Andre relevante publikasjoner fra PreSenter Bøker Raskt tilbake. Kunnskapsbasert rehabilitering av sykmeldte (Aas RW 2009). Gyldendal Akademisk. Å få seg en jobb - Arbeidsrettet rehabilitering ved psykiske helseproblemer (Angelika Schafft 2009). Oslo: Kommuneforlaget. Rapporter En intervjuundersøkelse om tiltak for å redusere sykefraværet i grunnskolen (Kiær E, Aas RW, Ellingsen KL, Solberg A). IRIS-rapport 2010/183. Tilgjengelig på iris.no/samfunns-og næringsutvikling/sykefravær og inkludering. Hva kan forklare forskjellene i sykefravær mellom 30 barne- og ungdomsskoler? (Aas RW, Solberg A, Kiær E, Ellingsen KL). IRIS-rapport 2010/190. Tilgjengelig på iris.no/samfunns-og næringsutvikling/sykefravær og inkludering. Arbeidsfokus i et gruppetilbud for deltakere med ervervet hjerneskade (Hellem I, Aas RW). IRIS-rapport 2010/185. Tilgjengelig på iris.no/samfunns-og næringsutvikling/arbeidsrettet rehabilitering. Tilbudet Raskere tilbake for personer med ervervet hjerneskade: Pasientgrunnlag, innhold og nytteverdi (Ellingsen KL, Kiær E, Aas RW, Skoland K, Solberg A). IRIS-rapport 2010/186. Tilgjengelig på: http://bit.ly/eh9rq3. Arbeidsrettede tiltak ved helseplager og sykefravær: En kunnskapsoppsummering av nordisk forskningslitteratur (Ellingsen KL, Kiær E, Labriola M, Aas RW). IRIS-rapport 2010/049. Tilgjengelig på: http://bit.ly/f6m78q. Hvilke holdninger og handlinger skaper en kultur for nærvær og inkludering. En kvalitativ studie (Lønningdal I, Aas RW, Kiær E, Mørk G). IRIS-rapport 2010/126. Tilgjengelig på: http://bit.ly/gdbrxv. Tilbakeføring til arbeid. Relasjonen mellom leder og sykmeldt (Solberg A, Aas RW). IRIS-rapport 2010/102. Tilgjengelig på: http://bit.ly/h7xttd. IA-forankring i ledelsen: Hva må virksomheter gjøre / ha på plass for å redusere sykefraværet og oppnå et mer inkluderende arbeidsliv (IA)? En kvaltiativ studie (Mørk G, Aas RW, Kiær E, Ellingsen KL, Lønningdal I). IRIS-rapport 2009/157. Tilgjengelig på http://bit.ly/guzmfs. Fysio- og ergoterapeuters råd og anbefalinger om tilrettelegging på arbeidsplassen (Aas RW, Merkus SL, Kiær, E). IRIS-rapport 2009/042. Tilgjengelig på: http://bit.ly/frt4ju. Arbeidsdeltagelse etter hjerneskade. Hemmende og fremmende faktorer (Ellingsen KL, Aas RW). IRISrapport 2008/016. Tilgjengelig på: http://bit.ly/fnw6mi. Implementering av WHOs ICF innen syv utdanninger: Ergoterapi, fysioterapi, medisin, psykologi, sosionom, sykepleie og vernepleie (Aas RW, Hellem I, Ellingsen KL, Lorentzen T). IRIS-rapport 2008/270. Tilgjengelig på: http://bit.ly/eukrez. http://www.iris.no/internet/student.nsf/bb3f112c9799ffa5c12565fc00531c09/c24989aa70694d1ec125768f 004e7db0%21OpenDocumentInternasjonal litteratur om ICF fra 2008 (Ellingsen KL, Aas RW, Hellem I, Lønningdal I). Iris-rapport 2008/271. Tilgjengelig på: http://bit.ly/h5zlgp. WHOs ICF. Nasjonal offisiell presentasjon (Aas RW, Hellem I, Ellingsen KL). IRIS-rapport 2008/256. Tilgjengelig på: http://bit.ly/ezpzca.
Innsatskommuner sykefravær: Problem, mål, tiltak og suksesskriterier (Aas RW, Skaugen BH). IRISrapport 2007/094. Tilgjengelig på: http://bit.ly/h8ecpw. Sykefraværsarbeid - en håndbok. Fundamenteringstiltak, persontiltak og prosjekttiltak (Aas RW, Skaugen BH). IRIS-rapport 2007/143. Tilgjengelig på: http://bit.ly/evsgxf. Skolen som lærested for lærere og ledere. Oppspill til en ny skoleutviklingsstrategi for videregående skoler. (Kristiansen ST). AFI-rapport 2004. Tilgjengelig på www.afi-wri.no. Evaluering av kompetanseutviklingsprogrammet - Klinisk fagstige (Aas RW, Holte KA). IRIS-rapport 2004/041. Tilgjengelig på: http://bit.ly/ifsrom. Notater Hva kan vi lære av gode eksempler på sykefraværsarbeid? (Wathne CT). AFI-notat 2009:3. Tilgjengelig på www.afi-wri.no. Kunnskapsstatus tema 1: Sykefravær (Gamperiene M, Grimsmo A, Enehaug H). AFI-notat 2007:11. Tilgjengelig på www.afi-wri.no. Arbeidsmiljø i skole og barnehage, en bibliografi for perioden 1995 2006 (Holte HH, Grimsmo A). AFI-notat 2006:5. Tilgjengelig på www.afi-wri.no. Lærerenes arbeidsmiljø 2000 (Grimsmo A). AFI-notat 2001:7. Tilgjengelig på www.afi-wri.no. Artikler: Vitenskapelige tidsskrift On long term sick leave due to musculoskeletal diseases and disorders. Experiences of work demands. (Aas RW, Thingsbø C, Holte KA, Lie K, Lode IA). Work (in press-2011). Workplace interventions did not improve health, but reduced sickness absence among workers with musculoskeletal disorders (Aas RW, Ellingsen KL, Gibson L). Critical Appraised Paper. Australian Occupational Therapy Journal (2010) 57, 6,: 442 443. The attribution of work environment in explaining gender differences in sickness absence (Labriola M, Holte KA, Bang Christensen K, Feveile H, Alexanderson K, Lund T). Journal of Occupational and Environmental Medicine (Accepted, 2010). Impact of burnout and psychosocial work characteristics on future long-term sickness absence. Prospective results of the Danish PUMA-study among human service workers(borritz M, Christensen KB, Bültmann U, Rugulies R, Lund, T, Andersen I, Villadsen E, Diderichsen F, Kristensen TS). Journal of Occupational and Environmental Medicine, July 2010. Sickness absence in Denmark research, results and reflections (Lund T, Labriola M). Scandinavian Journal of Work Environment Health, 2009, vol. 7, pp. 5-14. Do managers experience more stress than employees? Results from the IPAW study among Danish managers and their employees (Skakon J, Kristensen TS, Christensen KB, Lund T, Labriola M). Antatt for trykking (Ref. Work 2009). Leadership qualities in the return to work process (Aas RW, Ellingsen KL, Lindøe P, Möller A). Journal of Occupational Rehabilitation (2008) 18: 335-346. Workplace intervention reduced the duration of sick leave in recently injured workers with subacute low-back pain, but graded activity did not (Aas RW, Kjeken I, Dagfinnrud H).Critical Appraised Paper. Australian Occupational Therapy Journal (2008) 55, 2:143 144. Work Participation after Acquired Brain Injury: Experiences of Inhibiting and Facilitating Factors (Ellingsen KL, Aas R). International Journal of Disability Management Research, Vol. 4, No. 1, 2009: 1-11. Artikler: Ikke vitenskapelige tidsskrift Arbeidsrettet rehabilitering i Norge i dag hvor står vi og hvor går vi? (Haugli L, Hagen EM, Teige H, Andersen Ø, Kristoffersen OJ, Valla GL, Aas RW) Utposten (2010) 4: 2-8.
Forord Hvilke tiltak bør vi iverksette for å redusere sykefraværet? Dette er et spørsmål som mange virksomheter stiller seg jevnlig. Denne studien har nettopp dette som mål, å få tak i hva 158 ansatte ved fire barne- og ungdomsskoler med relativt høyt sykefravær mener er viktige tiltak å iverksette. Dette er en av tre rapporter fra prosjektet Sykefraværet blant ansatte i grunnskolen som er utført ved forskningssenteret PreSenter ved International Research Institute of Stavanger (IRIS). Den andre rapporten handler om hvordan arbeidsmiljøfaktorer kan forklare forskjeller i sykefraværsnivået ved cirka 30 barne- og ungdomsskoler, på skolenivå. Den tredje rapporten er en kvalitativ intervjuundersøkelse om hvilke tiltak ansatte ved fire skoler mener bør iverksettes. Jeg vil takke vår oppdragsgiver Kommunaldirektøren for oppvekst skoler i Sandnes kommune med stab for tilliten de viste ved å velge IRIS som forskningssamarbeidspartner, og for et meget godt samarbeid under hele prosjektet. Vi vil også rette en takk til skolelederne ved de fire skolene Hana/Vatne, Skeiene, Smeaheia og Øygard for god bistand og ikke minst de ansatte som tok seg tid til å besvare spørreskjemaet. Prosjektgruppa ved IRIS har bestått av fire forskere. Elisabeth Kiær har bidratt med koordinering, datainnsamling, analyse og publisering, Astrid Solberg med analyse, utvikling av elektronisk spørreskjema og publisering, Kjersti Lunde Ellingsen med publisering og undertegnende med planlegging, administrasjon, utvikling av spørreskjema og publisering. Takk også til vår kvalitetssikrer seniorforsker Kari Anne Holte som har gitt innspill på ferdig rapport. Jeg håper at rapporten kan gi en bedre oversikt over hvilke arbeidsplasstiltak disse fire skolene trenger å prioritere fremover, men også at resultatene vil være overførbare til andre skoler og virksomheter. Stavanger, 10.02.2011 Randi Wågø Aas Prosjektleder / forskningssjef
Innhold INNHOLD... 7 SAMMENDRAG... 9 1 BAKGRUNN... 11 2 MÅL... 12 3 METODE... 13 3.1 Design... 13 3.2 Informantene... 13 3.3 Datainnsamling... 14 3.4 Analyse... 15 3.5 Etikk... 15 4 RESULTATER... 16 4.1 Tiltaksområder for å redusere sykefraværet... 16 4.1.1 Resultater fra alle skolene... 16 4.1.2 Resultater fra hver enkelt skole... 22 4.2 Ulike kravs innvirkning på sykefraværet... 32 4.2.1 Resultater fra alle skolene... 32 4.2.2 Resultater fra hver enkelt skole... 34 5 DISKUSJON... 40 5.1 Tematisk diskusjon... 40 5.2 Metodiske begrensninger... 42 6 REFERANSER... 43
Sammendrag Bakgrunn: Vi vet foreløpig lite om hva de som jobber i en virksomhet mener er viktige tiltak å iverksette for å redusere sykefraværet, og om det finnes forskjeller mellom virksomheter når det gjelder hvilke tiltak som oppleves nødvendige og hensiktsmessige. Spesielt er det gjort få studier nasjonalt og internasjonalt som studerer lærere og andre skoleansattes arbeidsmiljø, sykefravær og tiltaksbehov. Dette dannet bakgrunnen for dette prosjektet. Mål: Målet med denne studien var å få kunnskap om hvilke tiltak ansatte på fire utvalgte barneog ungdomsskoler mente var viktig å iverksette for å redusere sykefraværet. Materiale og metode: Studien ble designet som en kvantitativ spørreundersøkelse som ble sendt ut elektronisk til alle ansatte ved fire skoler. Det tok 10 minutter å fylle ut skjemaet. Svarprosenten var 73,3 prosent (min. 56,9 - maks 97,4), og 158 ansatte deltok i studien. Skolene ble valgt ut blant annet fordi de hadde et relativt høyt sykefravær. Åtti prosent av de som svarte var kvinner og 63 prosent var lærere. Det ble gjort primært deskriptive analyser ved hjelp av statistikkprogrammet PASW Statistics, versjon 18.0. Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig etikk, REK Vest. Resultater: Informantene mente at for å redusere sykefraværet var det aller viktigst å sette fokus på de kravene de stilte til seg selv. Organisering av arbeidsoppgaver og faglig samarbeid og relasjoner mellom kolleger ble vurdert som de viktigste tiltaksområdene for å redusere sykefravær, skolene sett under ett. Kvalitet og tillit til ledelsen, samt å øke kontrollen over beslutninger som angår arbeidet var det færrest som syntes var viktige tiltaksområder. Alder, kjønn og hvilken yrkesgruppe en representerte utgjorde en forskjell i hvilke tiltaksområder som ble vurdert som viktigst. Kvinner var mer opptatt av kultur, holdninger og trivsel mens menn var mer opptatt av tilrettelegging av arbeidsmiljøet, ledelse og arbeidstiden. De under 35 år var mer opptatt av å sette inn tiltak for å bedre jobbmotivasjonen, og de mellom 36 og 55 år var betydelig mer opptatt av jobbmestringen enn de andre aldersgruppene. Assistentene var mer opptatt av fraværskultur og sosiale relasjoner, lærerne mer opptatt av kvalitet på ledelsen og organisering av arbeidstiden og skoleledelsen var mer opptatt av jobbmestring og kultur, enn de andre yrkesgruppene. Det var mange likheter mellom de fire skolene i ønskede tiltaksområder, men med noen markante unntak. Alle fire skolene hadde tiltak rettet mot organisering av arbeidsoppgaver som en av sine seks viktigste tiltak, og tre av skolene forbedre jobbmotivasjonen, forbedre ansattes trivsel og forbedre faglig samarbeid og relasjoner mellom kolleger. Den største forskjellen mellom skolene omhandlet behovet for tiltak rettet mot ledelse og kultur. Konklusjon: En spørreundersøkelse blant 158 ansatte ved fire barne- og ungdomsskoler avdekket et behov for å iverksette tiltak for å forbedre organiseringen av arbeidsoppgavene og det faglige samarbeid og relasjoner mellom kolleger. Behøvde sykefraværstiltak varierte mellom skoler, kjønn, alder og yrkesgrupper. Forskjellene i foretrukne tiltaksområder kan tyde på at tiltakspakken av sykefraværstiltak må skreddersys den enkelte skole, men enkelte tiltak som for eksempel å forbedre organiseringen av arbeidsoppgavene kan være skoleovergripende. Nøkkelord: Sykefravær, tiltak, grunnskolen, lærere, skoleansatte, inkluderende arbeidsliv
10
1 Bakgrunn Sykefraværet er ofte et tema i den offentlige debatten. Sykefraværsstatistikken viser at ulike sektorer og bransjer har ulike utfordringer. Kommunal sektor har det høyeste sykefraværet, mens Helse og sosial er den bransjen med høyest sykefravær. Når det gjelder Undervisning, ligger sykefraværet noe under det totale for landet. Sykefraværet for undervisning har de siste årene vært nokså stabilt, men sunket noe fra andre kvartal 2009 til andre kvartal 2010 (1). Dette gjelder også for sykefraværet generelt. Innføringen av et inkluderende arbeidsliv i Norge var viktig for å sette et sterkere fokus på mulighetene for å delta i arbeidslivet på tross av helseplager. Viktige bidrag til dette har vært Sandmanutvalgets innstilling i 2000 (2) og oppfølgeren Avtalen for et Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen) (3-5). I tillegg har Sykelønnsutvalgets fokus på arbeidsrettet rehabilitering (6) bidratt til at mye har skjedd i Norge, blant annet et opplegg for en tettere oppfølging av sykmeldte fra 1.3.2007 og programmet Raskere Tilbake. IA-avtalen har i stor grad bidratt til at arbeidsplassen ble hovedarena for sykefraværs- og inkluderingsarbeidet. Både det forebyggende arbeidet, og innsatsen for å tilbakeføre sykmeldte til arbeid skjer på arbeidsplassen. En kan dele sykefraværstiltak inn ulike typer etter hvem de er rettet mot. Aas og Skaugen (7, 8) identifiserte tre former for sykefraværstiltak; basis-, person-, og prosjekttiltak i en studie der over 300 tiltak ble beskrevet av 12 kommuner. Basistiltak ble definert som tiltak rettet mot strukturer, prosesser og kulturer i virksomheten. Persontiltak var rettet mot personer i virksomhetene, mens prosjekttiltak var tiltak rettet mot prioriterte grupper eller problemområder i den aktuelle virksomheten. Basistiltak var det aller mest brukte sykefraværstiltaket blant de 12 kommunene (ibid). For å vite noe om hvilke tiltak som kan være spesielt aktuelle for lærere, vil det være naturlig å se på hva som kjennetegner læreres arbeidsmiljø. Flere studier har pekt på ulike arbeidsmiljøforhold som pregende for lærere. I følge Arbeidstilsynet er utfordringene lærerne har, tendensielt de samme i hele i landet (9). Imidlertid er den enkelte skoles systematiske arbeidsmiljøarbeid i følge Arbeidstilsynet avgjørende for hvordan hver skole blir påvirket av disse utfordringene. Videre påpeker Arbeidstilsynet at skoler har store mangler når det gjelder rutiner for kartlegging og risikovurderinger av arbeidsmiljøutfordringer. Dette gjelder spesielt i forhold til konflikter og konflikthåndtering, omstilling og endringer, elev- og foreldreklager, samt volds- og trusselproblematikk. I tillegg til disse manglene nevnes følgende andre utfordringer i lærernes arbeidsmiljø: Økende arbeidsbelastning, med økte dokumentasjonskrav og andre arbeidsoppgaver enn undervisning, hyppige omstillinger, økende grad av krevende elevatferd og stramme rammebetingelser. At betingelsene for lærerne er endret bekreftes av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) (10), som utdyper at økte krav og færre ressurser går utover den pedagogiske videreutviklingen. Det ble også påpekt at lærerne har stor arbeidsbelastning, og videre ble det hevdet at spesielt den psykiske belastningen er større enn i befolkningen ellers. FAFO (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning) setter også fokus på læreres arbeidsbelastning, og ekstraoppgavene som krever mer og 11
mer av tiden (11). FAFO fant i sin studie at lærerne erfarte å ha fått større tidspress og mindre autonomi over sine arbeidsoppgaver. I trivselsundersøkelser skårer lærere generelt høyt, men muligheten til selvbestemmelse, fleksibilitet, samarbeid og tillit uttales som uttilstrekkelig (10). Lærere har altså mange arbeidsmiljøutfordringer, og det er funnet at ledere i skolevesenet ofte opplever lite handlingsrom til å gjøre noe med utfordringene (9). Idébanken (12) har på sin hjemmeside lagt ut eksempler på virksomheter som har lykkes med sykefraværs- og inkluderingsarbeidet. Felles for mange av de gode eksemplene fra skolesektoren var at arbeidsplassen hadde fått økt bevissthet og bedre rutiner i oppfølging av sykemeldte og at man generelt hadde satt fokus på det forebyggende arbeidet. Det at de hadde inngått en IA-avtale var også noe de mente forklarte de gode resultatene. Leders evne og vilje til å se den enkelte, og iverksette skreddersydde tiltak samt helhetlige kjennskap til måter å organisere arbeidet på, ble sett på som sentralt. I tillegg ble endring av arbeidstid og arbeidsoppgaver, samt kompetanseheving fremhevet som viktige forhold for å redusere sykefraværet. Omlag 40 prosent av langtidsfraværet kan forklares i forhold ved arbeidsmiljøet (13). Det er derved ikke mulig å forebygge seg ut av sykefraværsproblemet alene. Så lenge sykdom og helseplager oppstår blant ansatte, vil et godt forebyggende HMS-arbeid måtte suppleres med en god oppfølging av sykmeldte. Dette arbeidsgiveransvaret for oppfølging gjelder uavhengig av om sykefraværet er arbeidsrelatert eller ikke. Både forebyggende tiltak og tiltak for at personer med helseplager skal kunne komme raskere tilbake og jobbe på tross av helseplager er derved aktuelle. Det erfares et behov for mer kunnskap om skoleansattes egne opplevelser av sykefraværstiltak. Ved å kartlegge hvilke områder de skoleansatte selv mener det er viktig å iverksette tiltak overfor, vil en bedre kunne oppnå å redusere sykefraværet. 2 Mål Målet med denne studien var å få kunnskap om hvilke tiltak ansatte på fire utvalgte skoler mente var viktig å iverksette for å redusere sykefraværet. Følgende forskningsspørsmål ble stilt: 1. Bør det rettes fokus mot kravene fra politikere/ myndigheter, skoleadministrasjonen, ledelse, kollegaer, en selv, elevene eller foreldrene for å redusere sykefraværet? 2. Overfor hvilke områder mener ansatte at det bør settes inn tiltak for å kunne redusere sykefraværet? 12
3 Metode 3.1 Design Studien ble designet som en kvantitativ spørreundersøkelse med til sammen 46 spørsmål som ble sendt ut til informantene elektronisk (se vedlegg 1). Svarprosenten var 73,3 % (n=158). 3.2 Informantene Det ble foretatt et utvalg av fire av i alt 30 skoler i Sandnes kommune i Rogaland. Skolene, to barneskoler og to ungdomskoler, ble valgt ut på bakgrunn av følgende kriterier: (1) Skoler med et høyt sykefravær (fravær i øvre kvartil målt ut fra sykefraværsdataene i 2009) (2) Skoler med det høyeste gjennomsnittlige sykefravær de siste tre årene (2007-2009). I tillegg gjaldt følgende kriterier som ekskluderende for å bli valgt ut til undersøkelsen: (1) Skoler med færre enn 40 ansatte (2) Skoler som var nyetablert (3) Skoler som var kombinerte barne- og ungdomsskoler. Antallet skoler ble valgt på basis av de økonomiske rammene for prosjektet. Tabell 1 viser de fire skolenes størrelse i antall ansatte, og sykefraværsprosenten de siste tre årene. Tabell 1. Skolene som deltok i undersøkelsen og antall ansatte ved skolene Navn Type skole Antall ansatte Sykefraværsprosent 2007 2008 2009 Hana/Vatne Barneskole 65 8,4 6,7 9,5 Skeiene Ungdomsskole 58 6,2 6,3 9,7 Smeaheia Barneskole 39 8,2 9,9 10,8 Øygard Ungdomsskole 52 8 6,3 9 Totalt 214 7,7 7,3 9,8 Tabell 2 viser hver skoles svarprosent. Av de totalt 214 ansatte ved de fire skolene svarte 158 på spørreskjemaet, noe som ga en total svarprosent på 73,8 %. Tabell 2. Svarprosent Skole Svarprosent Hana/Vatne 76,9 Skeiene 56,9 Smeaheia 97,4 Øygard 71,2 Totalt 73,8 13
Kjønnsfordelingen blant informantene var 80 prosent kvinner og 20 prosent menn. Aldersspredningen var stor, med et gjennomsnitt på 44 år (min. 21- maks. 61 år, SD 1 11,9). Informantene representerte alle stillingstypene ved skolene. Flesteparten av informantene var lærere (63 %). Resten fordelte seg på ledere (8 %), assistenter (13 %), fagarbeidere (6 %), miljøterapeuter (3 %) og andre (7 %). Informantene hadde i gjennomsnitt 13 års erfaring fra skolevesenet, og de hadde i gjennomsnitt vært ansatt ved nåværende skole i 8,8 år. 77 prosent av informantene hadde høyskole eller universitetsutdanning. Når det gjelder sykefravær blant informantene, hadde kun 10,8 prosent vært sykmeldt i mer enn to uker sammenhengende det siste året. Årsakene til sykmelding var muskel- og skjellettplager, utmattelse/slitenhet, depresjon/angst, kreft, psykiske belastninger på jobb samt andre årsaker. Gjennomsnittlig hadde informantene en stillingsprosent på 86% (min. 30 maks. 100, SD 19,4). Det var 5,1 prosent av informantene som var tillitsvalgte, mens 2,1 prosent var verneombud. 3.3 Datainnsamling Spørreskjemaet var utformet i programvaren PASW Dimensions og innholdt 46 spørsmål (se vedlegg 1). Skjemaet var delt i tre deler: (1) Demografiske spørsmål om informantene (spørsmål 1-14) (2) Spørsmål om hvilke aktører en bør rette fokus mot for å redusere sykefraværet (spørsmål 15-16) (3) Spørsmål om 15 områder som tiltakene kan være rettet mot (spørsmål 17-46). Det fulgte et åpent spørsmål etter hvert felt, der en kunne skrive inn forslag til tiltak eller kommentarer. Det tok cirka 10 minutter å fylle ut skjemaet. Det ble sendt ut en e-post med informasjon og link til spørreskjemaet til skoleledelsen ved de fire skolene. Denne e-posten ble videresendt til alle de ansatte ved respektive skoler. Alle yrkesgrupper ved skolen var i målgruppen. Etter to dager ble den første oppfordringen om å svare sendt ut. Oppfordringen var formulert i en e-post av forskerne, og ble sendt til skoleledelsen. Denne ble videresendt til de ansatte. Den påfølgende uken ble det arrangert rekrutteringsstand, hvor to forskere var til stede en halv dag på hver skole. Forskerne var tilgjengelige for spørsmål, samt tilbød informantene å svare på spørreskjemaet enten på papir eller på pc. En uke etter besøket på skolene ble det sendt ut nok en oppfordring til ansatte om å svare på den elektroniske undersøkelsen via skolelederne, som samtidig fikk oppgitt sin skoles svarprosent. Linken til spørreskjemaet var tilgjengelig for de ansatte i totalt tre uker. 1 SD står for Standard Deviation eller standard avvik, og uttrykker hvor enige/uenige informantene er seg i mellom. Et lavere standard avvik uttrykker større grad av enighet enn et høyere standard avvik. 14
3.4 Analyse Dataene fra spørreundersøkelsen ble analysert ved hjelp av programmet PASW Statistics versjon 18.0. Det ble i hovedsak gjennomført deskriptive analyser. Pearson Chi-Square test ble brukt for å se om forskjeller mellom grupper var signifikante. 3.5 Etikk Tematikken i denne studien var av en slik art at det var nødvendig med godkjenning fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig etikk, REK Vest. Konfidensialitet og konsekvenser av å delta i forskningsprosjektet ble vektlagt ved rekruttering, datainnsamling, analyse og formidling av resultater. 15
4 Resultater Resultatdelen vil i kapittel 4.1 beskrive tiltaksområdene og i 4.2 hvordan informantene opplevde at ulike krav hadde innvirkning på sykefraværet. Begge delene starter med en gjennomgang av resultatene for alle skolene, før de enkelte skolers resultater beskrives. 4.1 Tiltaksområder for å redusere sykefraværet Informantene ble bedt om å ta stilling til 15 tiltaksområder hvor det kunne settes inn tiltak for å redusere sykefraværet. 4.1.1 Resultater fra alle skolene Her vil resultatene fra alle fire skolene sett under ett bli presentert. 4.1.1.1 Svarfordeling mellom tiltaksområder Figur 3 viser den prosentvise fordelingen av ja-svarene og viser at organisering av arbeidsoppgaver og faglig samarbeid mellom kolleger var de to tiltaksområdet som flest og over halvparten mente var viktig å iverksette tiltak overfor for å redusere sykefraværet. Figur 3. Tiltaksområder ansatte mener det bør settes inn tiltak for å redusere sykefraværet (prosent). Tabell 3 viser prosentvis svarfordeling på de femten områdene. I gjennomsnitt svarte 28.6 prosent vet ikke på de 15 spørsmålene (min. 15.2 maks. 48.7). De var minst usikre på spørsmålet om organisering av arbeidstiden og mest usikker på spørsmålet om oppfølging av sykmeldte. Det er også viktig å merke seg at blant de tre på topp der 16
informantene svarte nei fantes begge spørsmålene om ledelse, det vil si både tillit og kvalitet på ledelsen. Tabell 3. Svarfordeling fordelt på 15 tiltaksområder, prosent Bør det iverksettes tiltak for å forbedre: Ja Nei Vet ikke Organisering av arbeidsoppgaver 51,3 (1) 23,4 25,3 Faglig samarbeid og relasjoner mellom kolleger 50,6 (2) 22,8 26,6 Trivsel blant de ansatte 45,6 (3) 31,6 22,8 Jobbmotivasjon 43,0 (4) 34,2 22,8 Sosiale relasjoner mellom kolleger 41,8 (5) 36,1 22,2 Tillit til ledelsen ved skolen 19,0 54,4 (1) 26,6 Kontroll over beslutninger som angår arbeidet 15,8 52,5 (2) 31,6 Kvalitet på ledelsen av skolen 25,3 46,8 (3) 27,8 Organisering av arbeidstiden 39,2 45,6 (4) 15,2 Kultur og holdninger ved kollegiet 36,1 41,1 (5) 22,8 Oppfølging av sykmeldte 31,6 19,6 48,7 (1) Tilrettelegging av arbeidsmiljøet 29,7 34,2 36,1 (2) Tilrettelegging av arbeidsoppgaver 36,1 29,1 34,8 (3) Jobbmestring 37,3 29,1 33,5 (4) Fraværskultur 36,1 31,0 32,9 (5) Note: Nummer i parentes viser de fem hyppigste for ja, nei og vet ikke 4.1.1.2 Forskjeller i svar mellom kjønnene Kvinner og menn svarte noe ulikt når det gjaldt hva de mente var viktige tiltaksområder. I tabell 4 er andelen ja-svar for menn og kvinner sammenlignet. De seks områdene med størst ulikhet er rammet inn på toppen og bunnen av tabellen. Øverst er de tre områdene hvor det var størst differanse mellom kvinner og menn som hadde svart at det var viktig å sette inn tiltak. Dette var områdene fraværskultur, trivsel og kulturen og holdninger i kollegiet. Nederst i tabellen er de tre områdene som det var størst differanse mellom kjønnene der flest menn mente området var viktig. Dette var tilrettelegging av arbeidsmiljøet, kvaliteten på ledelsen og organiseringen av arbeidstiden. Område 15, som handler om å forbedre tilretteleggingen av arbeidsmiljøet var det eneste området hvor forskjellene var signifikante (P=0.018 2 ). 2 Det vil si at sannsynligheten for at vi tar feil om at det ikke er en kjønnsmessig forskjell kun er 1,8 prosent 17
Tabell 4. Tiltaksområder og kjønn (prosent) Andelen som har svart "ja" # Bør det iverksettes tiltak for å forbedre/øke... Kvinner Menn Diff. 1 fraværskulturen? 38,9 25 13,9 2 trivselen mellom de ansatte? 47,6 37,5 10,1 3 kulturen og holdningene ved kollegiet? 38,1 28,1 10 4 sosiale relasjoner mellom kollegene? 43,7 34,4 9,3 5 oppfølgingen av sykmeldte? 33,3 25 8,3 6 kontrollen du har over beslutninger som angår arbe 17,5 9,4 8,1 7 faglige samarbeid og relasjoner mellom kolleger? 50,8 50 0,8 8 tilliten til ledelsen ved skolen? 19 18,8 0,2 9 jobbmotivasjonen? 42,1 46,9-4,8 10 tilretteleggingen av arbeidsoppgavene? 34,9 40,6-5,7 11 organiseringen av arbeidsoppgavene? 50 56,3-6,3 12 jobbmestringen? 35,7 43,8-8,1 13 organiseringen av arbeidstiden? 37,3 46,9-9,6 14 kvaliteten på ledelsen av skolen? 23 34,4-11,4 15 tilretteleggingen av arbeidsmiljøet? 25,4 46,9-21,5 * *P=0.018 Note: De tre øverste viser de områder med høyest differanse mellom kjønnene der kvinnene er mest opptatt av området, og de tre nederste der mennene svarte oftere ja. Kun område 15 var signifikant forskjellig mellom kjønnene (P=.018) 4.1.1.3 Forskjeller i svar mellom aldersgruppene I denne studien er informantene delt inn i tre alderskategorier; 35 år og yngre, 36 til 55 år, og 56 år og eldre. Sammenligner man alderskategorier ser man også en forskjell i ønskede tiltaksområder. Tabell 5 viser at for den yngste og eldste alderskategorien var det viktigere å iverksette tiltak for å forbedre fraværskulturen, enn for gruppen 36-55. For de yngste var også det en stor differanse i antall ja-svar når det gjaldt å øke jobbmotivasjonen enn for begge de andre to aldersgruppene. At yngre har større behov for tiltak i forhold til jobbmotivasjon bør vurderes som et interessant resultat. Tiltak for å forbedre kvaliteten på ledelsen av skolen var mye oftere viktig for de over 35 år enn de under 35 år. Det å forbedre jobbmestringen var viktigere for gruppen 36-55 enn for den yngste og spesielt de eldste. Dette gjaldt også det er å forbedre faglige samarbeid og relasjoner mellom kolleger og forbedre organiseringen av arbeidsoppgaver. 18
Tabell 5. Differansen mellom aldersgrupper og tiltaksområder Andelen som har svart "ja" Differansen mellom gruppene # Bør det iverksettes tiltak for å forbedre / øke... < 35 år 36-55 år 56 år+ Diff 1 Diff 2 Diff 3 1 fraværskulturen? 46 27 44 19 2-17 2 jobbmotivasjonen? 56 40 35 16 21 5 3 kulturen og holdningene i kollegiet? 40 33 38 7 2-5 4 kontrollen du har over beslutninger som angår arbeidet? 23 16 6 7 17 10 5 organiseringen av arbeidsoppgavene? 58 52 41 6 17 11 6 trivselen mellom de ansatte? 49 44 44 5 5 0 7 tilretteleggingen av arbeidsoppgavene? 37 36 35 1 2 1 8 sosiale relasjoner mellom kollegene? 40 42 44-2 -4-2 9 organiseringen av arbeidstiden? 37 40 41-3 -4-1 10 tilliten til ledelsen ved skolen? 16 22 15-6 1 7 11 faglige samarbeid og relasjoner mellom kolleger? 49 56 41-7 8 15 12 oppfølgingen av sykmeldte? 27 35 29-8 -2 6 13 jobbmestringen? 34 46 20-12 14 26 14 tilretteleggingen av arbeidsmiljøet? 23 35 26-12 -3 9 15 kvaliteten på ledelsen av skolen? 14 31 26-17 -12 5 Note: Diff 1 viser differansen mellom de under 35 og 36-55 år. Diff 2 viser differansen mellom de under 35 år og 56+. Diff 3 viser differansen mellom 36-55 og 56+. 4.1.1.4 Forskjeller i svar mellom yrkesgruppene I materialet fantes det også forskjeller mellom yrkesgruppene når det gjaldt foreslåtte tiltaksområder. Figur 4 illustrerer hvor mange prosentvise ja-svar som ble gitt på hvert av områdene. Den øverste søylen viser til sammenligning gjennomsnittandelen av jasvar for hver yrkesgruppe. For eksempel ser man at 68 prosent av lærerne ga et ja-svar til tiltak for å forbedre tilretteleggingen av arbeidsmiljøet, mens kun 4 prosent av assistentene mente dette tiltaket var viktig. Når det gjelder tiltak for å forbedre fraværskulturen, mente en stor andel av assistentene (21 %) at dette var et viktig område, mens dette var det området lærerne ga færrest ja-svar på. Man ser også en vektlegging over gjennomsnittet på tiltaksområdet forbedre kvaliteten på ledelsen av lærerne, mens de andre yrkesgruppene alle svarte under gjennomsnittet på dette området. 19
Figur 4. Oversikt over svarprofiler mellom de ulike yrkesgruppene (prosent). Figurene under gir et bilde av de ulike yrkesgruppenes samlede svarfordeling. Lærernes svarfordeling er vist i figur 5. Man ser at selv om tiltaksområdet forbedre organisering av arbeidsoppgaver er det oftest nevnte, har også en stor andel lærere gitt et vet ikkesvar på dette området. Figur 5. Viktigste tiltaksområder, lærere (prosent) 20
Ser man på assistentenes viktigste tiltaksområder (figur 6) ser vi at forbedring av fraværskulturen fremstår som det viktigste tiltaksområdet. Figur 6. Viktigste tiltaksområder, assistenter (prosent) For skolelederne og de administrativt ansvarlige ser man svarfordelingen i figur 7. For denne gruppen ansatte utmerket forbedring av trivsel og jobbmestring seg som viktige tiltaksområder. Det kan også være verdt å merke seg at hele 45 prosent mener at det ikke trengs tiltak for å forbedre sosiale relasjoner mellom kolleger. Figur 7. Viktigste tiltaksområder, ledere og administrativt personell (prosent) 21
4.1.2 Resultater fra hver enkelt skole I fremstillingen under beskrives resultatene på hvert enkelt tiltaksområde mer detaljert, samtidig med den enkelte skoles resultater. Områdene er sortert ut fra hvor viktig de ble vurdert av informantene (#1 til #15). 4.1.2.1 Organisering av arbeidsoppgaver (#1) Over halvparten av informantene mente at det var viktig å sette inn tiltak for å forbedre organiseringen av arbeidsoppgavene, og var dermed det området som flest informanter mente det var viktig å sette inn tiltak på. Dette var spesielt uttalt på to av skolene (Smeaheia og Skeiene), der cirka 60 prosent av de ansatte svarte ja (se figur 8). Figur 8. Bør det iverksettes tiltak for å bedre organisering av arbeidsoppgavene? (prosent) De fleste tiltakene som ble utdypet i kommentarfeltene i spørreskjemaet handlet om utfordringer knyttet til forholdet mellom krav og mengde tid de har til rådighet. Spesielt var det et ønske om å få mindre krav til dokumentasjon og retting, og mer tid til planlegging, faglig samarbeid og til å følge opp utfordrende elever. Det ble også trukket frem at antallet elever en var kontaktlærer for burde reduseres. Tid som nå er bundet, burde i følge noen ansatte reduseres, slik og at den enkelte lærer kunne styre mer av egen tid og derved bli mer effektive. Noen av informantene mente det var behov for mer informasjon om arbeidsoppgavene og at det kunne være en fordel å få en tydeligere arbeidsinstruks. Et konkret forslag her var at lærerne utvekslet erfaring i forhold til hvordan de kunne prioritere å jobbe for å bli mer effektive. For at ingen skulle stå alene med spesielt utfordrende oppgaver, ble det foreslått at ledelsen burde fordele ansvaret på flere. Det ble i tillegg påpekt at ledelsen burde påse at belastningen blant de ansatte var noenlunde lik. Færre pålagte ekstraoppgaver ved andres fravær var også et ønske, slik at ikke arbeidsdagene ble uforutsigbare. 22
4.1.2.2 Faglig samarbeid og relasjoner mellom kolleger (#2) Figur 9 viser fordelingen mellom skolene når det gjelder spørsmålet Bør det iverksettes tiltak for å forbedre faglig samarbeid og relasjoner mellom kolleger?. Totalt svarte cirka halvparten av informantene ja på dette spørsmålet (50,6 %). Skeiene ungdomsskole scoret særlig høyt (69,7 %), og hadde også en lav andel som svarte vet ikke. Både for alle skolene totalt og for tre av skolene hadde minst en tredjedel av informantene krysset av på vet ikke på dette spørsmålet. Figur 9. Bør det iverksettes tiltak for å bedre faglig samarbeid og relasjoner mellom kolleger? (prosent) I kommentarfeltet under dette spørsmålet kom det fram at det måtte settes av mer tid og rom til det: Vi må få mer tid avsatt til møter og samarbeid. Det ble også påpekt at en trenger mer tid til samarbeid når en arbeider med barn med spesielle behov; Jeg vil fremheve at tiltak for å fremme faglig samarbeid og gode relasjoner er viktig og må prioriteres. Det er spesielt viktig med samarbeid for personalet som arbeider med barn med spesielle behov. Den enkeltes eget ansvar for å få til et godt samarbeid ble også trukket frem. Det ble også ansett som sentralt å gi hverandre mer tilbakemeldinger og oppmuntringer i hverdagen. 4.1.2.3 Trivsel mellom ansatte (#3) Nesten halvparten av informantene mente det var viktig å forbedre trivselen mellom de ansatte, mens en tredjedel ikke mente at dette var et sentralt tiltaksområde. De ulike skolene hadde ganske lik svarfordeling på dette spørsmålet (se figur 10). Det kan være verdt å legge merke til at hver tredje mente at trivsel ikke var et viktig tiltaksområde for å redusere sykefraværet. 23
Figur 10. Bør det iverksettes tiltak for å øke trivselen? (prosent) 4.1.2.4 Øke jobbmotivasjonen (#4) På tre av skolene (Hana/Vatne, Øygard og Smeaheia) hadde nær halvparten av informantene svart at det bør iverksettes tiltak for å forbedre jobbmotivasjonen (se figur 11). På den fjerde skolen var det bare en fjerdedel som mente dette var viktig. Figur 11. Bør det iverksettes tiltak for å øke jobbmotivasjonen? (prosent) I kommentarfeltet under spørsmålet om jobbmotivasjon var knyttet til trivsel og det sosiale aspektet, mens andre var mer knyttet til arbeidets organisering, ressurser og muligheter for kompetanseheving. En informant uttrykte: Vi kan få større jobbmotivasjon hvis vi kan få mer tid til å gjøre det vi skal, nemlig drive god undervisning og få tid til å være i god pedagogisk utvikling selv. En annen sa: Alle tiltak som stimulerer det sosiale aspektet ved en arbeidsplass vil også øke jobbmotivasjonen. 24
4.1.2.5 Sosiale relasjoner mellom kolleger (#5) På spørsmålet om det bør iverksettes tiltak for å forbedre de sosiale relasjonene mellom kollegene, så svarte 42 prosent av skolene ja på dette. På to av skolene mente halvparten av de ansatte at dette var et viktig tiltaksområde. Med unntak av på en skole hadde nesten 40 prosent svart nei på dette spørsmålet. Det er omtrent en tredjedel av informantene som har svart vet ikke, med unntak av en skole (Skeiene). Se figur 12. Figur 12. Bør det iverksettes tiltak for å bedre sosiale relasjoner mellom kolleger? (prosent) 4.1.2.6 Organisering av arbeidstiden (#6) Samlet svarte en tredjedel av informantene på skolene at det var viktig å forbedre organiseringen av arbeidstiden, mens omtrent halvparten svarte nei, se figur 13. En skole (Smeaheia) scoret høyere enn de andre på dette spørsmålet, der over halvparten mente dette var et viktig område. Figur 13. Bør det iverksettes tiltak for å bedre organiseringen av arbeidstiden? (prosent) 4.1.2.7 Jobbmestring (#7) Når det gjelder iverksetting av tiltak for å forbedre de ansattes jobbmestring, så fordelte svarene seg totalt sett omtrent likt på de tre svarkategoriene. Det varierte betydelig 25
mellom skolene hvor viktig dette området ble opplevd å være. På to av skolene (Skeiene og Øygard) svarte halvparten ja på dette spørsmålet (se figur 14). En skole (Smeaheia) hadde en svært stor andel som svarte vet ikke, nesten 50 prosent. Figur 14. Bør det iverksettes tiltak for å bedre jobbmestring? (prosent) 4.1.2.8 Tilrettelegging av arbeidsoppgaver (#8) En tredjedel av alle skoler krysset ja for at det bør settes i verk tiltak for å forbedre tilretteleggingen av arbeidsoppgavene. To skoler (Skeiene og Øygard) mente dette var viktigere enn de andre to, og her svarte halvparten at dette var et forbedringsområde (se figur 15). På Smeaheia skole svarte nesten halvparten av informantene vet ikke. Figur 15. Bør det iverksettes tiltak for å bedre tilretteleggingen av arbeidsoppgaver? (prosent) 4.1.2.9 Forbedre fraværskulturen (#9) Informantene fordelte seg omtrent likt på de tre svarkategoriene på spørsmål om å sette inn tiltak for å forbedre fraværskulturen. Det var særlig en skole (Hana/Vatne) som skilte seg ut med å synes dette var et viktig tiltaksområde, mens en skole ikke syntes det var spesielt viktig (Skeiene), se figur 16. Også på en av de andre skolene (Smeaheia) var 26
det over en tredjedel som krysset av på ja. På alle skolene var det omtrent en tredjedel som ikke ville ta stilling til spørsmålet. Figur 16. Bør det iverksettes tiltak for å forbedre fraværskulturen? (prosent) 4.1.2.10 Forbedre kulturen og holdningene i kollegiet (#10) En tredjedel av ansatte på skolene svarte at forbedring av holdninger og kultur i kollegiet var et viktig tiltaksområde, mens i overkant av 40 prosent svarte at det ikke var det. Skolene fordelte seg noe ulikt (se figur 17), og det var særlig en skole (Hana/Vatne) hvor nesten halvparten av de ansatte mente dette var et tiltaksområde som burde forbedres. Skeiene var den skolen som i minst grad så nødvendigheten av å sette inn tiltak når det gjaldt kultur og holdninger i kollegiet. 27
Figur 17. Bør det iverksettes tiltak for å forbedre kulturen og holdningen ved kollegiet? (prosent) 4.1.2.11 Oppfølgingen av sykmeldte (#11) Nær en tredjedel av de ansatte på skolene mente at det burde iverksettes tiltak i forhold til oppfølging av sykmeldte. Nesten halvparten av informantene svarte at de ikke visste om det burde settes inn tiltak på dette området. En av skolene (Skeiene) hadde halvparten så lav ja-andel som de andre skolene, men på denne skolen var det også flere som svarte at de ikke visste om det bør settes inn tiltak (se figur 18). Figur 18. Bør det iverksettes tiltak for å bedre oppfølging av sykmeldte? (prosent) 4.1.2.12 Tilrettelegging av arbeidsmiljøet (#12) Når det gjaldt å tilrettelegge arbeidsmiljøet fordelte svarene seg omtrent likt på de ulike svarkategoriene for alle skolene samlet sett. Omtrent den samme fordelingen ser vi på tre av skolene enkeltvis, mens det på en av skolene (Hana/Vatne) bare var en femtedel 28
som svarte ja på dette spørsmålet (se figur 19). På denne skolen var det også en mye høyere andel som svarte vet ikke. Figur 19. Bør det iverksettes tiltak for å bedre tilrettelegging av arbeidsmiljøet? (prosent) 4.1.2.13 Kvalitet på ledelsen av skolen (#13) En fjerdedel av informantene mente at det burde settes inn tiltak for å forbedre kvaliteten på ledelsen ved skolen, se figur 20. Nesten halvparten mente dette ikke var nødvendig, mens hele en fjerdedel ikke ville ta stilling til dette. På skolenivå var det særlig en skole (Øygard) som skilte seg ut med en ja-andel på nesten 50 prosent. På denne skolen var det også en stor andel som har svart vet ikke. To skoler (Hana/Vatne og Skeiene) skilte seg ut med motsatt resultat, hvor en svært liten andel mente at tiltaksområdet var viktig for å redusere sykefraværet. Over 60 prosent av disse har svart nei på spørsmålet. Figur 20. Bør det iverksettes tiltak for å øke kvalitet på ledelsen? (prosent) 29
4.1.2.14 Tillit til ledelsen ved skolen (#14) Kun en femtedel av de ansatte ved skolene opplevde det som viktig å sette inn tiltak for å forbedre tilliten til ledelsen ved skolen. Over halvparten svarte nei på dette spørsmålet, mens cirka en fjerdedel svarte at de ikke visste. På skolenivå (se figur 21) ser vi samme tendens som på spørsmålet om kvalitet ved ledelsen ved skolen. Ved en av skolene (Øygard) svarte nesten halvparten av informantene at tillit til ledelsen var et viktig tiltaksområde. To av skolene (Hana/Vatne og Skeiene) svarte omtrent to tredjedeler at dette ikke var et tiltaksområde som burde forbedres. Både for alle skolene samlet og på hver enkelt skole var det cirka en tredjedel som ikke visste om dette var et viktig tiltaksområde. Figur 21. Bør det iverksettes tiltak for å øke tilliten til ledelsen? (prosent) 4.1.2.15 Øke kontrollen over beslutninger som angår arbeidet (#15) Over halvparten av de ansatte svarte at dette ikke var et tiltaksområde det var hensiktsmessig å sette inn tiltak. Samtidig var det en ganske stor andel som svarte at de ikke visste om det burde settes inn tiltak i forhold til dette. Den største andelen av de som svarte ja fantes på Skeiene skole (se figur 22). 30
Figur 22. Bør det iverksettes tiltak for å øke kontrollen over beslutninger som angår arbeidet? (prosent) 4.1.2.16 Skolenes viktigste tiltaksområder Figur 23 viser de seks viktigste tiltaksområdene som framkom på hver av de fire skolene. Som vi ser har skolene en noe ulik tiltaksprofil, men det er likevel en del fellestrekk. Alle fire skolene har organisering av arbeidsoppgaver som en av sine seks viktigste tiltak. Videre har tre av skolene forbedre jobbmotivasjonen, forbedre ansattes trivsel og forbedre faglig samarbeid og relasjoner mellom kolleger som ett av de områdene deres ansatte mente det er viktig å sette inn tiltak. 31
Hana & Vatne 1. Forbedre fraværskultur 2. Øke ansattes jobbmotivasjon 3. Øke ansattes trivsel 4. Forbedre kultur og holdninger ved kollegiet 5. Forbedre organisering av arbeidsoppgaver 6. Forbedre faglig samarbeid og relasjoner mellom kolleger Smeaheia 1. Forbedre organisering av arbeidsoppgaver 2. Forbedre faglig samarbeid og relasjoner mellom kolleger 3. Forbedre organisering av arbeidstid 4. Forbedre sosiale relasjoner mellom kolleger 5. Øke ansattes trivsel 6. Øke ansattes jobbmotivasjon Skeiene 1. Forbedre faglig samarbeid og relasjoner mellom kolleger 2. Forbedre organisering av arbeidsoppgaver 3. Øke ansattes trivsel 4. Forbedre tilrettelegging av arbeidsoppgaver 5. Forbedre sosiale relasjoner mellom kolleger 6. Øke ansattes jobbmestring Øygard 1. Øke ansattes jobbmestring 2. Øke ansattes jobbmotivasjon 3. Forbedre tilrettelegging av arbeidsoppgaver 4. Forbedre organisering av arbeidsoppgaver 5. Forbedre kvalitet på ledelsen av skolen 6. Forbedre tillit til ledelsen ved skolen Figur 23: Skolenes seks viktigste tiltaksområder 4.2 Ulike kravs innvirkning på sykefraværet 4.2.1 Resultater fra alle skolene I spørreskjemaet ble informantene bedt om å ta stilling til syv ulike spørsmål som handlet om viktigheten av krav fra ulike aktører for å kunne redusere sykefraværet; politikere / skolemyndigheter nasjonalt, skoleadministrasjonen i kommunen, ledelsen ved skolen, seg selv, elevene og foreldrene. Informantene ble bedt om å krysse av på en skala fra 1-7 på hver påstand, hvor 1 var uviktig og 7 var svært viktig. Som figur 1 viser, opplevde de ansatte at de kravene en har til seg selv (gjennomsnitt 5.5, SD=1,5) var det viktigste å sette fokus på for å kunne redusere sykefraværet, etterfulgt av krav fra ledelsen ved skolen (SD=1,7), skoleadministrasjonen i kommunen (SD=1,7) og elevene (SD=1,7). De kravene som informantene mente var minst viktige å 32
ha fokus på, var de som kom fra foreldre (SD=1,8), kolleger ved skolen (SD=1,7) og politikere/skolemyndigheter nasjonalt (SD=1,9). Variasjonen mellom svarene var store, der hele skalaen fra 1 til 7 ble brukt for alle krav-gruppene. Størst uenighet mellom informantene var spørsmålet om krav fra politikere/skolemyndigheter. Uviktig Svært viktig Figur 1. For å redusere sykefraværet, hvor viktig er det at det settes fokus på kravene som kommer fra (gjennomsnittlig skår på skala 1= uviktig -7= svært viktig) Informantene hadde anledning til å skrive noe mer utfyllende i kommentarfeltet under disse syv spørsmålene. Her ble det nevnt at økende dokumentasjonskrav og mye papirarbeid kom på toppen av den allerede store arbeidsmengden, og at det ikke var avsatt ekstra tid til dette arbeidet. Kravene til utført jobb ble opplevd å være de samme til tross for nedskjæringer i staben. Dette medførte en større belastning for ansatte på jobb når noen var syke. Økt arbeidspress og mindre pauser på grunn av mindre ressurser skapte dårlig mestringsfølelse og redusert tid til å arbeide med elevene og å planlegge undervisning. Noen opplevde også at foreldrene ansvarliggjorde læreren i for stor grad for elevens svake resultater. En av informantens sa det slik: Store utfordringer i elevmassen og færre ressurser kombinert med høye forventninger fra en selv og andre, fører til stor slitasje over tid. Hvordan svarene fordelte seg på skolenivå kan sees i figur 2. På alle skolene var det kravene fra en selv en mente var viktigst å fokusere på. Videre ser man også at informantene på Hana/Vatne mente at kravene fra foreldrene og elevene var viktigere å sette fokus på enn hva de mente ved Øygard. 33
Figur 2. For å redusere sykefraværet, hvor viktig er det at det settes fokus på krav fra (gjennomsnittlig skår på skala 1= lite viktig -7= svært viktig). Fordeling etter skoler. 4.2.2 Resultater fra hver enkelt skole Som resultatene fra alle skolene samlet viste, var det små forskjeller mellom de ulike områdene som ble vurdert. Resultatene fra skolene separat viste en mer differensiert svarprofil. For spørsmålet som handlet om krav fra politikere og skolemyndigheter viser figur 24 at spredningen i hvordan informantene svarte varierte betydelig mellom skolene. Øygard hadde en generelt en større og jevnere spredning i svarene enn de andre skolene, med få ekstremsvar (uviktig og svært viktig). Ved Hana/Vatne var 50 prosent av svarene svært samlet, men der var det mange ekstremsvar. 34
Figur 24. For å redusere sykefraværet, hvor viktig er det at det settes fokus på? Fordeling etter skoler (prosent). Tykk strek viser medianen (midterste måling) og boksene viser 50 prosent av svarene, og de ytterste strekene alle svarene, med unntak av ekstremsvar (tall) For spørsmålet som handlet om krav fra skoleadministrasjonen i kommunen viser figur 25 at spredningen i hvordan en svarte varierte betydelig mellom skolene. Spredningen mellom skolene i hvordan de svarte var ganske jevn for dette spørsmålet. Figur 25. For å redusere sykefraværet, hvor viktig er det at det settes fokus på? Fordeling etter skoler (prosent). Tykk strek viser medianen (midterste måling) og boksene viser 50 prosent av svarene, og de ytterste strekene alle svarene, med unntak av ekstremsvar (tall) 35
For spørsmålet som handlet om krav fra ledelsen ved skolen viser figur 26 at spredningen i hvordan en svarte varierte betydelig mellom skolene. Smeaheia hadde både en svært samlet enighet om sine svar, men med 10 svar som var mer ekstreme (uviktig og svært viktig). Skeiene hadde den største spredningen i hvordan en svarte, men var den skolen som syntes det var minst viktig å fokusere på kravene fra ledelsen for å redusere sykefraværet. Figur 26. For å redusere sykefraværet, hvor viktig er det at det settes fokus på? Fordeling etter skoler (prosent). Tykk strek viser medianen (midterste måling) og boksene viser 50 prosent av svarene, og de ytterste strekene alle svarene, med unntak av ekstremsvar (tall) For spørsmålet som handlet om krav fra kollegaene ved skolen viser figur 27 at spredningen i hvordan en svarte varierte betydelig mellom skolene. Øygard hadde en den største spredningen i hvordan informantene svarte. Skeiene hadde den mest samlede svarprofilen (de var mest enige), men var også den skolen som syntes det var minst viktig å sette fokus på krav fra kollegaene. De var også den skolen med flest ekstremsvar, som oftest uttrykte at kravene fra kollegaer var svært viktig å fokusere på for å redusere sykefraværet (6 av 8 ekstremsvar). 36
Figur 27. For å redusere sykefraværet, hvor viktig er det at det settes fokus på? Fordeling etter skoler (prosent). Tykk strek viser medianen (midterste måling) og boksene viser 50 prosent av svarene, og de ytterste strekene alle svarene, med unntak av ekstremsvar (tall) For spørsmålet som handlet om krav fra deg selv viser figur 28 at spredningen i hvordan en svarte varierte betydelig mellom skolene. Øygard hadde en den største spredningen i hvordan informantene svarte, mens 50 prosent av svarene ved Hana/Vatne og Smeaheia var svært samlet (enige). 37