Spørsmål og svar om ECT-behandling

Spørsmål og svar om ECT-behandling Informasjon til pasienter og pårørende Professor dr. med. Giacomo d Elia Overlege dr. med. Per Bergsholm

Kjære lesere! ECT har vært brukt i snart seksti år. I dag er ECT en godt utprøvd og sikker metode som brukes ved psykiatriske avdelinger i alle landets fylker. ECT har vært omdiskutert, iblant avvist. Det er naturlig at du føler behov for å få svar på en del spørsmål når din behandlende lege foreslår denne behandlingen for dine plager. Dette heftet vil gi deg og dine nærmeste saklig informasjon om behandlingen. For en allmenn informasjon, les gjerne først teksten med de største bokstavene. Heftet kan naturligvis ikke gi svar på alle spørsmål. Men din behandlende lege kan sikkert bidra med ytterligere informasjon om du skulle ønske det. Bergen og Førde april 1997 Giacomo d Elia Lege og professor i psykiatri Per Bergsholm Overlege i psykiatri

Innhold Kjære lesere! 2 Hvordan virker ECT? 4 Hvorfor bruke ECT? 6 Hvilke pasienter har nytte av ECT? 7 Hvordan forbereder man seg til ECT? 11 Hvilke personer møter du i behandlingssituasjonen? 12 Hvilke apparater ser du i behandlingsrommet? 15 Hva skjer under behandlingen? 16 Hvor mange ECT trengs? 18 Hvilke bivirkninger kan du få umiddelbart etter ECT? 19 Hvilke bivirkninger kan du få senere? 20 Hvilke medisiner kan du ta samtidig med ECT? 22 Hvilke medisiner bør du bruke etter ECT? 24 "Bare" ECT? 25 Notater - spørsmål 26 3

Hvordan virker ECT-behandlingen? Det er en vanlig misforståelse at effekten av ECT på depresjon skyldes en direkte virkning av elektrisiteten. Slik er det ikke! ECT fremkaller med hjelp av en spesiell elektrisk stimulering en raskt forbigående økning av hjerneaktiviteten (varer mellom 20 og 60 sekunder) som med et medisinsk uttrykk kalles «konvulsiv». Det er denne hjerneaktiviteten, ikke elektrisiteten, som lindrer din depresjon! ECT er en forkortelse for «electroconvulsive therapy». ECT innebærer at man bruker en elektrisk stimulering for å fremkalle en forbigående økning av hjerneaktiviteten. Det er denne, ikke elektrisiteten, som kan lindre din depresjon. Skjematisk kan behandlingens effekt beskrives som følger: elektrisk stimulering forbigående hjerneaktivitet antidepressiv effekt 4

5

Hvorfor bruke ECT-behandling? ECT brukes fordi den raskt, iblant i løpet av noen dager, lindrer symptomer ved alvorlig depresjon. Vitenskapelige undersøkelser har vist at ECT er en rask og effektiv hjelp når legemidler mot depresjon ikke er tilstrekkelig. Men effekten pleier å avta gradvis i løpet av de nærmeste ukene etter en behandlingsserie. Vedlikeholdsbehandling med antidepressive medisiner er derfor nødvendig for å forebygge at symptomer på depresjon kommer tilbake. ECT brukes fordi den virker raskt og effektivt mot depresjon. Behandlingen er ofte mer effektiv enn antidepressive medisiner. ECT har relativt lite bivirkninger og anses som en trygg behandlingsmetode, særlig for eldre pasienter. En annen grunn til å bruke ECT er at en del personer, særlig eldre, som lider av depresjon, risikerer å få besværlige bivirkninger av legemidler mot depresjon, f.eks. lavt blodtrykk, hjertebank, rastløshet, uro, vannlatingsbesvær og munntørrhet. 6

Hvilke pasienter har nytte av ECT? Depressiv sykdom er den vanligste tilstanden som behandles med ECT. ECT gis når symptomene er spesielt alvorlige og medfører stor lidelse for pasienten, når medisiner ikke er tilstrekkelig symptomlindrende, eller når behandling med medisiner ikke kan gjennomføres p.g.a besværlige bivirkninger. Depresjon beskrives med ord som nedstemthet, håpløshet, meningsløshet og utilstrekkelighet. Opplevelsen av å være deprimert innebærer nedvurderende tanker om seg selv ("jeg klarer ingen ting", "jeg er verdiløs", "jeg er ikke til glede for noen"), tanker om at andre kan være kritiske eller negativt innstilt til en selv ("ingen liker meg", "alle ser at jeg er dårlig, det er best at jeg ikke viser meg", "det stilles krav til meg som jeg ikke kan oppfylle, alle må jo tenke at jeg er aldeles verdiløs") eller manglende håp for fremtiden ("jeg orker ikke lengre", "slik kan det ikke fortsette, dette livet er ikke verdt å leve"). Sykdomstilstander som ECT har gunstig effekt på er: Dype depresjoner Nedstemthet og tanker om håpløshet kan farge hele ens tilværelse og ikke bare en enkelt hendelse eller et område av livet. Ved dypere depresjoner er den altomfattende håpløsheten spesielt uttalt. 7

Dessuten opptrer symptomer som ofte beskrives på følgende måter: Min depresjon er som en altomfattende tristhet som jeg ikke kan riste av meg Jeg kan ikke lengre oppleve noen positive følelser Jeg føler ingen lettelse når noe positivt inntreffer, slikt som tidligere gav meg glede og trøst Jeg klarer ingenting og har veldig dårlig samvittighet for det Jeg pleier å føle meg dårligst om formiddagen Jeg våkner uvanlig tidlig om morgenen og får ikke sove igjen. De søvnløse timene blir lange og plagsomme, fylt med angst og tunge tanker Jeg snakker og beveger meg langsommere eller jeg plages av angstfylt kroppslig rastløshet Matlysten er dårlig og jeg går ned i vekt Jeg grubler over å ha begått feiltagelser og feilgrep (som ved nærmere ettertanke framstår som overdreven eller umotivert skyldfølelse) Jeg føler meg kroppslig syk og tror at jeg har en alvorlig kroppslig sykdom Blandede depresjoner Sammen med depresjon kan andre symptomer forekomme, som forvirring, urofylt rastløshet eller nedsatt rørlighet, vrangforestillinger, iblant hallusinasjoner og til og med opprømthet. Raske vekslinger mellom depresjon og opprømthet, mellom rastløshet og nedsatt rørlighet, kan forekomme. Disse tilstandene kalles blandingstilstander. Noen få ECT gir ofte rask og avgjørende bedring. 8

Depresjon hos eldre Risikoen for å få depresjonssykdom øker med alderen. Isolasjon, understimulering og tapsopplevelser kan være bidragende årsaker. Kroppslig sykdom, normale aldersforandringer i hjernens biokjemi (signalsubstanser) og bivirkninger av medisiner (f.eks. visse blodtrykkssenkende medisiner) kan bidra til å utløse depresjoner. Kroppslige symptomer, tretthet, svakhet og verking er fremtredende, og pasienten kan være overbevist om at sykdommen utelukkende er kroppslig. Pasienten er ofte rastløs og angstfylt. Tiltaksløshet, hukommelsesbesvær, konsentrasjonsvansker og manglende evne til å klare daglige gjøremål gjør at sykdomsbildet kan ligne begynnende demens. ECT fører som regel til symptomfrihet. Alvorlig depresjon i forbindelse med barnefødsel Halvparten av alle nyforløste kvinner opplever å være trette og ha lett for å gråte to til fire dager etter forløsningen. I lettere form er disse plagene raskt forbigående og forsvinner i løpet av noen dager med hvile og søvn. Hos et fåtall kvinner kan gråtetendensen etter noen søvnløse netter gå over i en depressivt farget forvirring. Konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt og desorientering, iblant vrangforestillinger, inngår i sykdomsbildet. Symptomene forsvinner helt med noen få ECT-behandlinger. 9

Parkinsons sykdom Pasienter med Parkinsons sykdom som ikke blir bedre av medisiner, eller som får plagsomme bivirkninger av disse, anbefales av og til ECT. Disse pasientene kan være spesielt invalidiserte av sin sykdom. Symptomene kan plutselig forsvinne for en kort stund for like plutselig å komme tilbake. Vekslingen mellom symptomfrihet og svære symptomer (f.eks. muskelstivhet og skjelving) kan skje gjentatte ganger i løpet av samme dag. Depressive plager er vanlig hos pasienter som lider av Parkinsons sykdom. Også disse lindres effektivt av ECT. Snart seksti års erfaring har vist hvilke tilstander som bedres mest med ECT. Disse tilstandene tilhører gruppen "affektive sykdommer/stemningssykdommer", som preges av alvorlig eller langvarig depresjon som ikke bedres av legemidler. Pasienter med invalidiserende og vanskelig behandlingsbar Parkinsons sykdom kan anbefales ECT. 10

Hvordan forbereder man seg før ECT? Kroppslig undersøkelse med måling av blodtrykk og puls, nevrologisk undersøkelse, EKG (elektrokardiogram) og blodprøver inngår i forberedelsene. En kroppslig frisk person klarer ECT uten noen vanskeligheter. Pasienter med kroppslige sykdommer gjennomgår en grundigere undersøkelse. Du må være fastende fra ca. kl. 24 dagen før behandlingsdagen. Det betyr at du ikke får spise eller drikke og ikke røke etter kl. 24. Dagene før ECT gjennomgår du en kroppslig undersøkelse som omfatter bl.a. EKG og blodprøver. Det hører med til god behandlingskvalitet at du får informasjon om behandlingen, muntlig og/eller skriftlig. Også dine pårørende bør få informasjon om behandlingen. Forut for narkosen får du ikke spise, drikke eller røke etter kl. 24 før behandlingen. Informasjon om behandlingen er en viktig del av forberedelsen. Dette informasjonsheftet kan også leses av dine pårørende. 11

Hvilke personer møter du i behandlingssituasjonen? Anestesilege og anestesisykepleier har ansvaret for din kroppslige tilstand under og etter behandlingen, og for at du får de nødvendige medisinene under selve behandlingen. Disse medisinene gis direkte i en blodåre gjennom en nål som settes i hånden eller armen din. Medisinene er: atropin, et hurtigvirkende innsovningsmiddel og et muskelavslappende middel. Innsovningsmidlet gjør at du sovner i løpet av noen minutter uten ubehag. ECT er helt smertefri. Det muskelavslappende midlet minsker eller hindrer fullstendig muskelkrampene. Anestesipersonalet ser hele tiden til at du får tilstrekkelig luft blandet med surstoff og at din lungefunksjon er god. Atropinet anvendes for å minske spyttutskillelsen og derved bedre surstofftilførselen til lungene. Det brukes også for å motvirke langsom puls straks etter behandlingen. Det er ikke alltid nødvendig å bruke atropin. Anestesilegen bestemmer dette. Psykiatrisk sykepleier fra den avdelingen der du er innlagt, følger deg under hele behandlingen og tilbake til avdelingen og har som oppgave bl.a. å måle blodtrykket ditt gjentatte ganger. 12

Psykiateren, som er spesialist eller kommende spesialist i psykiatri, har ansvar for selve behandlingen. Den elektriske stimuleringen gis med hjelp av to brede (5 cm) metallplater (elektroder). Psykiateren doserer den minste nødvendige elektriske stimuleringen etter alder og kroppsvekt med reguleringsknapper på apparatet. 13

14

Hvilke apparater ser du i behandlingsrommet? ECT-apparatet. Når du kommer inn i behandlingsrommet ser du flere apparater. Den elektriske stimuleringen består av en spesiell type strøm og ligner ikke den vekselstrøm som anvendes til belysning eller til vanlige apparater. Apparatet forandrer strømmen slik at et minimum av stimulering er tilstrekkelig for å fremkalle den "konvulsive" aktiviteten. Lovbestemmelser og regelmessige kontroller garanterer at ECT-apparatet er i god funksjon. Pustemaske, surstoffbeholder og surstoffslanger. Pulsoksymeter. Et mindre apparat som måler innholdet av surstoff i blodet og som festes med en klemme til en finger. Defibrillator. Dette apparatet brukes i svært sjeldne tilfeller av akutt hjertebesvær som kan oppstå ved en hver form for narkose. Spesialtrenet anestesilege og anestesisykepleier, psykiatrisk sykepleier og psykiater er tilstede under hele behandlingen. Du får forskjellige medisiner intravenøst. Behandlingen skjer under narkose og med muskelavslapning. Du sovner inn behagelig i løpet av noen minutter. Behandlingen er smertefri og muskelkramper forekommer bare i liten grad eller ikke i det hele. En del apparater ses i behandlingsrommet, ECTapparatet, surstoffaggregat, pulsoksymeter og defibrillator. 15

Hva skjer under behandlingen? Når du har "sovnet" kontrollerer anestesilegen at du sover tilstrekkelig dypt. Da gis den muskelavslappende medisinen. Når du er godt avslappet hjelper anestesilegen deg å puste surstoff med hjelp av pustemasken. Psykiateren setter elektrodene fra behandlingsapparatet ensidig på høyre side av hodet og trykker på startknappen. Av og til setter psykiateren en elektrode på hver side av hodet, mellom øret og pannen. En strøm passerer i løpet av 2-10 sekunder. Minst 80% av strømmen når aldri hjernen, men stanser i huden og musklene rundt hodet. Den hjerneaktiviteten som fremkalles av ECT varer mellom 20 og 60 sekunder. I løpet av disse sekundene utøver behandlingen sin virkning på depresjonen. Hjernen bruker da 3-4 ganger mer surstoff enn i hvile, men fremfor alt frisettes en større mengde såkalte signalsubstanser, som serotonin, noradrenalin og dopamin. Disse signalsubstansene regulerer vårt stemningsleie. Man mener at behandlingens virkning på depresjon skjer ved at innholdet av signalsubstansene øker og/eller ved at "nervemottagernes" følsomhet for signalsubstanser øker. Etter at den økte hjerneaktiviteten har opphørt av seg selv, hjelper anestesilegen deg å puste inntil dine pustebevegelser er igang av egen kraft. Deretter flyttes du til oppvåkningsrommet, som ligger like ved siden av behandlingsrommet. Du "sover" fortsatt i 10-15 minutter, mens en sykepleier er i nærheten og kontrollerer at du har det bra. Blodtrykket kontrolleres 16

regelmessig. Du begynner å "våkne". Du kan oppleve en kort stund at du ikke kjenner igjen miljøet rundt deg. Det kan føles som når du våkner plutselig fra dyp søvn. Men du vil raskt kjenne igjen lokalet og personene rundt deg. Det kan ta noe lengre tid å komme på klokkeslett og dagens dato. Etter ytterligere 10-15 minutter kan du føle deg såpass våken at du kan gå tilbake til avdelingen. Anestesi- og psykiatrisk personell arbeider som et veltrenet team der hver person har sine spesielle arbeidsoppgaver. Hensikten er å garantere sikkerhet og god behandlingskvalitet. Effekten av ECT oppnås ved en hjerneaktivitet som medfører økning av signalsubstanser og/eller økt signalmottagelighet i nerveceller. Hele behandlingen tar omkring 15 minutter. Du våkner gradvis og kjenner igjen omgivelsene og personene omkring deg. 17

Hvor mange ECT trengs? Antallet ECT varierer vanligvis mellom 5 og 15. Enkelte pasienter opplever en påtagelig bedring allerede etter de første behandlingene, mens andre opplever en positiv "dreining" i stemningsleiet etter 4-6. Effekten kan således komme på varierende tidspunkt og antall behandlinger varierer fra person til person. Behandlingen gis på formiddagen to dager (mandag og torsdag) eller tre dager (mandag, onsdag og fredag) per uke. For å oppnå tilfredsstillende effekt trengs mellom 5 og 15 behandlinger. Behandlingene gis vanligvis to eller tre ganger per uke. 18

Hvilke bivirkninger kan du få umiddelbart etter ECT? Bivirkninger kan forekomme umiddelbart etter hver enkelt behandling, og varer fra noen minutter til noen timer. Desorientering: Innen du våkner helt fra narkosen etter behandlingen, kan du en kort stund ha vanskelig for umiddelbart å kjenne igjen omgivelsene og personene omkring og å komme på klokkeslettet på dagen og dagens dato. Det tar ikke mer enn noen minutter før du husker disse detaljene igjen. Hodepine: Ca. en tredjedel av pasientene plages av hodepine umiddelbart etter ECT. Vanligst er dette etter den første behandlingen. Hodepinen forsvinner helt med vanlige smertestillende tabletter. Muskelverking: Muskelverking er sjelden og er en uvanlig bivirkning av det muskelavslappende midlet suxameton. Generell uvelhet kan forekomme, men det er svært sjelden. Det krever vanligvis ikke andre tiltak enn at man får hvile en stund. 19

Hvilke bivirkninger kan du få senere? Konsentrasjonsvansker: Som iblant tilskrives ECT, beror snarere på depresjon og forbedres parallelt med at depresjonen går tilbake. Hukommelsesforandringer: D.v.s. evnen til "å beholde ting i hukommelseslageret", kan svekkes i én eller noen uker. Men ikke alle minner påvirkes. Viktige personlige minner: Minner om hendelser og personer som har stor personlig betydning (f.eks. fra barndommen eller fra det voksne liv), svekkes ikke av ECT. Minnene vil være til stede etter behandlingen. Negative hendelser, problemer og bekymringer som muligens ligger til grunn for din depresjon forsvinner heller ikke. ECT lindrer ikke depresjonen ved at man glemmer problemene! Hverdagslige, mindre viktige hendelser: Minnet om hverdagslige hendelser eller handlinger som vi utfører mer eller mindre automatisk, som vi ikke anstrenger oss for å huske, kan svekkes av ECT. Du kan f.eks. lure på: Når våknet jeg i morges? Hva spiste jeg til lunsj i går? Hvor har jeg lagt brillene mine? Hva var det jeg skulle kjøpe? Hvilken dato er det i dag? Og oppleve at du må lete en stund etter svaret. Minimale elektriske stimuleringer og ensidig plassering av de to elektrodene på samme side av hodet er to utprøvde måter å holde effekten på hukommelsen på et minimum. De fleste pasientene opplever at hukommelsen ikke påvirkes i det hele tatt. 20

Følelsesmessige bivirkninger. ECT kan av og til fremkalle en følelse av økt velvære som kan grense til oppstemthet. Disse reaksjonene går over i løpet av noen timer til noen dager. Det dreier seg ikke om noen personlighetsforandring; det har aldri forekommet etter ECT. Etter ECT forblir konsentrasjonsevnen uforandret, eller bedres parallelt med at depresjonen går tilbake. Evnen til å gjenkalle viktige minner er uforandret. Vansker med å huske hverdagslige, uviktige hendelser kan forekomme i en periode på noen uker. Negative effekter på hukommelsen minskes kraftig eller uteblir helt ved å anvende svake elektriske stimuleringer og ensidig plassering av elektrodene. 21

Hvilke medisiner kan du ta samtidig med ECT? Legemidler mot depresjon: Som regel bør medisiner mot depresjon holdes tilbake når man begynner med ECT. Medisiner mot depresjon øker ikke den antidepressive effekten av ECT. Etter avsluttet behandling, derimot, er antidepressive legemidler nødvendige for å opprettholde den antidepressive effekten som er oppnådd med ECT. Medisiner mot søvnløshet: Søvnløshet er vanlig ved depresjon. Søvnmedisiner som tilhører gruppen benzodiazepiner har en hemmende effekt på den hjerneaktiviteten som fremkalles av ECT. Man bør derfor overveie å bytte ut disse preparatene med andre søvnmidler når tilstanden tillater det. Medisiner mot angst: Uro, spenning og angst er vanlige symptomer ved depresjon. De vanligste beroligende preparatene tilhører gruppen korttidsvirkende benzodiazepiner. Eventuelt bytte til annet preparat bør overveies. Litium: Forebyggende behandling med litium er vanlig blant pasienter som anbefales ECT. Fortsatt anvendelse av litium i behandlingstiden bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Andre medisiner. Din behandlende lege tar stilling til legemidler som du bruker for eventuell kroppslig sykdom. 22

I den tiden du får ECT bør du gjøre et opphold med medisiner mot depresjon og med visse medisiner mot angst og mot søvnbesvær, hvis ikke annet taler imot det. Din behandlende lege tar stilling til disse medisinene og til andre medisiner som du eventuelt trenger p.g.a. kroppslig sykdom. 23

Hvilke medisiner bør du bruke etter ECT? Risikoen for nye perioder med depresjon kan være stor blant personer som lider av depresjon eller manisk-depressiv lidelse. Forebyggende behandling etter en avsluttet serie ECT er derfor nødvendig, enten med legemidler mot depresjon eller med litium. Hvor lenge man behøver å fortsette varierer fra person til person og bør diskuteres med den behandlende legen. Som en allmenn regel, bør forebyggende behandling fortsette i minst seks måneder. Etter avsluttet ECT er vedlikeholds- eller forebyggende behandling med legemidler mot depresjon eller med litium nødvendig i minst seks måneder, for å unngå at depresjonen kommer tilbake. 24

Bare ECT? ECT hjelper deg på relativt kort tid å komme ut av en akutt depresjon. Legemidler mot depresjon, eller litium, og arbeid med egne psykologiske vansker hjelper deg å unngå at symptomene kommer tilbake. ECT skal derfor, i prinsippet, alltid etterfølges av medisiner mot depresjon. Stress, problemer, skuffelser, tap og andre alvorlige hendelser i livet påvirker stemningsleiet og kan bidra til å utløse nye depresjonsperioder. Personer som lider av depresjon er ofte følsomme for stress. Økt kjennskap til egne besvær og behandlingen av disse, om egne begrensninger og ressurser, trening i å håndtere stressituasjoner, eller å arbeide med egne psykologiske vanskeligheter (f.eks. overdrevne krav til seg selv, overdreven selvkritikk) sammen med en terapeut, er andre viktige forebyggende tiltak. Behandling med legemidler og psykologisk - psykoterapeutisk arbeid kan meget godt gjøres samtidig. ECT må etterfølges av forebyggende tiltak mot at symptomene skal komme tilbake. Forebyggende tiltak består av medisinering med antidepressive medisiner eller litium. Psykologisk støtte eller psykoterapi er andre forebyggende tiltak. 25

Notater: 26

Spørsmål: 27

H. Lundbeck AS Postboks 361 1326 Lysaker, Norge Telefon: 67 52 90 70 Telefax: 67 53 77 07 www.lundbeck.no JAN ANDERSEN REKLAMEBYRÅ RRA 19 JANUAR 2005 5000 EKS.