Sykefraværet i Norge og hvordan det påvirkes av våre individuelle valg Kjetil Telle Forskningsleder Statistisk sentralbyrå Foredraget bygger bl.a. på disse artiklene: Kostøl og Telle (2011): http://www.ssb.no/forskning/artikler/2011/2/1298036499.03.html Rieck og Telle (2012): http://www.ssb.no/forskning/artikler/2012/5/1337336050.83.html Rege, Votruba og Telle (2012): DP-version: http://www.ssb.no/publikasjoner/dp/pdf/dp496.pdf
Noen kjennetegn ved sykefraværet Høyere i dag enn på 1970-tallet Neppe dårligere helse for befolkningen i arbeidsfør alder Lavt utdannede høyere sykefravær enn høyt utdannede Høyt i de nordlige fylkene, lavt i de sør-vestlige Halvparten har diagnoser uten tilgjengelig evidensbasert behandling Kvinner 60% høyere sykefravær enn menn
Høyt kvinnefravær Velkjent at kvinner har 60% høyere sykefravær enn menn i de fleste sektorer og yrker noe skyldes graviditet, men langt fra alt Mange forklaringsforsøk, men lite er dokumentert Voksende erkjennelse av at kvinnefraværet har økt mest Gjesdal (2005), Nossen og Thune (2009), Bjørnstad (2010), Dale- Olsen og Marcussen (2010) Vi spør: Kan forskjeller i utviklingen i kvinners og menns sykefravær kaste lys over årsakene til dagens sykefravær? Først når vi vet mer om årsakene kan vi designe kuren
Sykefravær og kjønn AKU 1979-2009 Kilde: Kostøl og Telle, Samfunnsøkonomen 1/2011
Hva feiler det kvinnene? Hvilke store endringer i samfunn og arbeidsliv kan forklare at sykefraværet blant kvinner har økt svært mye, mens menns sykefravær er upåvirket?
Sysselsettingsrater (AKU) og kjønn 1979-2009 Kilde: Kostøl og Telle, Samfunnsøkonomen 1/2011
Sammensettingseffekter Kun de friskeste kvinnene jobbet i 1979, nå også rom for mer uføre kvinner? Kvinner fremdeles lavere sysselsettingsrate enn menn Kvinners uførerate vokst mye mer enn menns siden 1979 Kvinner over i mer uføreskapende sektorer? Nivåforskjellene i fraværet opprettholdes selv innenfor yrke/sektor (Mastekaasa og Olsen 1998, Markussen m.fl. 2009, Dale-Olsen og Markussen 2010) Samme kjønnstrend innenfor helse- og sosialtjenesten Sammensetningseffekter begrenset interesse Kunnskap om kausaleffekter trengs for politikkutforming
Andel på uføreytelser (NAV) og kjønn
Mindre plausible årsaksforklaringer? Nedbemanning, omorganisering, brutalisering Kvinner neppe mer sårbare for nedbemanning (Eliasson og Storrie 2009, Rege mfl. 2010) Få tegn til mer nedbemanning/omorganisering (Dale-Olsen 2006) Stillingsvern: Sykefraværet opp når prøveperioden løper ut Men først og fremst for menn Ingen endring over tid i Norge Systemet: Sykefraværet påvirkes, men mest for menn Flere egenmeldingsdager opp for menn Mer gradert sykemelding ned for begge kjønn (?) Redusert sykelønn i hovedsak ned for menn Små endringer i systemet i Norge over tid, bare siste 5-10 år
Mer plausible årsaksforklaringer? Kvinners doble byrde Fra full jobb i hjemmet i 1979, til full jobb både i hjemmet og på jobben i dag? Men Andelen sysselsatte kvinner med barn bare noe høyre i dag enn 1979 Kvinner med og uten barn har omtrent samme sykefravær Sosiale interaksjonseffekter og normer smitte Tegn på store smitteeffekter (Hesselius mfl. 2009) Men endring over tid som kun påvirker kvinnene? Holdninger hos legene, arbeidsgiverne, kvinnene, (ekte)mennene? Svangerskap interagert med alder eller holdninger?
Svangerskap og sykefravær Noen funn fra Rieck og Telle (2012): Sick leave before, during and after pregnancy Økende sykefravær ifm. svangerskap? Vi ser på alle kvinner i Norge som får sitt første barn 1995-2008 og som har jobb rundt unnfangelsen (ca 175 000) Sykefraværet måles som andel NAV-refunderte sykepengedager per måned Metodisk hovedutfordring at sykefravær kun kan måles for kvinner som forblir sysselsatt Unnfangelsestidspukt beregnes til 9 md før fødsel
Sykefravær under graviditeten
Hvorfor denne økningen? Sykefraværet under svangerskapet opp 50% 1995-2007 Svært like funn i Markussen og Røgeberg (2012) Kvinners sysselsetting i 2. trimester uendret Andelen førstegangsfødende over 35 år nesten doblet Men økningen i sykefraværet størst for de yngre kvinnene (<25 år)
Dobbel byrde Kvinner yrkesdeltakelse har økt uten at byrden i hjemmet med husarbeid og barnepass har blitt tilsvarende redusert? Kvinners sykefravær skulle gå opp fra før de får barn til etter Vi ser på sykefraværet til de samme førstegangsfødende kvinnene før, under og etter svangerskapet
Sykefravær rundt graviditeten
Resultater Dobbel byrde Sykefraværet er høyere etter fødsel enn før fødsel Men ikke hvis vi tar bort sykefravær ifm. et nytt svangerskap Robust for håndteringer av måleproblemet for dem som ikke lenger er sysselsatt Få, om noen, tegn til at dobbel byrde - hypoteser er viktig for å forklare kvinners høye sykefravær
Sosial smitteeffekt hva er det? Hvis flere i din omgangskrets blir sykemeldt/uføre, så kan det øke din tilbøyelighet til å bli det Sosiale normer: Belastningen ved bryte normen kan være mindre når mange i omgangskretsen bryter normen (stigma reduseres) Nytte av fritid: Nytten av fritid kan øke når du har mange i omgangskretsen å tilbringe den sammen med Informasjon: Kostnaden ved å finne ut hvordan man får sykemelding/uføretrygd kan være lavere når du har mange i omgangskretsen som kjenner systemet Flere studier finner slike smitteeffekter
Oppsummering Kun kvinnenes fravær som har økt over de siste tiårene Noen populære forklaringer på økt sykefravær fremtrer da som mindre betydningsfulle Årsaksforklaringer som omhandler kjønn fremtrer som viktig å undersøke nærmere Graviditet Holdninger Inni familien, inni hodet: Dobbel byrde, tredje shift
Hva kan redusere sykefraværet? Neppe et mål i seg selv å få ned sykefraværet Målet er å redusere sykeligheten/arbeidsuførheten Aktivisering av den sykemeldte Arbeid som medisin, trening for trygd, kutt i sykelønnen Aktivisering av arbeidsgiver Arbeidsgiver bør dekke 20% av sykepengene i hele sykeperioden Passivisering av fastlegen? Halvparten diagnostiseres med lidelser som legevitenskapen ikke har behandling for På hvilket faglig grunnlag sertifiserer legene slikt sykefraværet? Hvorfor trer legen inn mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når legevitenskapen ikke kan tilby (evidensbasert) behandling?
Store randomiserte forsøk nødvendig Men vi trenger politikk som virker for å redde velferdsstatens finanser, OG for å redde enkeltindivider fra et liv på trygd Mer forskning av høy metodisk kvalitet på kjønn, graviditet og holdninger arbeid som medisin, fastlegens rolle Kontrollerte, randomiserte studier i samarbeid mellom NAV/Departementene og gode kvantitative forskere Eksemplarisk Dansk studie (med rare resultater) Randomiser alle tiltakene dere helet tiden setter i gang Trening trekk tilfeldig hvem av dem som ønsker å delta som får delta Bare da kan effekten for dem som ønsker å delta beregnes pålitelig og enkelt (som forskjellen i gjennomsnittlig friskmelding mellom de som deltok og de som ønsket å delta men ikke fikk plass)
Sykefraværet i Norge og hvordan det påvirkes av våre individuelle valg Kjetil Telle Forskningsleder Statistisk sentralbyrå Foredraget bygger bl.a. på disse artiklene: Kostøl og Telle (2011): http://www.ssb.no/forskning/artikler/2011/2/1298036499.03.html Rieck og Telle (2012): http://www.ssb.no/forskning/artikler/2012/5/1337336050.83.html Rege, Votruba og Telle (2012): DP-version: http://www.ssb.no/publikasjoner/dp/pdf/dp496.pdf