Ved Henning Herrestad, nestleder RVTS Øst. Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Like dokumenter
Hva gjør sorgen med oss over tid?

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Til deg som har opplevd krig

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

2. Skolesamling etter Utøya

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Traumer. Fagdag for kriseteam i Sør-Trøndelag, Statens Hus Hva er et traume?

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Tromsø, Bente Ødegård

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

Psykiske sykdommer i eldre år

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

SUICIDOLOGI 2014, ÅRG. 19, NR. 1. Sorg og sykmelding

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post:

Når barn er pårørende

Kap. 1 Innledning... 19

Forberedelse til første samtale

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

-Til foreldre- Når barn er pårørende

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Vold kan føre til: Unni Heltne

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Offer eller kriger i eget liv

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Omsorg ved livets slutt

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Barn og sorg etter langvarig sykdom

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Miljøarbeid i bofellesskap

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Avmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent

Møte med mennesker i krise

Likemannsarbeid som styrker brukeren

PPT for Ytre Nordmøre

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

Pårørende som ressurs

En guide for samtaler med pårørende

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

«Når sjela plager kroppen»

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

Kva er psykologiske traumer?

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Hva er det med Karsten? Angst og depresjon. Karsten, 16 år. Kulturell kontekst og trender. Oversikt. Kulturell kontekst og trender

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse

Psykososialt arbeidsmiljø. UiO

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Ditt medmenneske er her

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Kapittel 2 Flyktningers bakgrunn Hvorfor flykte? Samfunn i oppløsning... 31

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Livskvalitet og mestring

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Pårørende må ivaretas

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

SORGARBEID I SKOLEN. Vår handlingsplan. HALDEN videregående skole

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Transkript:

Å være etterlatt etter selvmord Ved Henning Herrestad, nestleder RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging www.rvtsost.no

Tegninger ved Egil Nyhus Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser

«Din mor er død.» Kroppen tar styringen: Fight: «Du tar feil. Hvordan våger du?» Flight: Freeze: «Bena bare sviktet under meg.» Sjokkfase: Handler uten å Sjokkfase: Handler uten å føle så mye.

Hvorfor etterlatte reagerer ulikt Kvaliteter ved hendelsen: Å være den som finner avdøde Grad av dramatikk rundt dødsfallet d Før hendelsen: Tidlig traumatisering og tap Tilknytningshistorie og oppvektsvilkår Tidligere livsbelastninger Relasjonen mellom den etterlatte og den avdøde Etter hendelsen: Samfunnets og nærmiljøets reaksjon på dødsfallet Støtte tt fra sosialt nettverk Hvordan familien takler sorgen

5 Normal sorgprosess Sjokk Akutt sorg Integrert sorg

Intens følelsemessig smerte og tristhet. o Den gnagende, uutholdelige smerten. Smerten som gjorde meg lam, stum og døv, den var altoppslukende. l Som om jeg var innhyllet i et slør. Inne i meg brant en intens, smertefull flamme. (Ragnhild, Avtrykk)

Følelse av å være lamslått, nummen, sjokkert. o Denne rare følelsen av uvirkelighet og at dette ikke var meg, satt så sterkt i hele kroppen. (Gunn-Marit, Avtrykk)

Behov for å unngå alt som minner om tapet. o Plutselig, mens man tror man har akseptert det som har hendt, rutsjer man tilbake i fornektelsen: Det t har ikke skjedd! Det er ikke sant! Det er bare en drøm! (Gertrud, Avtrykk)

Reaksjoner etter selvmord Behov for å forstå hva, hvorfor: finne informasjon I mange år strevde jeg med tankene rundt det å måtte få vite, få svar på hvorfor? og fordele skyld. (Gunn-Marit, Avtrykk) Opplevelse av skyld: for ikke å ha avverget, for å ha bidratt, for ikke å ha forstått. Jeg orket ikke gjøre alt jeg syntes jeg burde for å bedre hans situasjon. Jeg var klar over at jeg lett kunne komme til å bebreide meg selv hvis det gikk galt. (Bjørg, Avtrykk) Opplevelse av skam, stigma, behov for å skjule dødsårsaken. Skrekken kk var jo å bli hvisket om: Der er hun som har mistet t pappaen sin i selvmord. Ingen ville vel være sammen med meg da. (Torhild, Avtrykk) Økt risiko ik for alvorlige li psykiske k og fysiske problemer og selvmordsatferd.

Fransiskushjelpens sorgtjeneste ser ofte: Konsentrasjonsvansker Hukommelsesproblemer Dårlig søvn Tretthet Økt sårbarhet Rastløshet Interesseløshet (ingenting betyr noe eller er verd en innsats) Vansker medå få arbeidet unna. Behov for å være alene og bare la tankene gå

Grad av sorg: Føler du deg forvirret i forhold til hvilken rolle du har i livet eller at du ikke helt vet hvem du er (f.eks. føler at den del av deg er død)? Deler av meg døde sammen med gutten min. Det oppsto et tomrom inne i meg som var et gapende, verkfylt sår. I såret grodde følelsen av skyld og selvbebreidelser, at jeg som mamma ikke hadde klart den viktigste jobben en mamma har: å passe på barnet sitt. Denne tanken gjennomsyret alt. (Toril, Avtrykk) Føler du deg bitter over tapet? Jeg har erkjent at livet ikke er rettferdig, og jeg har jobbet med å få bukt med bitterheten, ikke la den få plass. Livet er ikke rettferdig. Å erkjenne dette har vært en nøkkel for meg. (Bjørg, Avtrykk)

Grad av sorg: Føler du deg nummen (bedøvet, uten følelser) etter tapet? Etter at Roar tok sitt eget liv, stoppet min verden opp. Livet rundt meg gikk videre som om ingenting var hendt. Det regnet sikker, det blåste muligens, det var kanskje snø ute, det var kan hende glatt på veiene. Mennesker gikk til og fra jobb, butikker og kontorer åpnet om morgenen og stengte etter dagens slutt. Alt dette var uvesentlig for meg, jeg enset det ikke. Min verden hadde stoppet opp, alt rundt meg betydde ingen ting, bare smerten var i meg. (Ragnhild, Avtrykk)

Tosporsmodellen Tapsorientert mestring: Fokus på tapet og forholdet som var Løsningsorientet mestring: Fokus på å leve det nye livet uten den døde

Den integrerte sorgen Sorgreaksjoner kan fortsett være der men er svakere og går fortere over Båndet til den avdøde vedvarer men sorgen er på vei til å bli et levende minne omden avdøde Etterlatte klarer å fungere normalt igjen, å glede seg over livetogå investere energi i nye relasjoner oginteresser Noen beskriver prosessen de har vært gjennom som en modning og vekstprosess posttraumatisk vekst

Er sorg en sykdom? «plutselig li tap av de nærmeste øker risikoen iik for selv å dø hos de etterlatte.» Hjertespesialist og professor i forebyggende medisin, Maja Lisa Løchen ved Universitetet i Tromsø til A magasiner 16.10.2015 Broken heart syndrom: stresshormoner gir venstre hjertekammer krukkeform «Ernæringssvikt, mangel på søvn og flere andre faktorer kan og vil g, g p ø g g tilsammen gjør kroppen mindre motstandsdyktig.»

Sorg og sykmelding Behov: permisjon fra jobb + penger Arbeidsgiver: «Velferdspermisjon» 1 dag 12 dager avhengig av tariffavt. Alternativ: Permisjon uten lønn/redusert stilling NAV: Det kan bare utstedes sykmeldingsattest dersom pasientens arbeidsuførhet skyldes en sykdom eller skade. Eksempler på tilstander som ikke defineres som sykdom, men som lk likevel lkan nedsette arbeidsevne, er tretthet, normale sorgreaksjoner,... Slike tilstander gir i seg selv ikke rett til sykepenger, men kan utvikle seg på en slik måte at det medfører arbeidsuførhet. (NAV, 2011, s 10).

Sorg og sykmelding II Fastlegen ICPC 2 : P02 Psykisk ubalanse situasjonsbetinget, i P03 Depresjonsfølelse, P29 Psykiske symptomer/ plager IKA INA (dvs. Ikke Klassifisert Annet sted eller Ikke Nærmere Angitt). A29 Generelle symptomer/ plager IKA eller INA. Helsedirektoratets sykmelderveileder: Legen bør anbefale pasienten: ferie og avspasering egenmelding, utvidet permisjon med lønn. Tilrettelegging av arbeidsgiver: Avhenger av typen arbeid

18 Komplisert sorg Sjokk Akutt sorg Integrert sorg Dysfunksjonelle mestringsstrategier: Tapsorienter mestring: Ok Orker ikke egne følelser l Overdreven unngåelsesatferd Klarer ikke tilgi seg selv Løsningsorientert mestring Isolasjon Bitterhet Stoppe klokken Fastholde at det ikke har skjedd

Er sorg en sykdom? P02 Psykisk ubalanse situasjonsbetinget Inkl: akutt posttraumatisk stress følelse av stress/sorg/hjemlengsel kultursjokk sjokk (psykisk) tilpasningsforstyrrelse kriterie: en reaksjon på en belastende livshendelse eller en vesentlig forandring i tilværelsen som krever en større tilpasning, enten som et forventet svar på hendelsen eller som et uhensiktsmessig svar som forstyrrer daglig mestring ti og som resulterer i nedsatt sosial lfunksjon, med tilfriskning i løpet av begrenset tid

Forskjeller på depresjon og sorg Depresjon: Tap av interesse og glede Nedstemthet uavhengig av situasjon Generelt lav selvfølelse, skyld og skam Tilbaketrekning Ikke påtrengende minner Ikke lengsel Sorg: Sterk interesse i avdøde Utbrudd av sorg utløses av påminnelser om den døde Skyld i forhold til avdøde Unngåelse i forhold til på minnelser om den døde Kan ha påtrengende minner fra dødsfallet Stor lengsel etter avdøde

DET MEDISINSKE BLIKKET Sorg som er et sår som heles DET SOSIALE BLIKKET Sorg er som et eksil: Ny metafor ny mening. Trenger medisinsk tilsyn (psykiatrisk eller psykologisk behandling) Behandling h uten beviselig effekt er kvakksalveri Når såret er heles fortsetter livet som før Sen integrering er et sosialt problem. Identitet og eksistensielle spørsmål Rom for menneskelig vekst 21

Det sosiale blikket: Sorg er et ufrivillig illi eksil kilii et fremmed dland Det var livet før, og det var livet nå. Jeg var annerledes, jeg var blitt et annet menneske, om med famlende ustøe bein skulle jeg gå ut i dette nye livet. (Ragnhild, Avtrykk) Kjente situasjoner oppleves annerledes: ld Tilpasning i til et nytt levevis: Hvor er det vondt eller godt å være nå? Relasjonene er endret: Hvem er blitt fjernere, hvem er kommet nærmere? Å holde kontakten med det/de kjente Byråkratiske utfordringer: Ordne avdødes forhold, arveoppgjør, Høytider, markeringer og ferier leves annerledes i dette landet

Hva trenger mennesker i eksil? Informasjon: Hvordan klare seg i dette dtt landet! Støtte: Guider: G Slik er det her!!hvordan har du det? Kjentmenn: Jeg har vært her en stund, da oppleves det annerledes. Likemenn: Uff, dette kjenner jeg igjen! Hjelp: Advokat: Jeg kan hjelpe deg med papirene. Avlastning: Al i Jeg kan hjelpe deg med oppgavene.

De etterlatte sier til hjelpeapparatet Ta kontakt tilby hjelp, ikke overlat initiativet til oss. Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelpen bli tilfeldig. Fordel dere, ikke kom alle på en gang i starten. Vær der også når hverdagen kommer. Vær fleksible, lytt til oss, og ta over når det trengs. Hjelp oss å ta farvel på best mulig måte. Informer om: hvordan dødsfallet skjedde, hva som skal skje videre, hvor og av hvem vi kan få hjelp, sorg- og krisereaksjoner og hvordan menn og kvinner reagerer forskjellig.

De etterlatte sier (II): Hjelp oss til kontakt med psykolog/andre faggr. Hjelp barna våre, og/eller hjelp oss å hjelpe dem. Ikke glem andre utenfor nærmeste familie. Hjelp oss til kontakt med andre som har opplevd noe liknende. Gjenta tilbudet og vær der så lenge vi trenger dere. Kilde: Dyregrov & Dyregrov, 2007.

Har sorgen endret seg? «grief»/sorgreaksjoner hos den enkelte: evolusjonær basis individuelle forskjeller «mourning»/sorgens kulturelle uttrykk og samfunnets respons: er i stadig endring

Hva har endret seg? Setesdal før krigen: Hjemmedød Bedarlag forsanger Etter ki krigen: Aldersheim Prest Begravelsesbyrå

Hva er poenget med sorgstøtte? Samtalene i sorggruppen gjorde bare godt. Veldig vondt i starten når jeg skulle fortelle om meg selv, men dette fikk anspentheten ut av kropp og sinn. Mann 75 år I sorggruppen får jeg anerkjennelse fra mennesker jeg selv anerkjenner, og det er viktig! Mann 24 år Ved å treffe andre som hadde opplevd det samme, forsvant noe av ensomheten, skammen og det å føle seg annerledes og utenfor. Jeg tror at noe av det som har betydd mest for meg i sorggruppen er å se og oppleve andres helbredelsesprosess. Jeg fikk tilbake styrken i troen på mine egne iboende muligheter til å bli helbredet. Kvinne 54 år

Eksistensielle spørsmål Føler du deg forvirret i forhold til hvilken rolle du har i livet eller at du ikke helt vet hvem du er (f.eks. føler at en del av deg er død)? PG13 item 6 Føler du at livet er tomt og meningsløst etter tapet? PG13 item 12 Føler du at verden er urettferdig, og at nye tap kan ramme deg når som helst?

Hva er innelukket? Forholdet til den avdøde: Bare borte eller høyst tilstede? Magisk tenkning: Hvis jeg bare finner ut hva som gikk galt, kan jeg rette det opp igjen. Skyldfølelse og anger: Jeg g skulle ha gjort noe mer/annet. Eksistensielle grunnspørsmål: Finnes det ingen beskyttelse? Hva er meningen med å leve nå?