Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet



Like dokumenter
Kapittel 2 styring gjennom samhandling: samhandlingsreformen som kasus Roar Hagen og Elin Johnsen

Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter. ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning midt/ Nord universitet

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse?

Samarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene

Trygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi

Norsk Sykepleierforbund

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Tromsø kommune ny giv nye muligheter

Wenche C. Hansen Leder USHT Østfold

Hvorfor er designet så viktig?

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Sjelesorg, psykoterapi, ritual. Lars J Danbolt Religionspsykologisk senter / MF

Medisinsk avstandsoppfølging

Samhandlingsreformen

Analyser av samhandling mellom pleie- og omsorgstjenestene og sykehusene i Oslo. Terje P. Hagen Avd. for helseledelse og helseøkonomi

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

SAMMEN ER VI STERKE!

«Vel hjem» Brukersentrerte tjenester for den multisyke pasienten

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Prosjekteriets dilemma:

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Samhandlingsreformern i kortversjon

Forskning på tverrfaglig samarbeid og kontinuitet mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten.

Hverdagsrehabilitering

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Strategisk plan

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Meld.St.15 -Leve hele livet. Innsatsområde- Sammenheng Karla Robles Larsen- Koordinator i læringsnettverk for gode pasientforløp i Oslo

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Veien frem til helhetlig pasientforløp

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964

KOLS-behandling på avstand

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Helsetjenester for eldre

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

LFH som dialogpartner

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Kristiansund kommune. 7-stjerna, S. sunnmøre?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

"7"1,111::) s "N og kornamnene

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Deres referanse Vår referanse Dato /KJJ 11/9169 Astri Myhrvang

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Heving av vurderingskompetanse

Helseregion Stavanger. Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Utskrivningsklare pasienter noen rettslige problemstillinger

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse

Eldre som mottar hjemmetjenester. på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF)

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen Ingebjørg Riise

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling

Forskning om helse- og omsorgstjenester for eldre hvor står vi, og hvor går vi?

Kommunestyre 25/ SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Ergoterapeutens rolle ved undersøkelse og vurdering

Helsebyen hva skal vi bruke mulighetene til?

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

Transkript:

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1

Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet Undersøker utvikling og implementering av distribuerte hjemmetjeneste-løsninger Fokuserer spesielt (men ikke utelukkende) på rollen til teknologier i hjemmetjenester på avstand Fokuserer på tre brukergrupper: eldre med hjelpebehov personer med kroniske tilstander og lidelser, og personer som går inn i palliative behandlingsløp 2

Integrert, brukerorientert og på avstand? Ser spesielt på: betydningen av avstand på rollene til brukere, pårørende og uformelle omsorgspersoner Forutsetninger for integrerte tjenester Analyserer dynamikkene som fasciliterer eller hindrer koordinering og integrering av tjenester Utforsker det endringsarbeidet og den læring som kreves for at distribuerte løsninger med teknologi skal fungere over avstand og være brukerorienterte 3

Utfordringer: aldring og kronifisering Samhandlingsreformen svarer på demografiske, medisinske og samfunnsøkonomiske utfordringer Kapasitet og kostnader i tradisjonelle institusjonsbaserte helse- og omsorgsløsninger Løsning: tjenestene skal primært leveres i eller så nær som mulig brukerens hjem Eksempel: tidlig utskrivning av pasienter med kroniske lidelser fra sykehus og spesialisthelsetjenester oppfølging organiseres i hjemmet 4

Aging at home Krever kommunikasjon, koordinering, integrering og oppfølging over tid fra både spesialist- og kommunehelsetjenester Det er i slike kontekster at teknologimedierte omsorgstjenester på avstand tas i bruk Velferdsteknologi eller teleomsorg? Fokusere på helse- og omsorgstjenestene, i hjemmet, gjennom bruk av nye omsorgseller velferdsteknologier Teknologier gjør ingenting av seg selv, de må inngå i en tjeneste, en pakkeløsning el et arrangement, som også inkluderer en rekke aktører (pasienter/ brukere, pårørende, profesjonelle helsearbeidere, leverandører, service/brukerstøtte, m.m.), 5

Forutsetninger Å få teknologier til å virke i omsorg, krever arbeid transformerende arbeid Vi studerer det arbeidet pasienter/brukere, pårørende og profesjonelle legger ned for å få de nye løsningene til å fungere Undersøker mulighetsbetingelser og begrensninger kunnskap, ferdigheter, teknologier, organisasjonsformer/ -endringer, verdier og relasjoner som omsorg på avstand hviler på Undersøker samvirke og arbeidsdeling mellom pasienter, profesjonelle og teknologi 6

Spørsmål: Hvem er aktørene, hvordan endres aktørnettverkene? Hvordan fordeles oppgaver og ansvar, og hvordan endres oppgave- og ansvarsfordeling? Hvilke konsekvenser får de nye formene for distribuerte tjenester for pasienter/brukere, pårørende og profesjonelle? Hvilke nye kunnskaper, ferdigheter og rutiner kreves og hvordan fordeles de? Hvilke idealer, verdier og normer inkorporerer løsningene? Hvordan endrer de forståelsen av, idealene for og utøvelsen av helse og omsorg? 7

Teoretiske og metodiske ressurser: Helseforskning og sosiale studier av vitenskap, teknologi og medisin (STS) Ser kunnskap og teknologi som situerte og sosialt forankrede praksiser Feltarbeid og etnografiske casestudier : (deltagende) observasjon intervjuer og fokusgrupper og dokumentanalyse som empiriske tilganger og metodiske tilnærminger Mål: bidra med interdisiplinær kunnskap om utvikling og koordinering av innovative hjemmetjenesteløsninger 8

Analytiske ressurser og tilnærminger Skript: metafor fra filmens eller teaterets verden Alle teknologier inkorporerer et skript, en «bruksanvisning», som foreskriver hvem som gjør hva og hvordan Vi identifiserer og analyserer en tjeneste s skript: hvordan det definerer brukere, bruk, deres karakteristiska, ferdigheter, ønsker, interesser, behov, verdier, identiteter, interaksjoner, konteksten Gjør det mulig å diskutere sosiale, økonomiske, etiske, tekniske og finansielle muligheter og begrensninger Utvikling og implementering av omsorg på avstand kan forstås som møter mellom ulike måter å skripte helse- og omsorgstjenester og vi kan følge interaksjonen empirisk 9