Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 ET FELLES BEREDSKAPS- SENTER PÅ RYGGE De samfunnsøkonomiske gevinstene SAMMENDRAG Nød- og beredskapsetatene på Østlandet har behov for bedre treningsfasiliteter og mer samtrening. Et felles beredskapssenter på Rygge kan raskt tilby dette. De samfunnsøkonomiske gevinstene er beregnet til 90 millioner kroner årlig etter at beredskapssenteret på Alna åpner tidligst 2018, og om lag 104 millioner kroner før det. Roger Bjørnstad og Bjørn Gran
Dokumentdetaljer Rapport nr. 3-2013 fra Samfunnsøkonomisk analyse AS Rapporttittel Forfattere Oppdragsgiver Førstesidefoto Tilgjengelighet Et felles beredskapssenter på Rygge. De samfunnsøkonomiske konsekvensene Roger Bjørnstad og Bjørn Gran Mosseregionens Næringsutvikling AS Forsvaret Offentlig Dato for ferdigstilling 10. juni 2013 Kontaktdetaljer Samfunnsøkonomisk analyse AS Olavsvei 112 1450 Nesoddtangen Org.nr. 911 737 752 MVA Telefon 97 41 10 01 E-post post@samfunnsokonomisk-analyse.no Nettside www.samfunnsokonomisk-analyse.no i
ii
ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS for Mosseregionens Næringsutvikling AS i samsvar med avtalen mellom partene. Samfunnsøkonomisk analyse kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Samfunnsøkonomisk analyse baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i avtalen mellom Samfunnsøkonomisk analyse AS og Mosseregionens Næringsutvikling AS. iii
iv
FORORD Rapporten er skrevet på oppdrag fra ordførerne i Moss, Rygge og Råde gjennom Mosseregionens Næingsutvikling AS. Vi vil takke Yngvar Trandem i Mosseregionens Næringsutvikling for nyttige innspill og gode diskusjoner underveis i arbeidet med rapporten. Videre vil vi rette en spesiell takk til Svein Holtan i HK Strategies, som med sin lange erfaring i toppledergrupper innen politiet og Forsvaret har gitt uvurderlige innspill og konkrete bidrag til rapporten. Til slutt må vi også få takke alle de ressurspersoner vi har intervjuet innen Forsvaret, Politiet, helsesektoren og brann- og redningsvesenene. Disse har gitt svært viktige bidrag til vår mulighet å få beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene med et felles beredskapssenter på Rygge. Uten disses innsikt og vilje til å dele denne med oss, hadde denne rapporten ikke vært mulig. 10. juni 2013 Roger Bjørnstad Prosjektleder Samfunnsøkonomisk analyse AS v
vi
INNHOLD ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER... III FORORD... V INNHOLD... VII SAMMENDRAG... IX 1 INNLEDNING... 1 2 FORSVARET I ENDRING FRIGJØRING AV INFRASTRUKTUR... 4 3 BEREDSKAPSENHETENE SOM INNGÅR I ANALYSEN... 5 4 BEREDSKAPSENHETENE OG DERES TRENINGSBEHOV... 7 4.1 Politiets beredskap... 7 4.2 Helsesektorens beredskap... 9 4.3 Brann- og redningsetaten... 11 4.4 Forsvaret... 15 4.5 Helikopterberedskap... 18 5 METODEN FOR Å BEREGNE GEVINSTER... 24 6 MERVERDIEN AV ET FELLES BEREDSKAPSSENTER PÅ RYGGE... 29 6.1 Politiet... 29 6.2 Brannvesen... 31 6.3 Helse... 32 6.4 Forsvaret... 33 7 DEN SAMFUNNSØKONOMISKE GEVINSTEN... 35 8 KONKLUSJONER... 37 REFERANSELISTE... 39 VEDLEGG 1: FORSVARETS OPPGAVER... 41 VEDLEGG 2: INFRASTRUKTUREN PÅ RYGGE... 42 vii
viii
SAMMENDRAG Etter 22. juli-terroren i 2011 er det godt dokumentert at nød- og beredskapsetatene i Norge trenger mer og bedre trening. Regjeringen har slått fast at samtreningen mellom etatene bør styrkes. Forsvaret skal avvikle mye av sin aktivitet på Rygge militære flyplass. Da frigjøres det store arealer og mye infrastruktur av høy kvalitet som egner seg godt til nødog beredskapstrening. Vi har sett på disse to momentene i sammenheng, og beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene av å opprette et felles beredskapssenter på Rygge med tanke på å oppnå en bedre og mer samtrent beredskap. Gevinstene er beregnet til 90 millioner kroner årlig, målt i 2012-priser og sammenliknet med et framtidig scenario som likner på dagens mer fragmenterte organisering av treningen. Det kommer et beredskapssenter for Beredskapstroppen, Livvaktene, Bombegruppen og Helikoptertjenesten i Oslo politidistrikt på Alna tidligst i 2018. De har imidlertid et akutt behov for bedre treningsforhold. Inntil da er gevinstene ved Rygge beregnet til om lag 104 millioner kroner årlig. Gevinstene på 90 millioner kroner fordeler seg på Forsvaret med 45 millioner kroner, Politiet med 21 millioner kroner, helsesektoren med 11 millioner kroner og brann- og redningstjenesten med 13 millioner kroner. Forsvaret har besluttet å etablere et treningsfelt for helikopter. Det er i første rekke tiltenkt beredskapshelikoptrene Bell 412 som også i framtiden skal være stasjonert på Rygge. Vi har antatt at treningsfeltet alternativt etableres på Rena. Mye av gevinsten for Forsvaret er knyttet til dette. Det er blant annet store besparelser som følge av lavere investerings- og driftskostnader. Videre er flytiden fra Rena til Rygge anslått til 240 timer i året per helikopter. Dette er timer som alternativt kan brukes til trening. For Politiet er det særlig polititjenestemennene innen grunnberedskapen (IP4) i Oslo politidistrikt som tallmessig gir størst gevinst fra et beredskapssenter på Rygge. Intervjuer med ressurspersoner og beregninger på medgått reisetid til dagens mange ulike treningsfasiliteter, viste at det var en betydelig gevinst for IP4-personellet i Oslo. Innen helsesektoren er det ambulansetjenesten som vil ha størst verdi av beredskapssenteret på Rygge, og tallmessig er det ambulansetjenesten i Oslo og Akershus som bidrar mest til regnestykket. Det er imidlertid ikke så mye av treningen som vil legges til Rygge. Gevinsten er spesielt knyttet til trening der flere av etatene er involvert, som for eksempel «Skyting pågår»-trening. I tillegg kan det være aktuelt å legge noe undervisning og kursing av personell som tar videreutdanning til Rygge. Innen Brann- og redningstjenesten er det naturlig nok Mosseregionens interkommunale brann- og feievesen som vil ha stor nytte av et beredskapssenter på Rygge. Brannvesenet er organisert kommunalt eller interkommunalt og er derfor svært fragmentert og basert på mindre enheter med mye deltidsansatte. Det er mindre gevinster å hente for disse, da det ikke er mye av treningen som rent praktisk lar seg legge til Rygge. Det er imidlertid nyttig med et treningsanlegg der disse kan øve spesifikt på samarbeid med andre etater og på kompliserte uttrykningsoppdrag en gang imellom. ix
1 INNLEDNING I denne rapporten har vi beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene ved å etablere et felles, sentralt beliggende beredskapssenter på Rygge. Beredskapssenteret er tenkt brukt av enhetene innen Politiet, helsesektoren, brann- og redningstjenesten og Forsvaret, både til egen trening og samtrening med hverandre. I kjølvannet av at store deler av Forsvarets aktivitet ved Rygge flystasjon skal flyttes ut av området, frigjøres det store arealer og mye infrastruktur som kan brukes til andre virksomheter. Områdene som frigjøres er i hovedsak i meget god tilstand. Infrastrukturen strekker seg fra administrative bygninger som kontorlokaler, forlegninger og spisesal, til skytebaner, brannøvingsfelt og ammunisjonslagre. Det frigjøres betydelig med lagerkapasitet, bilverksted og hangarer. På området er det også en moderne fjellhall med gradert samband. Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengigheter på tvers av sektorer innebærer et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder både når det gjelder det forebyggende beredskapsarbeidet og krisehåndtering. En rekke hendelser og øvelser de senere årene har vist betydningen av at alle aktører må samvirke enda bedre for at kriser skal håndteres best mulig. En god samhandling mellom ulike beredskapsaktører krever et systematisk arbeid og utvikling av kultur og holdninger over tid. Regjeringen har i stortingsmeldingen om terrorberedskap en tydelig ambisjon om å videreutvikle samvirket mellom nødetatene 1. «Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull Det er et mål for regjeringen å videreutvikle samvirket mellom nødetatene» 1 Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt i andre samfunnsaktørers rolle og ansvar. Justis- og beredskapsdepartementet legger til rette for en rekke tverrsektorielle møteplasser for å sikre erfaringsutveksling og et helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. De nasjonale prinsippene for samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid har til nå vært basert på ansvar, nærhet og likhet. Prinsippene ble innført i 2001/02. 2 Regjeringen beskriver i Stortingsmelding 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet at de tre prinsippene i for liten grad kommuniserer nødvendigheten av godt samvirke mellom de ulike ansvarlige aktørene og behovet for å se samfunnets totale ressurser i sammenheng. For å sikre en bedre organisering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet har regjeringen bestemt at samvirkeprinsippet skal bygges inn som et bærende element på linje med allerede eksisterende prinsipper. 1 St.mld 21 (2012/13) «Terrorberedskap», side 94. 2 St.meld. nr. 17 (2001 2002) Samfunnssikkerhet veien til et mindre sårbart samfunn. 1
I tillegg til behovet for mer samtrening, har både nødetatenes egne evalueringer etter 22. juli-terroren og rapporten fra 22. juli-kommisjonen 3 avdekket at det også i hver nødetat er forbedringsområder. Sentralt står fokus på beredskap, og på både økt og bedre trening. Mange av etatene har imidlertid treningsfasiliteter som både er uhensiktsmessige og mangelfulle, og enkelte av etatene bruker mye tid til reising og opp- og nedrigging av utstyr. For eksempel ligger treningsfasilitetene til Oslo politidistrikt spredt og det er beregnet at det i gjennomsnitt brukes 1,5 time i reisetid til og fra trening for hver av polititjenestemennene som trener. Innsparing av reisetid vil derfor være stor dersom de kan benytte et felles treningssenter til trening som går over flere dager. Vi har beregnet de samfunnsøkonomiske gevinstene av å etablere et felles beredskapssenter på Rygge til å være om lag 90 millioner kroner årlig, målt i 2012-priser. Gevinstene fordeler seg nokså jevnt mellom besparelser i form av lavere drifts- og kapitalkostnader (herunder reise- og riggetid), og merverdien av at etatene samtrener og at kvaliteten på treningene dermed øker. I figuren ser vi hvordan denne gevinsten fordeler seg mellom de ulike nød- og redningsetatene. Figur 1 Samfunnsøkonomiske gevinster. Millioner 2012-kroner Det er vedtatt å bygge et beredskapssenter på Alna i Oslo for bruk av Beredskapstroppen (IP1), Livvaktene (IP2), Bombegruppen og Helikoptertjenesten i Oslo politidistrikt. Senteret kan tidligst stå ferdig i 2018. Før dette øker gevinsten med et beredskapssenter på Rygge 3 NOU 2012: 14: «Rapport fra 22. juli-kommisjonen» 2
til om lag 104 millioner kroner årlig, også det målt i 2012-priser. Årsaken er at disse enhetene har et nokså prekært behov for bedre og mer effektive treningsfasiliteter. Som vi ser av figuren har vi beregnet at Forsvaret vil få de største gevinstene. Forsvaret har besluttet å etablere et treningsfelt for helikopter. Dette treningsfeltet er i første rekke tiltenkt beredskapshelikoptrene Bell 412 som også i framtiden skal være stasjonert på Rygge. Alternative plasseringer for treningsfeltet er Rygge, Rena og Hengsvann (Kongsberg). Vi har sammenlignet situasjonen der dette treningsfeltet legges på Rygge med at det etableres på Rena, og mye av gevinsten for Forsvaret er knyttet til dette. Vi har lagt til grunn at etablering av et helikoptertreningsfelt på Rygge vil medføre lavere investerings- og driftskostnader. Videre er estimert flytid fra Rygge til Rena estimert til 1 time og 15 minutter hver vei. Dette medfører 2,5 timer i transittid til trening. Gitt en beregnet bruk av treningsanlegget til 2 dager hver uke gjennom året, gir dette estimert transittid per helikopter på 240 timer i året (gitt 48 uker med trening). Dette er timer som alternativt kan brukes til trening. Når vi har beregnet gevinsten ved et felles beredskapssenter på Rygge, har vi ikke vurdert gevinsten i forhold til en sivil/privat anvendelse av områdene og infrastrukturen som frigjøres på Rygge, men kun i forhold til de beredskapsmessige gevinstene et senter vil medføre. Videre har vi sett på gevinsten i forhold til en framtidig situasjon med dagens mer fragmenterte organisering av beredskapstreningen. Innenfor rammen av dette prosjektet og tatt i betraktning de mange beredskapsenhetene som vil kunne benytte et beredskapssenter på Rygge, har vi benyttet en felles mal for alle nød- og beredskapsenhetene for å beregne gevinsten for hver av dem. Innenfor hver beredskapsenhet har vi vurdert hvor stor bruken av beredskapssenteret på Rygge kommer til å bli, eventuelt hvor store kostnadsbesparelsene de da får i form av lavere drifts- og kapitalkostnader (herunder reise- og riggingstid), og verdien av å trene på Rygge i form av bedre kvalitet på beredskapen og bedre samhandling med andre etater. Våre vurderinger av dette er i stor grad basert på tilgjengelig litteratur, budsjetter, statistikk og intervjuer med ressurspersoner innenfor de ulike beredskapsenhetene. I neste kapittel skal vi se nærmere på hva slags fasiliteter som er på Rygge i dag. I kapittel 3 lister vi opp hvilke nød- og beredskapsenheter som inngår i analysen. Kapittel 4 gir en oversikt over alle disses faktiske trening og deres treningsbehov. I kapittel 5 beskriver vi metoden vi har brukt for å beregne den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å etablere et felles beredskapssenter på Rygge. I det neste kapittelet, i kapittel 6, gjengir vi våre skjønnsvurderinger når det gjelder de sentrale momentene som inngår i beregningen. Skjønnet er vårt eget, men er basert på en rekke intervjuer med ressurspersoner fra hver og en av enhetene, tilgjengelig litteratur og budsjetter og annet tallmateriale. Kapittel 7 gir resultatene og kapittel 8 oppsummerer. 3
2 FORSVARET I ENDRING FRIGJØRING AV INFRASTRUKTUR Store deler av Forsvarets aktivitet ved Rygge flystasjon skal flyttes 4 som en del av Forsvarets modernisering og effektivisering. Det innebærer at store arealer og mye infrastruktur frigjøres og kan tas i bruk av andre virksomheter. Stortinget har besluttet at Rygge fremdeles skal være base for redningshelikopter. Videre er det besluttet at Bell 412 skal stå på beredskap for politiet og spesialstyrkene på Rygge. Rygge skal også ha kapasitet til å ta imot inntil 6 F-16 ved forhøyet beredskap. Utover dette skal Heimevernets distrikt 01 ha sin stab plassert på Rygge. Hovedfuelanlegget for Østlandet ligger på Rygge og vil måtte fortsette å være i bruk. Det besluttede aktivitetsnivået krever også en militær vaktvirksomhet. Områdene som frigjøres er i hovedsak i meget god tilstand. Infrastrukturen strekker seg fra administrative bygninger som kontorlokaler, forlegninger og spisesal, til skytebaner, brannøvingsfelt og ammunisjonslagre. Det frigjøres betydelig med lagerkapasitet, bilverksted og hangarer. På området er det en moderne fjellhall med gradert samband. 5 Flyttingen innebærer dermed at de som eventuelt tar dette i bruk potensielt kan unngå egne investeringer som følge av behovet for mer og bedre samtrent beredskap. Dette vil vi søke å avdekke i kapittel 6 gjennom intervjuer og litteraturgjennomgang. 4 St.prp 73S (2011/12) «Et forsvar for vår tid» 5 Se vedlegg 1 for en mer detaljert oversikt over eksisterende infrastruktur på Rygge flystasjon. 4
3 BEREDSKAPSENHETENE SOM INNGÅR I ANALYSEN Vi har valgt å gjøre en geografisk avgrensning av aktuelle brukere av et beredskapssenter på Rygge til det sentrale Østlandet. De ulike beredskapsenhetene er organisert på ulike nivåer. Politidistriktene strekker seg på tvers av fylkesgrensene, helseforetakene er organisert i større regioner, mens brannvesen har en mer regional inndeling etter kommuner eller interkommunale samarbeid. I dette kapittelet vil vi definere alle nød- og beredskapsenhetene som har blitt vurdert i analysen. Politiet Det er i dag 27 politidistrikter i Norge. Vi har valgt å inkludere følgende syv politidistrikter innenfor det geografisk definerte området: Oslo Politidistrikt, Asker og Bærum Politidistrikt, Follo Politidistrikt, Romerike Politidistrikt, Søndre Buskerud Politidistrikt, Vestfold Politidistrikt og Østfold Politidistrikt. Helsesektoren Norge er i dag inndelt i fire helseregioner. Vi har valgt å avgrense oss til Helse Sør-Øst, og med et spesielt fokus på beredskapstreningen i fylkene Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold, herunder AMK og ambulansepersonell. I tillegg har vi inkludert Norsk Luftambulanse AS som er del av den nasjonale beredskapen. Brannvesen Brannvesenet i Norge er organisert på kommunalt nivå, men en rekke kommuner har felles interkommunale brannvesen. Vi har valgt den samme geografiske avgrensningen av brannvesenet som for politiet. Dette innebærer at følgende brannvesen er inkludert i analysen: Oslo brann- og redningsetat, Asker og Bærum brannvesen, Øvre Romerike brannvesen, Nedre Romerike brannvesen, Østre Romerike brannvesen, Nordre Follo brannvesen, Søndre Follo brannvesen, Nittedal brannvesen, Aurskog-Høland brannvesen, Mosseregionens Interkommunale Brannvesen, Spydeberg og Hobøl brannvesen, Skiptvedt brannvesen, Rakkestad brannvesen, Askim brann og redningsvesen, Eidsberg brannvesen, Trøgstad brannvesen, Marker brann- og redningsvesen, Fredrikstad brann- og redningsvesen, Aremark brannvesen, Sarpsborg brann- og redningsvesen, Drammensregionens brannvesen, Røyken brannvesen, Kongsberg brann- og redningsvesen, Flesberg brannvesen, Rollag brannvesen, Vestfold Interkommunale brannvesen, Sandefjord brannvesen, Larvik brannvesen og Stokke brannvesen. I tillegg har vi inkludert en vurdering av Statens skogbrannhelikopter og Redningsinnsats til sjøs (RITS) som administreres av DSB. Forsvaret De relevante avdelingene og kapasitetene knyttet til Rygge beredskapssenter vil være avgrenset i forhold til geografisk nærhet og/eller til et beredskapsansvar knyttet til støtte til sivile beredskaps- og innsatsressurser i regionen. I praksis innebærer det at vi avgrenser oss til å se på Forsvarets aktivitet som fortsatt skal være stasjonert på Rygge, dvs. helikopterberedskapen for redningshelikopter og Bell 412 og Heimevernet HV-01 (Oslofjorden). 5
Sivilforsvaret Sivilforsvaret er en norsk statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved større ulykker og naturkatastrofer. Etaten er organisert i 20 distrikter. Vi har valgt å avgrense til Sivilforsvarsdistriktene sentralt på Østlandet. Dette inkluderer Østfold Sivilforsvarsdistrikt, Oslo og Akershus Sivilforsvarsdistrikt, Buskerud Sivilforsvarsdistrikt og Vestfold Sivilforsvarsdistrikt. Foto: Forsvaret 6
4 BEREDSKAPSENHETENE OG DERES TRENINGSBEHOV 4.1 POLITIETS BEREDSKAP Politiet har en sentral rolle i å ivareta samfunnets sikkerhet. Med det omfattende ansvar og mangfold av oppgaver det medfører, stilles det krav til kompetanse, planlegging, øvelser og ikke minst samordning med andre aktører. Er det fare for liv eller helse er politiet ansvarlig for den akutte håndteringen av situasjonen. Politiet er en sentral aktør i samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. Politiet skal derfor være forberedt på hendelser som kan kreve en større, velorganisert politiinnsats. Skal politiets beredskapsoppgaver og ansvaret for koordinert innsats ivaretas, er det avgjørende at politiet har en rolleforståelse og et øvingsmønster som ivaretar samvirke med andre nød- og beredskapsetater. 4.1.1 Innsatspersonellet 6 Den definerte regionen består av 7 politidistrikt 7 med til sammen 3.300 polititjenestemenn i operativ tjeneste. De operative mannskapene deles inn i fire kategorier innsatspersonell (IP) avhengig av kompetansenivå. Grunnberedskapen i norsk politi er generalisten i hvert enkelt distrikt (IP4). Disse har i dag et krav til 40 timer trening pr år, en trening som inneholder praktiske operative ferdigheter. Det foreligger nå et forslag om å øke dette til 48 timer per år 8. Videre har distriktene utrykningsenheter (UEH) som trener 103 timer årlig (IP3). Disse har tilleggskompetanse for å håndtere skarpe oppdrag. Regjeringen har foreslått å styrke både kapasitet og kompetanse for denne gruppen slik at dagens IP3 på landsbasis økes fra 800 til 1.200 i løpet av 2014. Politiets livvakter er organisert i PSTs livvaktseksjon og Den Kongelige politieskorte. Politieskorten tilhører Oslo politidistrikt. Livvaktene trener 300 timer pr år 9 og tilhører kategori IP2. Det er rundt 100 tjenestemenn som har livvakt som primæroppgave i Norge. Beredskapstroppen består av rundt 70 ansatte og som kategori IP1 trener de 50 prosent av sin arbeidstid, det vil si 800 timer per år. Den øvrige tiden går beredskapstroppens vakt i ordinær turnus ved Oslo politidistrikt. 6 Hentet fra Politiets Beredskapssystem del 1, Politidirektoratet 1. juli 2011, St.mld 21 (2012/13) «Terrorberedskap» og presentasjon fra POD høsten 2010. 7 Østfold, Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Vestfold politidistrikt. 8 St.mld. 21 (2012/13) «Terrorberedskap» 9 Stortingsmelding 21 (2012/13) sier 200 mens en orientering fra POD sier 300 timer. 7
Foto: Forsvaret 4.1.2 Politiets treningsfasiliteter Det er varierende kvalitet på infrastrukturen som politiet benytter i sin trening og øving. Ingen av politidistriktene har egne øvingsfasiliteter slik at de låner nærliggende skytebaner av ulik kvalitet og kapasitet og andre øvingsfasiliteter som eies og driftes av andre. For distriktenes personell i kategori IP 3 og 4 Politihøgskolen har øvingsfasiliteter på Kongsvinger (feltdisipliner) og på Justissektorens Kurs- og Øvingssenter i Stavern (nødnett). Livvaktene har særskilte treningsbehov. I dag dekkes dette ved midlertidige fasiliteter på Fornebu 10, på Rena hvor Forsvarets spesialstyrker har godt egnede treningsfasiliteter og Rudsskogen i Østfold for kjøretrening. I følge kilder i livvaktmiljøet går det 45-50 timer til transport mellom øvingsområdene i året per livvakt. Når Politiets beredskapssenter på Alna står klart vil livvaktene få dekket deler av sitt treningsbehov der. Beredskapstroppen har også særskilte treningsbehov. Utover livvaktenes trening trener beredskapstroppen også på Vealøs utenfor Horten hvor Forsvarets spesialkommando har treningssenter for maritime operasjoner. Beredskapstroppen trener også mye skyting som gjennomføres på Løvenskioldbanen i Bærum eller på Rena. Avdelingen har behov for rask forflytning og Forsvaret har etablert en helikopterberedskap på Rygge. Troppen er største 10 Politiet har benyttet nedlagt bygningsmasse på Fornebu i flere år, men på grunn av ny utbygging må politiet finne nytt øvingsområde. 8
bruker av beredskapshelikoptrene på Rygge hvor to Bell 412 står på to timers beredskap (se kapittel om helikopterressurser). Oslo politidistrikt mener responstiden er for lang i kritiske situasjoner og har foreslått at det kjøpes inn dedikerte helikoptre til Beredskapstroppen 11. 4.1.3 Politiets samvirkeøvelser Politiet gjennomfører i varierende grad øvelser sammen med samvirkeaktører på distriktsnivå. De to store nasjonale øvelsene er øvelse Gemini og øvelse Tyr. Øvelse Gemini Øvelse Gemini er en nasjonal antiterrorøvelse hvor politiet, Forsvaret og sivile institusjoner samarbeider om sikkerhet og terrorbekjempelse. Det er politiet som har ansvaret for å håndtere terror på norsk jord og på øvelse Gemini trenes politiets ledelse og beslutningsapparat. Hensikten med Gemini er å samtrene sivile og militære etater i en kontraterror-aksjon med anslag mot maritime petroleumsinstallasjoner. Øvelsen er et ledd i den generelle beredskapen for å sikre olje- og gassinstallasjoner på den norske kontinentalsokkelen. Øvelsen skal gjøre det norske samfunnet bedre rustet til å utføre terrorbekjempelse. Hvert år siden 1980-tallet har politiet og Forsvaret gjennomført antiterrorøvelser. Hovedfokuset har vært på Forsvarets støtte til politiet. Øvelse Tyr Øvelse Tyr er politiets årlige nasjonale øvelse. Politidirektoratet er ansvarlig for øvelsen. Den foregår imidlertid i samhandling med Forsvaret og andre offentlige beredskapskapsaktører. Temaene for øvelsen endres hvert år innenfor rammene alvorlig kriminalitet, terror, ulykker og naturkatastrofer. Øvelsen skal bidra til å øke krisehåndteringsevnen til politiet og samvirkende aktører. Denne type øvelser har til hensikt å styrke tilliten mellom politiet og andre relevante beredskapsaktører, håndtere samvirke, gi deltakerne god rolleforståelse samt å styrke aktørenes håndteringsevne. 4.2 HELSESEKTORENS BEREDSKAP Helsesektoren er sentral i nasjonal krisehåndtering. Samtidig er det en stor og kompleks aktør, noe som gjør det utfordrende å beskrive sektorens øving og trening. Utgangspunktet er helseberedskapsloven som har til formål å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. 11 På vei mot bedre beredskap. Debattinnlegg av politimesteren i Oslo 5.juni 2013. 9
Foto: Forsvaret Loven pålegger kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten å utarbeide beredskapsplaner for de helse- og sosialtjenestene de skal sørge for tilbud av eller er ansvarlig for. Sykehus, vannverk og næringsmiddelkontrollen har en selvstendig planplikt. Beredskapsplanleggingen skal gjøre det mulig for virksomhetene å kunne fortsette, og om nødvendig, legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Plikten til å utarbeide beredskapsplaner er også slått fast i helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, sosialtjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I loven fastslås plikten til å samordne egen beredskapsplan med andre samarbeidende aktører. 4.2.1 Utviklingsbehov Helsedirektoratets egenevaluering etter 22. juli, «Læring for bedre beredskap», trekker fram noen særlige forbedringsområder. Oversikt over tilgjengelige ressurser er en utfordring i akuttfasen og helikopterressurser står i en særstilling. Luftambulansen har uttalt at mangelfull kontroll på helikopterressursene innebærer økt flyoperativ risiko. Helsedirektoratet slår fast at det ikke er satt av ressurser til å styre, samordne og koordinere ambulansehelikopter ved AMK-sentralene. Som en konsekvens av erfaringene er denne funksjonen på vei inn, men personellet på AMK-sentralen må gis opplæring og trening i rollen. Oppdrag i usikre områder Akuttmedisinske oppdrag med økt risiko diskuteres i Helsedirektoratets evaluering et tema som også har blitt diskutert tidligere. I dag er prosedyrene slik at politiet først skal få kontroll over situasjonen før helsepersonell går inn. Dette er situasjoner som vold, husbråk, skyting, knivstikking, utagerende pasienter og i ekstreme tilfeller skoleskytinger som vi har sett fra andre land. 10
Helsedirektoratet konkluderer med at helsetjenesten i samarbeid med brann og politi bør iverksette opplæring og samtrening av personell fra disse etater for håndtering av oppdrag i usikre områder. Videre sier Helsedirektoratet at Forsvaret har kunnskap og praktisk erfaring med helseinnsats i skarpe soner (som blant annet Afghanistan) som det vil være viktig at Helsesektoren lærer av. Gjørv kommisjonen mener også at det må utarbeides nye retningslinjer for «helsepersonell i usikrede områder» for å berge liv. Nye nasjonale retningslinjer på skadested Etter 22. juli-terroren i 2011 har sektoren sett at det er behov for å utvikle nasjonale retningslinjer og felles planverk mellom nødetatene på skadested. Dette er et arbeid som pågår i en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er imidlertid for tidlig å si noe om et økt treningsbehov som en følge av de nye nasjonale retningslinjene annet enn at det vil bli et nytt utdanningsbehov på tvers av sektorer. I Danmark gjennomføres tilsvarende kurs på tre uker med innsatspersonell fra politi, brann og helse 12. 4.3 BRANN- OG REDNINGSETATEN Brann og redningsetaten er kommunenes ansvar og det er kommunenes eneste egne ressurs. Det er svært store ulikheter i kompetanse og profesjonalitet. Totalt er det 12.000 ansatte i brannvesenet fordelt på 325 brann- og redningsvesen. 8.350 jobber i deltidsstillinger og om lag 3.650 i heltidsstillinger. 5.050 er røykdykkere. Grunntrening og vedlikeholdstrening foregår ofte i arbeidstiden mens mannskapene har beredskap. Det innebærer at det er begrensninger i hvor det geografisk kan trenes. Med stadig større krav dekker ikke dette behovet for trening. Det er begrensede ressurser i de 325 enhetene og kommunene må søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen. Videre er det vanskelig for et lite brannvesen bestående av hovedsakelig deltidsansatte å bygge kompetanse til å håndtere komplekse situasjoner. I formålsparagrafen for brann- og eksplosjonsvernloven heter det at formålet med loven er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker samt uønskede tilsiktede hendelser. Kommunen eller brannvernregionen skal, ut over eventuelle samarbeidsavtaler, inngå avtaler som legger til rette for å motta eller yte bistand ved behov i akutt brann- og ulykkessituasjoner med nabobrannvesen, industrivern, flyplass- og havariberedskap, sivilforsvar, Forsvaret mv., der slike styrker finnes. 12 Helseberedskapen må forbedres! Jan Erik Nilsen i Dagens medisin, desember 2012 11