Fekjærtunet overgangsboliger Sluttrapport for prosjektperioden

Fekjærtunet overgangsboliger Sluttrapport for prosjektperioden 1.0 Bakgrunnsinformasjon Fekjær Psykiatriske Senter (FPS) ble etablert som psykiatrisk sykehjem fra 1.januar 1971. Miljøterapi har vært og er basis i behandlingen. Fra og med 2004 har FPS vært organisert som en del av Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykiatri, Psykose-og rehabiliteringsavdelingen. FPS er privateid og har gjennom alle år hatt driftsavtale med fylkeskommunen. Denne avtalen ble tatt over av Sykehuset Innlandet HF. Døgnenheten har ca 130 innleggelser i året og en beleggsprosent på i overkant av 100%. Klientellet er oftest voksen ungdom i alderen 18-35 år med til dels store psykiske problem. Stadig flere sliter i tillegg med rusproblem. Det er ansatt vel 40 personer med vel 30 årsverk. Det er stor søkning av pasienter for innleggelse og ventelisten er for tiden lang. 12004 godkjente Fylkesmannen i Oppland, Helse- og sosialavdelingen en psykiatrisk poliklinikk, som filialpoliklinikk, under Sykehuset Innlandet ved FPS. Poliklinikken ligger i egne lokaler en km fra selve senteret. I tillegg til å være en spesialistpoliklinikk for de som måtte søke konsultasjoner, driver poliklinikken utstrakt etterbehandling for utskrevne pasienter fra døgnavdelingen på FPS- dette i form av grupper eller individuelle samtaler. FPS henvendte seg i 2002 til Høgskolen i Gjøvik (HIG) for om mulig å foreta en studie av pasienttilfredshet og betydningen av det miljøterapeutiske behandlingstilbudet ved FPS. Forskningsprosjektet ble godkjent av Forskningsetisk komite og datatilsynet. I første fase fikk 175 personer innlagt i perioden 1998-2002 tilbud om å delta. Funn som her ble gjort var blant annet at for en del pasienter var overgangen til hjemmesituasjonen for stor. Noen trengte en "mykere overgang". Det ble besluttet å gå videre i forskningen ved FPS ved å: - i andre fase gjennomføre en kritisk granskning av det miljøterapeutisk behandlingstilbudet ved Fekjær, med fokus på faktorer som bør endres og forbedres. (et handlingsorientert forskningssamarbeide mellom HIG og FPS) - fase 2 b tok for seg evaluering av endringstiltakene - tredje fase var en sosiologisk studie med lokalsamfunnsperspektiv Funn i forskningsprosjektet sier at overgangen til kommunen eller et tilnærmet normal liv etter døgninnleggelse var for stor for noen enkelte. Noen få ble raskt dårlige igjen med påfølgende reinnleggelser - ofte unge med alvorlige psykiatriske problem og som trenger tett oppfølging fra fagteam etter utskrivning. Dette for å unngå at pasienten far unødvendig hyppige reinnleggelser. De fleste kommuner har ikke høyt skolerte fagteam, og avstanden til de psykiatriske poliklinikker er ofte store. Opprettelsen av poliklinikken 2004 kom på plass som et resultat av funn i forskningsprosjektet. 12006 startet prosessen med å se på hva FPS ytterligere kunne gjøre med utfordringene som beskrevet over. Man besluttet å arbeide videre med ideer til hvordan man kunne styrke ettervernet for utvalgte pasienter. Ideene ble presentert for fylkesmannen/ fylkeslegen som

blant annet mottar alle klagesaker fra pasienter vedrørende mangelfull oppfølging og behandling i kommunene. De var svært positive til initiativet og kom med mange innspill til videre framdrift. Den samme positiviteten kom til syn også i henvendelse til andre sentrale aktører som Sykehuset Innlandet HF, NAV, Husbanken og Sør-Aurdal kommune. Derfor ble det høsten 2006 nedsatt en prosjektgruppe bestående av ledelsen ved Fekjær Psykiatriske Senter samt psykiatrisk poliklinikk, representant fra Sør Aurdal kommune og Sykehuset Innlandet. Etter den tid har det vært jevnlige møter i prosjektgruppen med egen prosjektleder i 50% stilling fo.m. 2007. 2.0 Om Fekjærtunet Prosjektgruppa fant det riktig å planlegge bygging av 5 leiligheter for utskrevne pasienter fra døgnenheten ved Fekjær, men i gangavstand til poliklinikken. Boligene ble planlagt og senere bygd på utskilt tomt på eiendommen Søre Fekjær med eget bruksnummer. Fekjærtunet er organisert som egen stiftelse - Fekjær boligstiftelse. Omgivelser ivaretar mulighetene for å utvikle selvstendighet, men ikke isolasjon. Boligene skal være en overgangsbolig. Overgangen fra å være i en beskyttet døgn behandlingsenhet - til å makte å integrere seg i hjemkommunen, med nødvendige kommunale tiltak, vil dermed bli mindre og enda bedre individuelt tilrettelagt. Psykiatrisk poliklinikk ved FPS har den faglige ekspertoppfølgingen av pasientene i boligene. Det er opprettet eget ambulant team underlagt poliklinikken med som skal yte spesialisthelsetjenester. Teamet startet opp sommeren 2009. Det er fortsatt under oppbygging og skal bestå av 3-4 fagstillinger. Sør-Aurdal kommune skal yte nødvendige sosiale tjenester som styres av pasientenes individuelle plan og forpliktende avtale med innleggende kommune. Vi mener dette tilbudet vil forebygge hyppige reinnleggelser og øke pasientens livskvalitet. Pasienten kan være i boenheten inntil to år. Fra første dag skal det være et konstruktivt og nært samarbeide med hjemkommunen, hvor pasienten skal tilbakeføres etter endt behandling. Det skal være progresjon i pasientens behandling og selvstendiggjøring og gradvis overføring til egen permanent bolig i hjemkommunen. Pasientene vil ha økonomiske ytelser fra NAV og betale vanlig husleie med botilskudd til de som far innvilget det. De skal ha vanlig husholdning under veiledning. Hovedmålsettingen med prosjektet blir: Prøve ut nye "behandlingsmetoder" og styrke spesialisthelsetjenestens behandlingstilbud til pasienter utskrevet fra institusjonen med omfattende behov for videre oppfølging av spesialisthelsetjenesten for å kunne fungere i hjemkommune. Etablere og utvikle nødvendige samarbeidsformer og avtaler for alle involverte parter i prosjektet for å kunne oppfylle hovedmålsetning 1. For å lykkes med hovedmålsetningene og konkretisere prosjektet er det satt ulike resultater man ønsker å oppnå underveis.

Resultatene/ delmålsetningene er: Bygge 5 overgangsboliger (leiligheter) ved FPS i Hedalen innen 01.09.2009. Opprette tilbud til 5 ettervernspasienter i leilighetene fra 01.09.2009 for opphold med inntil 2 års varighet. Gi pasientene en større mulighet til å fungere i samfunnet gjennom å yte intensive spesialisthelsetjenester, tilrettelagt arbeidstrening, ulike fritidstilbud, økt boevne og gradvis overføring til hjemkommune. Opprette ambulant team underlagt poliklinikken som sammen med poliklinikk kan yte nødvendige spesialisthelsetjenester Etablere samarbeid, rutiner, ansvarsfordeling og avtaler mellom involverte parter som hjemkommune, innleggende kommune, FPS, poliklinikk, ambulant team, NAV, Valdres Kompetansevekst og bygdesamfunnet for å kunne gi pasientene et helhetlig tilbud. For å kunne realisere ønskede resultater og målsetninger har det vært et omfattende samarbeid mellom en rekke involverte parter. Arbeidet har i prosjektperioden vært ledet av prosjektgruppa og prosjektleder. Involverte parter som Sør- Aurdal kommune, fylkesmannen, fylkeskommunen, innleggende kommuner, Sykehuset Innlandet, poliklinikk, Husbanken, NAV og Valdres Kompetansevekst har vært delaktige i hele prosessen. Dette for å sikre løsninger og avklaringer fra de overordnede juridiske og økonomiske rammer og regler til de små praktiske avklaringer og avtaler mellom partene for å fa prosjektet til å fungere. Det er dialog med forskningsinstanser for drøfting av videre forskning av FPS og Fekjærprosjektet. I tillegg til nødvendige samtaler i poliklinikken og oppfølging i bolig, vil det være avgjørende med arbeid- og aktivitetstilbud. Dette må tilpasses den enkelte pasient ut fra interesser, ferdigheter og sykdomsnivå. Prosjektet er tildelt 5 tiltaksplasser fra NAV Oppland. Arbeidstiltaksbedriften i Valdres -Valdres Kompetansevekst - skal lede arbeidet knyttet til de 5 tiltaksplassene. De skal disponere den kommunale arbeidsbasen Kroken. som ligger i ideell avstand og har utstyr, innredning og fasiliteter, som er velegnet. Prosjektet er plukket ut som NAV Oppland sitt prosjekt for deltakelse i det nasjonale fagutviklingsprogrammet "Mestringsveier til arbeid - psykis helse og rus". Prosjekt i åtte fylker er med i denne satsningen som følges opp av Helsedirektoratet og NAV. 3.0 Status 3.1. Byggeprosjektet 3.1.1. Fekjærtunet overgangsboliger Leilighetene er satt opp i en tunløsning med totalt tre hus. Huset i midten har en leilighet og de to på sidene ble bygd for to leiligheter - totalt fem leiligheter. Husene er satt opp med laftekasser av 8" norsk malmfuru, torvtak og følger kravene Husbanken stiller til universell utforming. Leilighetene har høy standard og er delvis møblert. I tillegg er det satt opp et hus i stavlaft som gir mulighet for ytterligere en leilighet. Alle husene ble ferdigstilt til planlagt innflytting 01.09.2009. I tillegg inneholder Fekjærtunet boder, kontorrom og garasjebygg. Hele tunet ligger høyt og fritt ca 600 m.o.h. med panoramautsikt mot bygda Hedalen og Vassfaret med alt fra skogkledde daler til snaufjell.

Til byggeprosessen ble det benyttet ansatt byggeleder og tre snekkere. Alt arbeidet vedrørende rørlegger, elektriker, entreprenør, torv og interiør er utført av lokale firmaer. Investeringene som er lagt ned i Fekjærtunet viser etter revidering av budsjettet en totalkostnad på ca 8,5 millioner kroner. Dette er noe høyere en opprinelig budsjettert, men i de opprinnelige planene var det planlagt 4 leiligheter som senere er økt til 5 og nå også med mulighet for å benytte en 6. leilighet. Husbanken har hele veien vært veldig imøtekommende og positive både til behovet for behandlingstilbudet og med finansiell oppfølging. De har både støttet opprinnelig og revidert budsjett med 25% tilskudd og tilsagn om grunnlån. De har også finansiert prosjektlederjobben med kompetansetilskudd. Finansieringsmessig har vi også tatt utgangspunkt i refusjon av merverdiavgift, men vi venter fortsatt på endelig avklaring fra Skatteetaten som skal komme i 2010. 3.1.2. Nybygg til ambulant team I løpet av desember 2008 ble kontorbygg til ambulant team ferdigstilt og innredet. Huset er satt opp rett ved poliklinikken. Huset har kjøkken, bad, møterom og fire kontorer. I underetasjen er det leilighet som kan benyttes fleksibelt til ulike behov. For eksempel dagbehandling, treningsleilighet eller flere kontorer. 3.2 Behandling 3.2.1. Kriterier for leie- og behandlingsavtale Alle som skal benytte Fekjærtunet overgangsboliger skal først ha et behandlingsforløp på døgnenheten ved FPS. Ved poliklinisk oppfølging fra FPS kan man alternativt oppfylle kravene for leie- og behandlingsavtale ved Fekjærtunet overgangsboliger. FPS og Fekjær Boligstiftelse har i samarbeid med Sør-Aurdal kommune utarbeidet behandlingsavtaler med hjemkommunene og husleiekontrakter for pasientene som skal benytte behandlingstilbudet i Fekjærtunet. 3.2.2. Spesialisthelsetjenester Spesialisthelsetjenester skal gis av ambulant team og psykiatrisk poliklinikk ved FPS. Team er administrativt underlagt poliklinikken. Det er ansatt psykiatrisk sykepleier som koordinator for teamet som startet sin virksomhet våren 2009. I tillegg er psykolog ved poliklinikken tilknyttet teamet og andre nødvendige funksjoner dekkes av døgnenhet og poliklinikk inntil komplett fagteam på 3-4 stillinger er på plass. Teamet har også en veiledningsfunksjon for andre som arbeider direkte med pasientene ved Fekjærtunet. Dette gjelder først og fremst kommunalt ansatte boveiledere. Individuell plan til den enkelte og avtaler med innleggelseskommunen vil være retningsgivende for den behandlingen - de tjenestene som skal tilbys. 3.2.3 Sosiale tjenester Sør- Aurdal kommune (SAK) skal yte sosiale tjenester. Det kan være snakk om oppfølging i bolig, treningskontakter og "støttekontakter". Individuell plan til den enkelte og avtaler med innleggelseskommunen vil være retningsgivende for den behandlingen - de tjenestene som skal tilbys. Innleggelseskommune skal blant annet refundere kostnadene til SAK vedrørende sosiale tjenester. SAK har ansatt to boveiledere for arbeidet som er beskrevet her.

SAK har også ansatt egen koordinator i prosjektstilling for de tjenestene de skal yte, planleggingen det medfører, samarbeidsformene som opprettes og rapportering/ informasjonsformidlingen mellom de ulike aktørene på individ og spesielt systemnivå. Denne stillingen er finansiert gjennom et spleiselag fra Fylkesmannen (STYRK midler) og Husbanken (kompetansemidler). Kommunen har tett og god dialog med FPS. 3.2.4. Arbeid og aktivitetstilbud NAV har bevilget 5 tiltaksplasser til arbeid og aktivitetssatsning. NAV har for tiden inngått avtale med attføringsbedriften i Valdres -Valdres Kompetansevekst (VKV) - for kjøp av disse tjenestene. Fra høsten 2008 kom dette tilbudet i gang med tre pasienter innlagt på FPS sin døgnavdeling og to brukere fra Sør-Aurdal kommune med poliklinisk oppfølging fra FPS. Aktiviteten ledes av ansatt arbeidsleder i 60 % stilling ved VKV og to veiledere fra VKV. Denne oppstartsfasen gav mange viktige erfaringer og evalueringer underveis gjorde at enkelte flaskehalser var løst til oppstart og innflytting i Fekjærtunet 01.09.09. VKV benytter navnet "mestringsveier til arbeid" som tittel på sitt arbeid. Det består av tilrettelagt arbeid og aktivitetstilbud, veiledning og kartlegging. Alle 5 pasientene i Fekjærtunet benytter seg av tilbudet, og enkelte har kommet så langt at de i dag har kommet videre eller supplerer deltakelse ved arbeids- og aktivitetsbasen Kroken med arbeid i ekstern bedrift i nærmiljøet. Fekjærtunet overgangsboliger er plukket ut som NAV Oppland sitt prosjekt for deltakelse i det nasjonale fagutviklingsprogrammet "Mestringsveier til arbeid - psykisk helse og rus". Prosjekt i sju fylker er med i denne satsningen og neste samling i programmet er planlagt til Hedalen/Fekjær våren 2010. Som et resultat av deltagelsen i fagutviklingsprogrammet blir Fekjærtunet overgangsboliger og primært arbeid- og aktivitetstilbudet fulgt opp med følgevaluering fra SINTEF i en periode på 2 år ledet av 3 forskere. 3.2.5. Andre tilbud og tjenester NAV Valdres Sør-Aurdal har en viktig rolle ettersom alle pasientene i perioden som leietakere ved Fekjærtunet er folkeregistrert i Sør-Aurdal kommune og får sine folketrygdeytelser utbetalt fra Sør-Aurdal. De bidrar blant annet vedrørende oppgaver rundt bostøttesøknader, refusjonsordningen for sosiale utgifter, husleie, supplerende stønad til livsopphold og dialogen med hver enkelt pasients innleggelseskommune. På systemnivå er det også et godt samarbeid med NAV Valdres og ikke minst med NAV Oppland hvor fylkeskoordinator for psykisk helse og rus har vært aktiv i hele tiden 4.0 Oppsummering av prosjektperioden I prosjektperioden som startet høsten 2006 har det hele tiden vært fokus på informasjon, samarbeid, løsninger og positivitet. Dette fokuset er det ikke bare FPS som initiativtaker og koordinerende aktør som står bak. Fokuset har gått igjen i kontakten og samarbeidet med alle instanser som har involvert seg i opprettelsen av det behandlingstilbudet som nå er tatt i bruk. Uten et slikt fokus hadde ikke et slikt komplisert og nyskapende samhandlingsprosjekt vært mulig å få til.

Prosjektgruppa behandlet i 2008 og 2009 henholdsvis 44 og 69 saker. Det har vært prosjektmøter ca annenhver måned, og ved behov hver måned. Gruppa har brukt mye tid på opprettelse av et komplett behandlingstilbud, utarbeidelse av diverse avtaler og funksjonsbeskrivelser, ansvarsavklaringer og økonomisk oppfølging. Alt arbeid har foregått parallelt på to nivå. Et individnivå hvor fokuset har vært behandlingstilbud som kan tilpasses hver enkelt pasient og et systemnivå hvor fokuset har vært å få på plass alt som kreves av aktørene og instansene rundt hver enkelt pasient.prosjektgruppa har derfor det siste året blitt utvidet med flere aktører som VKV, NAV og koordinatorene i ambulant team og SAK. I hele perioden har det pågått et betydelig byggeprosjekt parallelt med opprettelsen av selve behandlingstilbudet. Dette arbeidet har i første rekke blitt koordinert og styrt av FPS. Framdrift og utvikling er blitt presentert og ved behov drøftet med prosjektgruppa. Man har selvsagt møtt på en del større og mindre flaskehalser i prosjektperioden. Men med en positiv og løsningsorientert tilnærming har man ikke møtt på så store skjær i sjøen at prosjektet har strandet. Som beskrevet i 3.1.1. er det fortsatt uklarhet rundt refusjon av merverdiavgift for Fekjær boligstiftelse. Man har derfor i sluttfasen av byggeprosessen valgt å gi rom for en 6. leilighet innenfor eksisterende bygningsmasse. Dette for å kunne møte eventuelt høyere driftsutgifter med en ekstra leieinntekt. En annen flaskehals ved oppstarten 01.01.09 var bemanningssituasjonen. Nå er de kommunalt ansatte på plass og ambulant team vil styrkes ytterligere i 2010. Fekjærtunet overgangsboliger er nå kommet over i en ny fase. Prosjektfasen med planlegging og forberedelser er forbi. Nå er man kommet godt i gang med den ordinære løpende driften - driftsfasen. Både den opprinnelige rollen til prosjektleder og prosjektgruppa opphører etter et avsluttende møte i februar. Her blir det lagt planer for nye samarbeidsformer for den videre driftsfasen. I skrivende stund blir det lagt planer for et driftsorgan for aktørene involvert i det daglige behandlingstilbudet rundt hver enkelt pasient i Fekjærtunet. Dette arbeidet krever en ledelse - en koordinator. Funksjon og finansiering av denne viktige rollen skal det arbeides videre med. I tillegg planlegges det et mer overordnet styre på eiernivå hvor både FPS, SAK, NAV og Sykehuset Innlandet kan være representert. Ideen til Fekjærtunet overgangsboliger baserte seg på forskning. FPS og prosjektgruppa har den siste tiden arbeidet for å få på plass forskning vedrørende det behandlingstilbudet som nå er opprettet. SINTEF sin følgevaluering av arbeid og aktivitetstilbudet er derfor svært gledelig. I tillegg er hele behandlingstilbudet aktuelt for en doktorgradsoppgave. FPS har også startet på arbeidet med et forprosjekt for et eget forskningsprosjekt angående Fekjærtunet. Hedalen 29.12.2009 Gunnar Fossholt Prosjektleder Fekjærtunet overgangsboliger