering av EIC. Følgende aktiviteter er tenkt tillagt EIC: Fasilitere FoU-forum Gjennomføre Kodeknekkersamlinger Ha oversikt over relevante utlysninger og delta på relevante tilstøtende arenaer både i Norge og i EU (fokus på SPIRE) Drivende rolle for å skrive søknader, organisere prosjekter og rapportere på disse Organisere og lede prosjekter Vertskap for studenter (Master/PhD) Koordinere bruk av bedriftenes utstyr basert på avtaler Koordinere/utvikle en kompetansebase Fasilitere spissede fagfora for kompetansedeling Fasilitere workshops i ulike formater Relasjoner til partnere Hensikten er å oppnå mest mulig effektiv bruk av felles FoU-ressurser, effektiv og profesjonell prosjektledelse av felles prosjekter, utvikling av nye felles prosjekter, samt å posisjonere klyngen best mulig til nasjonale og internasjonale programmer for forskning og innovasjon og etablere koblinger til interessante partnerne internasjonalt. EIC kan bli et virkemiddel for utvikling av ny kommersiell virksomhet i tangeringspunktene mellom Eyde-bedriftene. 5.2 Kompetanseheving Eyde-nettverket ble etablert som en interesseorganisasjon, der intensjonen var læring på tvers av bedriftene. Kompetansedeling er en kjernekomponent i bedriftssamarbeidet. Nettverket innebærer at hver enkelt bedrift har alle bedriftene i nettverket som sin kunnskapsbase. Flere av de etablerte foraene, som Lean, HR og Energi, i Arena Eyde har kompetansedeling som en sentral aktivitet. LEAN Kompetanse LEAN-forum startet i 2013 en «case-basert LEANskole». Prosjektet har mottatt finansiering fra Sørlandets kompetansefond, og UiA og Agderforskning var involvert i prosjektet med forskere. Vitenskapelig personell og studenter fra UiA har deltatt i prosjektet, og vært til stede i bedrifter i forbindelse med LEAN-prosesser. Arbeidsutvalget i LEAN-forum besøker to til fire ganger per år en bedrift i Eyde, og analyserer bedriftene gjennom bruk av verktøyet LEAN-speil. Aktiviteten går over tre dager, der deler av bedriften blir gjennomgått og toppledere, mellomlinjeledere og førstelinjeansatte blir intervjuet. Prosjektet har fått gode tilbakemeldinger og planlegges videreført. Resultater av prosjektet er økt samarbeid og læring mellom bedrifter, øke kompetansen til LEAN-koordinatorene i bedriftene og økt kontakt mellom ressurspersoner i bedriftene. I tillegg så gir forbedringsforslagene en ståstedsanalyse med konkrete forbedringstiltak for bedriften som undersøkes. Eyde Energieffektivisering Energieffektivisering er en nøkkelproblemstilling i bedriftene og i Arena Eyde, og fagforumet Eyde Energi, som ble etablert i 2009, har vært sentral i innsatsen på dette feltet. Forumet har årlig arrangert tre til fire dagssamlinger for hele nettverket. I den tidlige fasen var fokuset på ulike teknikker for å Oxford Research AS 21

spare energi, mens man senere også har beskjeftiget seg med energiledelse. Energiledelse omfatter å sette mål for reduksjon av energiforbruk, oppfølging av målsettinger, forankring av innsatsen i ledelse, etc. Tre av bedriftene (Alcoa, Eramet og Huntonit) er energisertifiserte (etter ISO-standard 50001) innen energiledelse, og kompetansen som følger av en slik sertifisering er interessant for alle bedriftene. GE Healthcare har også arbeidet aktivt med energieffektivisering. De bedriftene som er kommet lengst på feltet blir dermed en pådriver for de øvrige, som gjennom Eyde-samarbeidet enkelt og kostnadseffektivt for tilgang til kompetansen. Både Elkem, FAC og Glencore drar aktivt nytte av kompetansen som andre bedrifter i nettverket har tilegnet seg i formelle sertifiseringsprosesser. Flere av bedriftene er i gang med formelle sertifiseringsprosesser, mens andre tilpasser seg standarder uten å arbeide for formell sertifisering. GE Healthcare mottok Enovaprisen 2014 i kategorien industri og fornybar varme for arbeidet med å redusere energibruken. Eyde Spillenergi I 2013 ble det i samarbeid med Teknova og Agderforskning gjennomført en kartlegging av mulighetene og begrensningene for utnyttelse av spillvarme. Kartleggingen hadde finansering fra fylkeskommunene på Agder. Arbeidet ble tilrettelagt gjennom flere workshops og arbeid internt i bedriftene, og har gitt en oversikt over mulighetene som finnes, i tillegg til potensialet for hver enkelt bedrift. Kartleggingen ble presentert på PROSIN 2013. Prosjektet har beveget seg over i en fase hvor man ser på konkrete muligheter for hvordan man kan nyttiggjøre seg spillenergien, enten internt i den enkelte bedrift eller som salgsvare. NODE Eyde Women Mangfoldsprosjektet NODE Eyde Women (NEW) ble etablert i 2010, som et samarbeidsprosjekt mellom NCE NODE og Arena Eyde. Prosjektet ville ikke blitt etablert uten samarbeidsarenaen for prosessindustrien. Formålet med NEW er å øke kompetansen i bedriftene og å styrke Sørlandets attraksjon som arbeidssted. Gjennom NEW er det tatt et strategisk initiativ for utvikling av regionen med utgangspunkt i kvinners ståsted, erfaring og kompetanse. Ved utgangen av 2013 var om lag 300 personer aktive i NEW. Informanter uttaler seg svært positivt om prosjektet. Resultater når det gjelder høyere kvinneandel i bedriftene forventes ikke oppnådd før på noe lengere sikt. NEW er organisert med flere delprosjekter, og det er arbeidet med seks satsingsområder: NEW Mentor: Pilotprosjekt for en mentorordning på tvers av klynger. Prosjektet blir betraktet som vellykket, og det arbeides med en fast ordning. NEW Faces: Det er etablert et såkalt «ambassadørkorps» som besøker ungdomskoler for å inspirere elever. 150 klasser (niende trinn) er besøkt, og prosjektet blir videreført i et samarbeid med skoleeiere i regionen. NEW Arena: Arrangering av møteplasser, inkludert konferanser og sosiale arrangementer. NEW Communication: Kommunikasjon om NEW. NEW Leader: Initiativ for å øke kvinneandelen blant ledere i medlemsbedriftene i klyngene (i oppstartsfasen). NEW Facts: Kartlegging (to rapporter) av kvinner i prosess- og olje-/gassindustri på Sørlandet, i samarbeid med Agderforskning og UiA (avsluttet). Universitetet i Agder Prosessindustrien på Agder sin inngripen med UiA har blitt betydelig styrket som et resultat av Arena Eyde. UiA har vært involvert i Eyde-prosjekter knyttet til LEAN-kompetanse, lederutvikling, fravær/nærvær og innovasjon. Samtidig fremholder enkelte informanter at Arena Eyde har famlet noe med defineringen av UiAs rolle i nettverket. Det er lite samarbeid mellom UiA og Arena Eyde på FoU-feltet. Institutt for arbeidsliv og innovasjon er det instituttet som i all hovedsak har kontakt med Eyde-nettverket, og kontakten involverer et mindre antall forskere. Det er også etablert kontakt med mekatronikk (workshop om muligheter for samarbeid) og fornybar energi (deltakelse i studieplanlegging, bacheloroppgaver). Det er ofte enkeltpersoner fra UiA som er involvert i fellesprosjekter i Arena Eyde. En rekke studenter har gjennomført prosjekter i samarbeid med bedrifter i Eyde-nettverket, innen temaer som LEAN, fornybar energi, arbeidsliv og innovasjon. Innen innovasjonsstudiet er erfaringene gode med studentoppgaver innenfor LEAN. Eyde-nettverket har deltatt i utviklingen av masterstudiene «Innovasjon og kunnskapsutvikling» og «Industriell økonomi». Blant Eyde-bedriftene gis det uttrykk for at UiA nå er mer innstilt på å tilpasse seg næringslivets behov enn universitetet var tidligere. Dette gjenspeiles i universitetenes generelle oppgave med å støtte opp om næringslivet i nærområdet. Muligheten for å tilpasse studietilbudet til Eydebedriftenes behov har vært på agendaen internt på 22 Oxford Research AS

UiA. Oppbygging av studietilbud er imidlertid en langsiktig prosess, mens industriens behov kan komme til å endres raskt. Arena Eyde har forsøkt å komme i dialog med UiA på fagfeltet fornybar energi, samt for å finne løsninger for å gjøre studier relevant for laboranter, uten at dette har ført frem. Eyde-nettverket har opplevd at det har vært manglende interesse fra fagfolk ved UiA, men at dette nå er i ferd med å endres. Arena Eyde har ikke lyktes med å etablere samarbeid med de teknologiske fagene ved UiA. Kjemifaget er viktig for Eyde-bedriftene, og UiA har ikke lengre et tilbud innen dette faget. UiA er dermed ikke i besittelse av den ressursen som Eyde-bedriftene primært etterspør fra utdannelsesinstitusjonene. På teknologisiden er NTNU den viktigste leverandøren av kompetent arbeidskraft og forskningsressurser. Arena-prosjektet har hatt en rolle i samarbeidet om bachelor-oppgaver mellom bedriftene og UiA. Dette samarbeidet er per tid ikke satt i system, men det arbeides videre med dette. Flere ulike fagområder, inkludert blant annet fornybar energi, logistikk, økonomi og administrasjon, er involvert på dette feltet. Antall bachelor- og masteroppgaver som gjennomføres av UiA-studenter i Eyde-bedriftene har økt de senere årene. En første workshop for å se på mulighetene for et samarbeid knyttet til automasjon ble arrangert i januar 2014, og vil bli fulgt opp i tiden fremover. En erkjennelse er at denne type samarbeid er avhengig av god kommunikasjon og personlig engasjement hos de involverte. Per tid er samarbeidet med NTNU om master- og PhD-oppgaver viktigere enn samarbeidet med UiA, og de fleste personer med utdannelse på dette nivået som rekrutteres til bedriftene har sin bakgrunn på NTNU. Eyde Trainee Eyde har etablert et eget trainee-program, i samarbeid med Trainee Sør. Tre bedrifter deltar i opplæringsprogrammet, og den første traineen startet opp i september 2013. Traineene, som har utdannelse innen kjemi, skal arbeide i de tre bedriftene i Eydenettverket i en periode på totalt 18 måneder. Trainee-programmet gir muligheter for kompetanseoverføring mellom bedriftene, samtidig som traineen får mulighet til å få inngående kjennskap til tre bedrifter. Et sentralt formål med ordningen er å bidra til å sikre bedriftene tilgang til kompetent arbeidskraft. Elkem har en egen trainee-ordning. Eyde Nærvær Prosjektet Eyde Nærvær var et kartleggingsprosjekt om Eyde-bedriftenes medarbeideres fravær fra arbeidsplassen. Hensikten med prosjektet var å få kunnskap som kunne støtte opp om arbeidet med å redusere sykefraværet. Årsaker til fravær og nærvær, langtidssykemeldte og langtidsfriske, ble undersøkt i Eyde-bedriftene. Studien ga et faktagrunnlag å arbeide ut fra, i innsatsen med å følge opp personer med sykefravær. UiA deltok med forskerressurser på arbeidslivsfeltet i prosjektet, og presenterte data både på bedriftsnivå og for Eyde-nettverket som helhet. Opplæring og tydelig ledelse ble identifisert som viktige faktorer for å holde sykefraværet nede. Prosjektet ble initiert gjennom en fellessamling i Eyde HR-forum, og syv bedrifter deltok. Det ble gjennomført i samarbeid med UiA, Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune. VRI Agder bidro med finansiering av prosjektet. Studien ble fulgt opp i Kodeknekkersamlingen, og fikk en direkte oppfølging i opplæringstilbudet Eyde Leder. Eyde Leder Eyde Leder er et etter- og videreutdanningstilbud (EVU) under utvikling. Initiativet er arbeidet frem av HR-forumet, og grunnlaget er ønsket om å gi medarbeidere lederopplæring som et supplement til fagopplæring. Ikke minst førstelinjeledere og mellomledere er i målgruppen for tilbudet, men også toppledere. Til grunn for tilbudet ligger en oppfatning om at det er ønskelig å knytte nettverk mellom personer på «likt nivå» og med tilsvarende funksjoner i de ulike Eyde-bedriftene. Et tilbud rettet mot toppledere er prøvd ut som et pilotprosjekt innen Eyde Leder. I samarbeid mellom UiA og Eyde-bedriftene, der Eyde-nettverket er bestiller, utvikles et felles EVUtilbud for mellomledere i Eyde-bedriftene. Kursene vil kvalifisere for studiepoeng. EVU-kurset vil bli administrert og kvalitetssikret av UiA, mens forelesere vil hentes fra ulike steder, både i næringslivet og i akademia. Moduler vil inkludere synlig ledelse, bærekraftig prosessindustri og LEAN for mellomledere. I samarbeid med den tekniske fagskolen ved Kvadraturen skolesenter utvikles et tilbud for førstelinjeledere. Moduler vil inkludere LEAN for førstelinjeledere, bærekraftig ledelse og oppfølging av nærvær. Arena Eyde arbeider også med å etablere et samarbeid om fagbrev med fagskolen. Eyde HR-forum har dessuten jevnlig kontakt med opplæringskontorene for lærlingeordningene for å sikre god rekruttering av lærlinger. Oxford Research AS 23

5.3 Internasjonalisering De aller fleste medlemsbedriftene i Arena Eyde inngår i internasjonale konsern og henvender seg til internasjonale markeder. Bedriftene er i stor utstrekning verdensledende på sine felt. Internasjonaliseringsaktivitet i form av adgang til internasjonale markeder har derfor ikke vært sentralt i Arena Eyde. Arena Eyde har i hele prosjektperioden arbeidet med å identifisere relevante klynger og forskningsmiljøer å samarbeide med i FoU-prosjekter. Arena-prosjektet arrangerte internasjonale workshoper både i 2010 og 2014, og hadde internasjonale innledere på PRO- SIN i 2012. Eyde Energi deltok på en samling for EUprogrammet Intelligent Energy Europe i Brussel i 2011. Sørlandets Europakontor i Brussel er aktivt benyttet for å søke etter partnere, følge med på utlysninger, etc. Videre er det etablert samarbeid med to klynger for å få mangfold på dagorden i den internasjonale klyngeorganisasjonen The Competitiveness Institute (TCI), blant annet gjennom en planlagt workshop 2014. Søknad til Regions of Knowledge I 2012 søkte Arena Eyde prosjektstøtte fra EUs klyngeutviklingsprogram Regions of Knowledge: SECURE Smart Specialisation for European Clusters Using Resource Efficient Technologies, under utlysningen Development of technologies and services relevant for the implementation of a «resource efficient Europe. Regionale forskningsfond bidro med prosjektetableringsstøtte (PES-midler). Søknaden førte ikke frem. I etableringen av konsortiet, som Eyde-nettverket var tiltenkt å ha ledelsen av, inngikk imidlertid samarbeidspartnere fra industriklynger i Portugal, Storbritannia, Finland og Belgia, og det ble dermed etablert nettverk med disse aktørene. Horizon 2020 og SPIRE Eyde-nettverket har foreløpig ikke lyktes med å utnytte de muligheter som eksisterer for forskningsfinansiering fra EU, og det arbeides aktivt for å endre dette. Eyde har fulgt tett utviklingen av programmet SPIRE (Sustainable Process Industry Resource Effiency) under EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020. Eyde-nettverkets leder den nasjonale arenaen for prosessindustriell forskning og innovasjon (PROSIN), som er den norske plattformen for SPIRE. Eyde har kunnet følge utviklingen av programmet og påvirke innholdet i utlysningen, som kom i desember 2013. Eyde har deltatt på «brokerage events» i Brussel, og gjennom dette fått gode partnere. I januar 2014 ble det arrangert workshop med disse, og søknad for to prosjekter er under utarbeidelse. 5.4 Rammebetingelser Arena Eyde har arbeidet mye mot politiske beslutningstakere med rammebetingelser for prosessindustrien. Gjennom Arena Eyde kan prosessindustrien på Agder tale med én stemme til myndighetene. Samtidig er alle bedriftene medlem av NHO (Norsk Industri), som håndterer et stort spekter av bedriftenes interesser mot myndighetene, blant annet samferdselsspørsmål. Arbeidet med rammebetingelser ivaretas i stor grad av prosjektleder og styringsgruppeleder, samt personell i bedriftene som er relevant for den konkrete saken. Det ble i 2013 etablert en egen ressursgruppe for omdømmespørsmål (Eyde Omdømme). Gjennom PROSIN-konefransen har Eyde-nettverket etablert en nasjonal politisk arena for prosessindustrien i samarbeid med Norsk Industri. På PROSIN 2013 lanserte Eyde-nettverket en ide om å etablere en nasjonal strategi for bærekraftig prosessindustri, der industri, FoU-miljøer og myndighetene står bak en målrettet innsats for FoU og kompetanse. Dette er nå blitt en felles sak for miljøorganisasjoner, Norsk Industri og Eyde-nettverket. Eyde-bedriftene mobiliserte da det fra regjeringshold ble foreslått å halvere CO2-kompensasjonen til bedriftene. Det ble arbeidet intenst med saken fra flere hold i Eyde-nettverket, og regjeringen snudde i saken. Flere informanter fremholder at de oppfatter innsatsen fra Eyde-nettverket som avgjørende for utfallet av saken. Eyde-nettverket er etablert som et kontaktpunkt mot nasjonale og regionale myndigheter, og henvendelser om besøk fra nasjonale myndigheter går i vesentlig grad gjennom Eyde-organisasjonen. Det er gjennomført en rekke møter mellom Arena Eyde og Agderbenken og andre politikere på Stortinget. Arena Eyde får ofte forespørsel om å innlede på konferanser og seminarer nasjonalt og regionalt, og deltar ofte med prosjektleder eller styreleder. De resultater som er oppnådd innen rammebetingelser, og også andre resultater, skal synliggjøres i det enkelte konsern, som en del av arbeidet med vertskapsattraktivitet. Dette arbeidet har som formål å bidra til å forankre konsernenes aktivitet i regionen. 24 Oxford Research AS

Kapittel 6. Oppsummering og vurdering Formålet med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektenes aktiviteter og resultater, samt gi innspill til videre utvikling av Arena-prosjektet. Dette kapittelet bygger på datamateriale som er omtalt i de foregående kapitler. I dette kapittelet oppsummeres og drøftes den innhentede informasjonen. Prosjektets utvikling drøftes sett i forhold til elementene i CORE-konseptet, og evaluators overordnede vurdering presenteres. 6.1 CORE-konseptet Aktiviteten og resultatene i Arena-prosjektet kan struktureres etter elementene i CORE-konseptet, det vil si organisering og klyngedynamikk (CORE Governance) og aktiviteter og resultater (CORE Impact). 6.1.1 Organisering og klyngedynamikk Eyde-nettverket er inne i sitt femte og siste år som Arena-prosjekt, som har som målsetting å bidra til å styrke bedriftenes lønnsomhet og konkurransekraften ved å øke produktivitet og innovasjonsevne, samt oppnå vesentlig energieffektivisering. Arena Eyde er en kompetanseklynge bestående av ti bedrifter innen prosessindustri. Det har vært betydelig kontinuitet i bedriftsporteføljen i prosjektperioden. Arena Eyde er et veldrevet prosjekt. Prosjektledelsen håndterer fasilitatorfunksjonen på en god måte, og er en pådriver for igangsetting av aktiviteter. Styringsgruppen har fungert etter intensjonen, med engasjerte medlemmer som har ivaretatt gruppens strategiske funksjon. Arena-prosjektet har medført at de deltakende bedriftene har oppnådd god kontakt med virkemiddelapparatet, og både Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Vest-Agder fylkeskommune har deltatt i styringsgruppen (de to førstnevnte som observatører). Arena Eyde har resultert i en omfattende struktur av møteplasser og nettverk mellom bedriftene, og har styrket samarbeidet mellom bedriftene betydelig. Mye av samarbeidet i Arena Eyde skjer gjennom de ulike fagfora som er etablert. Disse foraene er møteplasser og læringsarenaer for de ansatte i medlemsbedriftene, og også stedet der de fleste samarbeidsprosjektene har sitt utgangspunkt. Fagforaene involverer relevante ressurspersoner fra bedriftene. De fleste fora har stor aktivitet, engasjerte medlemmer og en viss rotasjon i sammensetningen. LEAN-forum og Energiforum trekkes frem av informanter som særlig viktige fagfora, ettersom effektivisering har vært sentralt i Arena-prosjektet. Også HR-forum og FoU-forum (Forskning og teknologisamarbeid) har hatt omfattende aktivitet over flere år og har avstedkommet en rekke prosjekter og tiltak. Arena Eyde har siden oppstarten arbeidet målrettet for å koble seg til de ønskede og komplementære miljøene, som for eksempel UiA og Teknova. Arena-prosjektet har bidratt til etablering av en lang rekke koblinger mellom bedriftene. Det foregår nå, i motsetning til tidligere, utstrakt bilateral kontakt mellom bedrifter, utenfor Arena-prosjektet. Terskelen er nå lav for å ta kontakt med andre bedrifter for eksempel ved behov for kunnskap. Arena Eyde er svært godt forankret blant medlemsbedriftene, som legger betydelige ressurser inn i samarbeidsarenaen. Engasjementet blant medlemmene er høyt. Forankringen sikres blant annet gjennom den omfattende strukturen av møteplasser, som innebærer at et stort antall personer i den enkelte bedrift er involvert i aktiviteter i Arena-prosjektet. Forankringen finnes både på toppledernivå og på andre nivåer i bedriftene. Bedriftenes slutter samstemt opp om ønsket om en videreføring av prosjektet. Tillitsnivået mellom bedriftene er svært godt. Det faktum at bedriftene ikke er konkurrenter i sluttmarkedet innebærer at det ikke fantes barrierer for samarbeid knyttet til en konkurransesituasjon. Arena Eyde har vært meget viktig for den sørlandske prosessindustriens politiske synlighet. 6.1.2 Aktivitet og resultater Aktivitetsområdet i Arena Eyde har utviklet seg gradvis, og arbeidet på de ulike feltene er i stor grad gjennomført av de ulike fagforaene. Både FoU- og innovasjonsvirksomhet, kompetanseheving, internasjonalisering og arbeid med industriens rammebetingelser har inngått i Arena-prosjektet. Det foregår en omfattende FoU- og innovasjonsaktivitet i Eyde-bedriftene, som på grunn av lokalisering i høykostland er avhengig av å produsere mer effektivt enn konkurrentene for å overleve. Aktiviteten er i hovedsak bedriftsintern, i betydning ledet av én bedrift, eventuelt i samarbeid med eksterne partnere. Oxford Research AS 25

Gjennom Arena Eyde er det etablert en portefølje av felles FoU- og innovasjonsprosjekter. Etablering av felles FoU-prosjekter var utfordrende, og fremgang på dette feltet kom først i forbindelse med den såkalte «Kodeknekkersamlingen» i 2012. Samling omkring bærekraftbegrepet ledet frem mot strategier på FoU-området, som etter hvert har resultert i en portefølje av felles prosjekter med bærekraft som viktig komponent. I Arena Eydes portefølje inngår totalt 20 prosjekter, med en total økonomisk ramme på 32,8 millioner kroner, hvorav 9,75 millioner kroner supplerende finansiering utløst fra virkemiddelapparatet. Eyde-bedriftene var i liten grad aktive brukere av virkemiddelapparatet før etableringen av Arena Eyde. Gjennom Arena Eyde har bedriftene tilegnet seg kompetanse på anvendelse av virkemiddelapparatet, og flere er nå aktive brukere av ordningene til Norges forskningsråd, Enova og Innovasjon Norge. Arena Eyde har mottatt en rekke tilsagn fra Sørlandets Kompetansefond, VRI Agder og Regionalt forskningsfond Agder, og har fått innvilget to forprosjekter fra Norges forskningsråd, henholdsvis Eyde Biokarbon (BIA-programmet) og EnOp (Renergi-programmet). Bedriftene er aktive brukere av Innovasjon Norges Miljøteknologiordning, og flere av bedriftene har mottatt betydelige midler fra Enova. Eyde-nettverket arbeider med å etablere et felles senter for forskning- og innovasjonsaktivitet, kalt Eyde Innovation Centre (EIC). EIC skal være kjernen i Eyde-bedriftenes felles forskningssatsing, og være en pådriver for å identifisere felles innovasjonsmuligheter. Kompetanseheving og kompetansedeling er en kjernekomponent i bedriftssamarbeidet. Nettverket innebærer at hver enkelt bedrift har alle bedriftene i nettverket som sin kunnskapsbase. Flere av de etablerte foraene, som LEAN, HR og Energi, i Arena Eyde har kompetansedeling som en sentral aktivitet. Kompetansedelingen har særlig vært knyttet til LEAN-kompetanse og energieffektivisering, der bedriftene som har tyngst kompetanse har trukket med seg de øvrige bedriftene og dermed bidratt til effektivisering for alle bedriftene i nettverket. Det er også utviklet kompetanse i regi av Arena Eyde, i form av kartlegginger (FoU-aktivitet, Eyde Spillvarme, Eyde Nærvær, etc.) og FoU- og innovasjonsprosjekter. Videre har Arena Eyde tatt en posisjon når det gjelder å tilrettelegge for kompetanseheving for enkeltpersoner, gjennom Eyde Trainee, Eyde Leder, NEW, etc. Prosessindustrien på Agder sin inngripen med UiA har blitt styrket som et resultat av Arena Eyde. Det er imidlertid lite samarbeid mellom UiA og Arena Eyde på FoU-feltet. Arena Eyde har kun begrenset aktivitet rettet mot å påvirke studietilbudet på UiA og andre utdannelsesinstitusjoner, men EVU-tilbudet Eyde Leder er under utvikling. De aller fleste medlemsbedriftene i Arena Eyde inngår i internasjonale konsern og henvender seg til internasjonale markeder. Internasjonaliseringsaktivitet i form av adgang til internasjonale markeder har derfor ikke vært sentralt i Arena Eyde. Internasjonaliseringsaktiviteten er blant annet knyttet til å oppnå forskningsfinansiering fra EU. Arena Eyde har arbeidet mye mot politiske beslutningstakere med rammebetingelser for prosessindustrien. Gjennom Arena Eyde kan prosessindustrien på Agder tale med én stemme til myndighetene. Eyde-nettverket er etablert som kontaktpunkt mot nasjonale og regionale myndigheter. 6.2 Overordnet vurdering Det langsiktige målet med klyngeprosjektet, som over en femårsperiode er støttet av Arena-programmet, er at Eyde-nettverket er i posisjon for å ta en global ledende rolle for bærekraftig prosessindustri. Evaluator oppfatter at regionen er i ferd med å bli etablert som kunnskapsnav for utvikling av bærekraftig prosessindustri i Norge, i stor grad som et resultat av Arena-prosjektet. Arena Eyde har utviklet seg positivt og er blitt et gravitasjonspunkt for medlemsbedriftenes aktivitet på flere felt, ikke minst når det gjelder effektivisering av produksjonen, bedre energiutnyttelse og miljømessig bærekraft. Fokus for samarbeidsarenaen har vært kunnskapsutvikling og -deling knyttet til felles driftsmessige utfordringer, primært effektiv anvendelse av ressurser og effektive prosesser. Eyde-nettverket har en viktig funksjon som felles kompetansebase for bedriftene som inngår. Når en bedrift i nettverket møter en utfordring kan øvrige aktører i nettverket bidra med kunnskap for å møte denne. Dette kan skje enten i form av iverksettelse av et felles prosjekt, eller gjennom uformell kontakt mellom enkeltpersoner i bedrifter. God utnyttelse av kompetansebasen krever informasjon om hvor kompetansen finnes, og bedrifter og personer er blitt bedre informert gjennom deltakelse i fora og aktiviteter i Arena-prosjektet. Eyde Innovation Centre vil heve nettverkets informasjon om aktørenes samlede kompetanse til et nytt nivå, gjennom allokering av ressurser til en dedikert funksjon for dette. 26 Oxford Research AS

Figur 3: Oppgraderingsmekanismer i Eyde-nettverket Kilde: Oxford Research AS Arena Eyde har medført at den av medlemsbedriftene som har ligget lengst fremme på et felt har dratt de andre bedriftene med seg. Dette gjelder blant annet ulike former for effektiviseringskompetanse og kompetanse innen anvendelse av programmene i virkemiddelapparatet. Blant annet innen effektivisering av energibruken eller ved anvendelse av LEANmetodikk har kompetanse vært tilgjengelig i nettverket og blitt spredd på en effektiv måte i nettverket. Ulike næringsklynger har ulikt fokus. De fleste klynger omfatter bedrifter innen én bestemt verdikjede eller næring. Eyde-bedriftene befinner seg imidlertid i ulike verdikjeder, og det er i likheten i produksjonsprosessen bedriftene har en fellesnevner. Eydenettverket kan betegnes som en kompetanseklynge, hvilket innebærer at det er bestemte oppgraderingsmekanismer, det vil si forhold som stimulerer bedriftenes innovasjonsevne, i virksomhet. I verdikjedebaserte klynger er komplementaritet en sentral oppgraderingsmekanisme. I dette ligger at en kritisk masse av produsenter gir grunnlag for en mengde underleverandører som betjener produsentene som helhet med ulike innsatsfaktorer. En annen oppgraderingsmekanisme er innovasjonspress, det vil si at bedriftene i klyngen drives mot innovasjoner fordi de konkurrerer om leveranser til de samme krevende kundene. Ingen av disse oppgraderingsmekanismene er sentrale for Eyde-bedriftene. Noe komplementaritet finnes imidlertid knyttet til kompetent personell som innsatsfaktor, gjennom mobilitet mellom bedrifter og Arena Eydes aktiviteter på feltet. Derimot er en tredje oppgraderingsmekanisme, utvikling og spredning av kunnskap, svært sentral. Eyde-bedriftene lærer av hverandre, både gjennom formell kunnskapsdeling og uformell kontakt, og videreutvikler kunnskapen gjennom implementering og tilpassing i egen bedrift. En fjerde oppgraderingsmekanisme er kollektiv læring, det vil si samarbeid om felles utvikling av kunnskap mellom partene, som også er tydelig tilstede i Eyde-nettverket. Kollektiv læring krever stor grad av tillit mellom partene og tett interaksjon, hvilket innebærer at denne mekanismen ofte ikke blir virksom før et klyngesamarbeid har nådd et visst modningsnivå. Dette var også tilfelle for Arena Eyde. Geografisk nærhet mellom bedriftene anses som en viktig faktor for å oppnå den påkrevde grad av tillit og interaksjon. En femte oppgraderingsmekanisme er global pipelines, hvilket innebærer at klyngebedriftene har relasjoner til dynamiske bedrifter og kunnskapsmiljøer utenfor klyngen og landet. Disse relasjonene fungerer som kanaler for tilførsel av kunnskap. Eyde-bedriftene har slike kanaler blant annet i form av internasjonale kunder, og det arbeides i Arena-prosjektet med å etablere FoU-prosjekter i samarbeid med internasjonale partnere. Figur 3 viser oppgraderingsmekanismene og hvilken effekt disse gir når de aktiveres. De mekanismene som er særlig tilstedeværende i Arena Eyde er uthevet (rød skrift). Det er i Eyde-nettverket vurdert å utvide det geografiske nedslagsfeltet betydelig, for å øke tyngden i nettverket og inkludere interessante bedrifter. En beslutning om geografisk nedslagsfelt bør tas etter nøye vurderinger, da den har implikasjoner for innhold i nettverket. Kollektiv læring i form av systematisk utvikling av en FoU-portefølje krever nærhet mellom bedriftene. Dette aspektet ved Eydenettverket kan lett få en mindre sentral plass i samarbeidsarenaen om nedslagsfeltet blir betydelig Oxford Research AS 27

utvidet, og samarbeidet risikerer å få et innhold som overlapper med Norsk Industri. Samtidig er det viktig å etablere relasjoner til bedrifter og kunnskapsmiljøer utenfor regionen for å hindre lock-in, det vil si at alternativ kunnskap ikke får innpass. Disse bedriftene og institusjonene kan imidlertid samarbeides med som eksterne partnere, og det er ikke nødvendig å integrere dem i næringsklyngen. Eventuelt kan medlemskap forbeholdes bedrifter lokalisert på Agder, samtidig som det åpnes for «assosierte medlemmer» lokalisert utenfor regionen. Eyde-nettverket og Arena Eyde har gradvis utviklet seg siden oppstarten. Ved etableringen var det usikkerhet knyttet til hvilket innhold samarbeidsarenaen skulle ha, men bedriften ønsket å samarbeide om felles utfordringer. Det er nå et utstrakt samarbeid mellom bedriftene, mens de før etableringen av Eyde-nettverket ikke samarbeidet seg i mellom. Arena Eyde har utviklet seg trinnvis over flere år. I den første fasen av Eyde-nettverket (2007-09) ble bedriftene kjent med hverandre, det ble etablert nettverk og koblinger på tvers av bedriftene og søknad til Arena-programmet ble utformet og sendt. I den andre fasen (2009-12) fikk nettverket struktur og innhold. En prosjektorganisasjon kom på plass, møteplasser ble etablert, prosjektet ble tydelig forankret i bedriftene og det det vokste frem et sterkt engasjement for bedriftssamarbeid blant et stort antall involverte personer. Nettverket oppnådde også en sterk politisk synlighet i denne perioden. I nettverkets tredje fase (fra 2012) er dybden i samarbeidet blitt større ved at det samarbeides om en rekke teknologiske utviklingsprosesser, og det arbeides også mer langsiktig mot nasjonale myndigheter. Arena Eyde har dermed utviklet samarbeidet til å inkludere «sensitive» temaer, det vil si områder tettere bedriftenes interne sfærer, ettersom klyngeprosjektet er blitt mer modent og interaksjonen i nettverket er blitt sterkere. Mens man i tidlig fase av prosjektet samarbeidet om «ikke-sensitive» områder som blant annet næringens rammebetingelser, har man mot slutten av Arena-perioden utviklet dette til også å omfatte substansielle FoU-prosjekter. Dette er illustrert i figur 4. Effektivisering har vært viktig i Arena Eyde hele veien, mens felles FoU-virksomhet og fokus på miljø og bærekraft er blitt en tydeligere strategi for effektiviseringen utover i prosjektperioden. Arena Eyde har opplevd en dreining i aktiviteten fra arbeid i stor grad med rammebetingelser i tidlig fase til en tydelig teknologisk orientering i den siste halvdelen av Arena-perioden. Samarbeid mellom Eyde-bedriftene om aktivitet knyttet til bærekraft er etablert som et konsept og har begynt å få et konkret innhold. Dette innholdet må imidlertid utvides i tiden fremover. Figur 4: Utvikling av aktivitetsrommet i Arena Eyde Kilde: Oxford Research AS 28 Oxford Research AS