Styrking av utviklingskapasitet i kommunene - ikke bare et spørsmål om antall stillinger på rådhuset Sesjon 3 Vestlandsk Vidsyn Ålesund 25.09.2013
Det handler om lokal samfunnsutvikling Tilrettelegging bosteder Omdømmeb ygging Tilflytting / Inkludering Bosetting av flyktninger Bredbånd Samarbeid forskningsmiljø Lokal samfunnsutvikling Samfunnsplanlegging Mobilisere ungdom Kompetanse Reisemålsutvikling Næringsutvikling / Næringshager Språkopplæring Utanlandsk arbeidskraft Stedsutvikling og stedsidentitet
Alle kan bli bedre! mange distriktskommuner mangler kapasitet og kompetanse knyttet til lokal samfunnsutvikling få mer ut av utviklingskronene, prosessene, prosjektene kommunen som organisasjon spiller en nøkkelrolle potensial for forbedring gjelder alle norske kommuner
En kommune med nedgang i folketallet over lang tid har ambisjoner om å snu denne negative trenden. I formannskapsmøtet nylig kommer politikerne til at de mangler kapasitet til å drive et offensivt og langsiktig lokalt samfunnsutviklingsarbeid. Det blir imidlertid en stor diskusjon om hva begrepet kapasitet egentlig betyr/rommer.
Svaret bør være: Kraften/kapasiteten i samfunnsutviklingen i kommunen finnes først og fremst på utsiden av rådhuset altså utenfor kommuneorganisasjonen Kommunen som organisasjon er primært en tilrettelegger for initiativ fra utsiden av rådhuset Ikke begrense seg til å telle opp årsverkene på rådhuset innenfor samfunnsetaten Ikke bare se seg i speilet og gjøre ting slik vi har for vane å gjøre her Ikke gi inntrykk av at alt utviklingsarbeid må initieres fra rådhuset
NOSTALGI MULIGHETER KREATIVITET OPTIMISME Mimrerommet Utprøvingsrommet FORTID FRAMTID Sutrerommet Forebyggingsrommet SKYLD PROBLEMER BEKYMRING
De 15 suksessrike distriktskommunene
Nettverk og «grensekryssing» Røde noder personer fra offentlig sektor Blå noder personer fra privat sektor
Stedlig utviklingskultur En miks av flere kulturelle kjennetegn skaper utvikling «En miks av kulturelle kjennetegn skaper en robusthet i forhold til å møte ulike former for forventninger og påtrykk fra både eksterne og interne krefter» Blå = i dag Rød = ønsket En av suksesskommunene
Ildsjeler med forandringskraft er gull verdt Entusiastene er bærebjelker, men de er avhengige av å ha samarbeidspartnere rundt seg for å styrke utviklinga, og som kan ta vare på dem når de kommer med sine ideer. Kommunal representant i en av casekommunene Gi dem tillit og handlingsrom!
Innvandrere bidrar til suksess Kommunene som lykkes med kombinasjonen bosetting og bedriftssysselsetting, har evnet å utnytte disse vekstimpulsene særlig positivt «Flere av våre casekommuner har en aktiv holdning for å være en attraktiv bo og arbeidskommune for utenlandsk arbeidskraft»
Fire blindspor - om det som suksess ikke handler om 1. God eller dårlig kommuneøkonomi - de fleste av de 15 beste har middels god kommuneøkonomi 2. Gode eller mindre gode utviklings-planer Vi tror ikke det er grunn til å legge for stor vekt på kommuneøkonomiens betydning for vekst. Telemarksforsking fra sluttrapporten Vi har kartlagt planverket i kommunene, og det er ikke et generelt trekk ved dem at de har spesielt gode planer. Telemarksforsking fra sluttrapporten
Fire blindspor - om det som suksess ikke handler om 3. Hvordan utviklingsarbeidet er organisert - de suksessrike har valgt ulike typer Organisering 4. Sentral beliggenhet ved en viktig gjennomfartsåre eller i et travelt veikryss er ikke avgjørende Hvordan man har organisert næringspolitikken spiller langt mindre rolle enn hvordan man utfører den Telemarksforsking fra sluttrapporten Eksempler på distriktskommuner som ligger nær/ved en trafikkert gjennomfartsvei og som ikke har vekst, er faktisk lettere å finne enn kommuner som har suksess langs trafikkerte veier. Telemarksforsking fra sluttrapporten
Noen stemmer langs veien Jeg tror kommunen har en politikk for ildsjeler, uten at vi er helt klar over det (Seljord) Næringslivet, kommunen og enkeltpersoner her ute, lever i en slags symbiose her hos oss (Austevoll) Vi har jo ikke noe klasseskille her, det skaper en god kultur for utvikling (Lyngdal) Vi er alle husmenn frå gamalt av, vi er vande til å stå saman og klara oss saman! (Hemsedal) Påfallande mange framhever nødvendigheiten av korte avstandar mellom folk, flate strukturer og tette relasjoner Vi utnytter våre smådriftsfordeler! (Rådmannen i Træna)
Slik kan kapasitetsbegrepet forstås Utviklingskapasitet kan styrkes gjennom å forbedre en, flere eller alle disse komponentene i en kommune: Utviklingsledelse Utviklingskultur Utviklingskompetanse Utviklingsøkonomi Samlet tidsressurs til utviklingsarbeidrbeid
Utviklingsledelse Det å lede utviklingsprosesser og -prosjekter innenfor lokal samfunnsutvikling på en god måte fordrer blant annet det å: være motivator for utviklingsarbeid legge til rette for og samarbeide tett med ildsjeler og frivillig sektor gjennomføre politiske prosesser med god innbyggermedvirkning bruke plan- og bygningsloven som redskap for å lede utviklingen i ønsket retning beherske hensiktsmessige verktøy og metoder innenfor prosess- og prosjektstyring kommunisere strategisk forstå egen og andres roller skape møtearenaer og opprette og holde ved like partnerskap og avtalesikre nødvendig forankring, tillit og oppslutning
Utviklingskultur Den lokale utviklingskulturen gir seg uttrykk gjennom hvordan: ildsjeler gis tillit og handlingsrom og initiativtakere gis «rom» for å prøve og feile nye initiativ og ideer blir møtt det jobbes i team på tvers av sektorer (åpenhet, samarbeidsånd, toleranse for ulikheter osv.) kommunen som organisasjon evner å møte ulike former for forventninger og påtrykk fra både eksterne og interne krefter ansatte i kommunen motiveres til å ta del i utviklingsarbeid, inkl. tjenesteutvikling innflyttere blir integrert i lokalsamfunnet
Utviklingskompetanse Utviklingskompetanse defineres som en kombinasjon av ferdigheter og kunnskap, og vil innenfor området lokal samfunnsutvikling naturlig handle om ferdigheter og kunnskap innenfor tema som blant annet: samfunnsplanlegging (kommuneplanlegging, samfunnsplan og arealdel, næringsplaner, m.m.) utviklingsarbeid og innovasjon innenfor kommunale tjenester næringsutvikling, stedsutvikling, boligutvikling bolyst, tilflytting og inkludering omdømmebygging være i stand til å evaluere, lære og endre arbeidsform når det er nødvendig eller formålstjenlig kjennskap til økonomiske virkemidler og ferdigheter til å hente inn eksterne ressurser (jfr utviklingsøkonomi)
Utviklingsøkonomi Ideutvikling og planlegging trenger ikke nødvendigvis å koste mye penger, men iverksetting av tiltak innen næringsutvikling, stedsutvikling, boligutvikling osv. fordrer som regel økonomiske ressurser. Utviklingsøkonomi kan skaffes til veie på flere måter. over kommunens eget driftsbudsjett (prioritering mellom drift og utvikling) fra lokalt næringsliv fra lokale lag og foreninger fra regionale offentlige utviklingsaktører (Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge) fra statlige utviklingsprogram
Samlet tidsressurs til utviklingsarbeid Tidsressurs til utviklingsarbeid bør defineres videre enn kun å se på antall stillinger i kommunen som organisasjon. Personer i næringsliv, i sivilsamfunnet eller engasjerte innbyggere er ofte utviklingsaktører og bør innlemmes i dette samfunnsutviklingsrommet. Samlet tidsressurs til utviklingsarbeid vil kunne øke betydelig dersom kommuner lykkes med å skape et bredt engasjement hos innbyggerne, i næringsliv og i lag og foreninger. Tidsressurs til lokal samfunnsutvikling bør derfor måles som summen av innsats fra: kommunen som organisasjon (både politisk og administrativt ) fra næringsliv fra lokale lag og foreninger fra enkeltpersoner i lokalsamfunnet
Utfordring nr. 4 Distriktssenteret har fått en ekstrabevilgning fra KRD på kr 4 mill i 2013 for å bidra aktivt overfor programkommunene. Foreslå minimum 2 tiltak som Distriktssenteret bør prioritere å benytte deler av denne rammen til! Dette kan være tiltak som skal «treffe» alle/de fleste kommunene (standardisert), eller som har innretning mot en mindre gruppe (skreddersøm) Torbjørn Wekre - torbjorn.wekre@kdu.no tlf. 48168278