Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune Arkivsak: 13/59 Møtedato/tid: 22.4.213, kl. 9: Møtested: Rådhuset - kommunestyresalen Møtedeltakere: Eva Overholt (leder) Eivind Stende Ivar Røstum (vara for Ingrid M. Tørhaug-Skagseth) Oddrun Husby Jan M. Leinum Forfall: Ingrid M. Tørhaug-Skagseth Andre møtende: Rådmann Revisjon Midt-Norge Sverre B. Midthjell, Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge Kopi: Ordfører Rådmann Revisjon Midt-Norge Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kontrollutvalgets vedtak i sak 34/12, med mindre utvalget vedtar annet for den enkelte sak. Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/torbjørn Berglann på telefon 4 67 58, eller e-post: torbjorn.berglann@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, 15.4.213 Eva Overholt (sign.) Leder av kontrollutvalget Torbjørn Berglann Rådgiver, Konsek 1

Sakliste 9/13 1/13 11/13 12/13 13/13 Referatsaker til møte 22.4.213 Regnskap og årsberetning - kontrollutvalgets uttalelse Sør-Trøndelag pleie- og omsorgsforum - Status Skaun kommune Barnevernstjenesten i Orkdal, Skaun, Agdenes og Meldal oppdatert status Eventuelt 2

Referatsaker til møte 22.4.213 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Skaun kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 22.4.213 Saksnr 9/13 Torbjørn Berglann 13/59-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Vedlegg En av seks fikk varsel om korrupsjon Ikke tvang mot kontrollutvalgene Skaun Kontrollrapport Saksutredning Følgende referatsaker vil bli presentert i møtet: 1. Spørreundersøkelse på NKRFs kontrollutvalgskonferanse: - En av seks fikk varsel om korrupsjon. 2. Kommunal rapport: - Ikke tvang mot kontrollutvalgene 3. Skatteetaten: Skaun Kontrollrapport 15.2. 3

En av seks fikk varsel om korrupsjon 16 prosent av kontrollutvalgslederne som deltar på en konferanse på Gardermoen, har fått varsel om mulige korrupsjonssaker de siste to årene. Et høyt tall, mener Transparency International Norge. Av Vegard Venli (Oppdatert: 8. februar 213 NKRFs kontrollutvalgskonferanse Av drøyt 13 kontrollutvalgsledere oppgir 16 prosent at kommunen har mottatt varsel om mulige korrupsjonssaker de siste to årene. Det kommer fram på NKRFs (Norges kommunerevisorforbund) kontrollutvalgskonferanse på Gardermoen i dag. - Vi vet jo ikke noe mer enn at kontrollutvalgslederne har oppgitt dette i en enkel spørreundersøkelse. Tallet høres høyt ut, men om det er representativt er vanskelig å si, mener spesialrådgiver Tor Dølvik i Transparency International Norge (TI Norge). Høres mye ut TI Norge mener imidlertid det er av stor viktighet at kontrollutvalgene tar alle slike varsler på alvor, slik at mistanker kan ryddes av veien. Hvis tallet er representativt, står vi overfor et fenomen som har et omfang som ytterligere understreker at vi må ta korrupsjon som problem alvorlig, sier Tor Dølvik. I sitt foredrag på konferansen minnet han om kommunelovens formålsparagraf, der det blant annet framgår at loven skal legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Kommuner og fylkeskommuner er avhengig av tillit når de forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Tillit må bygges gjennom gode handlinger, mener Dølvik. Oppfordrer til kritiske spørsmål Dølvik påpekte at en rekke korrupsjonssaker ikke er avdekket av kommunens kontrollsystemer, men for eksempel gjennom tips eller som følge av at journalister begynner å grave. Han forklarer det slik: 4

En hypotetisk forklaring kan være at kommunens regnskapsrevisjon ikke er tilstrekkelig egnet til å avdekke korrupsjon. Ved Nedre Romerike vannverk var det for eksempel ikke noe galt med regnskapene, og ingen i revisjonen som stilte kritiske spørsmål. Her måtte man hatt en annen type kontrollvirksomhet for å avdekket saken. Hva kan kontrollutvalgene gjøre for å avdekke flere korrupsjonssaker? De kan engasjere seg i korrupsjonsrisiko, og være aktive i sin oppfølging av dette. Hva har rådmannen iverksatt av tiltak og aktiviteter for å styrke internkontrollen? Dette er ett av flere vesentlige spørsmål kontrollutvalget kan stille for å forsikre seg om at kommunenes systemer etterleves. Mener opposisjonen bør lede Kommunal Rapport har gjennom flere artikler belyst problematikken rundt politisk representasjon i kontrollutvalgene. Tor Dølvik mener kontrollutvalg som ledes av en politiker fra ordførerens eller flertallskoalisjonens parti må være ekstra bevisste. Hvis kontrollutvalget er en del av det samme flertallet som fatter beslutningene, hvilke kontrollmekanismer har vi da for å stille kritiske spørsmål til det som det politiske flertallet står for? Fungerer kontrollutvalgets funksjon i slike situasjoner? Dølvik er klar over at dagens bestemmelser i kommuneloven ikke forbyr at kontrollutvalgets leder kommer fra flertallet. Hans anbefaling er likevel klar: Jeg tror nok det er en fordel om lederen av kontrollutvalget ikke har samme partitilhørighet som flertallet. Det vil bidra til å skape større uavhengighet og tillit til kontrollutvalget. 5

Ikke tvang mot kontrollutvalgene Kommunaldepartementet har ingen planer om å lovfeste regler om at lederen av kontrollutvalget må komme fra mindretallet, opplyser politisk rådgiver Anja Hjelseth (Sp). Av Vegard Venli 12. februar 213-8:41 (Oppdatert: 12. februar 213-9:59) Kommunal Rapport har i det siste belyst hvor ulikt kontrollutvalgene er sammensatt. I fire av ti kommuner sitter flertallet med makten i kontrollutvalget, viser vår kartlegging. Blant dem som besvarte kartleggingen, oppga 11 prosent at kontrollutvalgslederen tilhører flertallet. På Norges kommunerevisorforbunds kontrollutvalgskonferanse var anbefalingen fra Trancparency International Norge klar: Jeg tror nok det er en fordel om lederen av kontrollutvalget ikke har samme partitilhørighet som flertallet. Det vil bidra til å skape større uavhengighet og tillit til kontrollutvalget, uttalte spesialrådgiver Tor Dølvik. Også kommunalminister Liv Signe Navarsete har tidligere stilt seg kritisk til at flertallet i kommunestyret også har lederen i kontrollutvalget. Departementet og regjeringen vurderte å lovfeste at opposisjonen skal lede kontrollutvalget da den foreslo endringer i kommuneloven i fjor, men valgte ikke å gjøre det. Denne vurderingen står fast, selv om posisjonen styrer kontrollutvalgene mer enn før, ifølge vår undersøkelse. Ble drøftet i fjor Politisk rådgiver Anja Hjelseth forteller at det er flere faktorer som gjorde det komplisert å innføre slike krav. For det første kan det være vanskelig å definere hvem som utgjør flertallet. Mange kommuner styres gjennom samarbeidsavtaler, og hva som utgjør posisjonen kan variere fra sak til sak. I tillegg inneholder ikke loven noe krav om at kontrollutvalgets medlemmer må tilhøre noe politisk parti, sier hun. I lovforslaget som ble fremmet gikk departementet derfor tilbake på sitt opprinnelige standpunkt. 6

Det var ingen av høringsinstansene som uttalte seg positivt til en slik lovregulering. Vi valgte derfor å la dette området være uregulert, og har tillit til at kommunene organiserer kontrollutvalgene på den måten som egner seg best lokalt, sier Hjelseth. Hun understreker viktigheten av at kommunestyret velger et kontrollutvalg som har legitimitet og tillit både blant politikere og innbyggere. Fra 1. juli vil alle kontrollutvalgsmøter som hovedregel gå for åpne dører. Jeg mener dette vil bidra til å skape legitimitet omkring kontrollutvalgets virksomhet, sier Hjelseth. Støtter departementets syn Norges kommunerevisorforbund (NKRF), som er en interesseorganisasjon blant annet for ansatte i kontrollutvalgenes sekretariater, er enige med departementet at det ikke er behov for særskilt lovregulering. Daglig leder Ole Kristian Rogndokken viser også til at grensene mellom hva som er posisjon og opposisjon ikke alltid er krystallklare. - Det foregår mye valgteknisk samarbeid som kompliserer bildet. Det er imidlertid viktig at kontrollutvalget ikke blir oppfattet som kommunestyreflertallets organ, sier Rogndokken. Han viser til at en rapport fra Nordlandsforskning konkluderte med at de fleste kontrollutvalgsvedtak er flertallige. 7

8

9

1

11

Regnskap og årsberetning - kontrollutvalgets uttalelse Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Skaun kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 22.4.213 Saksnr 1/13 Arvid Hanssen 216 12/76-12 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Skaun kommunes årsregnskap for oversendes kommunestyret. Kopi av uttalelsen oversendes formannskapet før de gir sin innstilling til kommunestyret i regnskapssaken. Vedlegg Regnskap Skaun kommune.pdf Årsmelding med årsberetning for Skaun kommune.pdf Revisjonsberetning Skaun. Kontrollutvalgets uttalelse til Skaun kommunes regnskap for Saksutredning Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret, etter innstilling fra formannskapet. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Kontrollutvalgets uttalelse skal være formannskapet i hende tidsnok til at formannskapet kan ta hensyn til den før de avgir innstilling til kommunestyret. Regnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 8,2 mill, og et netto driftsresultat på kr 14,9 mill. Dette viser at kommunen har et driftsnivå som står i stil med inntektene, og er med på å styrke kommunens økonomiske handlingsrom. Et overskudd i driften de siste årene viser at kommunen gjennom fokus på økonomi og økonomistyring i organisasjonen har snudd tidligere negativ trend. Netto driftsresultat for på kr 14,9 mill utgjør 3,6%, som er noe høyere enn minstekravet fylkesmannen anbefaler (3%) for å sørge for tilstrekkelig robusthet i kommuneøkonomien. Det er imidlertid viktig å merke seg at rådmannen i årsberetningen påpeker at korrigert for premieavvik og momskompensasjon blir netto driftsresultat redusert til 1,2%. Det er derfor viktig å fortsatt ha fokus på å oppretthold balanse mellom inntekter og kostnader. Når det gjelder driftsnivået i forhold til de enkelte enheter henvises det til årsberetningen. Samlet sett har enhetene holdt seg innenfor rammen og det er kun mindre overforbruk i noen få enheter. Kommunens lånebyrde ble i 21 betydelig redusert ved hjelp av tidligere salg av aksjer i Trønderenergi. Gjelden økte med ca kr 17 mill, til ca kr 319 mill, i, hvorav ca 5 mill skyldes økning i formidlingslån i Husbanken. Samlet lånegjeld per innbygger er nå kr 44 73. Dette er lavere enn 12

landsgjennomsnittet som er på på kr 56 116 og Kommunegruppe 7 som er på kr 53 73. Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Skaun kommune i samsvar med kommuneloven, tilhørende forskrifter og i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Revisjonsberetning er datert 15.4.213. Revisjonsberetningen er en såkalt normalberetning, hvilket vil si at revisor ikke har funnet avvik av en slik størrelsesorden at det er nødvendig at de påpekes. Rådmann og revisor er invitert til møtet for å orientere om regnskap, årsberetning og regnskapsrevisjonen og svare på spørsmål fra kontrollutvalget. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Regnskapet for er presentert gjennom fremlagte regnskap og en grundig, oversiktlig og informativ årsmelding. Sekretariatet mener dokumentene gir et godt grunnlag for politisk styring. Dette er viktig, da kommunen fortsatt står overfor betydlige investeringer. Sekretariatet mener det ikke har fremkommet forhold som må omtales spesielt i uttalelsen fra kontrollutvalget, ut over det som er foreslått tatt inn i forhold til kommunens økonomiske utfordringer. Dersom gjennomgangen i møtet ikke frembringer nye opplysninger kan det gis en kort uttalelse på bakgrunn av utkastet, med eventuelle endringer foretatt i møtet. 13

14

15

16

17

18

19

2

21

22

23

24

25

26

27

28

29

3

31

32

33

34

35

36

37

38

39

4

ÅRSMELDING MED ÅRSBERETNING Vedtatt i Skaun kommunestyre, sak ESA 13/215 1 41

Innholdsfortegnelse Rådmannens kommentar... 3 Kommunens organisering... 5 Politisk organisering... 5 Administrativ organisering... 7 Årsberetning... 8 Organisasjon... 8 Statlige styringssignaler og rammebetingelser... 12 Driftsresultatet... 13 Driftsregnskapet - avvik mellom regnskap og budsjett.... 15 Budsjettområdene... 17 Investeringsregnskapet... 32 Balanseregnskapet... 35 Finansieringsanalyse... 38 Årsmelding... 45 Stab, sentraladministrasjonen, fellestjenester og IKT... 45 Grunnskolen... 49 Barnehager... 51 Kultur, fritid og frivillighet... 53 Helse, mestring og omsorg... 55 Teknisk kontor og beredskapskontoret... 59 Teknisk kontor, gebyrbelagte tjenester:... 62 Driftskontoret... 64 2 42

Rådmannens kommentar Årsmeldingen og årsregnskapet med beretningen skal gi en beskrivelse av hvordan Skaun kommunes tjenesteproduksjon og aktiviteter i har vært. Formålet med årsmeldingen er å rapportere tilbake til kommunestyret hva vi har oppnådd i forhold til de mål vi satte oss, og hvordan vi har brukt ressursene. Gjennom å samle årsmelding og årsberetning i et dokument vil det forhåpentligvis kunne gi et mer helhetlig og overordnet bilde av den kommunale virksomheten i. Årsmeldingen skal også søke å avspeile viktige utviklingstrekk og dermed kunne danne grunnlag for videre utvikling, prioritering og styring av kommunen i neste årsbudsjett- og økonomiplan, og er et av fundamentene i kommunens helhetlige styringssystem. 28 1,8% 29 2,9% 21 2,% 211 2,7% 2,9% Med den sterke veksten følger både muligheter og utfordringer, og viktigste forutsetning for å håndtere dette er at vi har orden på økonomien. God økonomistyring gir forutsigbarhet for innbyggere og medarbeidere, og sikrer at vi får mest mulig ut av de ressursene vi har til rådighet. Som for de tre foregående årene gikk Skaun kommune i pluss også for, med 8,2 millioner. Langt det meste av resultatet er engangsinntekter knyttet økte skatteinntekter, inntektsført positivt premieavvik (reell kostnad vil utgiftsføres i kommende 1-årsperiode, så her skyves pensjonskostnader foran oss), samt et lite mindreforbruk på driften. Formålet med et helhetlig styringssystem er blant annet å sikre at de tjenester vi leverer oppfyller de krav til omfang og kvalitet som er fastsatt gjennom kommunestyrets vedtak. Styringssystemet skal bidra til en bedre styringsdialog gjennom systematisk bruk av tilgjengelig styringsinformasjon, bruker- og innbyggerundersøkelser, dialogog strategikonferanser mellom innbyggerne, politikerne, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte og dette vil igjen i sin tur bidra til en positiv utvikling og tilpasning av kommunes tjenester. Vi ser imidlertid at med folketallsveksten står vi foran betydelige investeringsløft fremover, med bl.a. ny Børsa skole, ny 6-avdelings barnehage i Buvika, utvidelse av Buvik skole, utvidelse av Skaun ungdomsskole og infrastrukturinvesteringer i vei, vann og avløp mv. I tillegg til investeringstiltakene blir det også svært viktig å ha fokus på løpende drift og tilpasning av tjenestetilbudet i takt med folketallsendringene. Dersom vi ikke er påpasselige og prioriterer strengt kan vi på kort tid risikere å komme i samme situasjon som vi var i 28 - der svært høyt lånenivå medførte at en stor andel av inntektene måtte benyttes til å betjene store rente- og avdragskostnader. For årene fremover bør vi innrette driftsnivået slik at vi får satt av fondsmidler til egenandel til de nødvendige fremtidige investeringer. Siden arbeidet startet i 29 ser vi positiv utvikling på flere områder. Tilbakemeldingene fra brukerundersøkelser og dialogkonferanser er i hovedsak gode og indikerer at vi er på rett vei. Dette arbeidet må fortsatt ha høy prioritet, og vil bli ytterligere viktig i årene fremover. Det arbeides godt blant kommunens ledere og medarbeidere for at det gode liv kan leves i Skaun kommune, og for at innbyggerne skal få gode og tilstrekkelige tjenester. Vekst i folketall er positivt og viktig for kommunen; nye innbyggere bringer med seg ressurser og deltar i samfunnsliv- og utvikling. Vi er godt i gang med rullering av kommuneplanen, der vi i løpet av og 213 skal vi rullere både samfunnsplanen og arealplanen. Dette er et spennende arbeide, med en viktig målsetting om vi gjennom bredt engasjement i fellesskap blir enige om hvilke mål vi har for utviklingen av kommunen vår i minimum neste 12-årsperiode. Vi ser at selv om veksten er krevende å håndtere, er det inspirerende og givende utfordringer å arbeide med! I månedsskifte april/mai passerte vi 7. innbyggere, og med en folketallsvekst på 22 nye skauninger i er vi ved inngangen til 213 nå 7.143 innbyggere. For gir dette en folketallsvekst på 2,9 %. De siste årene viser denne folketallsutviklingen: Folkemengde pr. 1.1. Skaun kommune: 29 21 211 213 6.437 6.626 6.756 6.941 7.143 Pleie-, omsorg og mestring har også i arbeidet mye med samhandlingsreformen både i orga- Prosentvis befolkningsendring ila. året: 3 43

nester også med glød og entusiasme arbeider aktivt med omstilling og endring for å møte framtidas behov. Jeg vil også for få takke alle medarbeidere for helhjertet og god innsats dere viser evne, vilje og mot til hver dag å stå på for kommunes innbyggere. En stor takk også til det politiske miljøet, for et svært konstruktivt samarbeide om de felles utfordringer vi står overfor og arbeider med hver dag til beste for kommunens innbyggere. nisasjonen og gjennom SiO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen). Reformen ble innført fra 1.1.12, og vil i de kommende årene kreve betydelig innsats, omstillingsevne mot nye og endrede behov og krav og en evne og vilje til å arbeide helsefremmende innen alle sektorer. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til finansiering av reformen, særlig siden den så langt ikke har tatt inn finansiering knyttet til forebygging. Det å være leder, enten en nå er politiker eller administrator og medarbeider i en kommune i vekst, gir mange muligheter og utfordringer. Det oppleves som et privilegium å få være med på et lag som i tillegg til å drifte gode kommunale tje- Katrine Lereggen rådmann Boligbygging og folketallsvekst - nye boligområder i Buvika høsten 4 44

Kommunens organisering Politisk organisering Skaun kommune har ni utvalg i tillegg til Kommunestyret, som er kommunens øverste organ. Tittel Skaun kommunestyre 21 representanter Formannskap Plan og miljøutvalg Helse, oppvekst og kulturutvalg Kontrollutvalg Arbeidsmiljøutvalg Administrasjonsutvalg 7 representanter Klagenemnd 7 representanter 7 representanter 5 representanter 1 representanter hvorav 5 arbeidstakerrepresentanter 7 representanter hvorav 2 arbeidstakerrepresentanter Eldreråd Skaun ungdomsråd 5 representanter hvorav 3 brukerrepresentanter Råd for funksjonshemmede 5 representanter hvorav 3 brukerrepresentanter Politisk aktivitet Nøkkeltall basert på KOSTRA Brutto driftsutgifter til funksjon 1 Politisk styring, i kr. pr. innb. Enhet : Kroner 21 Skaun 211 k-gr. 7 S-T Landet 363 428 391 318 363 351 Møteaktivitet og saksmengde i de forskjellige utvalgene Utvalg Kommunestyret Formannskap Plan- og miljøutvalget Helse- oppvekst og kulturutvalget Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Kontrollutvalget Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Skaun ungdomsråd Navnekomiteen Valgstyret 21 7 8 7 8 3 3 6 3 3 1 1 Antall møter 211 1 9 8 9 7 8 7 6 4 3 3 3 6 6 5 4 2 3 1 1 Ant. saker til behandling 21 211 88 76 99 45 29 41 5 47 43 4 27 34 19 29 21 5 6 6 42 4 41 7 1 7 5 5 5 4 1 1 8 fungert svært bra, til tross for noen tekniske problemer i kommunens dokumentproduksjon. De politiske representantene skal ha ros for tålmodig- De politiske representantene fikk høsten 211 delt ut ipad til mottak og lesing av dokumenter. Alle sakspapirer, til de fleste utvalgene, har i blitt sendt ut elektronisk. Det synes som om dette har 5 45

het, og rask tilpasning til omleggingen til fullt ut elektronisk utsending av sakspapirer. Interkommunalt barnevern v/karin Røttereng Vennskapskommunetreff i Keuruu, Finland, juni. 4 representanter + 2 fra Foreningen Norden i Skaun deltok på vennskapskommunetreff mellom kommunene Tingsryd, Sverige, Keuruu, Finland og Skaun. Det er gjennomført 2 opplæringsdager for kommunestyrets medlemmer i. Det er avholdt to Strategikonferanser, en i juni og en i oktober, begge gangene med deltakelse av kommunestyrerepresentantene, enhetslederne og representanter fra fagforeningene. Eldres dag 3. oktober ble Eldres dag arrangert i Børsa samfunnshus i regi av Skaun eldreråd med god hjelp av Skaun musikkorps et vellykket arrangement med godt program. Det er gitt flere orienteringer til Kommunestyret i : Kreftprosjektet i SiO Helseregion v/kreftsykepleierne Liv Ågot Hågensen og Randi Kjøren Prosjektet tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen v/prosjektleder Sivert Dombu Kristin på Husaby v/ Per Tharaldsen og Siri Grøttjord. Beredskap v/fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Ressursfordeling i Skaunskolen v/rådgiver Hege Røttereng. Norconsults rapport om kapasitetsutbygging i barnehager og skoler, v/terje Gregersen fra Norconsult Kommunekompasset, v/ks-konsulent Håvard Moe Kommunens forsikrings og pensjonsordninger v/kathrine Andersen fra KLP Bedriften Kapto AS, v/daglig leder Ola Halgunset Eggkleiva mannskor med sin mangeårige dirigent Stein Nilsen gjorde en svært god jobb med å bidra til god stemning på Eldres dag 6 46

Administrativ organisering Oterhaugen Barnehage: Grete Anita Lefstad Rossvollheimen: Line Kirksæther NAV-leder: Carl Tore Ellingsen Ness Organisasjonen. Det er ikke gjort endringer i den administrative strukturen i. I løpet av året startet 3 nye enhetsledere: Kommunale medarbeidere samlet til vår første felles Folkehelsedag, med foredrag ved Yngvar Andersen og Karen Espelund 7 47

Årsberetning Organisasjon Medarbeidere Registrerte lønnsmottakere i kommunen (inkludert timelønte, ekstrahjelp og vikarer): 29 21 211 Stillinger i alt (an- 591 581 597 632 tall ansatte) Stillingshjemler 424 414 428 442 (antall årsverk) Deltidsansatte (an- 355 34 336 38 tall personer) rer-/ minoritetsbakgrunn. Det er ikke ført oversikt eller statistikk over aktiviteter/personer/årsverk under disse tiltakene i løpet av året. Formannskapet er kommunens likestillingsutvalg. I er det ikke fremlagt saker her. AMU hadde i 29 temamøte om Likestilling og mangfold (sak 19/9), ledet av KUN senter for kunnskap og likestilling, avd. Steinkjer. Siden er det ikke behandlet egen sak om temaet. Enhetsledermøtet i sept. 211 hadde nytt besøk av KUN, med ny gjennomgang av det kommunale ansvaret i likestillingsarbeidet; aktivitets- og rapporteringsplikten. Det er ikke utarbeidet spesifikke planer/tiltak innen området. Det er så langt ikke benyttet kjønnskvotering i forbindelse med tilsettingsprosesser. Økningen i antall ansatte og årsverk skyldes bl.a. utvidet(e) skjermet(e) omsorgstiltak, økt bemanning i skole/sfo og flere prosjekt; først og fremst innen Barn, familie og helse, i Hjemmetjenesten og ved Rossvollheimen Samtidig er antall deltidstilsatte redusert pga. aktiv innsats for nettopp reduksjon av uønsket deltid. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har hatt 3 møter og behandlet 21 saker, herunder tiltak innenfor Inkluderende arbeidsliv (IA), om verne/helsepersonell, -undersøkelser og -tiltak, om opplæring av betydning for arbeidslivet, om velferdstiltak, og om kommunens budsjett/ budsjettforslag. Etikk Etter at Kontrollutvalget tok opp sak om Etiske retningslinjer - Skaun kommune i 26, og rådmannen ga skriftlige tilbakemelding, tok Kontrollutvalget rådmannens redegjørelse til orientering, og noterte samtidig (sitat):.. at det i tiden fremover vil arbeides aktivt for å bevisstgjøre politikere og administrasjonen om nødvendigheten av at Skaun kommune opptrer i hht gjeldende etiske standarder. Kontrollutvalget bør invitere ledelsen i kommunen til et senere møte, for å bli oppdatert om kommunens arbeid på dette område. Administrasjonsutvalget har hatt 3 møter og behandlet 6 saker, bl.a. om leder- og ledelsesutvikling, om velferdstiltak og om kommunens budsjett/budsjettforslag. Likestillingsarbeid Kvinneandelen av ansatte er 82 %, - som utfører 81 % av samlet arbeidsmengde (årsverk). Kvinneandelen av ansatte i ledende stillinger er, som i 211, 68 % (menn 32%). Kommunens etiske retningslinjer ble gjennomgått. Det ble vektlagt at retningslinjer først og fremst skal være spore til etisk refleksjon og ettertanke hos den enkelte, - og ikke forveksles med regler, som mer ville fått preg av en rekke absolutter ; dvs. grenser som overskrides eller ikke. Poenget er at fokus på etikk; refleksjon og ettertanke, er viktigere enn fokus på grenser; -avklaring, tilnærming, -overskridelse, -flytting, osv. Til rådmannens lokale lønnspolitiske drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonene, før årets lokale forhandlinger (Hovedtariffavtalen kap.3, pkt.3.2.1), ble det lagt fram tallmateriale og statistikk som viste lønnsnivå og lønnsutvikling fordelt på kjønn og stillingskoder, bl.a. for å kunne drøfte likelønn og likelønnsutvikling. Temaet barnearbeid ble vurdert medtatt i retningslinjene. Konklusjonen ble imidlertid at de generelle formuleringene også dekker dette spesielle temaet. Skal tema barnearbeid nevnes særskilt noe sted, er kanskje kommunens innkjøpsreglement mest naturlig. IA-avtalen, kommunens delmål b) m/tiltak, om å rekruttere personer med redusert funksjonsevne eller problemer med å få innpass i arbeidslivet, omfatter også kvinner og personer med innvand8 48

For sammenligning var sykefraværet i: 211: 9,5 % 21: 9,8 % 29: 9,3 % 28: 9,7 % De nye retningslinjene ble vedtatt av kommunestyret den 25.3.9, sak 23/9. De skal - på samme måte som varslingsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven - gjennomgås årlig ved hver enhet, som så rapporterer om dette i den faste egenrapporteringen pr. 3.6, om HMS-arbeidet siste år, til rådmannen. Slik intern rapport er mottatt fra alle enheter også i. Tilsvarende tall for kommunesektoren samlet: : 9,5 % 211: 9,1 % 21: 8,9 % 29: 9,6 % 28: 9,4 % Lønnsforhandlinger Det sentrale tariffoppgjøret var et hovedoppgjør. Gjennom frivillig mekling og etter meklingsbrudd og påfølgende streik med alle forhandlingssammenslutningene, ble oppgjøret fullført og vedtatt med resultat som innebar: - generelt lønnstillegg på 2,7% pr. 6.6.12 for alle stillinger i HTA kap.4, - justering av minstelønnssatsene pr. 6.6.12 i HTA kap.4, - lørdags- og søndagstillegget er hevet til minst 5 kr med virkning fom. 6.6.12. - pott på 1,2 % av lønnsmassen avsatt til lokale forhandlinger etter HTA kap. 4.A.1, virkningsdato 1.8.12. Med et samlet fravær på 8,5% nærmer vi oss den vedtatte del-målsettingen vår i IA-avtalen 21213, med et samlet sykefravær (legemeldt og egenmeldt) på under 8,4%. Selv om sykefraværet vårt fortsatt er høyere enn ønskelig, i forhold til andre vuiliker å sammenligne oss med, konstaterer vi en positiv og gledelig utvikling. Vi har ikke særskilt registrering av sykdommer med antatt årsak i arbeidet eller forhold på arbeidsplassen og kan heller ikke angi noe antall registreringer av slike sykdommer. AMU har jevnlig fulgt utviklingen i sykefraværet. Renhold, barnehagene, og omsorgsyrkene, har hatt skjerpet oppmerksomhet de siste årene. Dette videreføres i 213. Lokale forhandlinger etter kap.4 (med 9 org.) ble, sammen med ordinære (årlige) tarifforhandlinger etter kap.3 for enhetslederne (8 org.) og etter kap.5 for andre stillinger som forhandler all lønnsregulering lokalt (1 org.), fullført uten brudd. I tillegg ble behandlet søknader fra 6 uorganiserte arbeidstakere i kap.4, én i kap.5. Virkning 1.5.12 for kap.3 og kap.5. Årskostnad kap.4: Årskostnad kap.5.2: Årskostnadkap.3.4.2: Årskostnad alle kap. Det er ikke registrert arbeidsuhell/-ulykker som er rapportert til vernetjenesten, NAV og/eller KLP forsikring. Ingen rapportert til Arbeidstilsynet. I mars 23 undertegnet kommunen Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv og ble inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift. Avtalen er senere videreført, sist i februar 21 ved ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, 1.mars 21-31.desember 213 (IA-avtalen). Denne viderefører delmålene fra den gamle avtalen: 1. Redusere sykefraværet med 2% i forhold til nivået i 2. Kvartal 21 2. Øke sysselsettingen for personer med redusert funksjonsevne 3. Seks måneders lengre yrkesaktivitet for seniorer i forhold til 29. Kr 1 67 4 (291 kvinner/ 47 menn) Kr. 678 87 (18 kvinner/ 17 menn) Kr. 495 (13 kvinner/ 5 menn) Kr. 2 78 (322 kvinner/ 69 menn) Samlete/anslåtte lønnskostnader i, sentralt oppgjør og lokale forhandlinger (ekskl. pensjon, arb.giveravgift og feriepengeavsetning): Kr. 5 535. Med bakgrunn i dette utarbeidet og vedtok AMU egne nye kommunale delmål inkluderende arbeidsliv 21 213 for Skaun kommune (sak 7/11). De budsjetterte midlene til lønnsoppgjøret og til lokale forhandlinger dekket dette. Sykefravær Totalt sykefravær i prosent: : 8,5 % 9 49

med kommunestyret om budsjett, samt to 1-dags samlinger i prosjektet Lederutvikling i Skaun kommune, hvor alle enhetslederne, samt 3 rådgivere, 3 folkevalgte og 4 hovedtillitsvalgte har deltatt. Tema: Økonomikurs for utvidet ledergruppe og Endringsledelse i Skaun kommune med fokus på kontinuerlig forbedring - Lean. Målgruppen har i vært utvidet til også å omfatte avdelingslederne/faglederne ved de resp. enhetene (ca. 6 personer i alt). Vår egen Lederplattform for Skaun kommune, med uttalt Visjon for ledelse og 3 fokuserte Verdier (Tydelig - Raus - Engasjert) har vært lagt til grunn. Mål 1. om å redusere sykefraværet ble konkretisert til under 8,4 % i 211. Dette ble ikke nådd fullt ut. Mål 2. om økt sysselsetting er mer enn oppfylt, mens mål 3. om økt pensjoneringsalder ikke er beregnet/kontrollert. En partssammensatt arbeidsgruppe er nedsatt for å rullere Rådmannens plan for nærvær og inkluderende arbeidsliv i Skaun kommune og evt. foreslå justeringer. Gjennomgangen er ikke fullført. Samarbeidet med NAV, lokalt og med Arbeidslivstjenesten, er nært og har blitt styrket. I ble det mottatt tilsagn om Tilretteleggingstilskudd på til sammen 1 18 127 kr; for grupper og/eller enkeltpersoner, til hhv. hjelpemidler (individrettet, flerbruk og grupper) og tilrettelegging. Samlet har dette gitt forsterket fokus på sykefravær ( nærværs-arbeid ) og på den gjennomsnittlige avgangsalderen ( seniorpolitikk / livsfasepolitikk ). Bedriftshelsetjeneste Tjenesteleverandør har, siden høsten 24, vært Hjelp24 BHT, som i gikk inn i en landsdekkende helse- og treningskjede: Stamina HOT Bedriftshelsetjeneste. Fra aktivt arbeid med Lean under utvidet ledersamling Orienteringer-/drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene: 4 møter av ulik lengde er avholdt med/mellom rådmannen og alle organisasjonene samlet, bl.a. eget IA-møte hvor IA er eneste tema. I tillegg kommer lokalt lønnspolitisk drøftingsmøte og formelle forhandlingsmøter. De pliktmessige oppgavene, målrettet helseoppfølging, har i blitt dekket først og fremst ved førstehjelpsopplæring og audiometri for ansatte i barnehage, SFO og skole, og ved oppfølging av forskrift om biologiske faktorer, kjemikalieforskriften (Rossvollheimen, barnevern o.a. institusjoner). Brannmannskap og uteseksjonen har fått dekket sine utvidete undersøkelser m/ekg gjennom beredskapsavtalen vår med Orkdal kommune (hovedsakelig av sine resp. fastleger), og fom. 21 er disse tjenestene dermed tatt ut av handlingsplanen vår med Hjelp24. Deltakelse på brukermøter/temadager for EDB-systemene og Kurs i forbindelse med oppgradering av saksbehandler- og fagsystemene på EDB: For vedlikehold/ oppdatering av kunnskap/ ferdigheter i å betjene EDB-baserte hjelpemidler ( verktøy ), som kommunen har gjort seg avhengig av i sin drift (eks. post-/ saksbehandling, lønn/ refusjoner, økonomi/regnskap, kart/oppmåling/bygninger og vann/avløp osv.), har ansatte jevnlig deltatt i kurs, brukerkonferanser, tema-dager mv. Nytt økonomi-/lønnssystem fom. 1.1.13 har medført økt kursbehov og aktivitet, som vil vedvare i 213. Øvrige prioriterte oppgaver har vært ergonomi, oppfølging av Barn familie og helse, Rossvollheimen, Hjemmetjenesten og renholderne utenfor institusjon, sykefraværsarbeid (flere tjenester og tjenestesteder) og møter. Opplæring Lederutvikling: Grunnopplæring i verne- og miljøtiltak (4 timer-kurs HMS) Full Grunnopplæring i verne- og miljøarbeid (HMS), for alle ledere, enhetsledere, verneombud 14 samlinger (hele og halve temadager) er avholdt med/mellom rådmannen og de 18 enhetslederne. I dette inngår 2 arbeidsmøter (strategikonferanser) 1 5