Evalueringsprosjekt - kunnskapsutvikling gjennom Norgesuniversitetsfinansierte prosjekt knyttet til Grenlandsområdet.

Evalueringsprosjekt - kunnskapsutvikling gjennom Norgesuniversitetsfinansierte prosjekt knyttet til Grenlandsområdet.

2

Forord I St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja vektlegges samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Norgesuniversitetet tiltenkes en rolle i dette arbeidet, der blant annet kunnskapsutvikling i samarbeidsprosjekter vektlegges. Formålet med studien er å evaluere utvalgte prosjekt støttet av Norgesuniversitetet for å lære av prosjektene og bruke disse til å identifisere mulige nye/tilpassede kriterier for Norgesuniversitetets prosjektmidler på området samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Fokusområdet er valg av læringsmodeller og bruk av IKT i utdanningen. Disse prosjektene er grunnlaget for studien, Master i fri programvare, Høgskolen i Telemark/Universitetet i Agder, Lean innovasjonsledelse, 10 sp, Høgskolen i Finnmark og digitalisering av interaktive e- læringselementer innen ledelsesfag og innovasjon, Høgskolen i Bergen. Studien er initiert av Ekspertgruppen for samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv, og oppdraget gitt av Norgesuniversitetet. Studien er gjennomført vår og høst 2011. Rapporten er utarbeidet av Geir Schulstad Takk til prosjektlederne fra Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Telemark og ikke minst ledelsen for næringsklyngen IKT Grenland som også har hatt en sentral rolle i bidraget fra HiF, for konstruktive innspill og bidrag. Tromsø, desember 2011 Eva Gjerdrum Direktør Geir Schulstad Seniorrådgiver 3

Innhold Forord... 3 Sammendrag... 5 1 Innledning... 7 1.1 Læring og læringsmodeller... 7 1.2 Valg av case... 8 1.3 Mål... 8 1.5 Metodisk tilnærming... 9 2 Nettverkenes erfaringer fra samarbeid med UH-sektoren... 9 2.1 Hva er utfordringene innen høyere utdanning sett fra IKT Grenland?... 10 2.2 Hvordan kan et samarbeid mellom høyere utdanning og næringsliv styrke evnen til å ta frem og formilde kunnskap som bidrar til vekst og utvikling i bedriftene?... 11 3 Casebeskrivelser... 13 3.1 Høgskolen i Telemark: Masterstudium i fri programvare... 13 3.1.1 Innledning... 13 3.1.2 Studiets innhold... 14 3.1.3 Gjennomføring... 14 3.2 Høgskolen i Finnmark: Nettbasert studietilbud i Lean innovasjonsledelse... 14 3.2.1 Innledning... 14 3.2.2 Studiets innhold... 15 3.2.3 Gjennomføring... 16 3.3 Høgskolen i Bergen: Digitalisering med utvikling av interaktive e-læringselementer innen ledelsesfag og innovasjon samarbeid mellom høgskole og næringsliv... 16 3.3.1 Innledning... 16 3.3.2 Studiets innhold... 17 3.3.3 Gjennomføring... 17 4 Har prosjektene bidratt til å øke samarbeid mellom høyere utdanning og næringslivet? 17 5 Hvordan brukes bedriftenes kompetanse i utdanningene?... 19 6 Treffer studiene arbeidslivets og studentenes behov?... 21 7 Evalueringsprosjektet grunnlag for læring?... 22 8 Styrket kvalitet og relevans i utdanningen?... 25 9 Oppsummering og veien videre... 27 Referanser... 28 Vedlegg... 30 4

Sammendrag Denne studien fokuserer på samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv gjennom å følge tre utvalgte prosjekt finansiert av Norgesuniversitetet (NUV). Målet er å lære av prosjektene og bruke disse som grunnlag for å identifisere kriterier for å spisse faglige føringer for NUVs prosjektmidler. I studien beskrives og analyseres samarbeid mellom prosjektene og næringsklyngen IKT Grenland, hvordan det er etablert, hva resultat er og til sist hvilke momenter som kan bidra til et godt samarbeid. Prosjektene som følges er næringsrettet mastergradstudium i fri programvare ved Høyskolen i Telemark/Universitetet i Agder, nettstøttet studium i Lean innovasjonsledelse ved Høgskolen i Finnmark og utvikling av interaktive e-læringsemner i ledelsesfag og entreprenørskap ved Høgskolen i Bergen. IKT Grenland spiller en sentral rolle som initiativtaker og pådriver i gjennomføringen av prosjektene. Datagrunnlaget baseres på NUV-søknadene, rapporteringer, presentasjoner av prosjektene på seminarer og intervju. I studien er det lagt vekt på å beskrive likheter og hva som skiller prosjektene. Hensikten er å finne frem til faktorer vi kan lære av for identifisering av faglige søknadskriterier, men også peke på læringsmodeller med vekt på samarbeid som grunnlag for etablering av beste praksis. Har prosjektene bidratt til å øke samarbeidet mellom høyere utdanning og næringslivet? I St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinjen tas det til ordet for å styrke samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet, og å utvikle mer praksisorienterte studietilbud med større deler av studiet som praksis i arbeid. Målet er å styrke kvalitet og relevans i de aktuelle utdanningsprogrammene. Studien viser at utdanningsinstitusjonene i ulik grad involverer næringslivspartnerne i utvikling og gjennomføring av utdanningsløp. Næringslivet, primært representert ved IKT Grenland, ønsker stor grad av brukermedvirkning, mens institusjonene i ulik grad involverer næringslivet i utviklingen av læringsmodeller. Det som binder samarbeidet er bruk av læring på ulike arenaer i utdanningen. Ulike former for læring bidrar til å utvikle kunnskaper og relasjoner mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, ikke minst gjennom studentarbeid og mulighetene det gir for rekruttering av nye kompetente arbeidstakere. Hvordan brukes bedriftens kompetanse i utdanningen? Praksis er en nøkkelfaktor for institusjonenes bruk av bedriftens kompetanse. I studien relateres praksis først og fremst til bruk av arbeidsplassen som læringsarena for å skape kunnskap som gir merverdi for utdanningsinstitusjonen og bedriften. Involvering og samarbeid om utvikling og tilrettelegging av studie- og læringsmodeller, utvikling av digitale læringsmidler, bruk av arbeidslivsrepresentanter i undervisning og hensiktsmessig bruk av 5

IKT og nettstøtte i undervisning pekes på som sentrale elementer for å involvere næringslivet i utdanningene. Treffer studiet arbeidslivet og studentenes kompetansebehov? Samarbeidet gir både muligheter og utfordringer. Det skaper en bedre innsikt i kompetanseutfordringer i virksomheter, hva disse konkret etterspør av kompetanse og hvordan undervisningsopplegget bør tilpasses for å dekke kompetansebehovet. Det gir interessante og motiverende studier som også kan danne utgangspunkt for å utvikle læringsmodeller (beste praksis) som har overføringsverdi til relaterte samarbeidsprosjekt. Studien viser at samarbeid om utdanninger, produksjon av læremateriell, bruk av arbeidsrelevant kompetanse i undervisningen og ikke minst bruk av ulike former for praksisnært arbeid i stor grad bidrar til at studietilbudene treffer kompetanse- og kunnskapsbehovene både hos utdanningsinstitusjonene, bedriftene og studentene. Gir studien grunnlag for læring? Studien viser at grunnlaget for samarbeidet krever god forankring hos partnerne. Både utdanningsinstitusjonene og næringslivet finner samarbeidet fruktbart og det bidrar til ny kunnskap. Man oppnår å etablere formålstjenlige relasjoner som er viktig for å nå felles mål, men partnerne peker også på hindringer for å skape gode og langvarige faglige relasjoner. Det vises blant annet til at det er vanskelig å forene ulike organisasjonsmål, samarbeidet møtes til en viss grad av skepsis og preges av utålmodighet, ting går for tregt. Igjen pekes det på praksis som limet i samarbeidsrelasjonene og som grunnlag for videre utvikling av fagområder og valg av egnede læringsmodeller. Bruk av IKT-støtte i opplæringen er viktig for å utvikle og anvende pedagogiske arbeidsmetodikker i undervisning og veiledning. Styrket kvalitet og relevans i utdanningen Gjennom undersøkelsen kan vi langt på vei fastslå at samarbeid mellom arbeid og læring gir styrket kvalitet og relevans i utdanningen. Studien viser at partnerne har fokus på samhandling ved at de er opptatt av de rette utdanningene, kvalitet i læring og utvikling av fleksible læringsmodeller. Kvalitet oppnås først og fremst gjennom utvikling av omforente studiemodeller, bruk av bedriften som praksisarena og bruk av kompetente arbeidstakere i bedriften i undervisningen. Relevans relateres i stor grad til arbeidslivets behov for kunnskap og kompetanse. Først og fremst rekruttering av ny arbeidskraft, men også som kunnskapsgrunnlag for innovasjoner. 6

1 Innledning I St. meld. 44 (2008-2009) Utdanningslinjen foreslås det å styrke Norgesuniversitetets (NUVs) rolle som pådriver for samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Med dette som utgangspunkt vil denne studien fokusere på utvikling av ny kunnskap gjennom å følge noen utvalgte prosjekt for å beskrive samarbeidet, hvordan det kom i stand, resultatet og hva som bidrar til godt samarbeid. Målet er å lære av prosjektene, og holde disse frem som eksempler på samarbeidsmodeller mellom UH-sektoren og arbeidslivet. NUV vil også kunne bruke eksemplene til å identifisere kriterier for å videreutvikle og spisse faglige føringer for NUVs prosjektmidler. 1.1 Læring og læringsmodeller Gjennom de overordnede føringene for bruk av NUVs prosjektmidler skal prosjektene bidra til bedre tilgang og økt kvalitet i norsk høyere utdanning gjennom utvikling av teknologistøttede fleksible studietilbud, deling av digitale ressurser og til gjennomføring av prosjekter som styrker samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet ved fleksibilisering av utdanningen. Det utfordrer den tradisjonelle campustenkningen gjennom krav til fleksibilisering av utdanningsløp og digitalisering av læremateriell slik at opplæring kan skje hvor som helst og når som helst, der det er et behov. Universiteter og høgskoler (UH) utvikler forskningsbasert kunnskap som arbeidslivet etterspør. Arbeidslivet har den praktiske kompetansen. Forståelsen av egenskaper og behov er viktig både som grunnlag for ny kunnskap i akademia og som grunnlag for innovasjoner og nyskapning i virksomheten. Verdiskapningen skjer i skjæringspunktet mellom teori og praksis. Gjennom opplæringen etableres presumptivt en verdiskapningsleveranse i virksomheten, samtidig som den gode opplæringen gir en læringseffekt gjennom etablering av læringsprosesser i organisasjon som igjen vil skape en kontinuerlig lærings- og kunnskapsetterspørsel. Utgangspunktet for samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv er valg av læringsmodell som skal dekke læringsbehovene både i institusjonene og i arbeidslivet. Læringsmodellen tar utgangspunkt i perspektiver på læring, altså i hvilken kontekst individet lærer best. Skillelinjene går på læring i et sosialt, kognitivt eller sosiokulturelt perspektiv. Det sosiokulturelle perspektivet beskriver individet som situert, det vil si at læring må forstås i en gitt kontekst (Leve og Wegner, 1991). Dette perspektivet karakteriserer vår oppfatning av det teoretiske rammeverket på læring i praksis, og er utgangspunkt for vår forståelse av læring i studien. I læringsmodellen må det tas hensyn til læringsmetoder for å tilpasse læringsformer og tilrettelegge og effektivisere undervisningen. Utvikling av pedagogiske modeller og fleksibilisering gjennom bruk av digitale medier står derfor sentralt. 7

1.2 Valg av case NUV har i 2010 finansiert tre prosjekter som på ulikt vis er koblet opp mot det klynge- og nettverksorganiserte næringslivet i Grenlandsområdet, først og fremst mot næringsklyngen IKT Grenland. Prosjektene er: Etablering av næringsrettet mastergradsstudium i fri programvare (Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder, prosjektperiode 1.1.2010 til 30.6.2011) Utvikling av nettbasert studietilbud i Lean innovasjonsledelse (Høgskolen i Finnmark, prosjektperiode 1.1.2010 til 31.12.2011) Digitalisering med utvikling av interaktive e-læringselementer i ledelsesfag og entreprenørskap (Høgskolen i Bergen, prosjektperiode 1.1.2010 til 31.12.2011). Nøkkelpersoner i næringsnettverkene har vært pådrivere for generering av prosjektene, og har slikt sett vært bestillere og tilretteleggere for samarbeid mellom prosjektinstitusjonene og næringslivet i regionen. Disse pådriverne har nære kontakter med hverandre og med øvrig næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner spesielt i Telemark, Buskerud og Agder. Prosjektene initiert fra høgskolene i Finnmark og Bergen samarbeider om utvikling og gjenbruk av læringsobjekter. Målet med initiativet er at aktørene sammen skal kunne tilby tilpassete nettbaserte kurs til bedrifter hvor som helst og når som helst. Disse prosjektene kan danne grunnlag for bedre organisering og tilpasset utdanning for næringslivet, og en vesentlig styrking av kontakten mellom studenter og lærere i UH-sektoren, regionalt næringsliv og offentlige tjenestetilbydere. Dette gjør prosjektene spesielt interessante, samtidig som det gir mulighet for å evaluere NUV-finansierte prosjekt med en felles referanseramme og i sammenheng. 1.3 Mål Studiemodeller som bringer læringen i direkte kontakt med arbeidssituasjoner vil utfordre og forbedre læringsmålene, og kunnskapen kan raskere tilpasses og omsettes til endringer i arbeidspraksis, det vil si handlinger og verdiskapning for næringslivet og økt ferdighetskompetanse for studentene. Studietilbud som i større grad enn i dag reflekterer behov i arbeidsmarkedet vil både forutsette, men også bidra til en høyere omstillingsberedskap i virksomheter og i utdanningsinstitusjonene. Målet med studien er å evaluere de utvalgte prosjektene for å lære hvordan samhandling mellom arbeid og læring kan bidra til å styrke kvalitet og relevans i studiemodellene ved å: 1. Beskrive hvordan prosjektene hver for seg og i sammenheng har bidratt til å øke samarbeidet mellom høyere utdanning og næringslivet i Grenlandsområdet 2. Beskrive hvordan praksis inkluderes, og hvordan bruk av bedriftenes kompetanse utnyttes i undervisning og veiledning 3. Beskrive om og hvordan bedrifter bidrar som leverandører av kunnskapsinnhold og i utvikling av læremateriell i høyere utdanninger 8

4. Finne ut om kompetansehevingen dekker studentens behov, og om ny kunnskap bidrar til kompetanseheving i bedriften 5. Beskrive hvordan UH fyller rollen som kundeorientert tilbyder til regionalt næringsliv. 1.5 Metodisk tilnærming Vi har tilnærmet oss problemstillingen gjennom studier av søknader fra de utvalgte prosjektene, og midtveis- og sluttrapporter der dette fremkommer innenfor tidsrammen. Vi vil også bruke presentasjoner fra Norgesuniversiteters prosjekt- og nettverksseminar der prosjektene er presentert. Først og fremst har vi fremskaffet data gjennom semistrukturerte intervju av sentrale aktører fra tilbyder- og mottakersiden. Intervjuene ble foretatt via e-post, telefon og ved besøk. Det vises til vedlagt spørreguide. Datagrunnlaget er for tynt til å generalisere. Likevel vil funnene sammen med komplementær litteratur dannet et utgangspunkt for å peke på felles utfordringer og problemstillinger som det kan jobbes videre med. 2 Nettverkenes erfaringer fra samarbeid med UHsektoren Forskning viser at virksomheter organisert i klynger vokser fortere og har bedre lønnsomhet enn andre virksomheter (Reve og Jakobsen 2001). Å være en del av en klynge gir enklere tilgang på kompetente folk og virksomheter med relevant kompetanse, en pool av tilbydere, komplementært samarbeid om produkter og produktutvikling mellom bedrifter i klyngen, enklere tilgang til offentlige myndigheter og større motivasjon og inspirasjon (Porter 1998). Klynger reduserer med andre ord kostnader, minker risiko og gir muligheter for større produktivitet. Kvaliteten på næringsklyngen bestemmer om det er attraktivt å etablere seg i klyngen (Reve og Jakobsen 2001). Vellykkede næringsklynger er derfor selvforsterkende og oppstår ved positive koblinger mellom bedrifter. En sentral effekt er kunnskapsflyt og utvikling av ny kunnskap som kan anvendes i nye innovasjoner og verdiskapning (Chesbrough 2003). Herstad et al. (2007) beskriver fremragende kunnskapsmiljøer som gravitasjonspunkt der ideer og kunnskap flyter, og gjennom den skaper og akkumulerer kunnskapsbaserte omgivelser. Slike sentra har stor betydning for teknologisk utvikling og økonomisk vekst i Norge, for eksempel det maritime kunnskapsmiljøet på Vestlandet (St. meld. nr. 7. (2008-2009); NCE, 2008) og næringssamarbeidet i Grenlandsområdet med IKT Grenland som et sentralt næringslokomotiv (Meier zu Köcker 2009). 9

IKT Grenland rangeres blant de mest veldrevne næringsklyngene i Europa (Stensland, 2011). Klyngen samarbeider med andre klynger, bla. Kongsberg-klyngen 1, og øvrig næringsliv og kunnskapsmiljøer lokalt. Klyngen har stort fokus på kunnskapsutvikling, og har et utstrakt samarbeid med regionale utdanningsinstitusjoner og kompetansenettverk. IKT Grenland s aim is to ensure continued growth and innovation both in the ICT industry and in other industries through strong regional collaboration with R&D institutions and demanding innovative customers (Meier zu Köcker, 2009 s. 3). Samspillet mellom virksomhetene i klyngen og kunnskapstilbyderne står derfor helt sentralt i bedriftens evne til å utvikle ny kunnskap. De fleste bedriftene i klyngen er etablert av gründere med bakgrunn fra UH-sektoren. De har som regel gode relasjoner til sektoren, spesielt i forhold til bruk av studenter til ulike utviklingsoppdrag. Det etableres på denne måten en rekrutteringspool, samtidig som kontakten med utdanningsinstitusjonene opprettholdes. Undersøkelser viser at klynger generelt sett har stor påvirkning på utdanningsprogrammer og FoU i UH-sektoren (NCE 2008; Rambøll 2007). Dette er også den generelle oppfatningen i evalueringsrapporten som beskriver IKT Grenland (Meier zu Köcker 2009; Furre og Flatnes 2011). Spørsmålene blir likevel, er initiativ, organisering av og kvaliteten på opplæringen god nok og oppnås de resultater som forventes? 2.1 Hva er utfordringene innen høyere utdanning sett fra IKT Grenland? IKT Grenland har bidratt til utvikling av skreddersydde gradsutdanninger, i tillegg til utvikling av etter- og videreutdanningstilbud tilpasset behovene i klyngen gjennom samarbeid med forskjellige høyere utdanningsinstitusjoner. Erfaringene kan oppsummeres slik: Norske utdanningsinstitusjoner er lite utadvendte og kundeorienterte. Ingen av institusjonene har en kundeorientert organisering og utadvendte oppsøkende enheter som fornyer og selger nye utdanningsprodukter. En kjenner markedet sitt dårlig. Utdanningsinstitusjonene mangler ressurser og arbeidsprosesser for å drive utvikling av nye utdanningstilbud. Dette overlates til enkeltpersoner i fagavdelingene, oftest uten budsjetter til utvikling Utvikling av nye faglige tilbud tar for lang tid, i noen tilfeller er tilbudet uaktuelt før det lanseres, ofte fordi andre har tatt markedet Mangel på enhetlig kundefront gjør dialog om utvikling av nye tilbud svært ressurskrevende. Kun større virksomheter og velorganiserte klynger og næringsnettverk har ressurser til å være en pådriver Gjennomføringsformene for både ordinære gradsutdanninger og etter- og videreutdanning er svært tradisjonelle, og lite tilpasset behovet for fleksibilitet og tett kopling av studiene mot arbeidslivet. I liten grad er etter- og videreutdanning integrert 1 Center of Expertice in System Engineering i Kongsberg. http://nce-se.no/ 10

i ordinær utdanning slik at de treffer både ansatte i virksomheter og ordinære fulltidsstudenter UH-sektoren er sjelden villig til å forestå utvikling av utdanninger der fagressurser kommer fra konkurrerende nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer. Det mangler en kompetansemeglerfunksjon som møter bedriftenes kunnskapsbehov, og er villig til å kople virksomhetene til både egne ressurser og de beste fagmiljøene i verden Det er nødvendig å jobbe langsiktig med å sikre studenter til de nye studietilbud som skal føre til nye «ukjente» yrker. Utdanningstilbyderne mangler oftest en strategi for å trekke til seg potensielle søkere til nye utdanningstilbud mens de fortsatt er i videregående skole. Tilbakemeldingene er basert på intervju med klyngeledelsen i IKT Grenland, og må betraktes som subjektive ytringer. Likevel støttes utsagnene på de fleste punktene av FoU og erfaringer som problematiserer temaet (Halvorsen, 2009). Et naturlig oppfølgingsspørsmål er, hva mener klyngeledelsen selv er de gode løsninger og anbefalinger? 2.2 Hvordan kan et samarbeid mellom høyere utdanning og næringsliv styrke evnen til å ta frem og formilde kunnskap som bidrar til vekst og utvikling i bedriftene? Svarene oppsummeres som følger: Næringslivet må selv ta ansvar for å være en god oppdragsgiver for utdanningstilbydere. Det innebærer at de må: o Samarbeide bedre seg imellom om utdanningstiltak o Utvikle tydelige kompetansestrategier o Arbeide aktivt for å informere ungdommer om fremtidens kompetansebehov slik at nye utdanningstilbud fremstår som spennende og interessante, og ikke minst får søkere o Tenke utover kompetansetilbydere i Norge. Hvor finnes de beste kunnskapsmiljøene i verden på bedriftens kjernekompetanseområder? Utdanningsinstitusjonene må forbedre seg på følgende områder: o Ta egne innovasjonsprosesser på alvor og øke innovasjonsmål både på antall nye tilbud, utviklingstid og på effektivisering av dagens produksjon ved å: Frigjøre ressurser, produsere utdanninger mer effektivt, utnytte ny teknologi og samarbeide om produksjonen med andre utdanningsinstitusjoner Flytte frigjorte resurser i produksjon av utdanninger på lavere nivå med mange studenter til mer avanserte emner med færre studenter Utvide markedet for master- og dr. gradsemner gjennom samarbeidsordninger og kopling til virksomheter nasjonalt og internasjonalt 11

o Styrke og synliggjøre markeds- og kundenære funksjoner, og bli vesentlig mer proaktiv og salgsorientert, ikke bare i hjemmemarkedet, men satse på å nå nye kunder utenfor eget kjerneområde på de fagområdene der de selv har forsknings- og utdanningstilbud som er unike og har konkurransekraft o Se på hvordan de kan samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner for sammen å kunne tilby nye samarbeidsbaserte kompetansetilbud, vesentlig raskere enn de gjør i dag, og o Delta aktivt på næringslivets møteplasser, og skaffe seg et relevant kontaktnett. Engasjere seg i utvekslings- og jobbrotasjonsordninger med næringsliv og med andre utdanningsinstitusjoner som er viktig for næringslivet både i egen region og nasjonalt. IKT Grenland har fokus på kompetansebygging, og ser høyere utdanning som en nøkkelfaktor for å tilføre relevant kunnskap både gjennom forskning og utdanning. Utdanninger som kobler ansatte i virksomheter og fulltidsstudenter gir en merverdi gjennom kunnskapsoverføring som alle parter vil tjene på. Å knytte talenter til bedriften gjennom former for praksis og oppgaver anses også av stor betydning, blant annet som rekrutteringstiltak. Spesialiserte bedrifter er opptatt av å få tilgang til de beste kunnskapsmiljøene i verden. Høyskoler- og universiteter som ikke kan tilby relevant kunnskap er i utgangspunktet mindre interessante i en slik sammenheng. På den annen side er klyngen interessert i å bygge opp lokale/regionale kompetente kunnskapsmiljøer som bedriftene sammen med sine leverandørnettverk kan samarbeide med og dra veksler på i sin utvikling. Gode koblinger mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og tiltaksapparatet er viktig for å få robuste klynger. Geografisk nærhet anses derfor som en viktig faktor for kompetanseutvikling, vekst og attraktivitet. UH har utvikling og formidling av kunnskap som et bærende ideal. For bedrifter er utvikling og vekst idealet, der spesifikk kunnskap vektlegges (Warring, 1999). Disse idealene kan generelt sett være vanskelig å forene, men kunnskapsutvikling er likevel en fellesnevner. I oppsummeringen overfor pekes det på en del viktige områder som kunnskapsutvikling, utdanningssamarbeid og møteplasser. Kunnskapsutvikling relateres til en styrket satsing på arbeidet med å stimulere til lokalt/regionalt utdanningssamarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet. Fokus er på utvikling av gode utdanningstilbud som i større grad enn i dag gjenspeiler behovet i arbeidsmarkedet (Leve og Wegner, 1991; Wegner, 2003). Som beskrevet overfor skjer læring i tilknytning til det daglige arbeid og nær arbeidsplassen, for eksempel gjennom praksis og oppgaver. Antakelsen er at studiemodeller som bringer læring i direkte kontakt med arbeidssituasjoner raskere vil kunne omsettes til handling og verdiskapning. Studietilbud som reflekterer arbeidsmarkedets behov vil forutsette, men også bidra til en høyere omstillingsberedskap både i virksomheter og på campus. Det er derfor avgjørende at det i årene som kommer fokuseres på utprøving av nye studie-/samarbeidsmodeller i skjæringspunktet mellom arbeidsliv og høyere utdanning gjennom å: 12

Bruke arbeidsplassen som læringsarena Bruke IKT pedagogisk og organisatorisk i tilretteleggingen av studiene Heve virksomhetens kompetanse (læreplaner, metode, evaluering) Styrke kunnskapen innenfor fagområdet, og et opplegg for spredning av resultatene. 3 Casebeskrivelser 3.1 Høgskolen i Telemark: Masterstudium i fri programvare 3.1.1 Innledning Studiet er et resultat av et samarbeid mellom Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiT) samt de to bransjenettverkene IKT Grenland og Foreningen for digital innholdsproduksjon og læring (DIGIN) i Agder. Studiet startet høsten 2010. Dette var mulig fordi man tok utgangspunkt i et allerede etablert og NOKUT godkjent mastergradsstudium i informasjonssystemer, ved Universitetet i Agder. Studiet er finansiert av Norgesuniversitetet med kr. 800.000,-. Man ser en stadig økende bruk av fri programvare innen privat og offentlig sektor. Bransjenettverkene har tydelig signalisert et behov for økt kompetanse i bruk av slik programvare i regionens IKT-næring, og i virksomheter som er brukere av fri programvare. Behovet er også basert på at IKT-næringen i større grad stiller krav om utdanning utover bachelornivå. Utvikling av nye opplæringstilbud innen fri programvare på universitets- og høgskolenivå, var også en av hovedanbefalingene innen området fri programvare i St. meld. 17 (2006-2007). Bransjen ønsket samtidig at utdanningen skal ha et arbeidslivsrelevant innhold og organisering. Studiet gjøres næringsrettet gjennom utstrakt samarbeid med næringen selv. Samarbeidet med de to bransjenettverkene IKT Grenland og DIGIN er en viktig faktor for å etablere nødvendige bedriftskontakter og å gi studiet den næringsrettede profilen som trengs. Studiet organiseres med en blanding av fleksible læringsformer, nettundervisning, digitale læringsressurser og undervisningssamlinger ved Høgskolen i Telemark sitt studiested i Bø, samt Universitetet i Agder sine studiesteder i Grimstad og Kristiansand. Ved å benytte slike læringsformer er det lettere å kombinere studiet med en eventuell arbeidssituasjon. Gjennomføring og veiledning av mastergradsoppgaver skjer i tett samarbeid med bransjenettverkene, og deres medlemsbedrifter. IKT-bedriftene bak oppgavene er blant annet lokalisert i næringsparken på Klosterøya i Skien og Sørlandets Kunnskapspark i Grimstad. Bransjenettverkene bidrar med markedsføring av studietilbudet mot sine medlemsbedrifter, og generelt mot næringslivet i regionen. Nettverkene har også kontakter med sentrale nasjonale 13

og utenlandske aktører innen fri programvare, blant annet det nasjonale senteret for fri programvare i Drammen, og bransjeorganisasjonen IKT Norge. Disse kontaktene benyttes til å markedsføre studietilbudet ut over Agder-Telemark regionen. 3.1.2 Studiets innhold Studiet bygger på en grunnutdanning på 180 studiepoeng. Masterprogrammet er et toårig fulltidsstudium, men det er mulig å gjennomføre studiet over lengre tid som deltidsstudent. Studiet bygger på 60 studiepoeng obligatoriske kurs i akkrediterte mastergradsstudier i informasjonssystemer og IKT ved UiA, 30 studiepoeng valgfag og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Open Source Master (spesialisering) består av 10 studiepoengsemnene "Fri programvare", "Ledelse av fri programvare" og "Utvikling av fri programvare". Disse tas henholdsvis ved HiT i Bø, UiA i Kristiansand og UiA i Grimstad, via både fjernundervisning og samlinger. 3.1.3 Gjennomføring Samarbeidet mellom regionale utdanningsinstitusjoner og bedrifter organisert i nettverk eller klynger omfatter utvikling og ledelse av åpen kildekode-prosjekter. Bedriftene kan være oppdragsgivere for relevante masteroppgaver i tillegg til at de ansatte vil bli brukt som undervisnings- og veiledningsressurser. Gjennom samarbeidet utvikles og tilpasses mastergradsemner innen fri programvare samt tilrettelegging for næringsrettede masterprosjekter. Samarbeidet med de to bransjenettverkene IKT Grenland og DIGIN er en viktig faktor for å etablere nødvendige bedriftskontakter, og gjennomføring og veiledning av mastergradsoppgaver skjer i tett samarbeid med disse nettverkene og deres medlemsbedrifter. Masteroppgaven skrives innen åpen/fri kildekode programvare, og da fortrinnsvis i tett samarbeid med bransjenettverkene og deres medlemsbedrifter. 3.2 Høgskolen i Finnmark: Nettbasert studietilbud i Lean innovasjonsledelse 3.2.1 Innledning Formålet med prosjektet er å utvikle et nettbasert utdanningstilbud i Lean innovasjonsledelse tilpasset både studenter og praktikere i jobb. Dette gjøres ved å bruke fleksible læringsmetoder til å skape gode læringssituasjoner, og utvikle IKT-basert læringsmateriell som gjør det mulig å delta i studiet uten å være fysisk samlokalisert. I utvikling av studiet er 14

samarbeidet med bedriftsnettverkene IKT Grenland og Lean Learning Network 2 sentral, både for å bidra med kompetanse som gjør studiet relevant for arbeids- og næringsliv og som rekrutteringspartnere. Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet med kr. 400.000,-. Høgskolen i Finnmark har over flere år arbeidet med å utvikle en utdanning i innovasjonsledelse. Dette har så langt resultert i gjennomføring av et samlingsbasert videreutdanningstilbud på 10 studiepoeng i praktisk innovasjonsledelse skoleåret 2007/2008, samt kortversjoner av tilbudet integrert i andre utdanningstilbud. Gjennom disse tilbudene og kunnskapsmålinger i bedrifter utført av Innovation Performance AS 3 er det registrert et økende behov for kompetanse i innovasjonsledelse både i næringsliv og offentlig forvaltning. For å imøtekomme behovet og nå en større geografisk utbredelse er videreutviklingstilbudet i kurset praktisk innovasjonsledelse ved Høgskolen i Finnmark (HiF) reorganisert ved å utvikle og gjøre bruk av digitale læringsressurser, og ved å organisere utdanningen gjennom fleksible læringsformer. Samlingstiden i tilbudet er redusert ved at mer av teori- og caseformidlingen er digitalisert. Bruk av fleksible læringsformer, økt bruk av individuell kompetansekartlegging, en personlig læreplan bygget rundt tilgjengelige digitale læringsressurser vil styrke evnen til utvikling og gjenbruk av digitalt læremateriell, og til samarbeid med de beste fagmiljøene. Prosjektet skal fungere som en modell for organisering av samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og bedrifter for å tilby et nettbasert undervisningstilbud, samt øke evnen til raskt å produsere videreutdanning basert på behov i privat og offentlig virksomhet. Bruk av ansatte i virksomheter som fagressurser og kilder for selvproduserte digitale case innenfor spesialiserte fagområder der virksomheten har spesiell kompetanse vektlegges. Produksjon av digitale case vil styrke praksiskontakten. 3.2.2 Studiets innhold Grunnlaget for studiet er emneplanen i praktisk innovasjonsledelse. Faglig fokus er arbeidet med virksomhetenes egen tiltaksplan for å styrke egne innovasjonsprosesser og innovasjonskompetanse. Deltakernes kunnskaper om innovasjonsevnen i egen organisasjon, og evne til å organisere og utvikle en tiltaksplan er sentral. Gjennom prosjektet ønsker man å bygge opp en digitalisert caseportefølje basert på studentenes rapporter som underbygges med relevant teori. Man utvikler dermed en prosess- og problembasert undervisningsmetodikk der man systematisk benytter og utvikler aktuelle case for den spesifikke bransjen. 2 http://telemark.leanlearning.no/nettverk 3 http://www.i-perform.no/ 15

3.2.3 Gjennomføring Kurset gjennomføres med tre mindre fysiske samlinger. Forhåndsproduserte deler av forelesningsmateriellet tilgjengeliggjøres og forutsettes gjennomgått før hver samling. Det gjennomføres nettsamlinger, nettbaserte kollokvier og veiledninger. Kurset går over ett semester. 3.3 Høgskolen i Bergen: Digitalisering med utvikling av interaktive e-læringselementer innen ledelsesfag og innovasjon samarbeid mellom høgskole og næringsliv 3.3.1 Innledning Målet med prosjektet er å utvikle et fysisk og digitalt utdannings- og EVU tilbud tilpasset egne studier og næringslivet innen kvalitets- og produksjonsledelsesfag der alle forelesninger, eksempler og verktøy er tilgjengelige. Dette gjøres ved å utvikle høykvalitets digitale læringsressurser der det etableres en egnet plattform for distribusjon, deling og bruk av digitale læringsressurser. Prosjektet er et samarbeid mellom Høgskolen i Bergen (HiB), avdeling for ingeniørutdanning og TQM Center Norway 4 som også har den praktiske gjennomføringen. TQM Center Norway leder IKT Grenlands bedriftsnettverk Lean Learning Telemark, som har som ambisjon å utvikle teknologi for lærende organisasjoner. Denne tilknytningen er viktig for samspill med sterke IKT miljøer i Telemark og med andre relevante miljøer i Norge. Prosjektet går over 2 år og er støttet fra Norgesuniversitetet med 1,2 mill. Prosjektet er en videreutvikling av samarbeid med bedrifter som er brukere av kurstilbud fra Høgskolen i Bergen. En nylig utgitt lærebok innen Lean ledelse (Wig 2009) forankret i en læringsportal med digitale læringsressurser, danner plattform for studiets innhold. Prosjektet tar sikte på å utvikle nye e-læringselementer i form av interaktive oppgaver og digitale spill. Prosjektet har dermed tre hovedleveranser: Utvikling av nye digitale læringsressurser En standardisert produksjonsprosess ( beste praksis ) for utvikling av digitale læreressurser for EVU-tilbud En studie i hvordan det fremtidige samspillet mellom høgskolene og næringslivet i utvikling av EVU/livslang læring. 4 http://tqmcenter.leanlearning.no 16

3.3.2 Studiets innhold Kurset skal gi studentene grunnleggende forståelse for verdiskaping og ledelse av verdiskapingsprosesser. Studentene skal kunne gjennomføre ståstedsanalyser for å bestemme styrker og forbedringsområder i virksomheter, og bestemme mål for forbedring ved bruk av Lean-metodikk. Lean læring innebærer å se læring som verdikjede og optimalisere denne ved å få bedre flyt og mindre tap av ressurser. Dette praktiseres ved å optimalisere samspillet mellom praksis i egen virksomhet, samlingsbasert læring og nettbasert læring. 3.3.3 Gjennomføring Kursene gjennomføres ved å kombinere samlingsbasert læring (gjennomgang av teori), praksisbasert læring (observasjon og evaluering i egen bedrift, oppgaver og rapporter) og nettbasert læring (digitale læringsressurser, nettsamlinger, oppgaver med mer). Kurspilotene testes ut i prosjektperioden. 4 Har prosjektene bidratt til å øke samarbeid mellom høyere utdanning og næringslivet? Evaluering av prosjektene støttet av Norgesuniversitetet i 2010 (NUV, 2011) viser at samarbeidet med næringslivet i ulik grad handler om involvering av næringslivspartnere i utvikling av studietilbud, blant annet gjennom erfaringsutveksling, forelesninger og bruk av arbeidslivscase. Originaliteten i prosjektene ligger dels i form av støtte til gjennomføring av studietilbudene og markedsføring av disse, og dels ved at studentene bruker egen arbeidsplass som læringsarena. For HiB spesielt, er bidrag til igangsetting og samarbeid med Lean Forum Bergen 5 som referanse- og evalueringsgruppe en original og positiv måte til å tenke samarbeid på. I artikkelen Med industrien som læringsarena beskriver Austena og Faanes (2009) utvikling av mastergradsstudiet i System Engineering ved Høgskolen i Buskerud (HiBu), som del av Center of Expertice i System Engineering i Kongsberg. En viktig premiss for utvikling av studiet er erkjennelsen av at kompetansen finnes i industrien, og at Kongsbergindustriens bidrag i utviklingen av utdanningen derfor er vesentlig for å oppnå suksess. HiBu jobber etter modellen Industrien som laboratorium i utvikling og forskning. Grunntanken er at både studenter, lærere og forskere konkretiserer problemstillinger fra industrien i undervisningen som så prøves ut og evalueres i industrien. Kontrollkriteriet er derfor, kan det som utvikles brukes? The proof of the pudding is in the eating. 5 http://www.leanforumnorge.no/no/regionale-forum/lean-forum-bergen 17

Prosjektene som studeres her har klare likhetstrekk med og er inspirert av denne modellen. Det som i størst grad skiller er innslag av praksis i studiet. I masterstudiet ved HiBu er utplassering i bedrift vesentlig, mens prosjektene ovenfor har ulike praksisformer. Det dreier seg først og fremst om å bruke bedriften som grunnlag og case i utdanningen. Praksis kan derfor både ses på som en bevist tilnærming til problemstillinger i bedrift, og til en viss grad som sosialisering av studentene til arbeidslivet. Prosjektene følger en utviklingsprosess som mer eller mindre følger en tradisjonell planlegging, gjennomføring og evaluering av et studium. Vektleggingen av de ulike fasene avhenger i stor grad av prosjektets art. Prosjektene fra HiB og HiF vektlegger brukermedvirkning i hele prosessen. HiT/UiA vektlegger primært samarbeid med næringslivet i gjennomføringen av mastergradskursene, men har også samarbeid med bransjenettverket DIGIN i planleggingen av studiet. Grunnlaget for prosjektene er en ide om utvikling og gjennomføring av kurs der det er et læringsbehov og der næringslivet skal ha en sentral rolle i prosessen. Revidering og næringsretting av eksisterende kurs er hovedmålet for HiF, mens nyutvikling er et mål for HiB og HiT/UiA. Ved HiT/UiA spesielt, har prosjektet bidratt til en generell fokusering på næringsretting av emneporteføljen i mastergradsstudiet i fri programvare. Det som særpreger prosjektene fra HiB og HiF er at de følger en utviklingsprosess som gjennom kommunikasjon med brukerne kartlegger et læringsbehov, utvikler læringsmål og formulerer læringsresultater. På dette grunnlaget utvikles læringsmodellen. Det faglige innholdet bearbeides og læringsmateriell utvikles og tilrettelegges for IKT-støtte. Evalueringer av kurset gir grunnlaget for forbedringer, fornying og videre utvikling. HiT/UiA følger samme prosess, men i stor grad utvikler institusjonene selv emneplanene. Næringsrettingen skjer i gjennomføringen av kursene ved utstrakt bruk av gjesteforelesere fra næringslivet, relevante prosjekter/oppgaver og ved bedriftsbesøk. Næringslivet spiller en sentral rolle i utviklingen av studiene både ved HiB og HiF, ved kontinuerlig utveksling av erfaringer og synspunkter. Læringsmateriell utvikles i nært samarbeid med næringsaktører, og valg av teknologi og læringsmetoder vurderes i møtet med samarbeidspartnere og kompetente fagmiljøer. IKT Grenland spiller en sentral rolle som sparringspartner, dels i utvikling av emneplaner og læremateriell og dels i gjennomføring av prosjektene. Ved HiB er det som nevnt overfor også gjennom prosjektet etablert et eget forum for erfaringsutveksling i prosjektets ulike faser. De generelle erfaringene fra prosjektene er at samarbeidspartnerne er positive og villige til å påta seg en rolle i prosjektene om de er interessante nok og ses på som verdiøkende for bedriftene. Næringsklyngene er også viktige som døråpnere til enkeltbedrifter. Disse utgjør oftest kjernen i prosjektene som caseobjekt, praksisplass, som oppdragsgiver for studentprosjekt, etablerere av nettverk og som rekrutteringspartnere, og er pådrivere for utdanningene. Det er delte meninger om klynges involvering etter at relevante bedrifter er rekruttert, fra en frakobling til større medvirkning. Dette er både et resultat av prosjektets art og institusjonenes tilnærming til samarbeid. 18

HiF har valgt en strategi der IKT Grenland involveres, ansvarliggjøres og gis en pådriverrolle i prosjektet. Næringsklyngen deltar i utvikling av læringsmodell, etablering av nettverk og rekruttering av enkeltbedrifter for testing, planlegging og organisering av pilot. Utviklingen påvirkes av prosessen gjennom samarbeidet med klyngen og involvering fra nye enkeltbedrifter som rekrutteres inn i prosjektet. Dette har ført til større innsikt i bedriftenes kompetanseutfordringer og utvikling av kunnskap hos partnerne. Erfaringene fra samarbeidet med IKT Grenland er høyere kvalitet og mer relevante kurs for målgruppen, og gjennom det et større rekrutteringspotensial. HiT/UiA viser til at studentene er udelt positive til kontakten med næringslivet. Det gir oppdatert nærlingslivskunnskap, et innblikk i den kompetansen som etterspørres og er kontaktskapende og rekrutteringsfremmende. Prosjektinstitusjonene fremhever generelt at en bærende ide i prosjektene er samarbeidet med næringslivet for å utvikle kunnskap om næringsrettede studier som fremmer kontakten mellom studentene og arbeidslivet. 5 Hvordan brukes bedriftenes kompetanse i utdanningene? I utdanningene er kjennskap til og erfaringer fra bransjen prosjektene representerer, tillagt stor vekt. Ved HiT/UiA relateres masteroppgaven fortrinnsvis til en konkret problemstilling fra bedrift. HiB bruker praktiske gjenkjennbare case for målgruppen som tilnærming til lærestoffet, mens HiF bruker studentenes erfaringer og/eller problemstillinger som case i undervisningen. Reelle og praksisnære case utgjør dermed en viktig del av læringsmodellen, og gir studenten ny kunnskap om egen arbeidssituasjon og/eller erfaring med problemstillinger og utfordringer i arbeidslivet. En fellesnevner for prosjektene er å skape relevant læring og ny kunnskap i skjæringspunktet mellom teori og praksis, og gjennom det en reell merverdi for virksomheten i form av nye innovasjoner og/eller ny rekruttering av talenter med en bedre forståelse av arbeidslivets problemstillinger og utfordringer. Sannerud (2009) karakteriserer læring i kunnskapssamfunnet ved at læring skjer i en kontekstuell sammenheng og er identitetsskapende gjennom øvelse i et praksisfellesskap. Læring skjer med andre ord ved å studere arbeidsprosesser og reflektere over det individuelt og kollektivt. Deltakelse i praksisfellesskapet bidrar til å skape en yrkesidentitet som er en viktig motiverende faktor og en kalibrerings- og feedbackmekanisme for å tilpasse utdanningen den kompetanse som kreves for å ta del i et framtidig arbeidsliv. Forståelsen av sammenhenger i arbeidsprosesser er en del av forberedelsen til yrkesutøvelse, og kan ikke gjøres andre steder enn på arbeidsplassen (Sannerud, 2009). Byrde (2009) argumenterer med at kunnskaper om arbeidsprosesser i vid forstand også vil skape en bedre forståelse av eget arbeid i en gitt arbeidsprosess eller verdikjede. Ved å fokusere på produkt eller tjeneste vil man ved bruk av prosessmodeller (Lean) kunne beskrive forenklinger og 19

effektivisering av arbeidsprosesser. Nye måter å tenke arbeidsprosesser på krever derfor at ny kompetanse inkorporeres i utdanninger og videreutvikles gjennom kompetansehevingstiltak for de som allerede står i et arbeidsforhold. Som pekt på har HiF spesielt utviklet en læringsmodell som langt på vei følger Sanneruds betraktninger om læring og Byrdes (praksis)tilnærming til læring i en arbeidsprosess. I HiFcaset er samhandling sentralt både i forhold til å forstå innovasjonsprosesser i egen bedrift og ikke minst gjennom å bruke felles læringsaktiviteter mellom heltidsstudenter og studenter i jobb. Hensikten med studiet er å oppnå tilstrekkelig forståelse for innovasjonsprosesser til at studenten skal gjøres i stand til å reflektere over innovasjonsprosessene på egen arbeidsplass (i klyngen) og i eget arbeid. Samtidig som heltidsstudenten gis et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å kunne bidra og sosialiseres inn i et arbeidsfellesskap i den virkelige verden. En viktig læringsfilosofi i HiFs læringsmodell er individualisering av læringsplan på bakgrunn av en kompetansekartlegging og studentens egne læringsmål innenfor rammene av studieplanen. Felles fokus i læringsplanen er reelle case samt fasene og teorigrunnlag i gjennomføring og presentasjon av caset. God organisering av digitale læringsressurser gjør det enkelt for studenten å fokusere på sentrale temaer og sortere bort kjente og ikke relevant fagstoff. Samtlige prosjekt i studien bruker forelesere fra arbeidslivet studiene representerer for å få frem relevante historier fra det vikelige liv, og som dikotomi mellom teori og praksis. Videre bruker alle prosjektene eksterne samarbeidspartnere i utarbeidelse av studieplan, men bare HiB og HiF bruker samarbeidspartnere aktivt som leverandører av læringsressurser i studiene. Evaluering er viktig for forbedring av utdanningene, og brukes aktivt i gjennomføringen og som et supplement og integrert del av institusjonenes kvalitetssystem. Både HiB og HiF bruker IKT Grenland for å få innspill og dele erfaringer. HiB bruker i tillegg Lean Forum Bergen som evalueringspanel, der forumets oppgave og rolle er å foreslå og gi feedback på læringsinnhold og læremateriell i kurset. I prosjektene vektlegges bruk av digitale medier for å tilrettelegge og effektivisere undervisningen. Både HiB og HiF har utviklet et nettstøttet digitalt læringsmiljø med et rikt tilfang av systematiserte læringsressurser som film, illustrasjonsvideoer, streaming, henvisninger, case og oppgaver. HiB har i tillegg utviklet spill som en sentral del av sitt undervisningsopplegg. Læremateriellet utvikles og utvides i takt med gjennomføring av studiene. I studien har vi lite data på om bruken av nettstøttet digitale medier bidrar til bedre og mer effektiv læring. Vi har imidlertid lang erfaring med praktiske prosjekt støttet av Norgesuniversitetet. Prosjektevalueringen fra 2010 viser overveiende gode resultater på læringseffekt (NUV, 2011). Denne konklusjonen støttes også av forskning på e-læring som viser at ulike e-læringsmodeller kan være en effektivt lærings- og treningsmetode (Granlitz og Greene 2003; Schweizer 2004; Derouin et. al 2005; Williams et. al 2006). Det pekes videre 20