MJØLKEKVALITET RELATERT TIL FÔRING

Like dokumenter
GROVFÔR OG FEITTSYRESAMANSETJINGA I MJØLK OG STORFEKJØTT

KJØTTKVALITET RELATER TIL FÔRING

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Hvordan øke innholdet av umettet fett i kumelk. How to increase the content of unsaturated fatty acids in bovine milk.

fettsyresammensetning i kumelk ved fôring med surfôr av timotei, raigras eller mais. marianne jæger svendsen

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Hvordan påvirker driftssystemet kvalitet på melk og kjøtt?

Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling?

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Luserne kan gje god avling

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Innledning og problemstilling

Kraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Norsk fôr til norske geiter Kraftfôr på utmarksbeite - Kraftfôrstrategier rundt kjeing

Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon?

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Kløver i fôrproduksjonen

Graset veks godt på norsk naturgrunnlag! Veit vi å verdsette det?

Fôring av økologisk geit. Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Fôring med lite grovfôr til geit

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Sporar i surfôr og mjølk

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Terroir på norsk produkter med lokal identitet

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet

Norsk fôr til norske geiter

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Anders Mona. 26. oktober 2010

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau

Sammenhengen mellom innholdet av palmitinsyre og frie fettsyrer i melk

Klimasmart matproduksjon

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Kraftfôr i økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

Påverkar tida i beitesesongen avdråtten og mjølkekvaliteten hos geit på utmarksbeite?

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Økologisk grovfôrproduksjon

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

"effekt av botanisk sammensetning i beite på oksidativ stabilitet i kumelk" Anne Holter Vae

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner

Masteroppgaven blir en naturlig avslutning på mitt femårige studium innen husdyrfag. Det har vært en spennende, utfordrende og veldig lærerik tid.

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?

Transkript:

MJØLKEKVALITET RELATERT TIL FÔRING Håvard Steinshamn Foredrag på seminar om grovfôrbasert melke- og kjøttproduksjon 14-15. mars 2016

DISPOSISJON Litt om feittsyrer Litt om omsetjingi vom Effekt av fôring på feittsyremønsteret i mjølk Kraftfôr Kløver Høy Beiting Driftsmåte Oppsummering

BAKGRUNN Mjølk og storfekjøtt inneheld viktige næringsstoff med høg biologisk verdi Protein og essensielle feittsyrer Mineral Vitamin Totalt over 100 000 komponenter i mjølk! Ernæringsråda talar i mot mjølkefeittog raudtkjøtt Fôring kan påverkeinnhaldetav komponentari både mjølk og kjøtt frådrøvtyggare, spesielt feitt

FEITTSYRER Feittsyrer er C, H og O arrangert i eit karbonkjedeskjelett med ei karboksylgruppe (-COOH) i den eine enden Metta feittsyrerhar alle deih som C kan halde, og har derfor ingen dobbeltbindingar Einumetta feittsyrer har ei dobbeltbinding Fleirumetta feittsyrer har meir enn ei dobbelbinding

LITT OM FEITTSYRER Metta feittsyrer Einumetta feittsyrer Fleirumettafeittsyrermed 2 dobbeltbindingar Fleirumettafeittsyrermed 3 dobbeltbindingar

FEITTSYRER I MJØLK Lipidklasse % av alt feitt Triglycerider 95-96 Diglycerider 1,26-1,59 Frie feittsyrer 0,10-0,44 Fosfolipid 0,8-1,00 Sterol 0,22-044 Feittsyre(FS) % av FS 4:0 (smørsyre) 3-4 6:0 (kapronsyre) 2-3 C8:0 (kaprylsyre) 1-2 C10:0 (kaprinsyre) 2-4 C12:0 (laurinsyre) 3-4 C14:0 (Myristinsyre) 9-12 C16:0 (palmitinsyre) 24-31 C18:0 (Stearinsyre) 10-15 C18:1 (Oljesyre) 15-22 C18:2(Linolsyre) omega-6 (n6) 1-3 C18:3 (linolensyre) omega-3 (n3) 0,9-1,2 C18:1t11 (vaksensyre)? C18:2c9t11 (konjugert linolsyre) 0,8-1,5 6

FEITTSYRER I PLANTER Timotei Feittinhald, ca3% av TS Bygg Feittinhald, ca2% av TS 5 % 5 % 6 % 18 % 19 % 52 % C18:3n3 C18:2n6 C16:0 C18:1c9 Andre 23 % 14 % 2 % 56 % C18:3n3 C18:2n6 C16:0 C18:1c9 Andre Harstad & Steinshamn 2010 Innleiing 7

VIKTIGE FEITTSYRER I FÔR Alfa-linolensyre (omega 3 eller n 3 feittsyre) Linoljesyre (omega 6 eller n 6 feittsyre) Kjelde: http://www.supplementquality.com

α linolensyre (cis-9, cis-12, cis-15 C 18:3 )

Omsetjing av feitt i vom Hydrolyse Kjelde: Dale Bauman

Omsetjing av feitt i vom Isomering frå cis til transfigurasjon Hydrogenering Kilde: Dale Bauman

OMSETJING AV FEITTSYRER I VOMMA Grovfôr Linfrø Korn Protein- og oljefrø C18:2n-6 linolsyre C18:2n-6 1% C18:3n-3 linolensyre C18:2c9t11 CLA C18:3n-3 C18:2c9t11 CLA 1% 0,8% C18:1t-11 Trans-vaksensyre C18:1t-11 0,9% C18:0 stearinsyre VOMMA C18:0 12% C18:1c918% JURET oljesyre Innleiing 12

OVERFØRING AV LINOLSYRE OG LINOLENSYRE FRÅ FÔR TIL MJØLK (Khiaosa-ard et al 2015) 13

EFFEKT AV KRAFTFÔRNIVÅ 14

KRAFTFÔR OG KLØVERART 70 3.5 60 3 50 2.5 40 30 20 2 1.5 1 SFA MUFA PUFA 10 0.5 0 Kvitkløver 0 Kvitkløver 8 Raudkløver 0 Raudkløver 8 0 Ingen effekt av kraftfôrnivå på summen av SFA, MUFA og PUFA Raudkløver gir meir PUFA (Steinshamn og Thuen 2008) 15

KRAFTFÔR OG KLØVERART 40 35 30 25 20 15 10 <C16 C16:0+C16:1 >16 5 0 KG 0 KG 8 RG 0 RG 8 Ingen effekt av kløverart Kraftfôr aukar C16 og feittsyrer <C16 feittsyrer (Steinshamn og Thuen 2008) 16

KRAFTFÔR OG KLØVERART 2.5 2 1.5 1 0.5 C18:1 t-11 C18:2 C18:3 C18:2t9c11 0 KG 0 KG 8 RG 0 RG 8 Raudkløvergav meirc18:2 og C18:3 Kraftfôr gav meirc18:2 og mindre C18:1t11, C18:3 og C18:2t9c11 (CLA) (Steinshamn og Thuen 2008) 17

KRAFTFÔR OG KLØVERART 2 1.6 1.2 0.8 n-6/n-3 0.4 0 KG 0 KG 8 RG 0 RG 8 Raudkløver gav lågare n-6/n-3 forhold Kraftfôr gav høgare n-6/n-3 forhold (Steinshamn og Thuen 2008) 18

BOTANISK SAMANSETJING I SURFÔR, SAME KRAFTFÔRTYPE OG MENGD 2.5 2 1.5 1 0.5 0 C18:1t11 C18:2n6 CLA C18:3n3 Øko-kort Øko-lang Kon-raigras Kon-timotei Raudkløversurfôrog botanisk allsidig surfôr gav meirc18:1t11, C19:2n6, CLA og C18:3n3 enn reint grassurfôr av raigras og timotei (Adler et al 2012) 19

HØY 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 C18:3n3 Høy Uten tilsetting Inokulant maursyre Høy innheld mindre enn 1/3 av feittsyra C18:3n3 samanlikna med surfôr Likevel var innhaldet i mjølk høgare (Shingfieldet al 2005) 20

BEITE 21

PALMITINSYRE(C16:0): Økologisk høgare enn konvensjonelt, beite lågare enn innefôring 40 C16:0, % av feittsyrer(fame) 35 30 25 20 15 10 5 KØ LØ KK LK 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Månad (Adler et al 2013)

OLJESYRE(C18:1CIS-9): Økologisk lågare enn konvensjonelt, beite høgare enn innefôring 35 C18:1cis-9, % av feittsyrer (FAME) 30 25 20 15 10 5 KØ LØ KK LK 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Månad (Adler et al 2013)

LINOLSYRE(C18:2 n-6): Beite høgare enn innefôring 2.5 C18:2 n-6, % av feittsyrer(fame) 2.0 1.5 1.0 0.5 KØ LØ KK LK 0.0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Månad (Adler et al 2013)

ΑLFA-LINOLENSYRE(C18:3 n-3) : Beite høgare enn innefôring 1.0 C18:3 n-3, % av fettsyrer (FAME) 0.8 0.6 0.4 0.2 KØ LØ KK LK 0.0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Månad (Adler et al 2013)

CLA (C18:2c 9 t 11 ): Beite høgare enn innefôring 1.2 C18:2cnt11, % av feittsyrer(fame) 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 KØ LØ KK LK 0.0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Månad (Adler et al 2013)

ØKOLOGISK 27

ØKOLOGISK 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Sum SFA Sum MUFA SUM PUFA Økologisk meirsfa og mindre MUFA Ingen forskjell i sum PUFA Øko-kort Øko-lang Kon-kort Kon-lang (Adler et al 2013) 28

ØKOLOGISK 3.5 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 C18:2n6 Sum n6 C18:3n3 Sum n3 n6/n3 Øko-kort Øko-lang Kon-kort Kon-lang Liten effekt av driftsmåte på C18:2n6 og sum n6 feittsyrer Økologisk gir meirc18:3n3 og sum n-3, dermed lågaren6/n3 forhold (Adler et al 2013) 29

ØKOLOGISK Meta-analyse, ca 170 publiserte arbeid Økologisk gir meirpufa, C18:1t11, CLA, C18:3n3, (Srednicka-Toberet al 2016) 30

ØKOLOGISK Feittsyrer Vitamin Driftsmåte Piler er diettar MS = maissurfôr GA = beiting GS= grassurfôr CO = kraftfôr OS= anna surfôr Beiting- og kraftfôrbasert diettar på kvar sin ende av horisontalaksen Økologisk og konvensjonell grupperar seg frå kvarandre (Srednicka-Toberet al 2016) 31

BEITING, «ØKO.» VS «KONV. LOW-INPUT BEITE» Kon. Beitesystem Økologisk Konvensjonell (Stergiadis et al 2015) 32

PLANTEØSTROGEN 250 200 150 100 Equol Enterolakton 50 0 Øko-kort Øko-lang Kon-kort Kon-ang Kortvarig økologisk engbruk hadde høgareinnhaldav planteøstrogen i mjølk (Adler et al 2015) 33

OPPSUMMERING FÔRING OG FEITTSYRER Kraftfôrbasert Mais surfôr Raigras Permanent grasmark Surfôr Høy Høy Beita Grovfôr% i rasjonen 35 90 87 90 87 97 Mjølk FS (g/100g total FS) C4 4.28 4.46 4.88 4.22 4.54 3.23 C6 + 8 4.75 4.35 4.38 4.06 5.75 2.81 C10 + 12 + 14 21.86 19.28 18.66 19.55 19.93 14.82 C16:0 33.47 30.96 32.13 30.22 28.59 22.86 C18:0 6.65 7.89 7.93 8.16 8.13 11.40 C18:1c9 14.09 16.66 15.97 15.38 15.97 24.10 C18:1 t11 0.62 1.04 0.87 1.83 1.36 3.69 C18:2 c9c12 1.77 1.46 1.09 1.00 1.08 1.09 C18:3 c9c12c15 0.46 0.24 0.94 1.02 1.25 0.99 C18:2 c9 t11 (CLA) 0.39 0.66 0.46 0.87 0.72 1.72 (Ferlayet al 2006) Innleiing 34

OPPSUMMERING: INNHALD AV FEITTSYRER I FÔR Om lag 2/3 av feittsyrenei gras og kløver er α-linolensyre Innhaldet er påverka av sesong og dyrking Relative små tap av feittsyrer under fortørking Bare små effektarav ensilering og ensileringsmiddel 35

OPPSUMMERING: INNHALD AV FEITTSYRER I MJØLK Opptak av bladrikt materiale aukar innhald innhaldet av CLA og α- linolensyre i mjølk Surfôr med raudkløver aukar innhaldet av α-linolensyre i mjølk Effekt av grovfôr er mye mindre enn det einkan oppnå med vegetabilsk feitt (linfrø og rapsfrø) i kraftfôr 36

OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk Metta feittsyrer Umetta feittsyrer Fôringsstrategi Beite vs. surfôr Botanisk allsidig vs. rein gras Grassurfôr vs. maissurfôr α-linolensyre(n3) n3/n6 feittsyrer Beite vs. surfôr Høy vs. surfôr Raudkløversurfôr vs. grassurfôr Botanisk allsidig vs. rein gras Lite vs. mye kraftfôr i rasjonen oljefrø med høgt innhald av n-3 feittsyrer Økologisk vs konvensjonelt 37

OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk Fôringsstrategi CLA (konjugert linolsyre) Beite vs surfôr Oljefrø med høgt innhald av n-6 feittssyrer A vitamin E vitamin Beite vs surfôr Godt surfôr Grassurfôr vs. maissurfôr Vitamin tilskot 38

TAKK FOR AT DE HØYRDE PÅ!