for Revidert 28.10.2013
FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave, og henviser til 2011-utgaven, samt LEU 2011 Vedleggsdel, for mer detaljert informasjon. Disse ligger tilgjengelig på www.aenett.no. Der ligger også denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart. Det er nettselskapet med konsesjon fra NVE til å levere strøm i kommunen som oppdaterer utredningene (FOR 2001-12-16 nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Blant spørsmål utredningen kan gi svar på, nevnes: - Hvilke faktorer påvirker energiforbruket? - Hvordan har fordelingen og utviklingen i energiforbruk vært? - Hva er prognosen for framtidig energiforbruk? - Hvilke lokale energiressurser finnes i kommunen? - Hvordan påvirkes kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet? Agder Energi Nett håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Rejlers har vært engasjert i arbeidet med oppdatering av utredningen, og har vært i kontakt med personer i kommunens administrasjon. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett, rolf.erlend.grundt@ae.no Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers, gunn.spikkeland.hansen@rejlers.no Arendal, september 2013 Svein Are Folgerø Adm.dir 2
Innhold FORORD... 2 OM KVINESDAL KOMMUNE... 4 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 5 ENERGIRESSURSER... 6 ELEKTRISITET... 7 FJERNVARME... 8 UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK... 9 EFFEKTUTTAK... 10 UTVIKLINGSTREKK EFFEKT... 11 SMART STRØM... 12 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER... 13 FORBILDEPROSJEKTER... 14 PLUSSKUNDE... 15 ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG... 16 KILDER... 17 VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER... i VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER... iv Foto forside (til venstre og i midten): Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto forside (til høyre): Rejlers Foto side 3: Agder Energi, Arild de Lange Nilsen Foto side 5: Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto side 6, 13 og 15: Rejlers Foto side 12: Energi Norge 3
OM KVINESDAL KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. Befolkningsutvikling: hadde 5 899 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 0,6 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med 0,9 % per år fram mot 2030. Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. Bosetningsmønster: Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. Andelen av kommunens befolkning som bor i tettbygde strøk øker svakt og er nå på 48 %. Gjennomsnitt for Vest-Agder er 80 %. Andelen av boligene som er eneboliger avtar, og er nå på 84 %. Andelen husholdninger som består av kun én person øker, og var i 2012 på 16 %. Næringsliv: Kakediagrammet over viser at industrien sysselsatte flest personer i kommunen i 2012. Tjenesteytende næringer sysselsetter 43 %, og primærnæringen utgjør en mindre andel i kommunen. Klima: Kommunen har moderat innlandsklima, med relativt varme somre og milde vintre. I perioden 2000-2012 er det kun i 2001 og 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. Energi- og klimaarbeid: er med i prosjektet Lister klima og miljø, som kom i gang på initiativ fra Fylkesmannen i Vest-Agder og Listerrådet. Prosjektet startet opp høsten 2010, og avsluttes i 2013. En viktig oppgave i prosjektet har vært oppfølging av tiltak i regionens felles energiog klimaplan. Flere tiltak i planen er gjennomført, og det har vært stort fokus på mulighetene for nye produksjonsanlegg basert på biobrensel. Energi- og klimaplanen skal rulleres i inneværende kommunestyre-periode. 4
INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett. Elnettet Agder Energi Nett (AEN) har områdekonsesjon for å bygge og drive fordelingsnett for elektrisitet med spenning opp til 24 kv, på hele Agder. Etter områdekonsesjonen kan nettselskap bygge og drive kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Figurene over viser antall avbrudd og gjennomsnittlig varighet på avbrudd i kommunen sammenlignet med fylket. Avbruddene skyldes i all hovedsak store snømengder. Det er ikke gjennomført noen større tiltak i elnettet i Kvinesdal de siste to årene. Av kommende tiltak kan nevnes fornyelse/forsterkning linje Frøytland Seland og flere mindre linjestrekninger/ avgreininger. I Vedlegg 1 er det en oversikt over hvilke nettmessige utfordringer som må løses for å realisere ny småkraftproduksjon i kommunen. For lite kapasitet mot sentralnettet har lenge vært en utfordring for ny kraftproduksjon i Vest-Agder. I juni 2013 tok Statnett investeringsbeslutning på ny og større transformator i Kristiansand. Denne skal skiftes i løpet av 2014. For ytterligere kapasitet har AEN søkt konsesjon om transformatorstasjon på Honna i Åseral. I tillegg planlegger Statnett å flytte transformeringen i Øye til Hestesprangvannet i Kvinesdal. Dette vil også medføre økt trafo-kapasitet. Trafostasjonene antas ferdig i hhv 2017 og 2018. Med disse anleggene vil flaskehalsen mellom regional- og sentralnett i Vest-Agder være borte. Kraftsystemutredningen (KSU) gir en oversikt over tiltak som skal gjøres i regionalnettet i Aust- og Vest-Agder. Tiltakene i regionalnettet styres av tilstand, alder, kapasitet, behov for nye uttakssteder, HMS og leveringskvalitet. Den offentlige delen av KSU-dokumentet ligger tilgjengelig på Agder Energi Nett sine nettsider 3. Fjernvarme Det er ikke distribusjon av fjernvarme i kommunen per i dag. har bestemt at det i forbindelse med bygging av ny svømmehall i 2014/2015 skal legges til rette for oppvarming gjennom bruk av biobrensel. Det er ikke avklart om anlegget vil levere til øvrige bygg. 5
ENERGIRESSURSER Vann: Verninga av Lyngdalsvassdraget fra 1986 og Litleåna ovenfor Eptestøl berører kommunen. Det er ett stort vannkraftverk i kommunen, Solhom kraftstasjon, med midlere årsproduksjon på 688 GWh. Det er i tillegg tolv små vannkraftverk, med samlet midlere årsproduksjon på ca. 110 GWh. Det er et uutnytta småkraftpotensial i størrelsesorden 300 GWh i kommunen. I 2012 er det gjennomført en Småkraftutredning i regi av Agder Energi Nett (AEN), der interesserte aktører har deltatt. 22 potensielle kraftverk, med samlet planlagt installert effekt på 64 MW, er tatt med i utredningen. Det er mange utfordringer knyttet til ny kraftproduksjon inn på elnettet i området. Investeringene for etablering av småkraftverkene er beregnet til å være dobbelt så høye enn det som er ansett som grensen for et lønnsomt prosjekt. Per i dag er sju planlagte småkraftprosjekt lagt på is, 28 prosjekt er under behandling hos NVE og/eller AEN. I tillegg er det i NVEs småkraftkartlegging identifisert 10 potensielle prosjekt som er vurdert av AEN som mulige. Oversikt over både realiserte og planlagte småkraftverk finnes i Vedlegg 1, med status og beskrivelse av utfordringer i forbindelse nettilknytning. Avfall og biogass: Energimengden i restavfallet utnyttes ved Forus energigjenvinning i Sandnes, til produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Husholdningsavfallet fra Kvinesdal utgjorde ca. 4 GWh i 2012. Biogasspotensialet er ukjent, men det pågår et kartleggingsarbeid i regi av Bondelaget på Lista 4. Biobrensel: Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er i størrelsesorden 55 GWh 5. Av dette er det beregnet at 22 GWh er egnet for energiformål. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men tilveksten i skogene på Agder er langt større enn hogsten 6. Vind: Det er meldt inn til NVE vindkraftprosjekter på nærmere 1 TWh i. Oversikt over de planlagte vindparkene, med status, finnes i Vedlegg 1. Spillvarme: Spillvarme fra Eramet benyttes til oppvarming av næring-/industribygg og til et fiskeoppdrettsanlegg i nærheten. Totalt utnyttes nærmere 150 GWh overskuddsvarme. CO gass fra produksjon benyttes til elektrisitetsproduksjon i størrelsesorden 90 GWh 7. Sol: Ved bruk av solceller, solfangere og direkte oppvarming utnyttes solkraft til en viss grad i kommunen, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene. Uteluft og grunnvarme: Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av gratisenergien i uteluft og grunnvarme. En høy andel av boliger på Sørlandet har luft-luft-varmepumper. Væske-vann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. 6
ELEKTRISITET (uten Eramet) Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 8. Linjen viser totalforbruket inkludert forbruket ved Eramet, med verdier på høyre akse. Det skraverte arealet viser forbruket uten Eramet, med verdier på venstre akse. Eramet alene står hvert år for ca. 90 % av elektrisitetsforbruket. For å synliggjøre fordelingen og utviklingen innen øvrige brukergrupper er forbruket ved Eramet holdt utenfor i resten av omtalen. I vedlegg er det lagt inn tabeller både med og uten forbruket ved Eramet. Fordeling på brukergrupper Forbruket av elektrisitet i Kvinesdal, utenom Eramet, var i 2012 på 85 GWh. Husholdningene forbrukte i overkant av halvparten av dette, tjenesteytende næringer noe mindre og øvrige brukergrupper betydelig mindre. Se tabellen til høyre. Utvikling Forbruket av elektrisitet er økt innen alle brukergruppene bortsett fra landbruket. Tabellen til høyre viser at forbruket har økt mer enn befolkning og aktiviteten i form av antall sysselsatte i disse brukergruppene. Det er motsatt av trenden generelt på Agder, der man som oftest ser en effektivisering. Utvikling 2000-2012 2012* Prosentandel (GWh) Elforbruk Husholdninger 52 44 Tjenesteyting 34 29 Landbruk 1 1 Fritidsboliger 7 6 Industri 7 6 Forbruksøkning (GWh) Energieffektivisering* (%) Husholdninger 3,6-4 Tjenesteyting 4,6-5 Landbruk -0,4 3 Fritidsboliger 2,3-26 Industri 1-32 * Gjelder kun elektrisitet. Betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men endring i aktivitet. Beregnet per innbygger for husholdninger, per sysselsatt innen tjenesteytende næringer, industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 7
FJERNVARME Det er ikke fjernvarmenett i. Men som nevnt tidligere leverer Eramet både varmtvann til fiskeoppdrett i nærheten, og overskuddsvarme til oppvarming av egne og nærliggende industribygg. Totalt utnyttes nærmere 150 GWh overskuddsvarme. Spillvarmen holder relativt lav temperatur som gjør den vanskelig å utnytte til normal oppvarming, og energimengden er derfor høyere enn om oppvarmingen hadde skjedd med andre energibærere. Figuren under viser fjernvarmeproduksjon per innbygger for kommunene i Vest-Agder i 2012. 8
UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter 2009. For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over. Forbruket ved Eramet er holdt utenfor. 2000-2009 Elektrisitet utgjorde 77 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, når forbruket ved Eramet er holdt utenfor. Bioenergi utgjorde 14 % og petroleumsforbruket 8 %. Bioenergi benyttes kun i husholdningene. Industrien sto for størstedelen av petroleumsforbruket i 2009, etterfulgt av tjenesteytende næringer. Husholdningene er den eneste brukergruppen man ser en tydelig reduksjon i petroleumsforbruket i perioden. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning 2011 9. 2009-2012 På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til 2012 10. Utviklingen i Kvinesdal er avhengig av forbruksendringen i industrien, men det er sannsynlig at forbruket er redusert. Husholdningene har hatt en økning i bruk av elektrisitet på nivå med det prognosen fra 2011 tilsa. Forbruket innen tjenesteytende næringer har hatt motsatt utvikling. Utviklingstrekk Prognose økning 2009-2012 (GWh) Faktisk økning 2009-2012 (GWh) El husholdninger 1,8 2 El tjenesteyting 1,1-3 Utvikling videre Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil sannsynligvis øke svakt. Man kan forvente noe redusert økning i forhold til befolkningsøkning innen husholdningene, som følge av økt bruk av varmepumper og bedre isolerte boliger. Bruk av biobrensel vil øke når varmesentralen til ny svømmehall realiseres. 9
EFFEKTUTTAK Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er også maksimalt effektuttak viktig. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Utvikling 2000-2012 Vi har i de siste kapitlene sett på utvikling i energiforbruk i kommunen. Totalt i Agder har elektrisitetsforbruket, utenom forbruket til kraftintensiv industri, økt jevnt hvert år fra 2003 til 2010. Figuren under viser at maksimalt effektbehov i elektrisitetsnettet likevel ikke økte, men holdt seg på samme nivå lenge utover 2000-tallet. Det er antatt at varmepumper og nye fjernvarmesystemer, basert på bioenergi og spillvarme, har bidratt til utflating av effektbehovet. Denne situasjonen endret seg vinteren 2009/10. Perioden var spesielt kald og det ble notert en ny verdi for maksimalt effektbehov langt over det man hadde sett de siste årene. Det ser ut til at det er utetemperaturen som har størst innvirkning på maksimalt effektbehov. Varmeproduksjonen fra nye energikilder og systemer gir ikke redusert effektuttak når temperaturen synker under -10 o C. 10
UTVIKLINGSTREKK EFFEKT Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C. Utfordringer Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. Elbiler: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet 10 000. Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. Oppvarming av varmtvann: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. Induksjonskomfyrer: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kw. Kraftproduksjon fra ikke-regulerbare fornybare energikilder: Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. Løsning Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side, legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk. 11
SMART STRØM Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk smarte strømmålere (AMS - avansert måle- og styresystem). Energi Norge, kraftbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har valgt å kalle det nye systemet for smart strøm. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt, samfunnet bedre forsyningssikkerhet, og på sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Aust- og Vest-Agder skal Agder Energi Nett bytte ut over 180.000 målere. Etter planen begynner Agder Energi Nett utskiftingen av målerne våren 2016. Enklere for kunden Kunden slipper å lese av strømmåleren sin, de nye målerne registrerer automatisk strømforbruket. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Bedre forsyningssikkerhet Forsyningssikkerheten blir høyere, fordi kundene i større grad vil reagere på prissvingningene i markedet hvis det blir knapphet på elektrisitet. Energiselskapene kan inngå avtaler med kundene om redusert forbruk visse perioder, som igjen kan gi kundene sparegevinst. Strømforbruket blir mer fleksibelt, som samfunnet vil ha stor nytte av for eksempel i tørre og kalde år. Klimavennlig Strøm produsert av fornybare energikilder er en del av fremtidens klimavennlige energiløsning. Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. 12
ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. Skjerpede krav til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra 2015. Forbud mot olje som grunnlast fra 2012 og spisslast fra 2020. For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra 2018. Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. Enova-støtte til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. Lavere pris på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. Energimerkeordningen som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. Smarte strømmålere som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. Forbedret varmepumpeteknologi som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra 2011 11. 13
FORBILDEPROSJEKTER Enovas resultatrapporter for 2011 og 2012 viser at det i kommunen er søkt om støtte til to prosjekter i Kvinesdal disse to årene. Det ene er en privat luft-vann varmepumpe, det andre et flisfyringsanlegg med forventet varmeproduksjon på ca. 0,2 GWh 12. I tidligere lokale energiutredninger har det gjerne vært presentert en områdeanalyse, der varme- og effektbehov for et utbyggingsområde eller rehabiliteringsprosjekt i kommunen er beregnet, med anbefalinger om energiløsning. I denne oppdateringen presenteres heller forbildeprosjekter fra regionen som viser at det er mulig å tenke nytt og gjennomføre energieffektive utbygginger. Ny svømmehall med energiambisjoner Ny svømmehall er ett av tiltakene for å gjøre Kvinesdal mer attraktiv som bosted. Kvinesdal har ambisjoner om passiv standard i den nye svømmehallen 13. Anlegget som vil bestå av idrettsbasseng, stupeanlegg, vannsklie, terapibasseng og klatrevegg har kostnadsramme på 72 millioner kroner. Energieffektive og energibesparende løsninger som vurderes for svømmehallen er: Dampsperresjikt, isolasjon, kledning og tekking plasseres utenfor hovedbæresystemet Yttervegger utføres i plasstøpt betong med utvendig isolering Kompakt isolert tak med basis i korrugerte stålplater Godt isolert klimaskall med begrenset vindusareal Vinduer med 3-lags glass og bestrykning med ventilasjonsluft U-verdier for bygningskomponenter som ligger på nivå med lavenergi- eller passivhuskrav 14
PLUSSKUNDE Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Vanligvis vil ikke slike anlegg produsere mer enn eget effektforbruk i bygget, men i enkelte driftstimer vil det være overskudd av effekt som kan mates inn i distribusjonsnettet. Dispensasjon Dagens regelverk kan være et hinder for at denne overskuddsproduksjonen blir matet inn i nettet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har derfor gitt en generell dispensasjon som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Anlegg med større produksjon, faller ikke inn under ordningen, og kapasitet i nettet må avklares med Agder Energi Nett AS. Kundene må dekke sine egne kostnader Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Videre må kunden dekke kostnaden med å etablere ny fjernavlest måler som kan måle energiutvekslingen i begge retninger. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. Spotpris Agder Energi Nett AS er normalt ikke en kraftleverandør, men en monopolist med områdekonsesjon gitt av NVE for å bygge og drive nettet i Agder-fylkene. Agder Energi Nett AS må likevel kjøpe kraft for å dekke tap i eget nett. Kjøp av kraft fra plusskunder vil inngå i dette kjøpet for å dekke tap. Agder Energi Nett AS har valgt å betale kunden den, til en hver tid, gjeldende områdepris på Nord Pool Spot (spotpris) time for time pluss en tilleggsgodtgjørelse for nettleie som for tiden utgjør 4 øre per kwh. 15
ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG Kommunen har ikke hatt mulighet til å fremskaffe informasjon om bygningsmasse og energiforbruk i 2012. Tabellen under viser energiforbruk ved et utvalg kommunale bygg i Kvinesdal i 2010. Tallene ble opplyst fra kommunen og temperaturkorrigert av Rejlers i forbindelse med LEU 2011. Forbruket er sammenlignet med normtall, som er det forventede forbruket når lønnsomme ENØK-tiltak er gjennomført. Normtallet tar hensyn til byggets formål og alder. Ut fra sammenligningen er det beregnet et potensial for energisparing. Det beregnede sparepotensialet gir en indikasjon på om bygget driftes energieffektivt. Normtallene tar ikke hensyn til brukstider utover det som er definert som normalt for et bygg med et gitt formål. Normtallsanalysen viser at den kommunale bygningsmassen har et sparepotensiale på 14 %, tilsvarende 350 000 kroner med en antatt energipris på 1 kr/ kwh. Kvinesdal kommune Type bygg/ Navn på anlegg Byggeår Brutto areal Temperaturkorrigert forbruk 2010 (m 2 ) (kwh) Spes. forbruk (kwh/m 2 / år) ENØK Normtall Potensial Potensial Potensial (kwh/m 2 ) (kwh/år) % (kr/år) Skolebygg: Liknes barneskole 5 424 789 043 145 134 62 227 7,89 % 62 227 Ungdomsskolen 5 277 568 316 108 134 0,00 0,00 % 0,00 Barnehager Sentrum barnehage 600 175 691 293 122 102 491 58,34 % 102 491 Kontorbygg Helsestasjonen 150 45 560 304 135 25 310 55,55 % 25 310 Rådhuset 2 148 444 937 207 135 154 957 34,83 % 154 957 Kultur- og idrettsbygg Kvinesdalshallen 4000 370 015 93 274 0,00 0,00 % 0,00 SUM 2 393 562 344 985 14 % 344 985 Enøk normtall er basert på energirammene til TEK87 p.g.a. manglende byggeår og er hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og Enovas Byggstatistikk Kommunen har ikke opplyst byggeår 16
KILDER 1 Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013 2 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for 1971-2000, som forklart i Lokal energiutredning 2011. Kilde: Enova, http://www.enova.no, Vår 2013 3 Agder Energi Nett, http://www.aenett.no 4 Omtale Lister gir biogass, http://www.lister.no, Høst 2013 5 Informasjon om tilvekst er eldre tall, oversendt fra Fylkesmannen i Aust-Agder, Vår 2009 6 Sluttrapport for prosjektet Grønn varme på Agder 2006-2010, tilgjengelig på http://www.austagderfk.no 7 Eramet Norway, Miljørapport 2012, http://www.eramet.no/norsk2012.pdf 8 Forbrukstall for 2003-2012 er hentet fra Agder Energi Nett sin årlige rapportering til NVE. For 2000-2002 er tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen. Forbruk ved Eramet er opplyst fra selskapet ved hver oppdatering, senest høst 2013 v/kjell Svindland, Eramet Norway AS. 9 Lokal energiutredning 2011, http://www.aenett.no/nett/informasjon/utredninger/article50050.ece 10 Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2013-04-05, Høst 2013 11 Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, http://www.aenett.no/nett/informasjon/utredninger/article50050.ece 12 Enovas sluttrapporter for 2011 og 2012, http://www.enova.no/ 13 Omtale på Agder Wood, http://www.agder-wood.no/ Skisse: RATIO Arkitekter Oslo. 17
VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER Elektrisitetsforbruk, (uten Eramet) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Husholdninger 40,2 41,0 39,4 35,6 37,9 39,5 39,4 39,9 40,8 41,8 42,4 43,9 43,8 Tjenesteyting 24,3 25,4 23,6 21,9 25,5 29,1 25,4 27,2 29,5 31,9 28,7 29,5 28,9 Landbruk 1,0 0,5 0,5 0,4 0,6 0,6 0,6 0,7 0,4 0,5 0,5 0,5 0,6 Fritidsboliger 3,5 3,3 3,4 4,6 2,6 3,5 4,1 3,8 4,3 4,8 5,2 6,0 5,8 Industri 4,8 4,9 4,9 5,0 4,4 5,6 5,4 5,6 4,9 5,6 5,7 5,1 5,8 Totalt 73,8 75,1 71,8 67,5 70,9 78,2 75,0 77,2 79,9 84,7 82,5 85,0 84,9 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. Elektrisitetsforbruk, (inkludert Eramet) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Husholdninger 40,2 41,0 39,4 35,6 37,9 39,5 39,4 39,9 40,8 41,8 42,4 43,9 43,8 Tjenesteyting 24,3 25,4 23,6 21,9 25,5 29,1 25,4 27,2 29,5 31,9 28,7 29,5 28,9 Landbruk 1,0 0,5 0,5 0,4 0,6 0,6 0,6 0,7 0,4 0,5 0,5 0,5 0,6 Fritidsboliger 3,5 3,3 3,4 4,6 2,6 3,5 4,1 3,8 4,3 4,8 5,2 6,0 5,8 Industri 517,8 769,9 785,9 769,0 731,4 780,6 755,4 797,6 770,9 541,6 652,7 719,1 708,8 Totalt 586,8 840,1 852,8 831,5 797,9 853,2 825,0 869,2 845,9 620,7 729,5 799,0 787,9 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. i
Realiserte og planlagte småkraftverk, Navn på kraftverk Anleggsadresse Installert effekt (MW) Utbygger Drift, status Planstatus Nettløsning * Bergesli 0,8 Bergesli Kraftverk AS 4480 Kvinesdal Ole Tom Eftestøl Midlertidig tilknyttet Hisvatn Kraftverk Netland 3,6 Hisvatn Kraftverk 4473 Kvinlog Hisvatn Kraftlag AS Midlertidig tilknyttet Mygland, 4480 2,9 Litleåna Kraftverk Kvinesdal Mygland Kraft AS Midlertidig tilknyttet Oksefjell 0,3 Oksefjell minikraftverk 4480 Kvinesdal Oksekraft AS Midlertidig tilknyttet Oksefjell 4480 0,1 Oksekalven minikraftverk Kvinesdal Oksekraft AS Midlertidig tilknyttet Frivoll 3,3 Stokkelandsåna Kraftverk AS 4490 Kvinesdal Småkraft AS Midlertidig tilknyttet Eftestøl 0,4 Eftestøl Minikraftverk 4480 KVINESDAL Eftestøl minikraftverk Permanent tilknyttet Agder Energi Vannkraft 7,5 Høylandsfoss kraftverk Høylandsfoss AS Permanent tilknyttet Agder EnergiVannkraft 1,3 Kvinesdal Kvinesdal AS Permanent tilknyttet Fjotland 1,2 Røylandsfossen Kraftverk 4480 KVINESDAL Sørkraft AS Permanent tilknyttet Sagefossen Kraftverk Flekkefjord 2,7 E-CO Vannkraft AS Permanent tilknyttet Træland Borregaard- 10,0 Trælandsfoss Kraftverk 4490 Kvinesdal Trælandsfoss AS - Permanent tilknyttet Sarons dal Utredning Kvinesdal, 11,5 Dvergfossen 4480 Kvinesdal Dalane Energi IKS Under behandling Gjeldende konsesjon Austerdalen + 22 kv Dyrlibekken minikraftverk 0,7 Martin Arne Mygland Under behandling Vedtatt konsesjonsfritt Ertsmyra + 132 kv til Netland Eivindvatn Kraftverk 3,0 Sira-Kvina Kraftlag Under behandling Ertsmyra Agder Energi Vannkraft 3,0 Frøytlandsfoss Frøytland AS Under behandling Utredning Kvinesdal Trafo Øie TS Gjemlestad 7,4 Gjemlestad Kvinesdal Småkraftkonsult A/S Under behandling Utredning Kvinesdal Austerdalen + 22 kv Hamrebakken 5,0 Under behandling Utredning Kvinesdal Austerdalen + 22 kv Haugeland 0,7 Under behandling Utredning Kvinesdal Austerdalen + 22 kv Høylandsfoss (Utvidelse) 9,5 Under behandling Utredning Kvinesdal Trafo Øie TS 77 BR 1, Kalvstøl, 0,7 Kalvstøl Kraftverk 4480 Kvinesdal Under behandling Utredning Kvinesdal Austerdalen + 22 kv Utredning Kvinesdal, 0,3 Kjilen Ole Tom Eftestøl Under behandling innstilling NVE Austerdalen + 22 kv Utredning Kvinesdal, 2,0 Kleivan Moi J. O. Øksendal Under behandling Gjeldende konsesjon Austerdalen + 22 kv Knaben kraftverk (Stølen) 1,9 Knaben Kraft Under behandling Gjeldende konsesjon Ertsmyra + 132 kv til Netland Kvinlog 4473 Kvinlog 1,2 Under behandling Utredning Kvinesdal Austerdalen + 22 kv Lindland, 4480 Utredning Kvinesdal, 1,4 Lindland Kvinesdal Under behandling Konsesjonspliktig Austerdalen + 22 kv Narvestad Energi Narvestad 0,5 Under behandling Utredning Kvinesdal Austerdalen + 22 kv Omland, 4480 0,4 Omland Kvinesdal Under behandling Utredning Kvinesdal Austerdalen + 22 kv Opofte Vest Opoftevann 0,6 Geir Risnes Under behandling Gjeldende konsesjon SN Opofte Øst Opoftevann 0,2 Teis Risnes Under behandling SN Homstøl 2 km nord for 0,8 Osmundsbekken kraftverk Dyrlibekken Ernst Netland Under behandling Ertsmyra + 132 kv til Netland Rafoss Kraftverk 14,0 Sira-Kvina Kraftlag Under behandling Utredning Kvinesdal Austerdalen + 22 kv Røyland, 4480 0,1 Røyland Kvinesdal Under behandling Utredning Kvinesdal Austerdalen + 22 kv Røynebu, 4480 1,0 Røynebu Kvinesdal Under behandling Utredning Kvinesdal Austerdalen + 22 kv Utredning Kvinesdal, 1,7 Selandsåne kraftverk Småkraft AS Under behandling Gjeldende konsesjon Austerdalen + 22 kv Tatt ut av utredning, 4,0 Solli Kraftverk Sira-Kvina Kraftlag Under behandling Søkt overført Stakkeland Kraftverk 4,0 Sira-Kvina Kraftlag Under behandling Utredning Kvinesdal Austerdalen + 22 kv Vatland, 4480 1,2 Vatland Kvinesdal Under behandling Utredning Kvinesdal Austerdalen + 22 kv Moi 0,5 Årefossen minikraftverk Kvinesdal Elvekraft AS Under behandling Austerdalen + 22 kv Åråna, 4480 Utredning Kvinesdal, 0,5 Åråna Kvinesdal Under behandling Vedtatt konsesjonsfritt Austerdalen + 22 kv * Utfordringene med de ulike nettløsningene er beskrevet på neste side. ii
Utfordringer knyttet til de ulike nettløsningene for tilknytning av småkraft (forklaring til tabellen på forrige side) SN: For lite kapasitet mot sentralnettet har lenge vært en utfordring for ny kraftproduksjon i Vest- Agder. I juni 2013 tok Statnett investeringsbeslutning på ny og større transformator i Kristiansand. Denne skal skiftes i løpet av 2014. For ytterligere kapasitet har AEN søkt konsesjon om transformatorstasjon på Honna i Åseral. I tillegg planlegger Statnett å flytte transformeringen i Øye til Hestesprangvannet i Kvinesdal. Dette vil også medføre økt trafo-kapasitet. Trafostasjonene antas ferdig i hhv 2017 og 2018. Med disse anleggene vil flaskehalsen mellom regional- og sentralnett i Vest-Agder være borte. Austerdalen + 22 kv: Tilknytning betinger bygging av Austerdalen TS på Moi i Kvinesdal (konsesjon foreligger) og forsterkninger i 22 kv-nettet mot anleggsbidrag. Ertsmyra: Det er i dag flaskehals i 66 kv-nettet fra mellom Finså TS og Øye. Alternativ og bedre løsning til forsterking av nevnte flaskehals er en 132 kv kabelforbindelse fra en eventuell ny sentralnettstransformering på Ertsmyra til en ny Finså TS. Søknad om konsesjon planlegges sendt i første halvår 2014. Det må også gjøres forsterkninger i 22 kv-nett mot anleggsbidrag. Ertsmyra + 132 kv til Netland: Dette gjelder kraftverk plassert nord i Kvinesdal som ikke kommer inn mot Austerdalen. Ved en etablering av sentralnettstransformering på Ertsmyra kan det bygges en 132 kv forbindelse til "Øvre Kvinesdal". Trafo Øye TS: Ikke kapasitet i eksisterende transformering mellom 22 kv og overliggende regionalnett og mot sentralnettet. Planlagte vindkraftverk, Prosjekt Prosjekteier Status Kvinesheia vindkraftverk Blåberg Tonstad Buheii SAE VIND DA HYBRIDTECH BLÅBERG AS Innstallert effekt Forventet produksjon i Kvinesdal (GWh) Gitt konsesjon 2012, vedtak påklaget. En liten andel av produksjon ligger i Lyngdal kommune. 60,00 MW 175 Melding stilt i bero av eier. Ca halvparten av produksjon tilfaller Hægebostad kommune. 300,00 MW 450 Konsesjon søkt. Det meste av produksjonen ligger i Sirdal, samt noe i Flekkefjord. 200,00 MW 68 TONSTAD VINDPARK AS HYBRIDTECH BUHEII AS Forhåndsmelding mottatt. 105,00 MW 284 iii
VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER Videre følger lister over kjente utbyggingsplaner i kommunen, som Agder Energi Nett har utarbeidet og benytter i sitt planleggingsarbeid. iv
Utarbeidet av: Gunn Spikkeland Hansen Eirik Lundevold