HELSE NORD EVALUERING AV FORSKNINGSSATSNINGEN

HELSE NORD EVALUERING AV FORSKNINGSSATSNINGEN Vedlegg 1: Kvantitativ analyse, spørreundersøkelser og intervjuer med nøkkelpersoner Dette material er utviklet av Sirona AB (org. nr. 556804-5487). Materialet er ikke en komplett gjengivelse av Sironas perspektiv. For detaljert informasjon, vennligst kontakt Sirona. www.sironagroup.se

INNHOLDSFORTEGNELSE Kvantitativ analyse Spørreundersøkelse til forskere Spørreundersøkelse til klinikksjefer og avdelingsledere Intervjuer med nøkkelpersoner 1

KVANTITATIV ANALYSE Metodikk og data Hvordan har tildelingene av forskningsmidler vært i overensstemmelse med overordnede føringer? Hva har kommet ut av satsingene i form av forskningsproduksjon og forskningskompetanse? Topp-10 prosjektledere som tildelts mest midler 2002-2013 Begrensning 2

DATA FRA SCROOGE, TILDELINGSDOKUMENT OG ÅRLIGE FAGRAPPORTER HAR ANALYSERTS, I TILLEGG TIL DETTE HAR DATA FRA UIT BLITT BRUKT Flesteparten av de kvantitative analysene er gjennomført med datautdrag fra Scrooge, som er Helse Nords interne databas Tildelingsdokument og årlige fagrapporter er også benyttet som dataunderlag Data fra Universitet i Tromsø har vært avgjørende for å gjennomføre dypere analyser av PhD-stipendiater 3

EVALUERINGEN ER GJENNOMFØRT MED UTGANGSPUNKT I DISSE IDENTIFISERTE MÅLENE Det er ønskelig med en opptrapping av midlene til forskning; ressursbruken til forskning i Helse Nord skal gradvis økes til 150 MNOK årlig God forskning skal foregå i alle Helseforetak. Den relative andelen forskningsbevilgningene fra programområdene til de fire helseforetakene utenom UNN skal øke i en treårs periode Midlene skal fordeles med samme relative fordelingsnøkkel mellom programområdene Helse Nord må satse både på topp og bredde Infrastrukturtiltak skal etableres innen laboratoriefag og klinikk og i henhold til strategien 2010 skal infrastrukturtiltak prioriteres på tvers av miljøer/institusjoner Forskningssatsingen skal understøtte og bedre pasientbehandlingen i Helse Nord på kort og lang sikt Samarbeidet om innovasjon med UiT og høyskolene skal styrkes og videreutvikles Styresak 71-2004 Forskningsstrategi i Helse Nord, Styresak 49-2004/5 Forskningsstrategi i Helse Nord, Forskningsstrategi Helse Nord 2010-2013, Sirona analyse 4

KVANTITATIV ANALYSE Metodikk og data Hvordan har tildelingene av forskningsmidler vært i overensstemmelse med overordnede føringer? Hva har kommet ut av satsingene i form av forskningsproduksjon og forskningskompetanse? Topp-10 prosjektledere som tildelts mest midler 2002-2013 Begrensning 5

TILDELTE MIDLER FOR FORSKNING HAR ØKT HVERT ÅR (UNNTATT 2005), MEN HAR ENNÅ IKKE NÅDD MÅLET PÅ 150 MNOK PER ÅR 2003-2014 Tildelte midler fra Helse Nord MNOK 111 +18%* 74 79 82 86 54 38 37 40 43 27 18 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 699 prosjekt har blitt tildelt sammenlagt 689 MNOK * CAGR dvs. gjennomsnittlig årlig økning Note: Ubrukte midler fra 2013 ble overført til 2014 Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 6

TOPP-TRE HF/UNIVERSITET STÅR FOR 95 % AV ALLE TILDELTE MIDLER OG 91 % AV ALLE PROSJEKT 2003-2014 Universitetetssykehuset Nord-Norge HF Universitetet i Tromsø Nordlandssykehuset HF Øvrige Tildelte midler for topp-3: 95 % Antall prosjekter for topp-3: 91 % 8% 5% 8% 9% 18% 15% 69% 69% Totalt: 689 MNOK Totalt: 699 st Note: Øvrige inkluderer Hålogalandssykehuset HF, Kvæfjord kommune, Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Senter for aldersforskning i Tromsø, SKDE/Helse Nord RHF, Sykehusapotek Nord HF og Universitetet i Nordland/Høgskolen i Bodø Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 7

UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF ER TILDELT MEST MIDLER OG FLEST PROSJEKT UNDER PERIODEN 2003-2014 2003-2014 Helseforetak/Universitet Totalt tildelt midler (TNOK) Antall prosjekter Universitetetssykehuset Nord-Norge HF 478 000 479 Universitetet i Tromsø Nordlandssykehuset HF 52 900 122 000 54 104 Helse Finnmark HF 16 700 36 Helgelandsykehuset HF 10 200 Hålogalandssykehuset HF* 4 630 8 6 Sykehusapotek Nord HF 3 260 3 Universitetet i Nordland** 1 140 3 SKDE/Helse Nord RHF*** 289 1 Senter for aldersforskning i Tromsø 165 2 Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad Kvæfjord kommune 100 25 2 1 Totalt: 699 prosjekt og 689 MNOK * Ble lagt ned 1. januar 2007. HF:et besto av sykehusene i Harstad, Narvik og Stokmarknes. Sykehuset på Stormarknes ble innlemmet i Nordlandssykehuset HF og resterende to ble innlemmet i Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) ** Universitetet i Nordland (UiN) var tidligere Høgskolen i Bodø *** Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 8

ANDELEN FORSKNINGSBEVILGNINGER TIL UNN ER NOE REDUSERT DE SENESTE ÅRENE Øvrige Helgelandsykehuset HF Helse Finnmark HF Nordlandssykehuset HF Universitetet i Tromsø Universitetetssykehuset Nord-Norge HF Tildelte midler til de forskjellige helseforetakene/universitetene MNOK 18 27 38 37 40 43 54 74 79 82 86 111 9% 11% 14% 14% 5% 8% 5% 5% 5% 6% 5% 7% 7% 15% 6% 7% 9% 10% 10% 20% 24% 25% 21% 23% 64% 65% 81% 80% 83% 82% 72% 72% 66% 63% 64% 62% 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Note: Øvrige inkluderer Hålogalandssykehuset HF, Kvæfjord kommune, Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Senter for aldersforskning i Tromsø, SKDE/Helse Nord RHF, Sykehusapotek Nord HF og Universitetet i Nordland/Høgskolen i Bodø Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 9

ANDELEN FORSKNINGSBEVILGNINGER TIL DE 4 HELSEFORETAKENE UTENOM UNN HAR VARIERT MELLOM 8 OG 20 % Øvrige De 4 hf:ene utenom UNN Universitetetssykehuset Nord-Norge HF Tildelte midler til de forskjellige helseforetakene/universitetene MNOK 18 27 16% 17% 20% 18% 38 37 40 43 11% 10% 7% 7% 8% 11% 10% 11% 54 15% 13% 74 79 82 20% 24% 25% 8% 10% 12% 86 111 21% 24% 15% 14% 64% 65% 81% 80% 83% 82% 72% 72% 66% 63% 64% 62% 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Note 1: Note 2: De fire helseforetakene utenom UNN inkluderer data fra Helgelandsykehuset HF, Helse Finnmark HF, Nordlandssykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF Øvrige inkluderer Hålogalandssykehuset HF, Kvæfjord kommune, Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Senter for aldersforskning i Tromsø, SKDE/Helse Nord RHF, Sykehusapotek Nord HF, Universitet i Tromsø og Universitetet i Nordland/Høgskolen i Bodø Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 10

FORSKNINGSBEVILGNINGER TIL DE 4 HELSEFORETAKENE UTENOM UNN HAR ØKT I ABSOLUTTE TALL, MEN IKKE I PROSENTANDEL AV TOTALEN Andel forskningsbevilgninger til de 4 HF:ene utenom UNN Prosent av total 20% 18% 8% 11% 10% 11% 13% 8% 10% 12% 15% 14% 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 MNOK 3,7 4,7 3,2 3,9 4,0 4,7 7,0 6,2 7,6 9,5 13,2 15,3 Forskningsstrategi 1: 2004-2009 Forskningsstrategi 2: 2010-2013 101 prosjekt tildeltes en sum av 83 MNOK Note 1: Note 2: I henhold til forskningsstrategien 2004 skal den relative andel av forskningsbevilgningene fra programområdene til de 4 helseforetak utenom UNN øker i treårs perioden. Inkluderer data fra Helgelandsykehuset HF, Helse Finnmark HF, Nordlandssykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 11

MEST MIDLER ER TILDELT TROMSØ, MEN FRA 2010 KAN EN VISS ØKNING SES I ANDEL TILDELTE MIDLER TIL BODØ Andel tildelte midler fra Helse Nord oppdelt på Bodø respektive Tromsø MNOK Øvrige Bodø Tromsø 18 27 12% 10% 10% 11% 38 37 40 43 54 6% 5% 74 2% 10% 7% 5% 6% 5% 6% 5% 6% 7% 9% 7% 10% 11% 5% 79 3% 82 2% 86 111 3% 78% 79% 89% 85% 88% 89% 87% 92% 90% 90% 86% 87% 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Note: Til Tromsø regnes Senter for aldersforskning i Tromsø, SKDE/Helse Nord RHF, Sykehusapotek Nord HF, Universitetet i Tromsø og Universitetetssykehuset Nord-Norge HF. Til Bodø regnes Høgskolen i Bodø/Universitetet i Nordland og Nordlandssykehuset HF. Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 12

UNN OG NLSH HAR I GJENNOMSNITT ØKT TILDELTE MIDLER MED 17 RESPEKTIVE 18 % PER ÅR Tildelte midler til UNN MNOK 12 2003 17 2004 31 2005 29 2006 33 2007 +17% 35 39 2008 2009 53 2010 52 2011 52 2012 55 2013 69 2014 479 tildelte prosjekt til en sum av 478 MNOK Tildelingen til UNN har økt med 17 % per år i gjennomsnitt Tildelte midler til NLSH MNOK 2 2003 3 2004 2 2005 2 2006 2 2007 +18% 4 3 2008 2009 4 2010 5 2011 7 2012 8 2013 11 2014 54 tildelte prosjekt til en sum av 53 MNOK Tildelingen til NLSH har økt med 18 % per år i gjennomsnitt Note: Gjennomsnitt for alle HF og universitetene er 18 % i årlig tilvekst Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 13

SOMATISK FORSKNINGSPROGRAM ER TILDELT MEST MIDLER OG FLEST ANTALL PROSJEKT 2003-2014 Somatiskt forskningsprogram* Helsetjenste, samhandling & telemedisin** Psykiatrisk forskningsprogram Øvrige*** Dobbeltkompetanseløp Forskerlinjestudent Tildelte midler Antall prosjekt 15% 5% 2% 1% 17% 3% 1% 1% 21% 58% 14% 64% Totalt: 689 MNOK Totalt: 699 st * Senter for aldersforskning (SAT) ble fra 2010-tildelingen fusjonert med somatisk forskningsprogram (SFP) ** Telemedisinsk forskningsprogram TFP forsvant i 2009 og ble erstattet av Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin (HST) fra 2010 *** Inkludert Miljøstøtte, Nedtrapping av toppforskningsmidler, Startstipend og Inkubatorsstøtte Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 14

SOMATISK FORSKNINGSPROGRAM ER KLART STØRST UNDER HELE PERIODEN Andel tildelte midler fra Helse Nord per forskningsprogram* MNOK PFP HST SFP 19% 18% 13% 14% 16% 18% 18% 19% 17% 16% 17% 11% 0% 0% 31% 30% 30% 26% 20% 21% 24% 23% 22% 21% 81% 82% 57% 56% 53% 56% 62% 61% 60% 61% 61% 67% 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Note: * Eksklusive øvrige tildelinger til Dobbeltkompetanseløp, Forskerlinjestudent, Miljøstøtte, Nedtrapping av toppforskningsmidler, Startstipend og Inkubatorstøtte Senter for aldersforskning (SAT) ble fra 2010-tildelingen fusjonert med somatisk forskningsprogram (SFP). Telemedisinsk forskningsprogram TFP forsvant i 2009 og ble erstattet av Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin (HST) fra 2010 Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 15

SOMATISK FORSKNINGSPROGRAM HAR DEN STØRSTE ÅRLIGE ØKNINGEN AV TILDELTE MIDLER TILDELINGER AV MIDLER TIL FORSKNINGSPROGRAM, 2003 2014, MNOK Somatisk forskningsprogram* SFP SAT 15 15 0 22 18 4 +15% 34 22 20 21 24 17 16 16 19 30 5 4 5 5 4 37 35 2 40 39 1 43 43 0 49 49 0 70 70 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin** 0 0 12 11 12 11 11 +7% 13 16 17 18 22 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Psykiatrisk forskningsprogram 3 5 5 5 6 8 +12% 10 11 11 11 13 12 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 * Senter for aldersforskning (SAT) ble fra 2010-tildelingen fusjonert med somatisk forskningsprogram (SFP) ** Telemedisinsk forskningsprogram TFP forsvant i 2009 og ble erstattet av Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin (HST) fra 2010 Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 16

FRA 2010 HAR MIDLER OGSÅ TILDELTS DOBBELTKOMPETANSELØP DISSE MIDLER HAR ØKT KRAFTIG HVERT ÅR TILDELINGER AV MIDLER 2003 2014, MNOK Dobbeltkompetanseløp +43% 3,8 4,3 1,0 1,4 2,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Forskerlinjestudent 1,8 +3% 1,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Øvrige forskningsprogram* 11,5 10,3 9,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,8 0,0 0,0 1,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 * Inkluderer følgende: Miljøstøtte, Nedtrapping av toppforskningsmidler, Startstipend og Inkubatorsstøtte Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 17

UTVIKLING OVER TID FOR ØVRIGE OMRÅDER TILDELINGER AV MIDLER 2003 2014, MNOK Miljøstøtte 9,1 9,1 9,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Nedtrapping av toppforskningsmidler 2,3 1,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Startstipend 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Inkubatorstøtte 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 18

TILDELINGENE TIL PSYKIATRI OG RUS HAR ØKT STADIG UNDER PERIODEN TILDELINGER AV MIDLER TIL ULIKE SATSINGSOMRÅDER, 2003-2014, MNOK Psykiatri Total 2003-2014: 90,1 MNOK +10% 9,0 9,9 10,2 9,3 11,3 10,2 3,4 4,8 4,8 5,0 5,7 6,5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Rus Total 2007-2014: 12,1 MNOK 1,1 0,8 0,6 2,0 +14% 0,9 2,0 2,7 1,9 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Scrooge data fra Helse Nord, Tildelingslister Helse Nord, Sirona analyse 19

TILDELINGENE TIL ALDERSFORSKNING HAR MINSKET SIDEN 2009 INNEN REHABILITERING HAR MIDLENE STADIG ØKT TILDELINGER AV MIDLER TIL ULIKE SATSINGSOMRÅDER, 2003-2014, MNOK Aldersforskning Total 2004-2014: 29,6 MNOK +6% 3,8-9% 2,8 3,0 2,4 3,1 2,9 3,0 2,6 1,8 1,9 2,3 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Rehabilitering Total 2004-2014: 13,3 MNOK 0,6 1,0 0,9 0,7 1,1 +13% 1,6 1,0 1,5 1,5 1,5 1,9 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Scrooge data fra Helse Nord, Tildelingslister Helse Nord, Sirona analyse 20

TILDELINGENE TIL TELEMEDISIN HAR REDUSERTS NOE, MENS MIDLENE TIL HELSETJENESTEFORSKNING OG SAMHANDLING HAR ØKT TILDELINGER AV MIDLER TIL ULIKE SATSINGSOMRÅDER, 2003-2014, MNOK Helsetjenesteforskning* Total 2010-2014: 29,5 MNOK +49% 12,4 2,5 3,9 4,8 5,9 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Samhandling Total 2004-2014: 20,8 MNOK 0,5 1,0 1,0 1,4 1,0 +21% 0,3 1,2 3,5 4,0 3,8 3,2 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Telemedisin Total 2005-2014: 92,9 MNOK 11,6 11,2 12,0 11,0 11,0-3% 11,1 6,4 4,8 5,2 8,6 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Note: * Ikke klassifisert før 2010. Prosjekter innen HST-programmet har av og til blitt klassifisert som to eller fler områder, og då har disse dobbeltregnets. Alle midler til TFP er klassifisert som telemedisin. Scrooge data fra Helse Nord, Tildelingslister Helse Nord, Sirona analyse 21

ANDELEN INNVILGEDE PROSJEKTER AV TOTAL SØKNADSMASSE VARIERER (DEL 1 AV 5) Antall nye søknader for samtlige fagområder 184 Ikke innvilgede Innvilgede 160 160 148 151 125 62% 113 106 59% 100 71% 4% 71% 80% 62% 47% 75% 129 58% 132 43% 96% 53% 20% 25% 38% 41% 38% 29% 29% 42% 57% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Note: Usikre data for 2004-2008 angående søknadssted. Dette gjelder fremst UNN og UiT. Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 22

ANDELEN INNVILGEDE PROSJEKTER AV TOTAL SØKNADSMASSE VARIERER (DEL 2 AV 5) ANTALL NYE SØKNADER, TOPP-3 INSTITUSJONER, 2004-2014 Ikke innvilgede Innvilgede Universitetssykehuset Nord-Norge HF 69 6% 94% 71 35% 65% 103 80% 20% 83 69% 31% 93 60% 40% 115 64% 36% 124 58% 42% 102 72% 28% 91 71% 29% 84 56% 44% 85 41% 59% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Universitetet i Tromsø 44 10 70% 30% 26 81% 19% 25 92% 8% 10 90% 10% 13 62% 38% 25 44% 56% 28 61% 39% 32 75% 25% 75% 25% 23 57% 43% 25 36% 64% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Nordlandssykehuset HF 21 10 0% 100% 3 67% 33% 5 60% 40% 8 100% 0% 9 56% 44% 10 40% 60% 71% 29% 14 15 86% 8 50% 73% 14% 50% 27% 12 50% 50% 2004* 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Note: * Data for dette år er usikkert. Antall innvilgede er oppgitt til å være større enn antall nye søknader hvilket gir et negativt tall for antall ikke innvilgede. Derfor er antall ikke innvilgede satt til 0. Usikre data for 2004-2008 angående søknadssted. Dette gjelder fremst UNN og UiT. Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 23

ANDELEN INNVILGEDE PROSJEKTER AV TOTAL SØKNADSMASSE VARIERER (DEL 3 AV 5) ANTALL NYE SØKNADER, 2004-2014 Ikke innvilgede Innvilgede Somatisk forskningsprogram (SFP) 76 9% 91% 59 66% 34% 81 85% 15% 69 83% 17% 82 71% 29% 100 55% 45% 102 67% 33% 91 73% 27% 101 83 69% 63% 31% 37% 77 36% 64% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin (HST)* 0 0% 0% 20 25% 75% 14 50% 50% 14 64% 36% 10 50% 50% 16 63% 38% 36 58% 42% 28 54% 46% 24 83% 17% 27 52% 48% 33 45% 55% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Psykiatrisk forskningsprogram (PFP) 25 0% 100% 10 80% 20% 13 54% 46% 15 53% 47% 12 17% 83% 22 50% 50% 22 41% 59% 33 88% 12% 17 71% 29% 19 58% 42% 20 80% 20% 2004** 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Note: * Telemedisinsk forskningsprogram TFP forsvant i 2009 og ble erstattet av Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin (HST) fra 2010 ** Data for dette år er usikkert. Antall innvilgede er oppgitt til å være større enn antall nye søknader hvilket gir et negativt tall for antall ikke innvilgede. Derfor er antall ikke innvilgede satt til 0. Usikre data for 2004-2008 angående søknadssted. Dette gjelder fremst UNN og UiT. Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 24

ANDELEN INNVILGEDE PROSJEKTER AV TOTAL SØKNADSMASSE VARIERER (DEL 4 AV 5) ANTALL NYE SØKNADER, 2004-2014 Ikke innvilgede Innvilgede Startstipend (KFA) 0 0 0 8 63% 38% 7 14% 86% 5 100% 0% 9 100% 0% 8 50% 50% 9 56% 44% 2 50% 50% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Tematisk satsning (TEM) 24 100% 0 0 0% 0 0 0 0 0 0 0 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Senter for aldersforskning (SAT)* 4 50% 50% 17 24% 76% 16 75% 25% 7 86% 14% 9 67% 33% 7 57% 43% 0 0 0 0 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Note: * Senter for aldersforskning (SAT) ble fra 2010-tildelingen fusjonert med somatisk forskningsprogram (SFP) Usikre data for 2004-2008 angående søknadssted. Dette gjelder fremst UNN og UiT Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 25

ANDELEN INNVILGEDE PROSJEKTER AV TOTAL SØKNADSMASSE VARIERER (DEL 5 AV 5) ANTALL NYE SØKNADER, 2004-2014 Ikke innvilgede Innvilgede Infrastruktur (USAM) 15 10 0 0 0 0 5 100% 0% 100% 0% 100% 0% 0 0 0 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Forskerlinje (SFU) 2 0% 2 0% 100% 100% 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013* 2014* Inkubatorstøtte 1 0% 100% 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* Note: * Data for dette år er usikkert. Antall innvilgede er oppgitt til å være større enn antall nye søknader hvilket gir et negativt tall for antall ikke innvilgede. Derfor er antall ikke innvilgede satt til 0. Usikre data for 2004-2008 angående søknadssted. Dette gjelder fremst UNN og UiT Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 26

UNN BLE TILDELT FLEST PROSJEKT UNDER 2014 ANTALL INNVILGEDE PROSJEKT PER SØKNADER INSTITUSJONER, 2014 SFP PRP HST Forskerlinje Startstipend Inkubatorstøtte Universitetssykehuset Nord-Norge 48 30 3 13 1 1 Universitetet i Tromsø 12 1 2 1 16 Nordlandssykehuset 5 1 6 1 1 Finnmarkssykehuset 2 Sykehusapotek Nord 1 Valnesfjord Helsesportssenter 1 Universitetet i Nordland 1 Helgelandssykehuset 0 Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 27

ANDELEN INNVILGENDE PROSJEKTER AV TOTAL SØKNADSMASSE TIL SOMATISK FORSKNINGSPROGRAM VARIERER MELLOM SØKNADSSTED ANTALL NYE SØKNADER TIL SOMATISK FORSKNINGSPROGRAM, 2004-2014 Ikke innvilgede Innvilgede Universitetssykehuset Nord-Norge HF 57 9% 91% 38 50% 50% 58 90% 10% 51 78% 22% 62 73% 27% 74 59% 41% 75 69% 31% 62 74% 26% 58 66% 34% 52 67% 33% 48 35% 65% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Universitetet i Tromsø 37 9 56% 44% 16 100% 0% 15 93% 7% 8 100% 0% 10 60% 40% 17 41% 59% 14 57% 43% 18 72% 28% 76% 24% 20 60% 40% 20 40% 60% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Nordlandssykehuset HF 6 0% 100% 1 100% 0% 2 100% 0% 6 100% 0% 7 71% 29% 6 33% 67% 9 56% 44% 6 67% 33% 3 67% 33% 7 57% 43% 7 29% 71% 2004* 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Note: * Data for dette år er usikkert. Antall innvilgede er oppgitt til å være større enn antall nye søknader hvilket gir et negativt tall for antall ikke innvilgede. Derfor er antall ikke innvilgede satt til 0. Usikre data for 2004-2008 angående søknadssted. Dette gjelder fremst UNN og UiT. Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 28

VARIASJONER I ANDELEN AV INNVILGENDE PROSJEKTER AV TOTAL SØKNADSMASSE (DEL 1 AV 2) ANTALL NYE SØKNADER, 2011-2014 Ikke-støtteverdige Støtteverdige men ikke innvilgede Innvilgede For alle utvalg* 154 145 36% 29% 123 130 27% 30% 12% 34% 41% 29% 58% 30% 30% 44% 2011 2012 2013 2014 * Inkluderer Somatisk forskningsprogram, Dobbeltkompetanse, Forskerlinje (2013, 2014), Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin, Psykiatrisk forskningsprogram, Startstipend og Inkubatorstøtte (2014) Note: Data mangles for 2002-2010 Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 29

VARIASJONER I ANDELEN AV INNVILGENDE PROSJEKTER AV TOTAL SØKNADSMASSE (DEL 2 AV 2) ANTALL NYE SØKNADER, 2011-2014 Ikke-støtteverdige Støtteverdige men ikke innvilgede Innvilgede Somatisk forskningsprogram 89 28% 44% 28% 99 18% 51% 31% 81 17% 44% 38% 74 12% 22% 66% 2011 2012 2013 2014 Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin 27 48% 4% 48% 21 52% 29% 19% 0% 23 43% 57% 31 42% 0% 58% 2011 2012 2013 2014 Psykiatrisk forskningsprogram 31 48% 39% 13% 50% 31% 16 19% 53% 47% 17 0% 20 80% 20% 0% 2011 2012 2013 2014 Note: Data mangles for 2002-2010 Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 30

VARIASJONER I ANDELEN AV INNVILGENDE PROSJEKTER AV TOTAL SØKNADSMASSE FOR UNN OG NLSH 2004-2014 Ikke innvilgede Innvilgede Antall nye søknader UNN 103 83 69 71 6% 35% 80% 69% 94% 65% 20% 31% 93 60% 40% 115 64% 36% 124 58% 42% 102 72% 28% 91 71% 29% 84 56% 44% 85 41% 59% 1020 nye søknader, hvor 430 ble innvilgede 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall nye søknader NLSH 21 3 33% 67% 5 60% 40% 8 100% 0% 9 56% 44% 10 40% 60% 71% 29% 14 86% 14% 8 50% 50% 15 12 73% 50% 27% 50% 110 nye søknader, hvor 46 ble innvilgede 2004* 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 * Fullstendig data mangles Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 31

DEN TOTALE TILDELINGEN INNEN TEMATISKE SATSNINGER FOR UIT OG UNN ER PÅ SAMLET 30 MILLIONER NOK 2006-2009 TEMATISKE SATSINGER, MNOK Universitetssykehuset Nord-Norge 5 5 2 2 2006 2007 2008 2009 Universitetet i Tromsø 5 5 3 3 2006 2007 2008 2009 Data fra Helse Nord, Sirona analyse 32

FEM PROSJEKTER FIKK DELE PÅ 16 MILLIONER NOK FOR TEMATISKE SATSINGER VED UIT TOTAL TILDELING AV TEMATISKE SATSINGER FOR UIT PER PROSJEKTGRUPPE, 2006-2009 1,0 1,0 1,0 1,0 Hotvedt Emaus Mathisen Rekvig Ytrehus 2006 2007 2008 2009 1,0 1,0 0,5 0,5 2006 2007 2008 2009 1,0 1,0 0,5 0,5 2006 2007 2008 2009 1,0 1,0 0,5 0,5 2006 2007 2008 2009 1,0 1,0 0,5 0,5 2006 2007 2008 2009 4 MNOK 3 MNOK 3 MNOK 3 MNOK 3 MNOK Data fra Helse Nord, Sirona analyse 33

FEM PROSJEKTER FIKK DELE PÅ 14 MILLIONER NOK FOR TEMATISKE SATSINGER VED UNN TOTAL TILDELING AV TEMATISKE SATSINGER FOR UNN PER PROSJEKTGRUPPE, 2006-2009 Ingebrigtsen Uhlin-Hansen Bang Eriksen 1,0 1,0 0,5 2006 2007 2008 0,5 2009 1,0 1,0 0,5 0,5 2006 2007 2008 2009 1,0 1,0 0,5 0,5 2006 2007 2008 2009 1,0 1,0 0,5 0,5 2006 2007 2008 2009 3 MNOK 3 MNOK 3 MNOK 3 MNOK Vasilis 0,4 0,6 0,6 0,4 2006 2007 2008 2009 2 MNOK Data fra Helse Nord, Sirona analyse 34

FEM PROSJEKTER BLE TILDELT MIDLER FOR MILJØSTØTTE UNDER 2010-2012 TIL EN TOTAL SUM AV 27 MILLIONER NOK MNOK, 2010-2012 Tildeling av miljøstøttemidler per prosjektforskerledere 2,0 2,0 2,0 Jorde 2010 2011 2012 2,0 2,0 2,0 Sundsfjord Tre av forskningsgruppene tilhørte UNN og to prosjekt tilhørte UiT De fem prosjektene som fikk tildeling og deres prosjektforskerledere er (totalt beløp i parentes) Rolf Jorde: Endokrinologisk forskningsgruppe (6 MNOK) Sørlie 2010 2011 1,9 1,9 2012 1,9 Arnfinn Sundsfjord: Antimicrobial Resistance; Spread, Persistence, Intervention and Epidemiology (6 MNOK) Hansen 2010 2011 1,9 1,9 2010 2011 2012 1,9 2012 Tore Sørlie: Til klinisk helsepsykologisk forskning i UNN (5,8 MNOK) John-Bjarne Hansen: Impact of Monocyte and Microparticle Procoagulant Activities on Risk of VTE (5,7 MNOK) Toft/Jenssen 1,3 1,3 1,3 Ingrid Toft og Trond Jenssen: Uric acid in heart and kidney disease (3,9 MNOK) 2010 2011 2012 Data fra Helse Nord, Sirona analyse 35

TRE PROSJEKTER TILDELTES MIDLER FOR NEDTRAPPING AV TOPPFORSKNING UNDER 2010-2011 TIL EN SUM AV 3,5 MNOK MNOK, 2010-2011 Tildeling av nedtrapping av toppforskningsmidler per prosjektforskerledere Alle forskningsgruppene tilhørte UNN Skogen Bjertnæs Myrmel 1,0 0,5 2010 2011 0,7 0,3 2010 2011 0,7 0,3 2010 2011 De tre prosjektene som fikk tildeling og deres prosjektforskerledere er (totalt beløp i parentes) Bjørn Skogen: Nedtrapping av toppforskningsmidler - Immunobiology and clinical aspects of neonatal alloimmune thrombocytopenia(nait) (1,5 MNOK) Lars J. Bjertnæs: Nedtrapping av toppforskningsmidler - Anestesiavdelingen, UiT/UNN (1 MNOK) Truls Myrmel: Nedtrapping av toppforskningsmidler - Store dyr-kar thorax (1 MNOK) Data fra Helse Nord, Sirona analyse 36

INTERVJUER MED NØKKELPERSONER INDIKERER AT SATSINGEN PÅ TOPPFORSKNING OG MILJØSTØTTE HAR VÆRT ET BRA INITIATIV Toppforskning Miljøstøtte Toppforskningssatsingen var et godt initiativ for å øke forskningsaktiviteten og midlene er bygget opp en langsiktig investering Tre av de fem gruppene som ble tildelt infrastrukturfond klarte seg godt Toppforskningsmidlene ble fjernet for tidlig, det innebar at noen prosjekter ikke klart å etablere seg. Det hadde vært bedre hvis de hadde kontinuerlig vært i stand til å gi penger for en lengre periode Midler til miljøstøtting har gjort det mulig å bygge et stordyrlaboratorium, det har vært en viktig grunnlag for videre forskning Intervjuer med nøkkelpersoner i Helse Nord, Sirona analyse 37

FRAM TIL 2010 HAR MIDLENE TIL INFRASTRUKTUR ØKT HVERT ÅR, DERETTER ER TILDELINGENE REDUSERT I HENHOLD TIL AKTUELLE FØRINGER 2003-2013 Tildelte midler fra Helse Nord TNOK -16% 11 850 +44% 10 785 6 035 7 650 7 180 8 000 8 450 9 372 6 865 7 024 3 485 650 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Totalt er infrastruktursatsninger tildelt 87 MNOK * CAGR dvs. gjennomsnittlig årlig økning Tildelingsdokument og budsjettdata fra Helse Nord, Sirona analyse 38

BUDSJETTENE FOR FORSKNING HAR ØKT HVERT ÅR, MEN ANDELEN MIDLER TIL INFRASTRUKTUR ER VARIERT 2003-2013 Andel tildelte midler til infrastruktur i henhold til total budsjett Øvrig Infrastruktur 86 92 100 107 112 51 58 61 66 71 20 24 3% 15% 12% 13% 12% 12% 12% 11% 13% 11% 6% 6% 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Gjennomsnitt for alle årene: 10 % Tildelingsdokument og budsjettdata fra Helse Nord, Sirona analyse 39

ANDELEN TILDELTE MIDLER TIL INFRASTRUKTUR I HENHOLD TIL TOTAL BUDSJETT HAR VARIERT UNDER PERIODEN, MEN ER REDUSERT FRA 2010 2003-2013 Andel tildelte midler til infrastruktur av total budsjett 15% 12% 13% 12% 12% 12% 11% 13% 11% 6% 6% 3% 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Gjennomsnitt for alle årene: 10 % Tildelingsdokument og budsjettdata fra Helse Nord, Sirona analyse 40

INTERVJUER MED NØKKELPERSONER INDIKERER AT INFRASTRUKTURSATSINGEN HAR VÆRT AV STOR BETYDNING Infrastruktursatsingen på stordyrlaboratoriumet har vært av svært stor betydning, det var et flerårig initiativ for å bygge en langsiktig løsning. Invester i infrastruktur! De som bruker befolkningsgrunnlag (Tromsøundersøkelsen) har svært god forskning, den er helt unik også i en internasjonale sammenheng. Satsingen på infrastruktur har vært helt avgjørende for forskningen og man har satset mye midler til infrastruktur siden 2000. Satsingen bør fornyes. Intervjuer med nøkkelpersoner i Helse Nord, Sirona analyse 41

RESPONSEN FRA PERSONER SOM BESVARTE SPØRREUNDERSØKELSEN INDIKERER AT DE ØNSKER MER MIDLER TIL INFRASTRUKTUR Gjenopprette tildeling av midler infrastruktur tiltak. Førsteamanuensis Infrastruktur for forskning, som for eksempel tilgang til vitenskapelige databaser, er svært begrenset, i hvert fall på Nordlandssykehuset. Dette er grunnleggende faktorer som bør komme på plass. Doktor Midler til nødvendig laboratorieutstyr, øke muligheten for å få nok kvalifisert laboratoriepersonell, og hjelpe til med infrastruktur som laboratorier og kontorplass. Førsteamanuensis Infrastruktur for gjenbruk av EPJ og pasientrapporterte data. Klinikksjef / Stabsleder Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 42

KVANTITATIV ANALYSE Metodikk og data Hvordan har tildelingene av forskningsmidler vært i overensstemmelse med overordnede føringer? Hva har kommet ut av satsingene i form av forskningsproduksjon og forskningskompetanse? Topp-10 prosjektledere som tildelts mest midler 2002-2013 Begrensning 43

SAMTLIGE HELSEFORETAK I HELSE NORD HAR HATT EN ØKNING I ANTALL PUBLISERTE ARTIKLER UNDER 2006-2012 ANTALL ARTIKLER MED FORFATTERADRESSE VED ET HELSEFORETAK I HELSE NORD RHF Universitetssykehuset Nord-Norge Nordlandssykehuset Helse Finnmark Helgelandssykehuset 320 300 280 260 240 220 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Note: Sykehusapoteket Nord og Valnesfjord Helsesportssenter er ekskludert fra analyse NIFU analyse 44

INTERVJUER MED NØKKELPERSONER INDIKERER AT DET FINNS ET BEHOV AV Å STYRKE DET INTERNASJONALE SAMARBEIDET Et hinder for internasjonalt samarbeid er datalovgivning og etikkvurdering ved forskning. Forskere og sentral person i USAM Forskningen fremover bør fokusere på at ha et internasjonalt vitenskapsråd. Forskere og sentral person i USAM Helse Nord støtter direkte forskere til å delta i internasjonale konferanser gjennom og forskerne kan bruke midlene til internasjonal reser Sentral person i USAM For å sterke internasjonale samarbeide bør det eventuelt stelles krav på at postdoc-stipendiater skal forske minst et år i utlandet for å få midler fra Helse Nord. Forskere og sentral person i USAM Note: Dette er et urvalg av synspunkter fra ulike intervjupersoner. Denne delen refererer ikke til anbefalinger fra Sirona. Intervjuer med nøkkelpersoner, Sirona analyse 45

DETTE ER OGSÅ DEMONSTRERT AV RESPONSEN FRA LEDENDE FORSKERE FRA SPØRREUNDERSØKELSEN Opprett et scientific advisory board i Helse Nord bestående av internasjonale eksperter innenfor medisinsk forskning. La disse være med å utforme helse-nord sin forskningsstrategi. Samordne forskningen med andre forsknings aktører i landsdelen slik vi blir sterk nok til å konkurrere i forskningsfronten nasjonalt og internasjonalt Professor Sikre at fastansatte kan delta i internasjonale fagmøter Førsteamanuensis Hente kompetansen fra utenland (gjennom samarbeid eller forskningsopphold) Professor Finansiering av utenlandsopphold for PhD-studenter. Driftsmidler som muliggjør aktivt samarbeide med europeiske og amerikanske forskergrupper Professor Spørreundersøkelse 2014, Sirona analys 46

TILDELTE MIDLER FOR Å GJENNOMFØRE PHD HAR ØKT I GJENNOMSNITT 26 % PER ÅR Tildelte midler for PhD-stipend og korttidsprosjekt for fullgjøring av PhD MNOK 51 42 23 27 +26% 30 32 34 35 13 15 18 4 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 250 prosjekter tildeltes en sum av 324 MNOK Note 1: Note 2: Summering av samtlige prosjekt som fått midler tildelte for midler for PhD.-stipend og for korttidsprosjekt for fullføring av PhD innen PFP, HST, SFP, SAT, TFP og RUS. Analysen er basert på det første året som personen er tildelt midler for PhD. Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 47

ANTALLET TILDELTE PROSJEKT FOR PHD-STIPEND HAR VARIERT, MEN FRA 2003 TIL 2014 ER 250 PROSJEKTER TILDELT MIDLER Antall tildelte prosjekt for PhD-stipend og korttidsprosjekt for fullgjøring av PhD 32 24 17 18 13 16 22 24 25 14 20 25 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt tildeltes 250 prosjekter midler for PhD Note 1: Note 2: Summering av samtlige prosjekt som fått midler tildelte for midler for PhD-stipend og for korttidsprosjekt for fullføring av PhD innen PFP, HST, SFP, SAT, TFP og RUS. Analysen er basert på det første året som personen er tildelt midler for PhD. Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 48

MESTEPARTEN AVLA DOKTORGRAD INNEN SOMATIKK, KUN SYV PERSONER HAR AVLAGT DOKTORGRAD INNEN HELSETJENESTE AVLAGTE PHD UNDER 2007-2013 Antall avlagte PhD per program Totalt 96 Helsetjeneste 7 Psykiatri 20 Somatikk 69 Note 1: UIT s registre er lite mangelfulle for en del opplysninger når vi går tilbake i tid mot 2007. Note 2: Helsetjeneste, samhandling og telemedisin ble et forskningsprogram 2010 og erstatte da Telemedisinsk forskningsprogram Data fra UiT (avlagte doktorsgrad ved UiT), Sirona analyse 49

61 % AV ALLE PHD-STIPENDIATER SOM ER TILDELT MIDLER FRA HELSE NORD AVLEGGER DOKTORGRAD INNEN 5 ÅR 2007-2013 Antall som har avlagt doktorgrad 16 16 16 14 14 12 10 8 6 9 7 8 6 4 2 0 3 3 3 2 2 2 2 2 1 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6,5 7 7,5 8 Mer Antall år til avlagt PhD Note 1: UIT s registre er litt mangelfulle for en del opplysninger når vi går tilbake i tid mot 2007. Note 2: Helsetjeneste, samhandling og telemedisin ble et forskningsprogram 2010 og erstatte da Telemedisinsk forskningsprogram Data fra UiT, Sirona analyse 50

MANGE PHD-PROSJEKTER FULLFØRES IKKE, FLERE PERSONER TILDELES MIDLER ENN ANTALLET SOM DISPUTERER (DEL 1 AV 2) Antall tildelte prosjekt for PhD vs. antall disputerte doktorer Antall tildelingar Antall disputerte personer 24 22 24 25 17 8 18 15 13 13 16 9 12 10 6 4 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Note 1: Note 2: Antall tildelinger angir antallet personer som har fått midler for PHD-stipend og for korttidsprosjekter for fullføring av PhD innen PFP (inkl. RUS), HST (inkl. TFP) og SFP (inkl. SAT) for respektive år. Antall disputerte doktorer angir antall personer med den samme start år for PhD og som deretter er registret som disputert senest desember 2014. Då personer som blitt tildelt midler for PhD-studier etter 2010 ikke har hatt tilstrekkelig tid til å disputere har data fra 2011-2014 ekskluderts fra analysen. Scrooge data fra Helse Nord, Data fra UiT, Sirona analyse 51

MANGE PHD-PROSJEKTER FULLFØRES IKKE, FLERE PERSONER TILDELES MIDLER ENN ANTALLET SOM DISPUTERER (DEL 2 AV 2) PER FORSKNINGSPROGRAM Antall tildelingar Antall dispurterte personer Somatisk forskningsprogram 14 3 14 6 13 12 8 10 10 6 17 4 19 10 11 6 7 3 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Psykiatrisk forskningsprogram 10 9 1 3 2 1 2 2 2 2 1 2 1 3 1 3 2 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Note 1: Antall tildelinger angir antallet personer som har fått midler for PhD-stipend og for korttidsprosjekter for fullføring av PhD for respektive år. Note 2: Antall disputerte personer angir antall personer med den samme start år for PhD og som deretter har disputert. Då personer som blitt tildelt midler for PhD-studier etter 2011 ikke har hatt tilstrekkelig tid til å disputere har data fra 2012-2014 ekskluderts fra analysen. Scrooge data fra Helse Nord, Data fra UiT, Sirona analyse 52

44 % AV HELSE NORDS PHD-STIPENDIATER HAR STILLING VED UNIVERSITETET I TROMSØ ETTER AVLAGT DOKTORGRAD Antall med stilling ved UiT etter avlagt PhD* Ja Nei 96 42 (44%) 54 (56%) Note: * Utdrag fra 2014-12-19 Det er mange som har hatt ytterligere engasjement hos UiT etter avlagt doktorgrad, men der engasjementet er avsluttet. Dette gjelder særlig personer tilsatt ved sykehuset som har hatt bistilling hos UiT i en periode. Mange av de som nå står oppført som at de har vitenskapelig stilling hos UiT er nettopp i slike bistillinger, og i denne analysen er alle vitenskapelige stillingskategorier inkludert. Data fra UiT, Sirona analyse 53

TILDELTE MIDLER FOR POSTDOC-STIPEND HAR ØKT I GJENNOMSNITT 32 % PER ÅR 2009-2014 Tildelte midler for postdoc MNOK 26,5 +32% 16,8 17,5 11,0 13,1 6,6 2009 2010 2011 2012 2013 2014 59 prosjekter tildeltes til en sum av 92 MNOK. Note 1: Note 2: Analysen er basert på det første året som personen er tildelt midler for postdoc. Data fra 2003-2007 er ekskludert i analysen då prosjekter ikke ble karakterisert som postdoc fra start Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 54

ANTALLET TILDELTE PROSJEKT FOR POSTDOC HAR ØKT HVERT ÅR UNNTATT 2013 2009-2014 Antall tildelte prosjekt for postdoc 17 7 8 9 10 8 2009 2010 2011 2012 2013 2014 59 prosjekter tildeltes til en sum av 92 MNOK Note 1: Note 2: Analysen er basert på det første året som personen er tildelt midler for postdoc. Data fra 2003-2008 er ekskludert i analysen då prosjekter ikke ble karakterisert som postdoc fra start Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 55

66 % AV ALLE POSTDOC-TILDELINGER GÅR TIL FORSKNING INNEN SOMATISK FORSKNINGSPROGRAM 2009-2014 Antall postdoc-tildelinger per program Totalt 59 PFP 7 HST 13 SFP 39 Note: Senter for aldersforskning (SAT) ble fra 2010-tildelingen fusjonert med somatisk forskningsprogram (SFP). Telemedisinsk forskningsprogram TFP forsvant i 2009 og ble erstattet av Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin (HST) fra 2010. Rus er inkludert i psykiatrisk forskningsprogram Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 56

UNDER 2007-2012 TILDELTES 29 STARTSTIPEND, 55 % GIKK TIL UNN MEN FRA 2013 VAR STARTSTIPENDENE FORBEHOLDT HF:ENE UTENFOR UNN 2007-2012 Antall startstipend 7 7 Fra og med 2007 til og med 2012 ble det delt ut 29 startstipend til utarbeiding av PhD-søknad 3 4 4 4 Seksten av stipendene ble gitt til søkere fra UNN, ni til Nordlandssykehuset, tre til søker fra Helse Finnmark og ett til Helgelandssykehuset 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Fordeling mellom helseforetak UNN 16 55% Nordlandssykehuset 9 31% Helse Finnmark 3 10% Helgelandssykehuset 1 3% Av de 21 som ble tildelt midler mellom 2007-2010 har to disputert, ni prosjekter pågår og fire prosjekter er foreløpig lagt på is. Tre prosjekter videreføres ikke og er skrinlagt, i begge tilfellene har kandidatene blitt stipendiater på andre prosjekter. Tre av prosjektene har uklar status Nytt fra 2013 var at startstipendene er forbeholdt helseforetakene utenfor UNN, men fra dette år vær det ikke noe nye søknader om startstipend Totalt 29 st Note: I den faglige rapporteringen fra 2013 står det at det ikke var noe nye søknader om startstipend for 2013. Helse Nord Faglig rapportering 2010-2013, Sirona analyse 57

TOTALT ER MIDLER FOR DOBBELKOMPETANSELØP TILDELT NI STIPENDIATER UNDER LØPET AV 2010-2014 Antall tildelte prosjekter 2 2 2 2 1 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 9 st Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 58

FLEST DOBBELKOMPETANSELØP ER TILDELT INNEN SOMATISK FORSKNINGSPROGRAM ANTALL DOBBELKOMPETANSELØP, 2010-2014 Antall tildelte prosjekter HST PFP SFP 2 2 2 2 1 1 1 1 1 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 9 st Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 59

KVANTITATIV ANALYSE Metodikk og data Hvordan har tildelingene av forskningsmidler vært i overensstemmelse med overordnede føringer? Hva har kommet ut av satsingene i form av forskningsproduksjon og forskningskompetanse? Topp-10 prosjektledere som tildelts mest midler 2002-2013 Begrensning 60

SAMMENSTILLING AV TI-PÅ-TOPP-LISTE OVER DE PROSJEKTLEDERE SOM ER TILDELT MEST MIDLER OG FLEST ANTALL PROSJEKTER 2003-2014 Tio-topp mest tildelte midler 1. John Bjarne Hansen 2. Rolf Jorde 3. Roy Bremnes 4. Tore Sørlie 5. Lars Uhlin-Hansen 6. Johan Gustav Bellika 7. Jon Florholmen 8. Ole Petter Rekvig 9. Claus Klingenberg 10. Audny Anke Tio-topp flest antall prosjekt 1. John Bjarne Hansen 2. Rolf Jorde 3. Roy Bremnes 4. Tore Sørlie 5. Jon Florholmen 6. Rolf Wynn 7. Audny Anke 8. Lars Uhlin-Hansen 9. Erik Waage Nielsen 10. Claus Klingenberg Note 1: Note 2: Fire prosjekt er tildelt midler for 10 prosjekter, ved sorteringen har hensyn blitt tatt til det totale beløpet Analysen er basert på data fra Scrooge hvilket innebær at tildelinger til tematiske satsinger ikke er inkludert i analysen Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 61

TI-PÅ-TOPP-LISTE OVER DE PROSJEKTLEDERE SOM ER TILDELT MEST MIDLER 2003-2014 Navn Totalt tildelt midler (MNOK) = Antall prosjekter Tildeling per prosjekt (MNOK)* John Bjarne Hansen 24,3 14 1,7 Rolf Jorde 16,8 11 1,5 Roy Bremnes 14,5 10 1,5 Tore Sørlie 13,5 10 1,4 Lars Uhlin-Hansen 12,8 8 1,6 Johan Gustav Bellika 12,3 5 2,5 Jon Florholmen 11,4 10 1,1 Ole Petter Rekvig 11,4 6 1,9 Claus Klingenberg 10,9 7 1,6 Audny Anke 9,8 9 1,1 Note: * Gjennomsnittsverdi for samtlige prosjekt for den spesifikke prosjektlederen ** Gjennomsnitt for samtlige prosjekt uavhengig av hvilken prosjektledere som fått tildelt middel 2003-2014 Analysen er basert på data fra Scrooge hvilket innebær at tildelinger til tematiske satsinger ikke er inkludert i analysen 1,0** Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 62

FORDELING AV TILDELTE MIDLER OVER TID FOR DE TI PROSJEKTLEDERE SOM ER TILDELT MEST MIDLER UNDER 2003-2014 Fordeling av tildelte midler (MNOK): Totalt tildelte midler (MNOK) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 John Bjarne Hansen 24.3 Rolf Jorde 16.8 Roy Bremnes 14.5 Tore Sørlie 13.5 Lars Uhlin-Hansen 12.8 Johan Gustav Bellika 12.3 Jon Florholmen 11.4 Ole Petter Rekvig 11.4 Claus Klingenberg 10.9 Audny Anke 9.8 Note: Analysen er basert på data fra Scrooge hvilket innebær at tildelinger til tematiske satsinger ikke er inkludert i analysen Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 63

NÅR MIDLER TIL TEMATISKE SATSINGER INKLUDERES SKJER NOEN INNBYRDES ENDRINGER PÅ TOPP-10 LISTEN Navn John Bjarne Hansen (1) Totalt tildelt midler (MNOK) 24,3 Rolf Jorde (2) 16,8 Lars Uhlin-Hansen (5) 15,8 Roy Bremnes (3) 14,5 Ole Petter Rekvig (8) 14,4 Tore Sørlie (4) 13,5 Johan Gustav Bellika (6) 12,3 Når midler til Tematiske satsinger inkluderes forsvinner Audny Anke fra listen og er erstattet med Nina Emaus Ny fordeling av plassene tre til åtte hvilket berør Roy Bremnes, Tore Sørlie, Lars Uhlin-Hansen, Johan Gustav Bellika, Jon Florholmen og Ole Petter Rekvig (Den gamle plasseringen i parentes) Jon Florholmen (7) 11,4 Claus Klingenberg (9) 10,9 Nina Emaus (NY) 10,9 Note: Tildelinger til tematiske satsinger er inkludert i analysen Scrooge data fra Helse Nord, Interne dokument fra Helse Nord om Tematiske satsinger, Sirona analyse 64

TI-PÅ-TOPP-LISTE OVER DE PROSJEKTLEDERE SOM ER TILDELT FLEST ANTALL PROSJEKTER 2003-2014 Navn Antall prosjekter = Totalt tildelt midler (MNOK) / Tildeling per prosjekt (MNOK)* John Bjarne Hansen 14 24.3 1,7 Rolf Jorde 11 16.8 1,5 Roy Bremnes 10 14.5 1,5 Tore Sørlie 10 13.5 1,4 Jon Florholmen 10 11.4 1,1 Rolf Wynn 10 4.4 0,4 Audny Anke 9 9.8 1,1 Lars Uhlin-Hansen 8 12.8 1,6 Erik Waage Nielsen 8 3.3 0,4 Claus Klingenberg 7 10.9 1,6 Note 1: Note 2: * Gjennomsnittsverdi for samtlige prosjekt for den spesifikke prosjektlederen ** Gjennomsnitt for samtlige prosjekt uavhengig av hvilken prosjektledere som fått tildelt middel 2003-2014 Fire prosjekt er tildelt midler for 10 prosjekter, ved sorteringen har hensyn blitt tatt til det totale beløpet Analysen er basert på data fra Scrooge hvilket innebær at tildelinger til tematiske satsinger ikke er inkludert i analysen 1,0* Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 65

FOR DE TI PROSJEKTLEDERE SOM ER TILDELT MIDLER HAR DERES FORSKNINGSGRUPPE BLITT IDENTIFISERT OG ANALYSERT (DEL 1 AV 3) TILDELTE MILDER, MNOK Roy Bremnes Roy Bremnes 14,5 John Bjarne Hansen John Bjarne Hansen 24,3 Lill-Tove Busund 8,3 Mikhail Sovershaev* Tom Dønnem 3,3 Sigrid Brækkan* 26,2 MNOK 24,3 MNOK Rolf Jorde Rolf Jorde 16,8 Johan Gustav Bellika Johan Gustav Bellika 12,3 Johan Svartberg 2,9 Rolv-Ole Lindsetmo 4,9 Ragnar Joakimsen* Gunnar Skov Simonsen 2,3 Guri Grimnes* 19,7 MNOK 19,5 MNOK Note: * Data om tildelte midler mangles Analysen er basert på data fra Scrooge hvilket innebær at tildelinger til tematiske satsinger ikke er inkludert i analysen Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 66

FOR DE TI PROSJEKTLEDERE SOM ER TILDELT MIDLER HAR DERES FORSKNINGSGRUPPE BLITT IDENTIFISERT OG ANALYSERT (DEL 2 AV 3) TILDELTE MILDER, MNOK Tore Sørlie Claus Klingenberg Tore Sørlie 13,5 Claus Klingenberg 10,9 Terje Øiesvold 3,5 Trond Flægstad 6,5 Vidje Hansen 1,5 Knut Sørgaard 0,6 19,1 MNOK 17,4 MNOK Lars Uhlin-Hansen Jon Florholmen Lars Uhlin-Hansen 12,8 Jon Florholmen 11,4 Sonja Eriksen Steigen 3,3 Rasmus Goll 3,6 Jan-Magnus Kvamme 0,4 16,2 MNOK 15,4 MNOK Note: Analysen er basert på data fra Scrooge hvilket innebær at tildelinger til tematiske satsinger ikke er inkludert i analysen Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 67

FOR DE TI PROSJEKTLEDERE SOM ER TILDELT MIDLER HAR DERES FORSKNINGSGRUPPE BLITT IDENTIFISERT OG ANALYSERT (DEL 3 AV 3) TILDELTE MILDER, MNOK Ole Petter Rekvig Ole Petter Rekvig 11,4 Audny Anke Audny Anke 9,8 Elin Mortensen 2,5 Per M. Aslaksen 1,2 Steinar Johansen* Elin Damsgård 0,5 13,8 MNOK Cathrine Arntzen 0,4 11,9 MNOK Note: * Data om tildelte midler mangles Analysen er basert på data fra Scrooge hvilket innebær at tildelinger til tematiske satsinger ikke er inkludert i analysen Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 68

TI-PÅ-TOPP-LISTE OVER DE FORSKNINGSGRUPPER SOM ER TILDELT MEST MIDLER 2003-2014 Forskningsgruppe Totalt tildelt midler (MNOK) = Antall prosjekter Tildeling per prosjekt (MNOK)* Roy Bremnes 26,2 21 1,2 John Bjarne Hansen 24,3 14 1,7 Rolf Jorde 19,7 13 1,5 Johan Gustav Bellika 19,5 11 1,8 Tore Sørlie 19,1 21 0,9 Claus Klingenberg 17,4 14 1,2 Lars Uhlin-Hansen 16,2 12 1,3 Jon Florholmen 15,4 14 1,1 Ole Petter Rekvig 13,8 10 1,4 Audny Anke 11,9 14 0,8 Note: * Gjennomsnittsverdi for samtlige prosjekt for den spesifikke forskningsgruppen Analysen er basert på data fra Scrooge hvilket innebær at tildelinger til tematiske satsinger ikke er inkludert i analysen Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 69

TI-PÅ-TOPP-LISTE OVER DE FORSKNINGSGRUPPER SOM ER TILDELT FLEST ANTALL PROSJEKTER 2003-2014 Forskningsgruppe Antall prosjekter = Totalt tildelt midler (MNOK) / Tildeling per prosjekt (MNOK)* Roy Bremnes 21 26.2 1,2 Tore Sørlie 21 19.1 0,9 John Bjarne Hansen 14 24.3 1,7 Claus Klingenberg 14 17.4 1,2 Jon Florholmen 14 15.4 1,1 Audny Anke 14 11.9 0,8 Rolf Jorde 13 19.7 1,5 Lars Uhlin-Hansen 12 16.2 1,3 Johan Gustav Bellika 11 19.5 1,8 Ole Petter Rekvig 10 13.8 1,4 Note: * Gjennomsnittsverdi for samtlige prosjekt for den spesifikke forskningsgruppen Analysen er basert på data fra Scrooge hvilket innebær at tildelinger til tematiske satsinger ikke er inkludert i analysen Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse 70

KVANTITATIV ANALYSE Metodikk og data Hvordan har tildelingene av forskningsmidler vært i overensstemmelse med overordnede føringer? Hva har kommet ut av satsingene i form av forskningsproduksjon og forskningskompetanse? Topp-10 prosjektledere som tildelts mest midler 2002-2013 Begrensning 71

DET HAR IKKE VÆRT MULIG Å GJENNOMFØRE DYPERE ANALYSER INNEN EKSEMPELVIS SAMISK FORSKNING DA EN STOR MENGDE DATA MANGLES Mangles Finns 699 (100%) 76% 24% Data Helse Nord RHF er tildelt 699 prosjekt i perioden 2003-2014 Prosjektklassifisering gis kun for 171 av de 699 prosjektene, dette betyr at en stor mengde data mangler Det er derfor ikke mulig å dypere analysere tildelinger til farmasøytisk forskning, helsefaglig forskning, samisk forskning og forskning innen kvinnehelse 72

INNHOLDSFORTEGNELSE Kvantitativ analyse Spørreundersøkelse til forskere Spørreundersøkelse til klinikksjefer og avdelingsledere Intervjuer med nøkkelpersoner 73

SPØRREUNDERSØKELSE TIL FORSKERE Metodikk og bakgrunnsinformasjon Analyse av tildelte midler Analyse av utlysninger av helseforskningsmidler Analyse av forskning og prosesser Identifiserte forbedringstiltak Identifiserte forskningsområder for fokus fremover Øvrige innspill og kommentarer 74

SPØRREUNDERSØKELSE OM HELSE NORDS FORSKNINGSATSING For å gjennomføre spørreundersøkelsen anvendes det elektroniske verktøyet SurveyMonkey og respondentene ble kontaktet via e-post Spørreundersøkelsen ble sendt til 344 personer som er tildelt forskningsmidler fra Helse Nord i perioden 2003-2014 139 personer svarte på spørreundersøkelsen 205 personer svarte ikke: dvs svarprosent 40 % Spørreundersøkelsen gjennomførtes 30 oktober til 13 november 2014 To påminnelser ble sendt ut til de som ikke hadde svart på spørreundersøkelsen (6 og 12 november 2014) Undersøkelsen omfattet 14 spørsmål 75

BAKGRUNNSINFORMASJON OM FORSKERNE SOM BESVARTE SPØRREUNDERSØKELSEN Helseforetak/institusjon 5% 7% 3% 3% UNN UiT NLSH Annet** Helgelandsykehuset HF Forskningsområde Antall personer per område Øvrig somatisk forskning* Helsefaglig 41 53 46% Finnmarkssykehuset HF Helsetjenesteforskning 28 36% Psykiatri 25 Telemedisin 21 Samhandling 15 Akademisk tittel 17% 11% 32% Professor I Førsteamanuensis Doktor Annet** Professor II Annet** Aldersforskning Kvinnehelse Samisk 9 7 6 15 Rus 5 19% 22% Rehabilitering Farmasøytisk 1 4 Note 1: Note 2: * Inkluderer all somatisk forskning som ikke omfattes av øvrige områder ** Denne kategorien samler alle fritekstsvar fra undersøkelsen. Se vedlegg for en mer detaljert beskrivelse av fritekstsvarene Samtlige personer besvarte disse spørsmålene På spørsmålet om forskningsområde var det mulig å angi flere alternative. Derfor summerer antall svar til 230 for 139 forskere som besvarte spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 76

SPØRREUNDERSØKELSE TIL FORSKERE Metodikk og bakgrunnsinformasjon Analyse av tildelte midler Analyse av utlysninger av helseforskningsmidler Analyse av forskning og prosesser Identifiserte forbedringstiltak Identifiserte forskningsområder for fokus fremover Øvrige innspill og kommentarer 77

FLER FORSKERE FIKK MIDLER FRA HELSE NORD UNDER 2009-2014 ENN 2003-2008, MEN EN STOR ANDEL FIKK TILDELTE MIDLER UNDER BEGGE PERIODENE Under hvilken/hvilke perioder har du blitt tildelt forskningsmidler fra Helse Nord RHF? 36% 38% 22% 4% Antall svar: Periode I: 2003-2008 Periode II: 2009-2014 Periode I og II: 2003-2014 Ingen av alternativene 30 48 51 6 Note: Fire personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 78

OVER HALVPARTEN AV FORSKERNE ER TILDELT OVER 2 MNOK FRA HELSE NORD UNDER PERIODEN 2003-2014 Hvor mye midler har du blitt tildelt fra Helse Nord RHF samlet under perioden? 29% 35% 19% 17% Antall svar: < 0,5 MNOK 0,5-1,9 MNOK 2-5 MNOK > 5 MNOK 26 39 47 23 Note: Fire personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 79

EN TREDJEDEL AV FORSKERNE ER TILDELT MESTEPARTEN AV SINE MIDLER FRA HELSE NORD Hvor stor andel av dine samlede forskningsmidler har kommet fra Helse Nord? N=135 forskere 36% 19% 19% 13% 13% 0-19 % 20-39 % 40-59 % 60-79 % 80-100 % Antall svar: 18 25 26 17 49 Note: Fire personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 80

SPØRREUNDERSØKELSE TIL FORSKERE Metodikk og bakgrunnsinformasjon Analyse av tildelte midler Analyse av utlysninger av helseforskningsmidler Analyse av forskning og prosesser Identifiserte forbedringstiltak Identifiserte forskningsområder for fokus fremover Øvrige innspill og kommentarer 81

MESTEPARTEN HAR TATT DEL AV INFORMASJON OM UTLYSNINGER PÅ HELSE NORDS NETTSIDE OG HALVPARTEN HAR DELTATT PÅ INFORMASJONSMØTE Ja Nei Andelen av forskerne som tatt del av informasjon om forskningsutlysninger fra Helse Nords nettside og deltatt på informasjonsmøter som Helse Nord har arrangert Tatt del av informasjon fra nettsiden om forskningsutlysninger Deltatt på informasjonsmøter som Helse Nord arrangert 15% 51% 49% 85% N= 124* N= 134** Note: * Totalt 135 personer svarte på spørsmålet. Over 8% (11 forskere) svarte vet ikke på spørsmålet og er ekskludert fra sammenstillingen ** Totalt 135 personer svarte på spørsmålet. Knapt 1% (1 forskere) svarte vet ikke på spørsmålet og er ekskludert fra sammenstillingen Fire personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 82

SPØRREUNDERSØKELSE TIL FORSKERE Metodikk og bakgrunnsinformasjon Analyse av tildelte midler Analyse av utlysninger av helseforskningsmidler Analyse av forskning og prosesser Identifiserte forbedringstiltak Identifiserte forskningsområder for fokus fremover Øvrige innspill og kommentarer 83

MESTEPARTEN AV FORSKERNE ANSER AT FORSKNINGEN SOM UTFØRES I HELSE NORD ER AV HØY KVALITET Forskningen som utføres i Helse Nord er av høy kvalitet 51% Kommentarer Det varierer fra svært god forskning til mindre bra (Delvis enig) Laber forskningsformidling gjør at det er vanskelig å ha en oppfatning om spørsmålet (Delvis enig) 26% Altfor dårlig kjernefasiliteter i Tromsø (Delvis uenig) 2% 6% 14% 2% Høy metodologisk kvalitet men for lite klinisk relevant (Delvis uenig) Helt uenig Delvis uenig Verken enig Delvis enig eller uenig Helt enig Ikke aktuelt Antall svar: 2 8 18 67 34 3 Note: Syv personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 84

80 % AV FORSKERNE ANSER AT FORSKNINGEN SOM UTFØRES INNEN DERES FAGFELT I HELSE NORD ER AV HØY KVALITET Forskningen innen mitt fagfelt i Helse Nord er av høy kvalitet Kommentarer 42% 38% Forskningen innen mitt fagfelt har en relativt høy siteringsindeks (Helt enig) Det publiseres i gode internasjonale tidsskrifter (Helt enig) Få prosjekter av tildels sprikende kvalitet (Delvis enig) 2% 5% 9% 3% For tematisk spredt og lite relevant for pasientene (Delvis uenig) Helt uenig Delvis uenig Verken enig Delvis enig eller uenig Helt enig Ikke aktuelt Antall svar: 3 7 12 56 50 4 Note: Syv personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 85

OVER HALVPARTEN AV FORSKERNE ANSER AT PROSESSEN FOR TILDELING AV MIDLER FUNGERER GODT, MEN DET FINNS FORBEDRINGSOMRÅDER Prosessen for tildelning av forskningsmidler i Helse Nord fungerer godt Antall svar: 3% Helt uenig 12% Delvis uenig 16% 36% Verken enig Delvis enig eller uenig 32% Helt enig 4 16 21 47 42 2% Ikke aktuelt 2 Kommentarer For lite vekt på å involvere alle RHF'ets HF (Delvis enig) Den strategiske samhandlingen med Universitetet har blitt bedre, men kan fortsatt bli bedre (Delvis enig) For gastroenterologi å sende søknad til Rus/Psyk programmet har vær svært problematisk (Delvis uenig) Det brukes mye ressurser for å utarbeide søknader og protokoller fra søkere. Det burde da være et system ved Helse Nord som sørget for at kontrollen mht formelle feil, med mulighet for å rette dette opp, er bedre (Delvis uenig) Restriksjon på antallet søknader fra store grupper vil gå utover rekruttering av leger til PhD (Delvis uenig) Note: Syv personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 86

MANGE ANSER AT INFORMASJONEN OM TILDELINGSPROSESSEN/KRAVENE ER TILSTREKKELIG OG GOD, MEN DET FINNES FORBEDRINGSMULIGHETER Informasjonen om tildelingsprosessen og kravene er tilstrekkelig og god 48% Kommentarer Det bør tydeliggjøres hvilke spesialitetskrav det stiles til søker, hvis ikke alle spesialiteter stilles likt (Verken enig eller uenig) 15% 27% Tilbakemelding på avviste søknader som "støtteverdige, men tildeles ikke midler" er ikke tilfredsstillende. Igjen, her brukes mye tid for å forberede prosjekter, og da kan det fremstå som tilfeldig hvilke prosjekter som støttes (Delvis uenig) 9% Antall svar: 2% Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig 2 12 20 35 63 0% Ikke aktuelt 0 Note: Syv personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 87

80 % AV FORSKERNE ANSER AT KRAVENE PÅ DOKUMENTASJON OG RAPPORTERING AV FORSKNING SOM TILDELTS MIDLER ER RIMELIGE Kravene på dokumentasjon og rapportering av forskning som tildelts midler er rimelige 57% 15% 23% 0% 5% 0% Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Ikke aktuelt Antall svar: 0 7 20 30 75 0 Note: Syv personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 88

NOE FORSKERE ANSER AT VURDERINGENE ER RELEVANTE OG TRANSPARENTE, MEN DET FINNES FORESPØRSLER OM Å GJØRE VURDERINGENE OFFENTLIGE Vurderingene bak tildelningene er relevante og transparente 33% Kommentarer Alle vurderinger bør bli offentliggjort, også de aviste søknader (Delvis uenig) 19% 24% 18% Så vidt jeg vet er ikke evalueringen av prosjektene tilgjengelige for søkerne (Delvis uenig) 6% 0% Helt uenig Delvis uenig Verken enig Delvis enig eller uenig Helt enig Ikke aktuelt Antall svar: 8 25 32 43 24 0 Note: Syv personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 89

MESTEPARTEN AV FORSKERNE ANSER AT DE MIDLER SOM DERE TILDELTS FRA HELSE NORD HAR VÆRT AVGJØRENDE FOR Å MULIGGJØRE DERES FORSKNING De forskningsmidler jeg har tildelts fra Helse Nord har vært avgjørende for å muliggjøre min forskning 64% Kommentarer Midlene fra Helse Nord har vært viktig for å bygge opp en kompetanse som er attraktiv internasjonalt. Vi må ha noe å tilby om vi ønsker å samarbeide med de beste forskningsmiljøene (Helt enig) 2% 5% 8% 16% 5% Det har vær nødvendig å kvalifisere leger i egen avdeling vitenskapelig, spesielt siden onkologi er et forsknings intensivt fagfelt (Helt enig) Svært få alternativer i etableringsfasen (Helt enig) Antall svar: Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig 3 7 10 21 85 Ikke aktuelt 6 Note: Syv personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 90

SPØRREUNDERSØKELSE TIL FORSKERE Metodikk og bakgrunnsinformasjon Analyse av tildelte midler Analyse av utlysninger av helseforskningsmidler Analyse av forskning og prosesser Identifiserte forbedringstiltak Identifiserte forskningsområder for fokus fremover Øvrige innspill og kommentarer 91

EKSEMPEL PÅ TILTAK FOR Å FORBEDRE FORSKNINGSVIRKSOMHETEN 1. Stille krav til kvalifisert evaluering av prosjektsøknader 2. I større grad gi rom for tildeling av prosjekttilknyttede driftsmidler 3. Øke tildeling på postdoc-nivå Professor 1. Stimulere til økt samarbeid mellom sykehus og universitet 2. Satse mer på de gode forskningsmiljøene 3. Benytte mer kompetente og flere eksterne personer i evalueringsgruppene Professor 1. Allokere mer tid til forskning på sykehusene dvs øke legestabene 2. Opprette stipendiatstillinger også på arbeidssykehusene 3. Gi øremerkede penger til de medisinske fagråd mtp nordorske multisenter-prosjekter Amanuensis II 1. Opprettholde eller øke bevilgning 2. Øremerket satsning 3. Stimulere til internasjonal/nasjonal Førsteamanuensis Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 92

EKSEMPEL PÅ TILTAK FOR Å FREMME IMPLEMENTERING AV NYE METODER, PROSESSER ELLER VERKTØY I KLINISK VIRKSOMHET 1. Langsiktighet 2. Bruk av "clinical champions", dvs personer som har respekt i de kliniske miljø 3. Tørre å satse strategisk, ute nødvendigvis vente på 100% sikker klinisk evidens, jfr. storskala implementering av telemedisin, bruk av EPJ Førsteamanuensis 1. Øremerket satsning 2. Økt satsning på metodeutvikling 3. Økt satsning på translasjonsforskning Førsteamanuensis 1. Lage seminar hvor lederne av klinikkene lærer hvordan man setter i gang forskning, og gi økonomisk belønning til de klinikker som klarer å komme i gang 2. Gi stipend til de flinkeste forskeremnene mens de er unge Professor Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 93

SPØRREUNDERSØKELSE TIL FORSKERE Metodikk og bakgrunnsinformasjon Analyse av tildelte midler Analyse av utlysninger av helseforskningsmidler Analyse av forskning og prosesser Identifiserte forbedringstiltak Identifiserte forskningsområder for fokus fremover Øvrige innspill og kommentarer 94

EKSEMPEL PÅ OMRÅDEN SOM HELSE NORD BØR FOKUSERE FORSKNING PÅ FREMOVER 1. Øke innsatsen innen e-helse forskning 2. Øke innsatsen innen telemedisin forskning 3. Øke innsatsen innen forskning på kliniske IT systemer. Professor 1. Kreft 2. Hjerte 3. Translasjonell Førsteamanuensis 1. Evaluering diagnostikk og behandling i Helse Nord 2. Mortalitet av hjerte-kar sykdommer hos personer med psykiske lidelser 3. Registerforskning med kobling til andre sykdoms- og skaderegistre i Norge Professor 1. Forskerinitierte prosjekter av høy kvalitet, mindre vekt på diverse strategidokumenter. Professor Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 95

SPØRREUNDERSØKELSE TIL FORSKERE Metodikk og bakgrunnsinformasjon Analyse av tildelte midler Analyse av utlysninger av helseforskningsmidler Analyse av forskning og prosesser Identifiserte forbedringstiltak Identifiserte forskningsområder for fokus fremover Øvrige innspill og kommentarer 96

EKSEMPEL PÅ ØVRIGE INNSPILL OG KOMMENTARER RUNDT FORSKNINGEN I HELSE NORD Fortsette det gode arbeidet med tildeling av forskningsmidler i Helse Nord. Disse midlene bidrar utvilsom til nivåheving i regionene og setter forskere i stand til å konkurrere nasjonalt og internasjonalt om forskningsmidler og forskningsresultater Professor Inntrykket er at midler og aktivitet i unaturlig stor grad konsentreres rundt miljøet på UNN, og i stor grad i det somatiske forskningsmiljøet. Veiledning og andre ressurser er vanskelig å få tilgang til i Helse Nord for øvrig. Skulle vel illustrere behovet for etablering/dyrking av levedyktige forskningsmiljøer Annet Helse Nord skal ha ros for bra regional støtte til forskning Professor Flere arenaer for å møte forskere innen samme team, f.eks. arrangere en Helse-Nord konferanse i Tromsø annen hvert år, med forskjellige temaer innen helse (somatisk og psykisk helse) Doktor Det er mitt inntrykk at både utlysning, informasjon om, vurdering og tildeling av midler fungerer ryddig og effektivt Professor Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 97

VEDLEGG FRITEKSTSVAR FRA SPØRSMÅL OM FORSKERNES BAKGRUNN Innen hvilke områder bedriver du din forskning? Alternativ medisin Basalforskning (sirkulasjonsfysiologi) Bildediagnostikk Eksperimentell hjertefysiologi Epidemiologi Genomikk / Transkriptomikk Immunologi, Translasjonsforskning. Kliniske studier, Alzheimer sykdom, MCI Kognitiv nevrovitenskap Ledelse, administrasjon Onkologi Søvn of autisme Translasjonell kreftforskning Vid hvilken institusjon eller helseforetak bedriver du din forskning? Både UiT og Helse Nord RHF Både UNN og UiT Norges arktiske universitet Dette var en nasjonal studie Helse Sørøst Ikke lenger ansatt ved noen institusjon UiT og NLSH UNN Tromsø og UiT Hva er din akademiske tittel? And.San Cand med, amanuensis II Cand Polit Sosiologi Cand. psychol. spesialist i klinisk psykologi Cand.Philos Cand.polit Dr med, seniorforsker Faglig leder og Dr.med og overlege Forsker Forskningsdirektør Ingen akademisk tittel utover cand.med MD mph - har ikke doktorgrad og har kun vært assosiert MSc Overlege PhD Professor Psykologspesialist m/dr.psychol-grad Senior forsker Spesialsykepleier Stipentiat/psykologspesialist Vurdert til Forsker II i 1997 (alternativ til vurdering ifm søknad på universitetsstill) Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 98

INNHOLDSFORTEGNELSE Kvantitativ analyse Spørreundersøkelse til forskere Spørreundersøkelse til klinikksjefer og avdelingsledere Intervjuer med nøkkelpersoner 99

SPØRREUNDERSØKELSE TIL KLINIKKSJEFER OG AVDELINGSLEDERE Metodikk og bakgrunnsinformasjon Analyse av tildelte midler Analyse av forskning og prosesser Identifiserte forbedringstiltak Identifiserte forskningsområder for fokus fremover Øvrige innspill og kommentarer 100

SPØRREUNDERSØKELSE OM HELSE NORDS FORSKNINGSATSING For å gjennomføre spørreundersøkelsen anvendes det elektroniske verktøyet SurveyMonkey og respondentene ble kontaktet via e-post Spørreundersøkelsen ble sendt til 205 personer som har en viktig posisjon i Helse Nords organisasjon 64 personer svarte på spørreundersøkelsen 141 personer svarte ikke: dvs svarprosent 31 % Spørreundersøkelsen gjennomførtes 17 november til 4 desember 2014 To påminnelser ble sendt ut til de som ikke hadde svart på spørreundersøkelsen (24 november og 1 desember 2014) Undersøkelsen omfattet 11 spørsmål 101

BAKGRUNNSINFORMASJON OM FORSKERNE SOM BESVARTE SPØRREUNDERSØKELSEN Arbeidsområde Andel personer per område; prosent (antall) Helseforetak/institusjon Prosent (antall) Somatikk 61% (39) UNN 33% (21) Psykiatri/Rus 16% (10) Helgelandsykehuset 27% (17) Nordlandssykehuset 20% (13) Annet* 16% (10) Finnmarkssykehuset 16% (10) Forskning/Kvalitet 8% (5) Sykehusapotek Nord 5% (3) Andel som bedriver forskning (I tillegg til det kliniske arbeidet) N = 64 Ja Nei Funksjon i organisasjonen N = 64 Avdelingsleder Klinikksjef/Stabsleder Annet** 11% 22% 22% 56% 89% Note: * Inkluderer leder, foretaksledelse, prehospital enhet, habilitering, fagledelse, ledelse, laboratorievirksomhet, farmasi og administrasjon ** Inkluderer senterleder, klinikksjef, direktør, seksjonsleder, enhetsleder, fag- og forskningssykepleier, driftsleder, enhetsdirektør og administrasjon Samtlige personer besvarte disse spørsmålene Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 102

SPØRREUNDERSØKELSE TIL KLINIKKSJEFER OG AVDELINGSLEDERE Metodikk og bakgrunnsinformasjon Analyse av tildelte midler Analyse av forskning og prosesser Identifiserte forbedringstiltak Identifiserte forskningsområder for fokus fremover Øvrige innspill og kommentarer 103

SAMMENSTILLING AV TILDELTE MIDLER FRA HELSE NORD Hvor mye forskningsmidler fra Helse Nord RHF har din klinikk har mottatt samlet i perioden 2002-2014? 67% 18% 5% 5% 5% Antall svar: 0-4 MNOK 5-14 MNOK 15-30 MNOK > 30 MNOK Vet ikke/ikke aktuelt 11 3 3 3 41 Note: Tre personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 104

SAMMENSTILLING AV TILDELTE MIDLER FRA HELSE NORD OG ANDRE EKSTERNE FINANSÆRER Hvor mye forskningsmidler har din klinikk har mottatt samlet i perioden 2002-2014 totalt (inklusive ekstern finansiering)? 75% 10% 5% 5% 5% Antall svar: 0-4 MNOK 5-14 MNOK 15-30 MNOK > 30 MNOK Vet ikke/ikke aktuelt 6 3 3 3 46 Note: Tre personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 105

SPØRREUNDERSØKELSE TIL KLINIKKSJEFER OG AVDELINGSLEDERE Metodikk og bakgrunnsinformasjon Analyse av tildelte midler Analyse av forskning og prosesser Identifiserte forbedringstiltak Identifiserte forskningsområder for fokus fremover Øvrige innspill og kommentarer 106

MESTEPARTEN AV PERSONENE ANSER AT FORSKNINGEN SOM UTFØRES I HELSE NORD ER AV HØY KVALITET Forskningen som utføres i Helse Nord er av høy kvalitet Kommentarer 33% 42% Vanskelig å vurdere dette punktet, få internasjonale priser til forskning finansiert av Helse Nord RHF" (Verken enig eller uenig) 21% 0% 4% 0% Helt uenig Delvis uenig Verken enig Delvis enig eller uenig Helt enig Ikke aktuelt Antall svar: 0 2 12 19 24 0 Note: Syv personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 107

SPREDTE MENINGER PÅ SPØRSMÅLET OM FORSKNINGEN HAR HATT INNFLYTELSE PÅ FORSKNINGSKOMPETANSEN Forskningen som utføres i Helse Nord har hatt stor innflytelse på forskningskompetansen i den kliniske virksomheten 35% 39% 23% Kommentarer: For meg synes det å være lite av slik kompetanse på de mindre sykehusene i HN (Delvis enig) Forskningsinteresse "smitter", men miljøet er fortsatt avhengig av enkeltpersoners ustoppelige engasjement (Delvis enig) 2% 2% 0% Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Ikke aktuelt Antall svar: 1 1 20 22 13 0 Note: Syv personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 108

SPREDTE MENINGER PÅ SPØRSMÅLET OM FORSKNINGSRESULTATER IMPLEMENTERES I VIRKSOMHETEN PÅ EN GOD MÅTE Forskningsresultater implementeres i virksomheten på en god måte 42% Kommentarer I den grad at implementering foretas (Helt enig) 25% 14% 16% 2% 2% Helt uenig Delvis uenig Verken enig Delvis enig eller uenig Helt enig Ikke aktuelt Antall svar: 1 8 24 14 9 1 Note: Syv personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 109

MESTEPARTEN SYNS AT FORSKNINGEN SOM UTFØRES I HELSE NORD HAR BIDRATT TIL ØKT FOKUS PÅ FAGUTVIKLING Forskningen som utføres i Helse Nord har bidratt til økt fokus på fagutvikling 30% 33% 32% Kommentarer Nye prosedyrer linkes til kunnskapsbasert forskning (Helt enig) 5% 0% 0% Helt uenig Delvis uenig Verken enig Delvis enig eller uenig Helt enig Ikke aktuelt Antall svar: 0 3 17 19 18 0 Note: Syv personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 110

41 % SIER SEG HELT ELLER DELVIS ENIG I AT FORSKNINGEN SOM UTFØRES I HELSE NORD HAR HATT INNFLYTELSE PÅ DET KLINISKE ARBEIDET Forskningen som utføres i Helse Nord har hatt stor innflytelse på det kliniske arbeidet i min klinikk 16% 32% 30% Kommentarer Håper at forskning også kan bedrives i større grad utenfor de store sykehusene (Verken enig eller uenig) Det mangler muligheter for å drøfte implementering av ny kunnskap med aktører ut over egen org. (Delvis uenig) 11% 9% 4% Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Ikke aktuelt Antall svar: 2 9 18 17 6 5 Note: Syv personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 111

44 % SIER SEG HELT ELLER DELVIS ENIG I AT FORSKNINGEN HAR BIDRATT TIL Å SETTE INNOVASJON PÅ DAGSORDEN Forskningen som utføres i Helse Nord har bidratt til å sette innovasjon på dagsorden 42% Kommentarer Trolig på de større sykehusene (Verken enig eller uenig) 30% 12% 14% 2% 0% Helt uenig Delvis uenig Verken enig Delvis enig eller uenig Helt enig Ikke aktuelt Antall svar: 1 7 24 17 8 0 Note: Syv personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 112

41 % SIER SEG HELT ELLER DELVIS ENIG I AT FORSKNINGEN HAR BIDRATT TIL KONKRETE INNOVASJONSPROSJEKTER I DEN KLINISKE VIRKSOMHETEN Forskningen som utføres i Helse Nord har bidratt til konkrete innovasjonsprosjekter i den kliniske virksomheten 39% 32% Kommentarer Tror at det må et ytterligere økt fokus på dette (Helt enig) Innovasjonsprosjekter foretas etter det jeg oppfatter ved de større sykehusene (Verken enig eller uenig) 14% 5% 9% 2% Helt uenig Delvis uenig Verken enig Delvis enig eller uenig Helt enig Ikke aktuelt Antall svar: 3 8 22 18 5 1 Note: Syv personer besvarte ikke dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 113

SPØRREUNDERSØKELSE TIL KLINIKKSJEFER OG AVDELINGSLEDERE Metodikk og bakgrunnsinformasjon Analyse av tildelte midler Analyse av forskning og prosesser Identifiserte forbedringstiltak Identifiserte forskningsområder for fokus fremover Øvrige innspill og kommentarer 114

EKSEMPEL PÅ TILTAK FOR Å FORBEDRE FORSKNINGSVIRKSOMHETEN 1. Øke forståelsen hos ledere at forskning er positivt og ikke en belastning for de berørte enheter 2. Sette krav til forskere om å holde enheten og nærmeste leder oppdater i progresjon, bekjentgjøre resultater lokalt og ikke bare i tidsskrift. Dette vil være med på å øke forståelse av hvorfor vi bør bruke ressurser på forskning 3. Oppfordre lokale sykehus til også å drive forskning på egen praksis. Avdelingsleder 1. Bedre veiledning for utarbeidelse av søknader 2. Samle forskningsmiljø også utenfor UNN systemet 3. Lage nettverksgrupper for klinisk forskning Direktør 1. Forskningssamarbeid ut over egen enhetfortrinnsvis internasjonalt 2. Større satsinger/programmer (fagmiljøene arbeider tettere sammen i søknader og prosjektgjennomføring) 3. Større krav til publisering/formidling Klinikksjef/Stabsleder 1. Kreve at godt etablerte forskningsmiljø i større grad oppfordres til å søke midler fra Forskningsrådet og EU 2. Savner støtteordning for å etablere forskningsgrupper og slå sammen enkeltprosjekter til sterkere satsinger 3. Styrking og opprettholdelse av seniorforskningskompetanse gjennom et rammeverk som omfatter forskningsledelse, karriereutvikling og et forskningsfellesskap. Klinikksjef/Stabsleder Note: 37 personer besvarte dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 115

EKSEMPEL PÅ TILTAK FOR Å FREMME IMPLEMENTERING AV NYE METODER, PROSESSER ELLER VERKTØY I KLINISK VIRKSOMHET 1. Tydeligere fokus på at forskning kommer inn i klinisk praksis, en del av fagutvikling og kvalitetsarbeidet. Klinikksjef/Stabsleder 1. Utarbeide prioriteringsliste for implementering 2. Synliggjøre mål for implementering for de ansatte. Avdelingsleder 1. Støtte de ulike helseforetakene, samtidig som dere har oversikten totalt 2. Rekruttering i de ulike helseforetakene er også viktig 3. Dra ut og informer om hva som finnes, hva er mulig å søke på, hvordan skal en gå frem! Avdelingsleder 1. Tydeliggjøre gevinster/potensial i søknadene 2. Antyde innføringstiltak/gevinstrealisering i søknadene 3. Ha større ledelsemessig fokus på innovasjon og implementering Klinikksjef / Stabsleder Note: 35 personer besvarte dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 116

SPØRREUNDERSØKELSE TIL KLINIKKSJEFER OG AVDELINGSLEDERE Metodikk og bakgrunnsinformasjon Analyse av tildelte midler Analyse av forskning og prosesser Identifiserte forbedringstiltak Identifiserte forskningsområder for fokus fremover Øvrige innspill og kommentarer 117

EKSEMPEL PÅ OMRÅDER SOM HELSE NORD BØR FOKUSERE FORSKNING PÅ FREMOVER 1. Mer midler til postdoc-forskere ved alle foretak innen psykiatri 2. Bruke midler til intern fordeling ved alle foretak 3. Bruke lokale ressurser til bistand om metode, statistikk m.v. Klinikksjef/Stabsleder 1. Pasientsikkerhet 2. Utvikling av nye metoder som bidrar til økt samhandling mellom behandlingsnivå 3. Metoder som understøtter behovet for å hente ut maksimalt av de ressursene som finnes i helsevesenet Administrasjon Klinisk forskning: 1. Rettet mot kvalitetsforbedring 2. Rettet mot forskjeller i tjenestetilbud 3. Rettet mot ledelse og styring i spesialisthelsetjenesten Direktør 1. Helsefagforskning 2. Brukermedvirkning 3. Menneskesyn/etisk forskning for personer med sammensatte komplekse helseproblemer Avdelingsleder Forskning som er gjort av sykepleiere er alt for liten Avdelingsleder Note: 33 personer besvarte dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 118

SPØRREUNDERSØKELSE TIL KLINIKKSJEFER OG AVDELINGSLEDERE Metodikk og bakgrunnsinformasjon Analyse av tildelte midler Analyse av forskning og prosesser Identifiserte forbedringstiltak Identifiserte forskningsområder for fokus fremover Øvrige innspill og kommentarer 119

EKSEMPEL PÅ ØVRIGE INNSPILL OG KOMMENTARER RUNDT FORSKNINGEN I HELSE NORD Laboratoriene bør brukes mer i forskningsprosjekter. Avdelingsleder Viktig å få med flere yrkesgrupper og tettere samarbeid med Universitetet i Nordland og forskningsinstitusjoner i Norden. Klinikksjef/Stabsleder Svært mye av fokuset til HN i forhold til forskning er på UiT og UNN. Samarbeid mellom forskere mellom ulike foretak er av et høyere omfang enn fordeling av midler/ressurser fra HN skulle tilsi. HN bør fokusere på at de skal bygge opp forskning i hele regionen. Dette betyr også at forskningsrepresentanter fra hele regionen bør være representert i sentrale utvalg, som er av stor betydning for den praktiske implementeringen av forskningsstrategien til HN. Klinikksjef/Stabsleder Dette er viktig arbeid som en må ha et konstant fokus på. Avdelingsleder Forskningsfunn fra UNN-forskere burde formidles i langt større grad enn i dag, via intranett og andre kanaler. Avdelingsleder Note: 11 personer besvarte dette spørsmålet Spørreundersøkelse 2014, Sirona analyse 120

INNHOLDSFORTEGNELSE Kvantitativ analyse Spørreundersøkelse til forskere Spørreundersøkelse til klinikksjefer og avdelingsledere Intervjuer med nøkkelpersoner 121

INTERVJUER MED NØKKELPERSONER Metodikk for intervjuene Resultat av intervjuene Øvrige innspill og kommentarer 122

22 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT 22 intervjuer ble gjennomført i løpet av desember 2014 Mesteparten av intervjuene ble gjennomført i Bodø og Tromsø Noen få personer ble intervjuet over telefon da de ikke hadde mulighet å delta i intervjuene i Bodø og Tromsø Totalt ble 44 nøkkelpersoner ble spurt å delta i et 30-60 minutters langt intervju Helse Nord identifiserte følgende grupper som nøkkelpersoner: Sentrale forskere Klinisk forskningsavdeling, UNN, Somatisk forskningssenter NLSH, Psykiatrisk Forskningsavdeling UNN og NLSH Forskningsadministrasjonen RHF Ledere i forskningsutvalgene fra 2002-2012 Sentrale personer USAM fra 2002-2012 Andre forskningsledere fra satsingsområdene (alle UNN) 123

SPØRSMÅL SOM BLE BRUKT SOM GRUNNLAG FOR INTERVJUENE 1. Fortell i korthet om din rolle i organisasjonen 2. Hva ser du som styrker og svakheter med Helse Nords forskningssatsing? 3. Har resultatene av Helse Nords forskningssatsing hatt innflytelse på klinisk praksis/forskningskompetanse innen verksomhet? 4. Anser du at forskningssatsingen har bidratt til å sette innovasjon på dagsorden? 5. Anser du at forskningssatsingen har bidratt til implementering av innovasjonsprosjekter i klinikken? Hva tror du ska til for at innovasjonsprosjekter skall implementeres i større grad? 6. Hvordan bør forskningen utvikles fremover? Hvilke områder bør Helse Nord fokusere på? 7. Andre spørsmål/kommentarer som du vil ta opp? Helse Nords definisjon av innovasjon En ny eller forbedret vare, tjeneste, produksjonsprosess eller organisasjonsform som utgjør et gjenbrukbart konsept 124

INTERVJUENE BLE GJENNOMFØRT SOM SEMI-STRUKTURERTE DIALOGER Helt åpne dialoger uten definerte spørsmål Semi-strukturerte intervjuer Spørreundersøkelse i intervjuform Utgår fra på forhand definerte spørsmål Dynamisk intervju der det er mulig å fordype dialogene basert på dialogens retning og spesielt relevante områder Valgt intervjuform ettersom dette best kompletterer spørreundersøkelsen via internettverktøy SurveyMonkey 125

INTERVJUER MED NØKKELPERSONER Metodikk for intervjuene Resultat av intervjuene Øvrige innspill og kommentarer 126

INTERVJUPERSONENE HAR IDENTIFISERT EN REKKE STYRKER MED SATSNINGEN Helse Nord satser mye midler på forskningen Pengene fra Helse Nord har betydd mye for forskning Midler for miljøstøtte har gjort det mulig å bygge et stordyrslaboratorium Et godt samarbeid mellom de andre HF og UNN gir kvalitetssikring, men samarbeidet kan utvikles enda mer Toppforskningsinitiativet var et godt initiativ for å øke forskningsaktiviteten Satsningen på dobbelkompetanseløp er viktig Direkte støtte til internasjonale konferanser og mulighet for utenlandstjeneste Forskningen har medført en positiv «akademisering» av de kliniske miljøene Områder som aldri ville bli innvilget midler på et nasjonalt nivå kan få penger fra Helse Nord, det vil styrke den nasjonale posisjonen på sikt Forskningssvake områder har blitt tildelt midler Mer publiseringer, UNN/UiT er blant de beste i Norge ved bibliometriske analyser Det er positivt at det er mulig å få støtting for at utvikle metodikken for prosjektet Note: Dette er en sammenstilling synspunkter fra ulike intervjupersoner og denne delen refererer ikke til anbefalinger fra Sirona. Intervjuer med nøkkelpersoner, Sirona analyse 127

NOEN SVAKHETER MED FORSKNINGSSATSINGEN HAR BLITT IDENTIFISERT Det er en stor spredning i kvaliteten, og kvaliteten er ikke god nok i alle prosjekter Bekymringsfullt mange som ble tildelt midler fra Helse Nord søker ikke midler eksternt Det er en utfordring at flere områder skal bli tildelt midler, man vill ha både bredde og spiss i forskningen hvilket skaper en Ole Brumm-effekt; ja takk begge deler er der mulig å ha både bredde og spiss? Forskningssvake områder bør få mer informasjon om tilgjengelige ressurser Basalforskning er tildelt lite midler i forhold til andre land (for eksempel Sverige) Det er en skjev fordeling av ressurser til de ulike helseforetakene Altfor «lett» å få midler innenfor psykiatri, viktig å sikre at kvaliteten er fortsatt høy (forskjeller i innvilgning prosent) Vanskelig å rekruttere PhD-studenter til sykepleieforskning da søkeren må ha minst mastergrad, og di fleste har ikke det Helse Nord er svært forsiktig med å legge føringer og mangler en klar forskningsfilosofi Vanskelig å få forskere til å forske utenlands Mesteparten av tildelingene går til flerårige prosjekt, ikke så mange nye prosjekter tildeles midler Satsingen å bygge forskningsmiljøer (grunnstrukturen) er for liten Note: Dette er en sammenstilling av synspunkter fra ulike intervjupersoner og denne delen refererer ikke til anbefalinger fra Sirona. Intervjuer med nøkkelpersoner, Sirona analyse 128

FORSKNINGSKOMPETANSEN ER STYRKET, MEN FORSKNINGSRESULTATER HAR IKKE PÅVIRKET KLINISK PRAKSIS I NOEN STØRRE UTSTREKNING Forskningskompetansen er styrket innen en rekke fagområder, antallet doktorgrader har økt de siste årene Innen telemedisin finnes det noen prosjekter som har fått noen innvirkning på pasientbehandlingen, men kanskje ikke så mye som de burde Den kliniske virksomheten påvirkes ikke så mye av forskningen direkte, men forskningen bidrar til et mer kritisk og evidensbasert tankesett Vanskelig å endre klinisk praksis etter forskningsresultater, man må overbevise både HF og politikere Det finns noen eksempel på prosjekter som har endret klinisk praksis: Sepsismodellen, kommunikasjonsprosjektet, akutt hjertesvikt, lipidforskning etc. Flere avdelinger har fått forskningskompetanse, men man bør være forsiktig med å si om det har påvirket pasientbehandlingen En svakhet er at ledelsen på de små helseforetakene mangler forskningskompetanse hvilket resulterer i at de ikke helt forstår betydningen av forskning Note: Dette er en sammenstilling av synspunkter fra ulike intervjupersoner og denne delen refererer ikke til anbefalinger fra Sirona. Intervjuer med nøkkelpersoner, Sirona analyse 129

INTERVJUPERSONENE SYNS DET ER VANSKELIG Å IMPLEMENTERE INNOVASJONSPROSJEKTER I KLINIKKEN Innovasjon har sikkert blitt satt på dagsorden, men det er vanskelig å si om det har blitt implementert Det har ikke vært noen direkte innovasjonsforbedring, men tilegnelse av ny kunnskap har definitivt hatt betydning For å implementere innovasjoner i virksomheten må ledelsen sikre ressursbesparelser eller kvalitetsforbedring og det er viktig med kultur og rutiner i ledelsen for å implementere dette Innovasjon er fremmed i helsesektoren, men det er et krav for å søke midler fra Helse Nord å indikere hvordan arbeidet bidrar til innovasjon Telemedisin er det fagområde som har lyktes best med å implementere innovasjoner Utfordringen er at forskerne har for lite kontakt med industrien Innovasjon er viktig for klinisk praksis, men ingen innovasjon kan skje så lenge ingen tør gå utenfor sin komfortsone Dagens samarbeid mellom teknikere og klinikerne er bra for å fremme innovasjon Note: Dette er en sammenstilling av synspunkter fra ulike intervjupersoner og denne delen refererer ikke til anbefalinger fra Sirona. Intervjuer med nøkkelpersoner, Sirona analyse 130

EKSEMPLER PÅ FORBEDRINGSOMRÅDER FOR FORSKNINGEN FREMOVER Forsøk å få forskere til å søke eksterne midler etter at de er tildelt midler fra Helse Nord Øke det internasjonale samarbeidet, for eksempel gjennom å etablere et internasjonalt vitenskapsråd Utvurdere tildelingsprosessen og sett høyere krav på forskningen Evaluene og redusere antallet søknadskriterier I søknaden bør det være klart beskrevet hvordan prosjektet har til hensikt å bidra til pasientresultater Se til å fange de kandidatene som er genuint interessert i forskning Bruke mer ressurser til å omsette evidensbasert forskning til klinisk praksis og arrangere mer møter mellom klinikkene og forskere Sørg for at alle er informert om at det finnes verktøy for søknadsskriving Sentralisere forskningen, bygge noen områder med vekt og la de svakere områdene bli koblet til de gode områdene. Spesialisere mer samt tydeliggjør og shape ulike satsinger Gi mer midler till dobbelkompetanseløp, startstipend, postdoc, infrastruktur og basalforskning Gjør det mulig klinikerne til å forske på deltid og sikre karriereveier for forskere Sikre at ledelsen har forskningskompetanse ellers er det vanskelig å få de til å prioritere forskning Note: Dette er en sammenstilling av synspunkter fra ulike intervjupersoner og denne delen refererer ikke til anbefalinger fra Sirona. Intervjuer med nøkkelpersoner, Sirona analyse 131

INTERVJUER MED NØKKELPERSONER Metodikk for intervjuene Resultat av intervjuene Øvrige innspill og kommentarer 132

ØVRIGE INNSPILL OG KOMMENTARER FRA INTERVJUENE Helse Nord bør investere mer på oppfølgning av forskningsresultat fra bevilgede midler Ved oppfølgning av forskningsresultat er det viktig å huske at resultatet fra prosjektene kan være forsinket i forhold til tidspunktet for evalueringen Utvikle samarbeid med industrien, både medisinteknisk industri, legemiddelindustrien og tjenestevirksomheter. Ta eksempelvis inspirasjon fra Holland Note: Dette er en sammenstilling av synspunkter fra ulike intervjupersoner og denne delen refererer ikke til anbefalinger fra Sirona. Intervjuer med nøkkelpersoner, Sirona analyse 133

134