Konsekvensutredning for Holt i Frogn kommune. Avsnitt til reguleringsplan

Konsekvensutredning for Holt i Frogn kommune Avsnitt til reguleringsplan

Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune 23.05.2008 Konsekvensutredning for område Holt 1. Utbyggingsplaner Holt Holt er et område som ligger nordøst for Drøbak i Frogn kommune. Ved Holt er det per i dag lav konsentrasjon av bebyggelse. Utbyggingsområdet er vist i figuren under. Ved Holt er det satt av et areal på 490 dekar til utbygging av industri, lagerhaller og næringsbygg. Det er antatt en utnyttelsesgrad for disse arealene på ca. 40 %, noe som medfører et totalt utbyggingsareal på ca. 200 000 m 2. Størrelsene på utnyttet areal er vist i tabellen til høyre. Tabell Utbyggingsarealer (utnyttelsesgrad 40 %) Område Utbyggingsareal (m 2 ) HN 1 30 200 HN 2 31 000 HN 3 29 120 HN 4 22 560 HN 5 82 120 Sum areal 195 000 Figur Reguleringskart for området Holt 2. Energi- og effektbehov Det totale energibehovet er med gitte antagelser beregnet til 32 GWh. Effektbehovet er inndelt i effekt til oppvarming og varmtvann og elektrisk effekt til elspesifikt forbruk. Effektbehov til nærvarmeanlegget er beregnet til 8 MW, mens effekt til elspesifikt utstyr er beregnet til 6 MVA. Varighetskurven på neste side viser en tilnærmet optimal fordeling av effektinstallasjonen mellom de to evt. tre ulike energikildene til nærvarmeanlegget. Effektkilden med den høyeste effektkostnaden og den laveste energikostnaden dekker grunnlasten, mens spisslasten dekker den laveste effektkostnaden og den høyeste 2

Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune 23.05.2008 energikostnaden. For et nærvarmeanlegg som baseres på biobrensel som grunnlast vil grunnlasten dekke ca. 80 % av energibehovet til oppvarming og varmtvann gjennom året. Spisslasten vil kobles inn i den kalde perioden, mens det om sommeren kan være lønnsomt med et annet brensel enn biobrensel på grunn av virkningsgrad til biokjelen. Dersom varmepumpe basert på grunnvarme, sjøvann eller ferskvann velges vil grunnlasten kunne dekke sommerdriften også. Spisslast Grunnlast Sommerlast Figur Varighetskurve for oppvarmings og varmtvann til næringsområdet Holt 3. Forsyningssituasjon i elektrisitetsnettet Kapasitetssituasjonen i elektrisitetsnettet er ikke en endelig størrelse, denne kan variere fra en dag til en annen avhengig av om det kobles til nye laster og produksjonsenheter. For et nytt utbyggingsområde med næring og industri der det ikke er kjennskap til type næring som vil etablere seg er effektbehovet vanskelig å beregne på et tidlig tidspunkt. Det er da viktig å etablere kontakt med Hafslund Nett så tidlig i utbyggingsfasen som mulig og informere om effektbehov og utbyggingstidspunkt. Det ble i mai 2008 forespeilet at det ved utbygging av næringsområdet Holt kunne være aktuelt å legge 1-2 nye kabler fra Dyrløkke transformatorstasjon til utbyggingsområdet. I følge den lokale energiutredningen for 2007 er Dyrløkke transformatorstasjon høyt belastet og det vil bli behov for å bygge en ny transformatorstasjon i kommunen. Tidsperspektivet for når denne transformatorstasjonen vil bli bygget er ikke kjent per mai 2008. 3

Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune 23.05.2008 4. Mulige systemløsninger for alternativ energiforsyning En miljøløsning som er basert på fornybar energi til å dekke energibehovet til oppvarming og varmt tappevann vil redusere både forbruket av elektrisitet samt kostnader knyttet til utbygging av elektrisitetsforsyning til området. Dersom det bygges et nærvarmeanlegg som dekker energibehovet til oppvarming og varmtvann vil dette føre til at en slipper å bruke elektrisitet til dette formålet. Det vil si at ca. 50 % av energibehovet i dette området kan dekkes av alternativ energiforsyning. De mest aktuelle systemløsningene er anlegg basert på biobrensel eller varmepumpe som grunnlast. Varmepumpen kan baseres på omgivelsesenergi som å utnytte grunnvarme, sjøvann, ferskvann eller uteluft. Som spisslast er det å anbefale en gasskjel da denne også vil kunne dekke sommerlasten i anlegget uten at virkningsgraden til kjelen reduseres vesentlig. Gass er et fossilt brensel, men har lavere klimagassutslipp enn olje. Et annet moment er at det er en nasjonal trend at det satses på utfasing av oljekjeler på grunn av klimagassutslipp. 4

Konsekvensutredning for Holt i Frogn kommune Vedleggsdelsdel til konsekvensutredning

Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune 23.05.2008 Innholdsliste Vedleggsdelsdel til konsekvensutredning 1. Energi og effektbehov... 3 2. Forsyningssituasjonen i elektrisitetsnettet... 5 3. Alternative energiforsyninger... 6 3.1. Grunnlast - Biobrenselanlegg... 6 Pellets... 6 Briketter / tørr flis... 7 Halm... 7 3.2. Grunnlast - varmepumpeanlegg... 7 Grunnvarme... 8 Uteluft... 9 Sjøvann og ferskvann... 9 3.3. Spisslast - gassanlegg... 9 4. Bygging og drifting av energisentral... 10 5. Nærliggende utbyggingsområder... 11 6. Lokale og sentrale myndigheter... 12 2

Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune 23.05.2008 1. Energi og effektbehov Figuren viser reguleringsplanen for næringsområdet Holt i Frogn kommune. Tabellen viser tilhørende arealer for de lilla områdene. Det røde området E1 er areal avsatt til energisentral, mens de gule områdene er natur- og turområder. Det totale utbyggingsarealet for området er 195 000 m 2, mens første utbyggingstrinn planlegges med ca. 50 000 m 2 lagerbygg og 6 000 m 2 næringsbygg. Figur Reguleringskart for området Holt Tabell Utbyggingsareal (utnyttelsesgrad 40%) Område Utbyggingsareal (m 2 ) HN 1 30 200 HN 2 31 000 HN 3 29 120 HN 4 22 560 HN 5 82 120 Sum areal 195 000 Utbyggingsområdet er avsatt til industri, lagerbygg og næringsbygg. De nye tekniske forskrifter i tilknytning til plan og bygningsloven ble gjeldende fra 1.februar 2007 (TEK-07), og gjelder parallelt med den gamle forskriften frem til august 2009. Energirammer fra den nye forskriften for aktuelle bygningstypene er vist i tabellen under. Tabell Energirammer fra TEK-07 Bygningstype Energirammer i TEK-07 (kwh/m 2 ) Forretningsbygg 235 Lett industri/verksteder 185 Kontorbygg 165 Lagerbygg (vurdert verdi da den ikke er med i TEK-07) 120-165 Det er ingen konkrete utbyggingsplaner for næringsområdet Holt, så det er i videre beregningene tatt utgangspunkt i normtall på 165 kwh/m 2. Andre antagelser som ligger til grunn for beregningene er: Oppvarming og varmtvann utgjør ca. 50 % av totalt energibehov Brukstid til oppvarming og varmtvann er satt til 2000 timer Brukstid for elspesifikt utstyr et satt til 3000 timer For beregning av effekt tilknyttet elspesifikt utstyr er CosΦ = 0,85 Effektbehov til biokjel er satt til ca. 50 %, tilsvarer 4 MW 3

Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune 23.05.2008 Totalt utbyggingsareal (m 2 ) Energiforbruk (kwh/m 2 ) Totalt energibehov (GWh) Energibehov til oppvarming og varmtvann (GWh) Effekt til oppvarming og varmtvann (MW) Område Holt 195 000 165 32 16 8 Det totale energibehovet er med gitte antagelser beregnet til 32 GWh. Effektbehovet er inndelt i effekt til oppvarming og varmtvann og elektrisk effekt til elspesifikt forbruk. Effektbehov til nærvarmeanlegget er beregnet til 8 MW, mens effekt til elspesifikt utstyr er beregnet til 6 MVA. Varighetskurven på neste side viser en tilnærmet optimal fordeling av effektinstallasjonen mellom de to evt. tre ulike energikildene til nærvarmeanlegget. Effektkilden med den høyeste effektkostnaden og den laveste energikostnaden dekker grunnlasten, mens spisslasten dekker den laveste effektkostnaden og den høyeste energikostnaden. For et nærvarmeanlegg som baseres på biobrensel som grunnlast vil grunnlasten dekke ca. 80 % av energibehovet til oppvarming og varmtvann gjennom året. Spisslasten vil kobles inn i den kalde perioden, mens det om sommeren kan være lønnsomt med et annet brensel enn biobrensel på grunn av virkningsgrad til biokjelen. Dersom varmepumpe basert på grunnvarme, sjøvann eller ferskvann velges vil grunnlasten kunne dekke sommerdriften også. Spisslast Grunnlast Sommerlast Figur Varighetskurve for oppvarmings og varmtvann til næringsområdet Holt 4

Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune 23.05.2008 2. Forsyningssituasjonen i elektrisitetsnettet Kapasitetssituasjonen i elektrisitetsnettet er ikke en endelig størrelse, denne kan variere fra en dag til en annen dersom det kobles på nye laster og produksjonsenheter. For et nytt utbyggingsområde med næring og industri der det ikke er kjennskap til type næring som vil etablere seg er effektbehovet vanskelig å beregne på et tidlig tidspunkt. Det er da viktig å etablere kontakt med Hafslund Nett så tidlig i utbyggingsfasen som mulig å informere om effektbehov og utbyggingstidspunkt. Beregninger for konkrete løsninger for tilkobling kan være omfattende og tidkrevende, og det kan være behov for å se på ulike forsyningsmuligheter. Det ble i mai 2008 forespeilet at det ved utbygging av næringsområdet Holt kunne være aktuelt å legge 1-2 nye kabler fra Dyrløkke transformatorstasjon til utbyggingsområdet. I forbindelse med oppstart av reguleringsarbeidet informerte Hafslund om tema som må taes hensyn til i elektrisitetsnettet ved nye utbygginger. Tema som er viktig å ta hensyn til er: Ta hensyn krav i forbindelse med bygging nær eksisterende strømlinjer, eksisterende elektrisitetsnett er vist i figuren under. Hafslund Nett må ha evigvarende rettigheter dersom det bygges høyspenningsluftledningsanlegg større enn 1 kv. Kapasitet i elektrisitetsnettet kan først tas hensyn til ved konkrete effektinnmeldinger til Hafslund Nett. Jo tidligere effektbehovet meldes inn jo bedre forsyningsmuligheter kan Hafslund Nett finne. Nye strømforsyningsanlegg skal bygges i henhold til Hafslund Netts spesifikasjoner. Den eller de som utløser tiltak i stømforsyningsnettet må dekke kostnadene. I følge energiutredningen for Frogn kommune for 2007 er det en regionalnettstransformatorstasjon i Frogn kommune. Dette er Dyrløkke transformatorstasjon som har tre alternative 50 kv forsyningsveier. På sikt kan det bli aktuelt å bygge en ny transformatorstasjon i kommunen, da belastningen i Dyrløkke er relativ høy. 5

Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune 23.05.2008 3. Alternative energiforsyninger Her presenteres mulige alternativer til energiforsyning som kan dekke oppvarmingsbehov og varmt tappevann. 3.1. Grunnlast - Biobrenselanlegg Biobrensel leveres hovedsakelig i tre former: flis, pellets og briketter. Et biobrenselanlegg er ofte mer plasskrevende enn andre typer anlegg. Blant annet på grunn av plassbehov til brenselsilo. Erfaringsmessig er pelletfyrt anlegg lettere å drifte på grunn av et mer homogent brensel, som gjør at driften i større grad kan automatiseres. Brenselprisen er noe høyere for pellets enn flis, men tatt anleggsvirkningsgrad og drifts- og vedlikeholdskostnader i betraktning, vil likevel pellets fremstå som et konkurransedyktig alternativ. Pellets Pellets er et foredlet sylinderformet produkt (diameter opp til 20 mm) som har en meget stabil kvalitet, og det vil av den grunn være lettere å forutse driften av et slikt anlegg. Pellets er et homogent produkt som er produsert av rent biobrensel uten tilsetningsstoffer. Pellets blåses direkte inn i et lager fra lastebil, og oppfører seg nesten som et flytende brensel. Det krever derfor ikke en nedgravd silo som lager. Dette medfør at lagret kan utformes som en mye billigere konstruksjon enn for flis og briketter, og det er også vanlig at det brukes prefabrikkerte siloer for å minimere denne kostnaden. Systemet for innmating av brensel og forbrenningsutstyret er ofte enklere oppbygd for løsninger basert på pellets, noe som også gir utslag i kostnadene for anlegget. Pellets har høyere energitetthet enn øvrige typer biobrensel, hvilket medfør at lagrets størrelse kan reduseres deretter. For mindre anlegg (opp til 500 kw) er det ofte en fordel med pellets, ettersom dette er et brensel som er mer homogent og gir en enklere og mer stabil drift. 6

Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune 23.05.2008 Briketter / tørr flis Briketter er et foredlet sylinderformet biobrensel, men har en større diameter enn pellets (diameter over 20 mm). Dette gjør at det ikke har de samme flytende egenskapene som pellets, og kan derfor ikke pumpes inn i siloen ved leveranser av brensel, slik som ved leveranse av pellets. For briketter og flis må det etableres en silo hvor en lastebil kan tippe brikettene ned i siloen. Flis har ofte en noe mer variabel kvalitet, spesielt med tanke på fuktinnhold dersom den ikke fabrikktørkes. Briketter og tørr flis er slått sammen som en gruppe ettersom de i utgangspunktet har behov for samme utforming av lager og tilsvarende utstyr for innmatning og forbrenning. Dette gjelder under forutsetning av at flisen er tørr og homogen i forhold til fuktighet og størrelse. Brensellagret utformes oftest som en nedgravd silo, hvor det er tilrettelagt for at en trailer kan tippe brenselet rett ned i siloen. Det vanligste er at man tipper lasset bakover, men det kan også tippes sideveis. En silo for sidetipp blir som oftest litt dyrere ettersom denne må bygges lengre. Brennverdien i briketter er vesentlig høyere (3 til 4 ganger) enn flis regnet per løs m 3, og for flis medfører det derfor at lageret må være større. Det er viktig at flisen er hogd og ikke knust, da det gir en annen kvalitet. Halm Halm er et biprodukt fra kornproduksjon og produksjon av oljevekster. Halm fra kornproduksjon blir ofte brukt til dyrefôr, men kan også utnyttes til brenselsformål. Dersom halm utnyttes til brenselsformål bør det tørkes til et fuktinnhold på 14-20%. Halm inneholder ca. 4 % akse, noe som kan gi slagging og tekniske utfordringer i tilknytning til forbrenningen av brenselet. Virkningsgraden til gårdanlegg basert på halm har økt de siste årene, og er i dag på ca. 80-90%. 3.2. Grunnlast - varmepumpeanlegg Vurdert ut fra forbruk av primærenergi representerer varmepumpe den mest effektive energiteknologien for å dekke varmebehov ved moderate temperaturer. En varmepumpe henter energi fra omgivelsene (sjøvann, uteluft, energibrønner, etc). Ved å tilføre elektrisitet "løftes" energien til et temperaturnivå hvor den kan anvendes til f.eks. oppvarming av bygg og varmt tappevann. For hver kwh elektrisitet man tilfører varmepumpen gir den vanligvis ca. 3 kwh tilbake i form av varme. 2 kwh hentes fra omgivelsene og utgjør besparelsen i et slikt anlegg. Ved å utnytte lavtemperatursiden i varmepumpen, kan en også få dekket evt. kjølebehov med samme installasjon. En varmepumpe og en kjølemaskin er teknisk sett identiske maskiner. Forskjellen er bare at man med en varmepumpe har hovedfokus på hva man får ut på den varme siden, mens for en kjølemaskin er det den kalde siden av varmepumpen som er av størst interesse. Mange typer bygg har både oppvarmings- og kjølebehov, og man kan dermed utnytte begge sidene av varmepumpen - dersom man legger til rette for det. 7

Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune 23.05.2008 Grunnvarme Med et grunnvarmeanlegg trekkes det varmeenergi ut av fjellet gjennom vinterhalvåret. Når sommeren og kjølebehovet kommer kan man utnytte det nedkjølte fjellvolumet ved å varmeveksle mellom energibrønnene og kjøleanlegget i bygget (frikjøling). Dette betyr at man langt utover sommeren har så og si gratis kjøling fra brønnene. Når temperaturen i juli-august har blitt for høy for frikjøling, kan varmepumpen kjøres som kjølemaskin, og produsere nok kjøling de varmeste sommerdagene. Overskuddsvarmen, som på konvensjonelle kjøleanlegg "blåses til himmels", kan med et grunnvarmeanlegg i stedet veksles mot brønnene. På denne måten lagres energien i fjellet fra sommeren, til man igjen har bruk for den til oppvarming utpå høsten. Dette kalles gjerne sesonglagring. Grunnvarme er et samlebegrep for utnyttelse av energi lagret i grunnen, enten det er vertikale brønner i berggrunn og løsmasser eller horisontale kollektorsystemer i grøfter. For anlegg i berggrunn og løsmasser skiller man gjerne mellom åpne systemer (pumping av grunnvann) og lukkede systemer (plastkollektorer i lukket sløyfe). I Norge er det vertikale energibrønner med lukkede kollektorer som er mest vanlig. Disse opererer i øverste lag av jordskorpen (<300 meter). Sol- og grunnvarme lagret i fjell hentes opp fra 150-300 meter dype energibrønner. Med varmepumpe løftes energien til ønsket temperaturnivå. Om sommeren kan lageret benyttes til kjøling - enten ved direkte utnyttelse, eller ved at kondensatorvarme dumpes i brønnene. Energien lagres og utnyttes fra sesong til sesong - år etter år Figur Grunnvarme i Nydalen, 6 MW varme og 9,5 MW kjøling. 180 000 m 2 Energiforskning) bygg, (kilde: SINTEF 8

Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune 23.05.2008 Energibrønnen Selve energilageret består av energibrønner boret i fjell, med diameter på 14 cm. Dybden på brønnene er som regel fra 150 til 300 meter. Antall og dybde, samt innbyrdes plassering bestemmes blant annet ut fra hvilke varme- og kjølebehov bygget har. I energibrønnene plasseres 2 lukkede plastslanger, gjerne kalt kollektorer. Kollektorene er koblet sammen i bunnen av brønnen, og har vanligvis en diameter på 40 mm. For å utveksle energi med fjellet sirkuleres det vann blandet med sprit, som sikrer systemet mot frost. Grunnvannsnivået er en viktig faktor, da varmeoverføringen mellom kollektoren og fjellet kun skjer i den vannfylte delen av energibrønnen. Over grunnvannsstanden er det luft som har stor termisk motstand, slik at varmeoverføringen her er ubetydelig i denne sammenheng. Energiuttaket beregnes derfor ut fra brønnens dybde, målt ved antall vannfylte meter. Sesonglagring Med grunnvarme kan man pga. tregheten i fjellvolumet lagre energi fra vinter- til sommersesong, og omvendt. For bygg med kjølebehov blir denne effekten spesielt gunstig, og kostnadene til energilageret kan reduseres. For bygg uten kjølebehov finnes ofte muligheter til å lade energibrønnene på annen måte, for eksempel fra varm avkastluft fra ventilasjonsanlegg eller fra soleksponerte arealer med snøsmelting om vinteren (parkeringsplasser / inngangspartier / osv). I enkelte tilfeller kan det også være lønnsomt å bygge integrert solfangeranlegg for lading av brønnene. Mange anlegg regenereres av seg selv, ved at lageret hviler gjennom sommerhalvåret. Men slike anlegg krever en noe høyere investering til energilageret. Effektiv regenerering oppnås gjerne der hvor grunnvannsbevegelsen er stor. For slike anlegg plasseres gjerne energibrønnene langs en linje på tvers av grunnvannets bevegelse. Uteluft Ved anlegg som har større varmebehov enn kjølebehov kan uteluft også benyttes som varmekilde. Selv på store anlegg er det et reelt alternativ, og det fungerer best i kombinasjon med energibrønner. For å dimensjonere slike anlegg er det en optimaliseringsjobb som gjøres for å se på investering i forhold til drift- og energikostnader. Sjøvann og ferskvann Dette er gode stabile varmekilder som kan utyttes på samme måte som beskrevet for grunnvarme. Forskjellen er at man må pumpe sjø- eller ferskvann gjennom en varmeveksler. Ulempen med disse systemene er kostnader. Det er ofte avstand til kildene som gjør at investeringskostnadene blir for høye. 3.3. Spisslast - gassanlegg Miljøgevinster ved bruk av gass, enten flytende naturgass (LNG) eller propan. Norske aktører etablerer distribusjon av LNG på Østlandet i 2008 2009 med terminal i Fredrikstad for båt og trailer derfra. Man oppnår en betydelig miljøgevinst ved bruk av naturgass i stedet for olje. For hver kwh gass man bruker dannes det 200 gram CO 2, mens det ved bruk av olje dannes 270 gram. Overgang fra olje til gass vil altså gi en reduksjon på over 25 %. 9

Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune 23.05.2008 Utslippene av SO 2 og støv blir helt borte dersom man går over til naturgass, mens utslippene av NO X reduseres med 85 %. Tilsvarende anlegg med biovarme har som oftest en oljekjel som spisslastdekning. I en etableringsfase kan det være et alternativ, men det er ved bestilling viktig å spesifisere en kjel som kan konverteres til gass, og dermed få den miljøgevinsten som beskrevet ovenfor. Et bygg med et varmebehov på 400 MWh/år vil med disse forutsetningene spare miljøet for disse utslippene: 300 55 tonn CO 2 (Karbondioksyd) 265 kg SO 2 (Svoveldioksyd) 275 kg NO X (Nitrogenoksyder ) 60 kg CO (Karbonmonoksid ) 200 100 Disse tallene gjelder kun for brensel, og inkluderer derfor ikke virkningsgrad. 0 Naturgass Lett Tung fyringsolje fyringsolje Kull Ved 4. Bygging og drifting av energisentral Bygging og drifting av energisentral basert på fornybare energi bærerne krever kompetanse i flere fag. Det er kompetanse i oppbygging av varmesystem i byggene med undersentral for levering av varme til oppvarming og varmt tappevann. Videre er kompetanse i utbygging av et fjernvarmenett og oppbygging av energisentralen. Dersom bio-energi blir hovedalternativ er det fyring med fast brensel som er vesentlig mer krevende å gjøre automatisert enn det som har vært vanlig i slike energisentraler, nemlig med olje- og el-kjel. Det gjelder system for logistikk av brensel til energisentralen, hvor man må ha gode systemer for å sikre at man til enhver tid har brensel. Brenselsilo med innmatning et kritisk punkt for fastbrensel. Også hvordan kjel er bygget opp er kritisk, spesielt hvordan forholdene er på lav belastning. Erfaringsmessig kan det bli mange utrykkinger for drift- og vedlikeholdspersonalet når kjeler er lavt belastet. Også kontroll av utslipp, spesielt partikkelutslipp krever oppfølging slik at krav overholdes. På en slik kjel skal også aske fra forbrenningen håndteres. Det er derfor viktig at de som har ansvar for energisentral har systemer for å operere dette på en rasjonell måte. Med grunnvarme er det andre krav som vil være i fokus. Forholdene som varmesystemet i byggene opererer under, er avgjørende for hvor vellykket dette alternativet skal bli. Grunnvarmesystemer stiller langt strengere krav til hvilke temperaturer varmeanlegget er konstruert for. På AHUS i Lørenskog er varmeanlegget bygget med grunnvarme og maks temperatur levert til dette er ca 60 o C. Dersom kravene til oppvarmingssystem i bygget er ivaretatt er det også strenge krav til hvordan man skal hente denne varmen fra omgivelsene. Det mest vanlige er som beskrevet grunnvarme med et antall borrehull med kollektorslange. Det er svært viktig at utførelsen av borrehull med tilhørende installasjoner er riktig. Slike varmesystem har man lange og gode driftserfaringer med. 10

Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune 23.05.2008 Videre er varmepumpen i energisentralen en kritisk komponent. Det er roterende maskineri som krever systematisk og periodisk vedlikehold. Når driften er optimal har er det mange anlegg lang driftstid i Norge, over 20 år. Dersom det er problemer er det i hovedsak knyttet til varmeopptakssystemet eller varmesystemet i byggene. Det er derfor viktig med tett dialog med eiere og brukere av byggene som skal forsynes og de som opererer en felles energisentral. Det finnes mange vellykka prosjekter hvor eksterne aktører har forestått både bygging og drift av energisentraler som nevnt ovenfor. Aktørene forestår både byggingen og har selv ansvar for driften med overvåking og driftspersonell. Disse aktørene selger varme ev. kjøling levert til de byggene som forsynes fra energisentralen. Det forekommer mange ulike modeller for organisering, hvem som investerer og hvem som tar risiko i denne type avtaler for bygging og drift av energisentraler. Aktørene i prosjektet Holt Næringspark, kommunen, tiltakshaver, eiere av de fremtidige bygg i næringsparken vil måtte velge en modell for organisering av energisentral og nærvarmenett i Næringsparken. De viktigste avklaringer i forbindelse med reguleringsplanen er: 1. I Holt Næringspark legger man opp til en klar miljøprofil og velger fornybare energi som hovedkilde til oppvarming. Energiforsyningen på Holt Næringspark skal som minimum ha en andel av fornybar energi på 40% av den totale energibruken som er kravet i nye teknisk forskrift til PBL gjeldende fra 01.02.2007 2. I Holt Næringspark legger man opp til at for ikke å utelukke fornybar energi stilles det krav til varmesystem at de skal kunne forsynes med lavtemperatur varme med maks tempertur ut fra energisentral på 60 o C, og at kjølevann / isvann kan være minimum 9 o C. 3. I Holt Næringspark legger man opp til at det fremtidige energisystemet skal være fleksibelt slik at varme og et ev. kjølebehov dekkes fra samme energisentral. 4. Tiltakshaver vil sammen med kommunen legge opp til at profesjonelle aktører velges for å bygge og drive energisentralen slik det er beskrevet ovenfor. 5. Sammenkobling med Månaområdet er ivaretatt slik at det kan etableres et fjernvarmeanlegg for begge områdene. 5. Nærliggende utbyggingsområder Beskrive innvirkningen nærliggende utbyggingsområder som Måna kan ha på både energiforsyningssituasjonen i elektrisitetsnettet samt at det kan etableres et felles nærvarme/fjernvarmeanlegg. I en oppbyggingsperiode kan energisentralen på Måna området være basert på container-løsninger hvor kjeler er plassert. Det gir en fleksibilitet i oppstartfasen av ny næringsutbygging. En eventuell utbygging av Måna området kan energiforsyning bygges opp etter de samme prinsipper som Holt Næringspark. Med to såkalte nærvarmeanlegg som forsyner hvert sitt utbyggingsområdet, kan disse kobles sammen og forsynes fra en felles energisentral, og et fjernvarmesystem er etablert. Disse områdene sammen kan komme over grensen på 10 MW som kreves for å få fjernvarmekonsesjon. Med fjernvarmekonsesjon vil alle nybygg i områdene ha tilknyttningsplikt. 11

Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune 23.05.2008 6. Lokale og sentrale myndigheter For å få etablert en fremtidsrettet miljøriktig og ikke minst økonomisk gunstig energiforsyning på Holt Næringspark er de lokale virkemiddelene svært viktig. Det er derfor viktig at energisystemet basert på fornybare kilder er en forutsetning i reguleringsplanen for området, og at det legges som en premiss i alle fremtidige utbyggingsavtaler for området. I energiforsyningen som er beskrevet i denne rapporten er det lagt opp til at alle krav og intensjoner i det som sentrale myndigheter har, er ivaretatt fullt ut. Enova som er statens organ for å fremme fornybar energi og riktig energibruk har støtteordninger for energisentraler basert på fornybar energi og for etablering av infrastruktur som et fjernvarmeanlegg. Sammenkobling mellom Holt og Måna er typisk infrastruktur prosjekt. 12

NOTAT Oppdragsgiver: SAHO eiendom A.S. Oppdrag: Konsekvensutredning naturmiljø/biologisk mangfold Del: Dato: 09.05.08 Skrevet av: Rein Midteng Arkiv: Kvalitetskontroll: Rune Solvang Oppdrag nr: 517769 Sammendrag I forbindelse med planarbeid i Holt-Måna, Frogn kommune har Asplan Viak gjennomført en verdi-, omfangs- og konsekvensvurdering av fagtema biologisk mangfold/naturmiljø. Innenfor det undersøkte området er det dokumentert naturverdier knyttet til viktige områder for biologisk mangfold (naturtyper) og viltområder. To naturtypelokaliteter av typen gammel granskog er verdisatt som regionalt viktige, og to som lokalt viktige. I tillegg er et viltområde verdisatt til høy lokal verdi. Omfang av planlagte tiltak vil samlet sett medføre nokså store beslag av naturområder, hvorav deler som har dokumenterte verdier. Omfanget settes til middels negativt-lite negativt. Dette da det geografiske beslaget av viltområde er nokså stort, men beslaget av viktige naturtyper er nokså lite. Den samlete konsekvensgrad (utredningsområdet sett under ett) vil ha liten negativ-middels negativ konsekvens for områdets naturverdier. Det forelås avbøtende tiltak som langsiktig sikring av regionalt viktige naturtyper. Det er videre gjort en egen vurdering for de fire delområdene som det planlegges utbygging av. Konsekvensgraden for disse vurderes til: Holt: Middels negative konsekvenser (--). Ny Fylkesvei: Ubetydelig konsekvenser (0). Måna Nord: Liten negativt konsekvens (-). Måna syd: Ubetydelig konsekvens(0). GENERELT, BAKGRUNN Utredningskrav Overordna myndigheter har bedt om at konsekvenser for biologisk mangfold/naturmiljøet blir vurdert. Omfang Naturverdiene i hele planområdet (se figur 1) er registrert og beskrevet i dette notatet. I tillegg er naturverdiene, konsekvenser av foreslåtte tiltak og forslag til avbøtende tiltak for henholdsvis Holt, foreslått ny trase for fylkesvei 78, Måna Nord og Måna syd beskrevet i separate vedlegg. Kunnskap om områdets naturverdier Kunnskapen om naturverdiene i området er basert på Asplan Viak AS Side 1

SAHO eiendom A.S. Konsekvensutredning naturmiljø/biologisk mangfold 1) Eksisterende kunnskap 2) Feltkartlegging høsten 2007 og våren 2008 3) Lokale og regionale informanter 1. Eksisterende kunnskap Frogn kommune har som de fleste kommuner i landet gjennomført fase en av kartlegging av biologisk mangfold ved hjelp av naturtypekartlegging og viltkartlegging. Resultatene av disse skal legges ut på Direktoratet for naturforvaltnings naturbase (http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/). Naturbasen viser bl.a. kjent offentlig kunnskap om prioriterte naturtyper. Pr mai 2008 er ikke data for Frogn kommune lagt ut i naturbasen. Rapportene fra naturtype- og viltkartleggingen har dog vært tilgjengelig for dette prosjektet. Viktig informasjon er hentet fra rapportene: Kvalitetssikring av naturtypeinformasjon i Frogn kommune-siste Sjanse notat 2004-13, og Viltkartlegging i Nesodden, Frogn og Ås kommuner- Siste Sjanse notat 2004-6. (se http://biolitt.biofokus.no/?q=sistesjansenotat). Resultatene fra Siste Sjanse sine rapporter er nedfelt i et temakart for biologisk mangfold. (Utarbeidet av Frogn kommune i fra kommuneplan for Frogn 2005-2017, datert 26.02.07.) Det er gjennom dette avgrenset tre naturtyper og ett viltområde innenfor utredningsområdet. Resultatene fra disse registreringene er sammenfattet i kommunes prioriteringskart for biologisk mangfold. Offentlig kunnskap om arter (også rødlistearter) publiseres på artskart www.artsdatabanken.no. Funn av fire rødlistende sommerfuglart som vises på artskart, er av datatekniske grunner plassert feil (Leif Aarvik pers. medd.). Disse er dermed ikke funnet innenfor utredningsområdet. I tillegg har det vært gjennomført MIS-registreringer (Miljøregistrering I Skog) i Frogn kommune. Dette er en registrering av områder viktige for biologisk mangfold i skog for de eiendommer som bestiller skogstakst. Dette som ledd i skogbrukets arbeid med miljøsertifisering av egen virksomhet. Sluttresultatet av slike registreringer, er at det avsettes nøkkelbiotoper/naturtyper. Dette er områder som skal bevares da de er viktige for det biologiske mangfoldet. Innen for planområdet ble det avsatt tre nøkkelbiotoper (områdene 373, 374 og 378). Disse nøkkelbiotopene var identiske med naturtypene. I ettertid er det meste av nøkkelbiotopnitop 374 hogd. De to andre er intakte. Det er usikkert om det er utført MIS-registrering på alle eiendommer. 2. Nye registreringer Registreringene ble utført av naturforvalterkandidat Rein Midteng, Asplan Viak. Området ble registrert 15/ 20.11.07 28.04.08. I tillegg var det befaring i området 17.04.08. Befaringene på høsten ble foretatt på barmark, men på et tidspunkt hvor så godt som all vegetasjon var visnet ned. Befaringene på våren ble også foretatt på barmark, men på et tidspunkt hvor få karplanter var vokst opp. Dette antas allikevel ikke å ha gjort utslag på avgrensning og verdisetting av naturtyper. Dette da naturverdiene i området er knyttet til skogstruktur og ikke til miljøer hvor karplanter er viktig for verdisettingen. 3. Lokale og regionale informanter I forbindelse med naturtype- og viltregistreringene, ble ressurspersoner som kunne ha viktig informasjon om det biologiske mangfoldet i utredningsområdet kontaktet. Slik kunnskap er vurdert og brukt i avgrensningen av slike områder. I forbindelse med det nye registreringsarbeidet, er ressurspersoner forespurt om de satt inne med viktig informasjon, uten at dette har medført ny kunnskap. Kommune og viltforvalter hos fylkesmannen er også kontaktet. Metodikk Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for Naturforvaltning 2000; Direktoratet for naturforvaltning 2001; Direktoratet for naturforvaltning 2006). Kartleggingen fokuserer på: i) Å avgrense områder som er spesielt viktige for det biologisk mangfoldet. Slike områder omtales som prioriterte naturtyper. Lokalitetene verdisettes fra nasjonal (A-svært viktig), via regional (B-viktig) til høy lokal verdi (Clokalt viktig). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en Asplan Viak AS Side 2

SAHO eiendom A.S. Konsekvensutredning naturmiljø/biologisk mangfold ii) kommune, og lista ligger således relativt høyt for at en lokalitet avgrenses. Områdene er klart definert og avgrenset på grunnlag av i hovedsak botaniske kriterier. Eksempler på prioriterte naturtyper er slåtteenger, dammer og gammel løvskog. Å avgrense områder som er spesielt viktige for viltarter. Slike områder omtales som viktige viltområder. Lokalitetene verdisettes fra nasjonal (A-svært viktig), via regional (B-viktig) til høy lokal verdi (C-lokalt viktig). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest 5-10 % av arealet i en kommune. Områdene kan være klart og definert avgrenset (som for eksempel et tjern viktig for våtmarksfugl) eller mer diffust avgrenset (som leveområder for storfugl). De defineres og avgrenses basert på viltfaglige kriterier. Eksempel er leveområder for rødlistede fuglearter eller viktige trekkveier for hjortevilt etc. Når man vurderer omfang og konsekvenser av tiltaket på biologisk mangfold (prioriterte naturtyper, rødlistearter og viktige viltområder), brukes begrepsapparat og terminologi som anbefalt i Statens vegvesen håndbok 140 konsekvensanalyser ; revidert utgave 2006 (Statens vegvesen 2006). Referanser til rødlistearter viser til siste versjon av den norske rødlista (Kålås m. fl. 2006). BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON Bergrunn og løsmasser Berggrunnen består av harde og næringsfattige grunnfjellsbergarter som mylonitt og biotittgneis (www.ngu.no). Over bergartene ligger det stedvis lag med løsmasser, hvorav noe er marine strandavsetninger, uten at dette har medført et rikt planteliv i planområdet. På visse opplendte koller og forhøyninger, finner man berggrunnen høyt opp i dagen umiddelbart under et tynt /humusdekke. I sør er det en del avskrapte koller med berg i dagen. I søkk og i forsenkninger i terrenget, er jordsmonnet tykkere, uten at dette fører til spesielt næringsrike forhold. Naturforhold og avgrensning Planområdet er 2135 daa, og består av et nokså flatt barskogsterreng som i nord, vest, sør og øst i hovedsak avgrenses mot tilgrensende skogsterreng. Skogarealet er om lag 1700 daa. Mot sørøst avgrenses området mot riksveg 23. Særlig i sør (Månå nord) er området noe mer topografisk variert med småkoller og enkelte nord/syd gående daldrag. Vest for fylkesvei 78, er det en nokså stor forhøyning som hever seg slakt opp fra omkringliggende terreng. Ved Holt gård og i syd/vest, er det en del dyrka mark. Del er en del hus i området, i hovedsak langs de offentlige veier. Det er to vann/tjern og flere mindre bekker, samt enkelte myrer og sumpskog i planområdet. Myrene/sumpskogene har i hovedsak tidligere vært grøftet, men da de ikke er vedlikeholdt, er naturen i ferd med å restaurere disse inngrepene. Vegetasjon Området er dominert av sørboreal blåbærgranskog. Deler av skogen er blandingsskog av gran og furu. Furu dominerer på opplendte arealer samt i tilknytning til myrer hvor man finner fattig furumyrskog. Sumpgranskoger som er påvirket av tidligere grøftninger finns sparsomt i de nordre deler (Holtområdet). I disse er det også et visst innslag av svartor, også med sokkeldannelse. På eldre hogstflater vokser yngre bjørkeskog. Det er et visst innslag av bjørk i barskogen, men mye av den eldste granskogen er svært fattig på bjørk og andre treslag. Osp finns enkelte steder som enkelttrær. Nord for Dammen gård langs jordekanter, står det en del osper og enkelte seljetrær, hvorav mange av ospene er grove. I dette området er det lite innslag av blåveis. På mer grunnlendt mark vis-a-vis boligfeltet på Skyssrud, er det registrert enkelte krattformete eiker. Foruten dette og ei grov enslig eik nord/vest for Dammen gård og ei på vestsiden av Holttjern, er ikke registrert andre forekomster av edelløvtrær. Det er ikke funnet rikmyr eller lågurtskog/kalkskog. Rundt deler av Holttjern er det starrsumper, men vannet virker ikke å være særlig preget av eutrofiering, og dermed ikke særlig rikt. Lavfloraen er fattig, trolig grunnet skogbruk og forurensning som mange arter er sårbare ovenfor. Skjegglav (hengestry) ble registrert ett sted øst i Holtområdet. På tross av til dels store mengder med død-ved, er området svært utarmet på interessante sopparter knyttet til død-ved. Foruten to funn av signalarten granrustkjuke (tidligere rødlisteart, er også et tidligere kjent funn innenfor planområdet), ble kun trivielle arter som rødrand-, fiol-, rekke- og knivkjuke Asplan Viak AS Side 3

SAHO eiendom A.S. Konsekvensutredning naturmiljø/biologisk mangfold funnet. Dette tyder trolig på et kontinuitetsbrudd på landskapsnivå, da mer krevende arter ser ut til å ha problem med å rekolonisere området på tross av egna substrat. Skogstruktur og menneskelig påvirkning Som andre området i lavlandet i Akershus, har planområdet vært utsatt for tidligere tiders hogst og grøfting. Gjennom naturtype- og viltkartleggingen, pekte de nordre deler av planområdet seg likevel ut som et av skogområdene i kommunen som var minst påvirket av nyere tids hogster (Terje Blindheim, Biofokus pers medd). Registreringen i forbindelse med planarbeidet viser at utredningsområdet har nokså store enheter med eldre skog som til dels er sammenhengende. Etter Siste Sjanse (nå Biofokus) sine kartlegginger, er store deler av den eldre skogen i Holtområdet hogd, men det står fortsatt igjen viktige områder både i Holt, men også i andre deler av utredningsområdet. Denne skogen er til dels grov og flersjiktet og har i visse deler mye liggende og stående død ved av gran. De viktigste av disse er avgrenset som egne naturtyper og/eller viktige viltområder. Andre deler av området består av noe yngre eldre skog, hogstflater, ungskog og tette plantefelt. RESULTATER De nye kartleggingene har ført til: i) Avgrensning av to nye naturtypelokaliteter av lokal og regional verdi. Verdiene er knyttet til eldre granskog. ii) Utvidelse av tidligere registrert regional viktig naturtype (område 373). iii) Dokumentasjon på at tidligere regional viktig naturtype (gammel granskog) samt reirlokalitet (og trolig) reirtre for hønsehauk er hogd. Naturtyper i planområdet Nr Navn Kategori Størrelse Verdi 1. Øst for Skyssrud Gammel granskog C 2. (378) Sør for Skyssrud Gammel granskog C 3. (373) Nord for Holt Gammel granskog/ B Rikere sumpskog 4. Sør for Holttjern Gammel granskog B Se vedlegg for beskrivelse av de enkelte nye områdene. Asplan Viak AS Side 4