Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Like dokumenter
Hvilke krav bør det norske samfunnet stille til skriftspråklige ferdigheter i norsk skole?

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Skriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU

Hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Ny skriveopplæring basert på Normprosjektet

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Literacy som bakgrunn for LK06. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Læreplan i fordypning i norsk

Pedagogikk og elevkunnskap - hvor ble det av de grunnleggende ferdighetene?

Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

Skriving som grunnleggende ferdighet

Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid?

Har Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter?

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

BLE ELEVENE BEDRE SKRIVERE? Normprosjektet som evidensbasert effektundersøkelse

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere

Norskfaget i fagfornyelsen

NORMPROSJEKTET vurderingskvalitet & tekstkvalitet: noen kvantitative observasjoner. ved Kjell Lars Berge

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Ungdomstrinn i Utvikling

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Oppland, april

Om skriving som grunnleggende ferdighet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Grunnskoleopplæring. Innhold

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Forord Innledning om bokens motiv og tema... 15

Læreplan i norsk - kompetansemål

Vurdering modul 1 og 2. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Nasjonale prøver Informasjon til elever og foresatte

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

Eksamen Molde Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Fagdag engelsk Lillehammer v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

Mot et helhetlig system for individvurdering

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Læreplan i fremmedspråk

Valg av fordypningsfag u-trinnet

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Høgskolen i Oslo og Akershus

NOLES februar Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

Helårsplan for Norsk

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Fagdag med vurdering av norskeksamen Lillehammer Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet

Innhold. Forord... 11

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Vurdering for læring i Osloskolen

Studieplan 2016/2017

A Faktaopplysninger om skolen

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

Forsøkslæreplan i norsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Velkommen til Nordstrand skole

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli

Transkript:

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag k.l.berge@iln.uio.no

Disposisjon Den nye kunnskapspolitikken: internasjonale og lokale ideologier og politiske valg Kunnskapsløftet/L06 (2006): literacy som grunnleggende + endret norskfag Eksempel: å utvikle skriving som grunnleggende ferdighet Erfaringer fra Normprosjektet: effekter av fungerende skriveopplæring Utfordringer for skoleledelse og lærere 2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Den nye kunnskapspolitikken: noen momenter 1 Kunnskapspolitikernes og utdanningssystemets store interesse for skrive- og leseopplæring som svar på den omfattende skriftliggjøringen av samfunnet OECDs DeSeCo-dokument understreker blant annet leseog skriveferdigheter + muntlighet som kjernen i andre kompetanser, såkalte critical competencies Fremtidens skole (NOU 2015:8) videreutvikler ideene i DeSeCo ut fra 10 års erfaring med L06 3 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Den nye kunnskapspolitikken: noen momenter 2 Politikernes ønske om å utvikle, styre og etterprøve skolen på grunnlag av systematisk kunnskap: nasjonale og internasjonale prøver, målstyring, målutvikling Kompetansemål i læreplanen nasjonalt Veiledende læringsmål tilpasses lokalt: bestemmes av skoleeier og/eller skole Politisk og pedagogisk interesse for å utvikle læringsstøttende undervisning og vurdering: underveisvurdering og sluttvurdering 4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Kunnskapsløftet/L06 (2006) Grunnleggende ferdigheter: kommunikasjon og literacy Norskfagets innhold Vurderingssystemet 5 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Grunnleggende ferdigheter i L06 Innføring av grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring i alle fag: Kunnskapsløftet (K06) Internasjonale og nasjonale prøver tester de grunnleggende ferdighetene etter 4. og 7. trinn Populasjonsprøver i lesing og regning Utvalgsprøver i skriving Nasjonale sentra for skriving, lesing, naturfag, digitale ferdigheter, matematikk, nynorsk, estetikk Men: liten eller ingen vekt på muntlighet (overhodet) 6 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Norskfagets innhold i L06 1 Hovedområder 1-13 trinn Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Hovedområdene fanger opp både det å tilegne seg kunnskap, leseerfaringer og det å skape kunnskap, hevde meninger og synspunkter, stimulere til aktiv deltakelse i samfunnet 7 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Norskfagets innhold i L06 2 Sentrale nye begreper i norskfaget på alle trinn Fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling Fag for utvikling av elevenes språkkompetanse Tekst brukes om fagets innhold muntlige, skriftlige og sammensatte tekster inngår i faget sakprosa og skjønnlitteratur skal leses kulturhistorien forstås som teksthistorie 8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Vurderingssystemet i L06 1 Vurdering er blitt konstituerende for læreplanens utforming -> kompetansemål som kan vurderes, testes og måles Det skilles mellom formativ og summativ vurdering, forstått som underveisvurdering og sluttvurdering Det settes ikke karakterer på elever i grunnskolen på 1. til og med 7. trinn Karakterer settes på elever i grunnskolen fra 8. til 10. trinn Det gjennomføres ulike prøver nasjonalt, som suppleres med lokale prøver: Stortingsmelding 20 (2012/13) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskap 9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Vurderingssystemet i L06 2: hva verdsettes (ikke)? Prøver Formål Frivillig Obligatorisk Læringsstøttende underveis + nasjonale mål Karakterstøttende underveis + nasjonale mål Kartlegging hjelp til svake elever Matematikk 5.-10 Skriving 5. + 8. Naturfag 8.-10. Samfunnsfag Regning 1.-3. Engelsk 3. Digitale fra 4. Lesing 1.-3. Regning 2. Nasjonale nasjonal målstyring Lesing, regning 5. + 8. + 9. Engelsk 5. + 8. Internasjonale internasjonale sammenlikninger Eksamen kompetansenivå + normerende CIVIC/ICCS (demokrati/ engasjement) ICILS (digital kompetanse (2013)) PIRLS (leseforståelse) PISA (matematikk, naturfag og lesing) TALIS (undervisning og læring) TIMSS (matematikk og naturfag) 10. trinn 11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Å utvikle skriving som grunnleggende ferdighet etter L06: hva er skriving? Formål: å utvikle elevens engasjement og forutsetninger for læring gjennom skriving: Skriving som myndiggjøring Skriving som kognitiv utvikling Skriving som deltakelse i skriftkulturen Skriving som grunnlag for demokratisk medborgerskap Skriving som dannelse 12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Å utvikle skriving som grunnleggende ferdighetetter L06: kontekster for skriving i skolen Situasjonskontekster og tekster: skriving som hendelse og ytring Kulturkontekster og genrer: skriving i fagene og andre institusjonelle sammenhenger 15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Å utvikle skriving som grunnleggende ferdighet etter L06: hva skal vurderes? Kodekompetanser: rettskriving & tegnsetting Funksjonskompetanser: kommunikasjon, innhold, tekstoppbygning, språkbruk Skriveverktøy: bruk av skriftmediet 16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Å utvikle skriving som grunnleggende ferdighet etter L06: forventningene til skriveferdighet Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving og tegnsetting Bruk av skriftmediet 17 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Å utvikle skriving som grunnleggende ferdighet etter L06: vurderingsskalaen 1: Meget lav mestring på vurderingsområdet 2: Lav mestring på vurderingsområdet 3: NORMEN - På et mestringsnivå som en kan forvente ved starten av årstrinnet 4: Høy mestring på vurderingsområdet 5: Meget høy mestring på vurderingsområde 18 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Å utvikle skriving som grunnleggende ferdighetetter L06: vurdering og utvikling av skriveferdighet Skriving som skriveutvikling, skriveinnvikling og tekstkulturell dannelse Skriving vurdert formativ: utkastskriving og presentasjonsskriving Skriving vurdert summativt: skriveferdighet forstått som kompleks og varierende krever mye skriving, mange ulike skrivehandlinger/- formål og skriving innenfor ulike temaer 19 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

prosjektet Formål å utvikle og ta i bruk en nasjonal forståelse av skriving (skrivekonstrukt) å utvikle og ta i bruk nasjonale forventningsnormer for skriving etter fire års og sju års opplæring Deltakere 20 skoler, 3088 elever, 500 lærere Varighet: 2 år Trinn: 3. 4. 6. & 7. trinn 20 >

Resultater: Ble elevene bedre til å skrive? Effekt (d) 0.40 = ett års undervisning Effekten av å delta tilsvarer fra et halvt til to års skriveundervisning 300-elever (3.- 5. trinn) 600-elever (6. 8. trinn) Alle skoler.67.27 (p<.10) Skoler/klasser med sterk læringskultur: om lag 50 % av alle elever.81.82 21 >

Resultater: hva forklarer ikke elevenes skriveferdigheter? Elevenes skriveferdigheter kan ikke forklares med elevens kjønn unntatt i testsituasjoner Elevenes skriveferdigheter kan ikke forklares med elevenes morsmål Elevenes skriveferdigheter kan ikke forklares med når på året eleven er født 22 >

Resultater: hva (ser ut til å) forklarer utviklingen av elevenes skriveferdigheter? At eleven utfordres med skriveoppgaver på sitt nivå At eleven skriver tekster som svar på mange og varierte oppgaver At elevtekstene vurderes formativt (læringsstøttende) At læreren har, får tilgang til og utvikler relevant skriveopplæringskompetanse At ledelsen legger til rette og engasjerer seg for god skriveopplæring på skolen 23 >

Utfordringer til lærere og skoleledelse 1 Kunnskaper om språk, tekst, kommunikasjon + literacy Kunnskaper om vurderingskonstrukter: lesing, skriving, muntlighet Kunnskaper om ulike typer vurdering: formativt + summativt En viss innsikt i psykometri: skalaer, troverdighet, rettferdighet 24 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Utfordringer til lærere og skoleledelse 2 Erfaringer med vurdering: hvordan vurdere alene og sammen med kollegaer Lærersamarbeid som ressurs: utviklingen av tolkningsfellesskap God skoleledelse er et avgjørende vilkår for god undervisning og vurdering Skoleeierne må legge til rette for at skoler kan utvikle kompetent og relevant skriveopplæring: mindre vekt på testing som styringsredskap, mer vekt på læringsstøttende undervisning og vurdering 25 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)