MØTEINNKALLING. Eldres råd. Side1. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget. Tidspunkt: 10:00-12:00

MØTEINNKALLING Eldres råd Møtedato: 12.11.2012 Møtested: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget Tidspunkt: 10:00-12:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169104 eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Side1

Side2

Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt off. PS 12/18 Årsbudsjett 2013 / Økonomiplan 2013-2016 PS 12/19 Eventuelt Ref. fra Eldres dag Orienteringer: Gjennomgang av vedtatte arealplaner /kontra Eldrerådets uttalelser: Løsberga II boligområdet Fv. 762 Mæhlakorsen Røysing gang- og sykkelveg Risberget boligområde E 6 Sparbu Vist Midtdeler og gang- og sykkelveg Sørsia bydel Floan i Sprova næringsutbygging Eldrerådet: Ingen merknad Berg steinbrudd Furuhaugen boligfelt Vålen Guldbergaunet Ogndalsvegen 61 Arealplaner - Eldrerådsleder har tatt avgjørelse: Reguleringsplan Midjo golfbane Eldrerådet: Ingen merknad Kommunedelplan Fv 17 og FV 720 Kvarving Sprova Malm Eldrerådet: Ingen merknad Strategi for folkehelse Eldrerådsleder har gitt uttalelse til Folkehelsekoordinator i Steinkjer kommune Når en så stor sak som folkehelse sendes ut 28.08. med svarfrist 03.09. er det vanskelig med samla behandling i Eldrerådet. Et utvalg skal ha flaks dersom en har møte innafor denne perioden. Dessutan er det som er sendt ut berre en generell oversikt som kan brukes i alle kommuner. For Steinkjer eldrerådet er det berre leder som sender svar no. Innspill: Folkehelse omfatter så mye som er viktig at en tek opp berre noe som en synes er vektlagt alt for lite. En kan ikke gå inn i alle miljø; kulturelle, sosialøkonomiske og andre forhold som påvirker folkehelsa. Punkt C Helsefremmende og forebyggende arbeid - må få sterk vektlegging i planen. En vil foreslå at det her i kommunen satses betydelig mer enn i dag på forebyggende arbeid, serleg er dette viktig for den eldre del av befolkningen. Ressurssenteret er i gang med Side3

informasjon til eldre hjemmeboende om praktisk tilrettelegging i hjemmet kostholdsveiledning m.m. Disse tiltak må gis økonomisk støtte videre. Det ser ut som at bedre fysisk helse med mer aktivitet påvirker mennesker så psykisk helse også blir bedre. På grunn av kommunens geografiske utforming må den økonomiske innsatsen for å fremme fysisk aktivitet styrkes utover i distrikta, for folk føler tilhørighet til nærmiljøet, dessuten er det ofte lettere å få med frivilligheten til hjelp der. Kjesbu, 7. 9.12 Steinkjer Eldreråd Jarle Kjesbu. (s) Side4

Side5

SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Eldres råd 12.11.2012 12/18 Arkivsaksnr: 2012/3286 Klassering: 151/145 Saksbehandler: Gerd Hammer ÅRSBUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN 2013-2016 Trykte vedlegg: Rådmannens forslag til årsbudsjett 2013/Økonomiplan 2013 2016, datert 25.10.12 Side6

www.steinkjer.kommune.no ÅRSBUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN 2013-2016 Rådmannens forslag 25. o kto b e r 2 0 1 2 Steinkjer kommune Side 7

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning s. 2 2. Rammebetingelser s. 4 3. Økonomiske rammer s. 14 4. Kommuneplanens satsingsområder s. 32 5. Budsjettområdene s. 39 5.1 Rådmannen s. 39 5.2 Oppvekst s. 43 5.3 Omsorg s. 55 5.4 Samfunnsutvikling s. 66 5.5 Helse s. 82 Hovedoversikter s. 93 Bilder: Byafossen skole Foto: Ellen Verstad 1 Side8

1. INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram forslag til Årsbudsjett 2013 / Økonomiplan 2013-2016. Budsjettforslaget bygger på de forutsetninger som er lagt for kommunesektoren gjennom statsbudsjettet for 2013 og kommunale planer som: Kommuneplanen 2010-2013, Økonomiplan 2012-2015, Økonomidokument 2013 og budsjettrevisjoner. Rådmannens budsjettforslag representerer et driftsbudsjett på om lag 1,4 mrd. kroner og et investeringsbudsjett på 109 mill. kroner. Kommunens økonomiske stilling er styrket i løpet av de siste årene, men de økonomiske utsiktene for 2013 og økonomiplanperioden er likevel utfordrende og en må derfor være innstilt på fortsatt stramme budsjetter de nærmeste årene. Ved å styre ressursene inn mot de politisk prioriterte områdene, er det lagt opp til fortsatt God kvalitet i skoler og barnehager Tidlig innsats og bedre samordning av tjenester til barn og unge God kvalitet og kapasitet i eldreomsorgen Samhandling og koordinering av helsetjenester med vekt på forebygging og rehabilitering Godt vedlikehold, og utvikling, av infrastruktur og idrettsanlegg Kommunen har over noen år foretatt investeringer i skoleanlegg for godt over 200 mill. kroner og 2013 er siste året i perioden for opprustingsplanen. Kommunestyret vedtok tidligere i år ny struktur for de kommunale barnehagene. Rådmannen har fulgt opp dette med investeringsmidler i økonomiplan-perioden. I kommende planperiode videreføres også de satsingene som kommunestyret har vedtatt innenfor omsorg, vann og avløp. Steinkjer står overfor betydelige velferdsutfordringer bl.a. det relativt høye antallet innbyggere utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten har i snitt de siste 6 årene ligget på 3,25 % og antall uføre på 10,3 % i 2010. Legges dette sammen med tallet på de som er i en arbeidsavklaringsfase, viser dette at ca. 16,5 % av befolkningen i yrkesaktiv alder står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet i Steinkjer. Dette tilsvarer i underkant av 4 000 personer. Antallet sosialhjelpsmottakere er redusert i Steinkjer de siste årene, men det er økning i antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen 18-24 år. I tillegg gir et høyt frafall fra videregående skole grunn til bekymring. Barneverntjenesten har de siste 3 årene mottatt ca. 180-200 nye bekymringsmeldinger om barn pr. år og ca. 90 barn er/har vært plassert i fosterheimer. I kommende planperiode er det av stor betydning at det satses for å snu denne trenden både med hensyn til det menneskelige aspektet og den økonomiske utviklingen. Kommunen har de siste årene lagt vekt på å prioritere ressurser til forebyggende arbeid og samhandling på tvers av avdelinger. Rådmannens budsjettforslag finner ikke svar på alle disse utfordringene, men styrket ressursinnsats innenfor flere områder bidrar forhåpentligvis i rett retning. Kommunen må imidlertid være innstilt på at dette må løses over tid. Rådmannen har i budsjettforslaget lagt vekt på at de ressurser som stilles til rådighet for avdelingene må samsvare med forventet tjenesteproduksjon. Det har derfor vært nødvendig å prioritere en økning av budsjettrammene for avdelingene uten at dette gjør seg utslag i flere kommunale 2 Side9

tjenester. Dette gjelder vikarutgifter innenfor omsorg og skole, utgifter til spesialundervisning, barnevern, økonomisk sosialhjelp, samhandlingsreformen og kommunale veger for å nevne noen. Det budsjetteres med et netto driftsresultat på om lag 0,7 % for 2013. Dette er lavere enn det som statlige myndigheter anbefaler. Det er svært viktig at kommunen bygger bufferfond for å skape økonomisk handlingsrom både for å kunne håndtere eventuelle svingninger i finansmarkedet og uforutsette utgifter. Driftsresultatet foreslås derfor økt i økonomiplanen. 2013 må ses som et år hvor det har vært viktig å sikre realistisk budsjettering innenfor alle tjenesteområder gjennom tilpasning av tjenesteproduksjonen til inntektsnivået. Rådmannen har i budsjettforslaget innenfor flere områder forutsatt å opprettholde og videreutvikle enkelte tjenester gjennom effektivisering. Kommunens rolle og oppgaver utfordres gjennom økte krav til effektivisering. Dette skjer samtidig som befolkningens forventninger til kvalitet på tjenestene, og grad av valgfrihet og brukermedvirkning, øker. Steinkjer kommune har ca. 1 600 ansatte som bidrar til tjenesteproduksjon og et godt lokalsamfunn hver dag. Kompetente og motiverte medarbeidere gir gode tjenester. En av de største utfordringene fremover vil være å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i organisasjonen. Steinkjer kommune skal fremstå som en attraktiv arbeidsgiver hvor medarbeiderne opplever arbeidsglede, gis utviklingsmuligheter, utfordrende arbeidsoppgaver og ansvar. Kommunens nye arbeidsgiverpolitikk vil møte disse utfordringene på en offensiv måte og sikrer gode endrings- og effektiviseringsprosesser. Kommunens tjenesteyting utføres i all hovedsak gjennom kommunen som organisasjon. Innenfor enkelte områder kjøpes tjenester (f.eks. sykeheimsplasser, omsorgstjenester, kommunaltekniske oppgaver, brannvesen osv.). Prisen på disse tjenestene reguleres årlig og med et minimum som omfatter lønns- og prisveksten. Tjenesteytingen kommunen utfører selv priskompenseres i mindre grad og omfattes av effektiviseringskrav i tillegg. Denne situasjonen er krevende for områder som f.eks. skole, helse og pleie- og omsorgstjenestene. Kommunestyret har gjennom kommuneplanen vedtatt følgende som overordnet mål for kommunen: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag. Med basis i dette og de underliggende beskrivelser har kommunestyret vedtatt prioriteringer og tiltak som ligger til grunn for kommunens arbeid mot måloppnåelse. Dette har vært utgangspunktet for rådmannens arbeid med et målstyringssystem på overordnet nivå og for den enkelte avdeling. Det understrekes at dette dokumentet er en førsteversjon av budsjettdokumentet som inkluderer målstyringssystem hvor hensikten er å styrke oppfølging og styring av kommunens virksomheter, og systemet skal videreutvikles i kommende plandokumenter. Avdelingene skal følge opp med virksomhetsplaner på sine tjenesteområder. Steinkjer kommune har et godt og effektivt tjenestetilbud og slik ønsker vi at det fortsatt skal være. Gjennom bevisste prioriteringer og god styring skal vi sikre dette både på kort og lang sikt. 3 Side10

2. RAMMEBETINGELSER 2.1 Statsbudsjettet for 2013 I kommuneproposisjonen 2013 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5¼ og 6 mrd. kroner i 2013. Det ble varslet at mellom 4¾ og 5 mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter. Regjeringen legger i denne proposisjonen opp til en reell vekst 1) i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett 2012. 1) Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst (deflator) på 3,3 pst. innenfor de foreslåtte inntektsrammene for 2013. Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflator. Lønnsveksten fra 2012 til 2013 anslås til 4 pst. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,2 mrd. kroner til kommunene og 800 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette er i tråd med signalene i kommuneproposisjonen. Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2012 innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 4,1 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene regnet på samme måte anslås til 2,3 mrd. kroner. Grunnen til at veksten blir lavere når den måles fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget for 2012 i revidert nasjonalbudsjett 2012, er oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2012 med vel 2,6 mrd. kroner i denne proposisjonen. Regjeringens budsjettopplegg for 2013 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Ut over veksten i frie inntekter, foreslås det særskilte tiltak innen blant annet barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg og samferdsel. Kommunesektoren må forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse aktivitetsnivået til inntektsrammene. I tabell 2.1 er realveksten i kommunesektorens inntekter i 2013 dekomponert. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett for 2012. 4 Side11

Tabell 2.1: Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2013 Regnet fra inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett 2012 Mrd. kroner Frie inntekter 5,0 Øremerkede tilskudd 0,6 Tiltak finansiert over rammetilskuddet 1) 0,9 Gebyrinntekter 0,3 Samlede inntekter 6,8 1) Omfatter i hovedsak tiltak innen barnehage og skole, blant annet kompensasjon for nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling i barnehager, opptrapping av minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager, midler til barnehageplasser som følge av avvikling av kontantstøtten for 2-åringer, valgfag på ungdomstrinnet og kulturskoletilbud i skole/sfo. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har beregnet at kommunesektorens merutgifter i 2013 knyttet til den demografiske utviklingen er 3,5 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2013 uttaler regjeringen at dette må dekkes av kommunesektorens frie inntekter og har lagt til grunn knapt 3 mrd. kroner i budsjettopplegget for neste år. Det vises til kap. 3.2 der Steinkjer kommunes utgifter forbundet med endringer i befolkningen belyses. 5 Side12

2.2 Statsbudsjettets betydning for Steinkjer kommune Økonomiske rammer og profil Regjeringen legger i sitt forslag til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner. Dette er høyere enn intervallet på 5,25 6 mrd. kroner som var varslet i kommuneproposisjonen. Av veksten på 6,8 mrd. er 5 mrd. frie inntekter. Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2012 til 2013 er beregnet til 5 %, regnet fra anslått inntektsnivå for 2012 i revidert nasjonalbudsjett for 2012. For Steinkjer kommune er veksten i frie inntekter beregnet til 4,6 %, regnet fra anslått inntektsnivå for 2012 i revidert nasjonalbudsjett for 2012. Gjennomsnittsveksten for kommunene i Nord-Trøndelag er anslått til 4,2 %. Virkning for Steinkjer kommune Statsbudsjettet medfører en nominell økning av Steinkjer kommunes frie inntekter på 44,3 mill. kroner i forhold til anslått regnskap frie inntekter i 2012. Økningen skal dekke lønns- og prisvekst 2012-2013, demografiendringer og nye oppgaver. I statsbudsjettet er lagt inn 913 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene til å dekke nye oppgaver: Grunnskole Valgfag på 8. og 9. trinn kompenseres med totalt 159 mill. kroner. Dette er innarbeidet i rådmannens forslag til handlingsprogram. Det foreslås en bevilgningsøkning på 30 mill. kroner til egen strategi for ungdomstrinnet for bedre klasseledelse og bedre grunnleggende ferdigheter hos elevene i lesing, skriving og regning. Steinkjer kommune deltar allerede i prosjektet Ny GIV i regi av Kunnskapsdepartementet hvis formål er sammenfallende med denne bevilgningsøkningen. Ungdomstrinnet i Steinkjerskolen er således i gang med dette arbeidet og tiltaket er finansiert. Tilskuddsordning (øremerkede midler) til flere lærere på ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/2014. Dette er en tilskuddsordning og departementet har utarbeidet oversikt over skoler som tildeles midler. I Steinkjer kommune tildeles Steinkjer ungdomsskole 5 årsverk. Det foreslås en bevilgning på 74 mill. kroner til innføring av en uketime med kulturskoleaktiviteter i SFO-tiden på barnetrinnet (1. 4. trinn) fra høsten 2013. Bevilgningen er en del av Kulturløftet. Bevilgningen utgjør ca. 0,25 mill. kroner for Steinkjer kommune. Rådmannen legger opp til at kulturaktivitetene tilpasses bevilgningen som mottas og 0,25 mill innarbeides i budsjettet for 2013. Barnehage Videreføring av foreldrebetaling i barnehager. Det foreslås en nominell videreføring av foreldrebetaling i barnehager med 336 mill. kroner. Det betyr at maks satsen for heldagsplass i barnehager blir som tidligere år kr. 2.330,- pr. mnd. Det foreslås en kompensasjon for omlegging av kontantstøtteordningen med 309 mill. kroner. Dette er hensyntatt i rådmannens budsjettforslag. Opptrapping av tilskuddet til private barnehager. I rådmannens forslag til budsjett for 2013 er lagt inn gradvis opptrapping til likeverdig behandling kommunale og private barnehager. Gjennom statsbudsjettet foreslås andelen økt til 94 prosent i 2013. 6 Side13

Barnevern Det foreslås at øremerkede midler til det kommunale barnevernet økes ytterligere med 205 mill. kroner i 2013. Midlene skal i hovedsak brukes til stillinger i kommuner med særskilte behov. Regjeringens tidligere styrking har bidratt til at Steinkjer kommune har søkt og fått innvilget 1,25 årsverk både i 2011 og 2012. Det forventes at dette tilskuddet videreføres som tidligere år. Steinkjer kommune vil søke om en ytterligere økning av tilskuddet basert på den foreslåtte økningen i 2013. Helse og omsorg Det foreslås å øke tilskuddet til dagaktivitetstilbud for personer med demens med 100 mill. kroner. Midlene er et øremerket stimuleringstilskudd og tildeles etter søknad. Økning i investeringstilskudd til ytterligere 1 750 omsorgsboliger og sykehjemsplasser på landsbasis. Det er i budsjettforslaget ikke lagt inn investeringsmidler til bygging av nye institusjonsplasser. Samhandlingsreformen Ny fastlegeforskrift skal tre i kraft 1.1.2013. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 50 mill. kroner til flere legeårsverk i den kommunale allmennlegetjenesten og til å finansiere nye oppgaver og økt aktivitet som følger av forskriften. Steinkjer kommune har fått innvilget 2 nye legeårsverk som realiseres med 1 årsverk i 2012 og 1 årsverk i 2013. Bevilgningen til elektronisk samhandling foreslås økt med 90 mill. kroner, og det antas at bevilgningen går til ikke kommunal virksomhet. Til sammen foreslås det dermed å bevilge 140 mill. kroner mer til oppfølging av samhandlingsreformen. Det økte akontobeløpet fra august 2012 er ikke foreslått kompensert særskilt, og må derfor dekkes inn av økningen i de frie inntektene til kommunen. Regjeringen foreslår en økning på 270 mill. kroner til videre oppbygging av et øyeblikkelighjelp tilbud i kommunal regi. Steinkjer kommune har søkt men så langt ikke fått innvilget slikt tilskudd. Oppfølging av Kulturløftet I statsbudsjettet for 2013 foreslås det å øke bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet med nær 900 mill. kroner med sikte på å nå målet om at 1 % av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. Herunder ligger blant annet midler til innføring av kulturskoleaktiviteter i SFO. Mva kompensasjon frivillige organisasjoner Rammen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner foreslås økt med 320 mill. kroner til totalt 948 mill. kroner. Klima og miljø De samlede inntektene til Energifondet, som forvaltes av Enova, anslås til 1 836 mill. kroner i 2013. Midlene brukes til å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon samt utvikling av energi- og klimateknologi. 7 Side14

2.3 Utviklingen innenfor sentrale tjenesteområder - kommunesektoren som helhet Barnevern Den sterke veksten i antall barn med barneverntiltak har fortsatt i 2011. Det er i overkant 10.000 flere barn som får hjelp av barnevernet i 2011 sammenliknet med 2007. Vekst i antall barn med tiltak har også medført en økning i samlet ressursbruk i barnevernet. Totalt ble det brukt 7,1 mrd. kroner til barnevern i 2011, noe som tilsvarer en økning på 7,6 pst fra 2010. Kommunene har i løpet av 2011 opprettet 490 nye årsverk hvorav 463 årsverk med fagutdanning, en økning på 13,9 pst sammenliknet med 2010 (regjeringens målsetning var 400 nye årsverk). Andel barn med tiltak med utarbeidet tiltaksplan har økt. I 2007 hadde 2 av 5 barn med tiltak fått utarbeidet tiltaksplan, og ved utgangen av 2011 hadde denne andelen økt til 4 av 5 barn. Dette er den høyeste andelen som noen gang er registrert. Videre ser en at stadig flere kommuner organiserer barneverntjenesten i interkommunale samarbeid eller lignende, og ved utgangen av 2011 inngikk til sammen 161 kommuner i interkommunale barneverntjenester, en økning på 18,4 pst. og det vil si at 38 prosent av kommunene samarbeidet med minst én annen kommune. En betydelig vekst i perioden 2007-2011 I 2007 var 3,9 pst av befolkningen 0-17 år omfattet av barneverntiltak, og i 2011 var denne andelen økt til 4,7 pst Økningen betyr at det er i overkant av 10.000 flere barn som får barneverntiltak i 2011 sammenliknet med 2007 Økningen er størst i gruppen barn som får tiltak i opprinnelig familie hvor 6.875 flere barn får hjelp Dette viser at kommunene har økt innsatsen de senere årene og hjelper nå betydelig flere barn. Det har også vært en betydelig utgiftsvekst i barnevernet i perioden 2007-2011. I 2007 ble det brukt totalt 5,1 mrd kroner og i 2011 var dette økt til 7,1 mrd kroner Økningen er på 38,5 pst, og selv etter justering for pris- og lønnsvekst i perioden (18,2 pst) medfører dette en stor reell økning i ressursbruken Hovedtrekk i Steinkjer kommune Steinkjer har hatt en økning i utgiftene til barnevern langt større enn gjennomsnittet for kommunene. Utgiftene til barnevern beløp seg til 21,6 mill. kroner i 2008. Regnskapet for 2011 viser utgifter på til sammen 36,6 mill. kroner, en nominell økning på nær 70 %. Andelen barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 (regnet i prosent) var i 2007 3,9 % i Steinkjer. Ved utgangen av 2011 hadde denne prosentandelen steget til 5,1 %. 8 Side15

Andelen barn med utarbeidet tiltaksplan har steget også i Steinkjer kommune, men ikke i samme grad som i landet for øvrig. Mens andelen var 58 % i 2007 har den i løpet av 2011 steget til 72 % (gjennomsnittet for landet er om lag 80 %). Stadig flere kommuner som organiserer barnevernstjenesten som interkommunale samarbeidsordninger og i INVEST er dette diskutert men foreløpig ikke etablert. Det arbeides med interkommunal barnevernsvakt i Nord-Trøndelag. Antall stillinger med fagutdanning i Steinkjer pr. 1 000 barn 0-17 år har økt fra 2,6 årsverk i 2007 til 3,6 årsverk i 2011. Grunnskole Endringene i grunnskolen i perioden 2007 til 2011 kjennetegnes i hovedsak av at trenden med at andel elever som mottar spesialundervisning øker, fortsatte også i 2011: I 2011 mottok 52 687 elever spesialundervisning, en økning på nær 40 pst de siste fem år. I samme periode økte andel spes.undervisn.timer av samlede spes.undervisn.timer med omlag 20 %. Resultater i grunnskolen brukes aktivt i kommunenes kvalitetsarbeid og flere kommuner viser til bedrede resultater som følge av målrettede tiltak. Nasjonale prøver viser at det var færre elever på laveste nivå i lesing på første og annet skoletrinn i 2011 enn året før. Utgifter til investeringer i skolesektoren hadde en topp i 2009 med 2 157 kr/innbygger, mens investeringsutgift til skolesektoren i 2011 var på 1 956 kr/innbygger. Investeringene er knyttet til: økt behov for flere skolebygg, særlig i de største kommunene oppgraderinger og omfattende rehabilitering av gamle bygg. Det er store variasjoner i ressursbruk per elev fra en kommune til en annen, uten at dette nødvendigvis gjenspeiles i resultatene. En kan f.eks ikke se at høye utgifter per elev i en kommune gir bedre resultater på nasjonale prøver enn resultatene i en kommune som bruker mindre penger per elev. Faktorer som er av stor betydning for hvor mye penger en kommune bruker per elev henger ofte sammen med skolestørrelse ulikhet i bosettingsmønster; spredtbygd eller tettbygd befolkningssammensetning og kommunens inntektsnivå Mens resultatene ofte henger sammen med foreldrenes utdanningsnivå En ser en viss sammenheng mellom kostnad per elev og inntekter per innbygger i kommunen, men innbyggertall/kommunestørrelse og skolestørrelse har vel så stor betydning for hvor mye penger man bruker per elev: 9 Side16

Utgifter per elev er som hovedregel lavere i befolkningstette kommuner enn i kommuner med spredt bosetting og få innbyggere, også når man holder utgifter til skolebygg og skyss utenom. Antall kommunale grunnskoler er redusert med omlag seks prosent siden 2006. Elevtallet er redusert med ca. én prosent i samme periode. På landsbasis innebærer dette en økning i antall elever per skole med 5,4 pst. Fra 2010 til 2011 er det registrert en svak økning i antall kommunale skoler og en svak reduksjon i antall elever. Gjennomsnittlig skolestørrelse økte fra 204 til 213 elever per skole fra 2007 til 20113. Dette betyr en økning på 4,4 pst i løpet av femårsperioden. - 54,7 pst av elevene gikk i skoler med 300 elever eller mer i 2011/2012-37,7 pst av elevene gikk i skoler med mellom 100 og 299 elever i 2011/2012-7,6 pst av elevene gikk i skoler med mindre enn 100 elever i 2011/2012 Det er flest små skoler i Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland fylker. Antall elever per skole varierer sterkt mellom kommunene: Minst skolestørrelse: 28 elever per skole Størst skolestørrelse: 563 elever per skole o To kommuner har en gjennomsnittlig skolestørrelse på over 500 elever o Fem kommuner har mellom 400 og 500 elever per skole i snitt i 2011/2012 Hovedtrekk i Steinkjer kommune I skoleåret 2011/2012 mottok 267 elever spesialundervisning, en økning på 112 prosent de siste fem år. I samme periode økte andel spesialundervisningstimer av samlede undervisningstimer med omlag 47 prosent. Nasjonale prøver i lesing på 5. trinn viser at andelen på mestringsnivå 1 har vært stabil på mellom 24 og 27 prosent de siste fem årene Utgifter til investeringer i skolebygg har økt hvert år de siste årene og i 2011 ble det brukt 3 870 kr/innbygger Utgifter per elev er litt lavere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag, men litt høyere enn landsgjennomsnittet Gjennomsnittlig skolestørrelse skoleåret 2011/2012 var 179 elever per skole. Fra høsten 2013 (etter nedleggelse av 3 skoler) vil gjennomsnittet være ca. 206 elever per skole. Skoleåret 2012/2013 er minste skolestørrelse: 32 elever ved Vålen skole og 33 elever ved Moen skole. Største skolestørrelse: Steinkjer ungdomsskole med 452 elever. Barnehage De senere års utvikling innenfor barnehagesektoren må ses i lys av retten til barnehageplass som ble innført i 2009, og som sier at alle barn som fyller ett år innen utgangen av august har rett på barnehageplass. Fra og med 2011 ble det øremerkede statstilskuddet til barnehagene innlemmet i kommunenes rammetilskudd. 10 Side17

Fra 2010 til 2011 har veksten i antall barn i barnehage målt som andel av bosatte barn i samme aldersgruppe (dekningsgraden), flatet ut. Dette er en forventet utvikling etter at det har vært en kraftig vekst i dekningsgraden de siste årene. Dekningsgraden viser at det nå er tilnærmet full barnehagedekning i Norge. I 2011 var dekningsgraden: 89,6 prosent for barn 1-5 år 79,5 prosent for barn 1-2 år 96,5 prosent for barn 3-5 år Minoritetsspråklige barn utgjør 11 pst. av alle barna som går i barnehage, og av alle barn i kommunale barnehager fikk 3,5 pst. ekstra ressurser ved utgangen av 2011. Om lag halvparten av landets barnehager er kommunale, og igjen halvparten av barnehagebarna går i en kommunal barnehage. Antall ansatte i barnehagene i alt økte med 1,6 pst. fra 2010 til 2011, i samme periode har andelen ansatte med førskolelærerutdanning økt med 2,7 pst. I 2011 har 32,4 pst. av de ansatte førskolelærerutdanning. Det er også slik at: 85 pst. av styrerne og de pedagogiske lederne har førskolelærerutdanning, mens 6 pst. har annen pedagogisk utdanning voksentettheten (årsverk per barn) i kommunale barnehager er den samme i 2011 som den var i 2010 Hovedtrekk i Steinkjer kommune Dekningsgraden har økt fra 89,9 prosent til 93,3 prosent fra 2009 til 2011 for barn 1-5 år Dekningsgraden har økt fra 76,8 prosent til 86,4 prosent fra 2009 til 2011 for barn 1-2 år Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage har økt fra 3,6 prosent til 5,7 prosent fra 2009 til 2011 24 prosent av barnehagene i kommunen er kommunale 26 prosent av barnehagebarna går i en kommunal barnehage I 2011 har 37,5 prosent av de ansatte førskolelærerutdanning. 99,2 prosent av styrerne og de pedagogiske lederne har førskolelærerutdanning Voksentettheten (årsverk per barn) i kommunale barnehager var i 2011 forholdsvis lik med landsgjennomsnittet Omsorg Det har vært en begrenset etablering av nye institusjonsplasser og boliger med heldøgns omsorg de siste 4 årene. Samtidig har antallet eldre i aldersgruppene 67-79 år og over 90 år økt betydelig. Økningen i antallet plasser har ikke holdt tritt med folketallet i disse aldersgruppene. Utbyggingen av boliger med heldøgns omsorg som brukes av aldersgruppen over 80 år har det siste året heller ikke kompensert for lav utbyggingstakt av institusjonsplasser. 11 Side18

Samlet har dette ført til reduserte dekningsgrader, dvs. andelen eldre over 80 år som har et sted å bo med heldøgns omsorg i de siste årene. Samtidig har standarden i institusjonene økt betydelig, og nesten alle beboere har enerom. KS har gitt utrykk for bekymring om hvorvidt tilskuddsordningen til nye plasser er tilstrekkelig fleksibel og gir kommunene mulighet til å ta i bruk hele omsorgstrappen. Tallene for 2011 kan tyde på at denne bekymringen er berettiget. Antall mottakere av hjemmetjenester er økt noe for eldre over 67 år de 4 siste årene. Antallet eldre har økt mer, og dette har ført til at andelen eldre som har slik tjeneste er redusert, spesielt for de eldste over 90 år. Antallet mottakere under 67 år har økt betydelig, og om lag 90 pst av økningen i antallet mottakere var i denne aldersgruppen. Dette betyr at hjemmetjenesten stadig mer får preg av å være en yngreomsorg, og brukere under 67 år hadde siste året 64 pst av alle vedtakstimene. Antallet timer pr. mottaker er redusert noe siste år for de fleste aldersgruppene. Endringen i tjenestetilbudet mellom aldersgruppene kan skyldes ulike, lovfestede rettigheter eller endret behov. Det har videre vært en betydelig vekst i antallet mottakere med brukerstyrt personlig assistent. Dette er hovedsakelig brukere under 67 år. Det nasjonale målet for legetimer pr. beboer ble nådd for landet som helhet siste år. Samlet har 39 pst av kommunene nådd dette målet, og dette er kommuner med 58 pst av befolkningen. Dette betyr likevel at mange kommuner fortsatt har en legedekning under målet. Det er fortsatt klare forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene. Noen kommuner synes ikke å ha tilstrekkelig dekningsgrader og ressurser pr. bruker av hjemmetjenesten eller pr. plass på institusjon. Andre kommuner har et svært godt tilbud og bruker langt mer ressurser til eldre enn gjennomsnittet for landet. Sykefraværet for pleie- og omsorg som helhet er redusert fra 11,1 pst til 10,5 pst i løpet av perioden. Hovedtrekk i Steinkjer kommune 10 nye institusjonsplasser ved Steinkjer sykehjem i 2010, etablering av DMS innebar omdisponering av 16 kommunale institusjonsplasser samme år. En ny institusjonsplass ved Stod sykehjem i 2011. 8 nye omsorgsboliger med heldøgnsomsorg ved Kvam eldresenter og Teigen bofellesskap. Kommunen har stor etterspørsel etter institusjonsplasser og omsorgsboliger med HDO i sentrum. Antall institusjonsplasser i % av innbyggere 80 år og over er 12,1 % (landsgjennomsnittet er 18,3 %) Andel ensengsrom er 96,2 %. Det er bare døgnrehabilitering som har ett tosengsrom. 12 Side19

Tilskuddsordninger fra Husbanken bidrar positivt til nybygging av institusjonsplasser og omsorgsboliger, men det er friske driftsmidler til å lønne personalet som er kommunens utfordring. Det har vært en økning i antall mottakere av hjemmetjenester både for de under 67 år og for de over 80 år. Flere "yngre" tjenestemottakere (under 67 år) bor i omsorgsboliger i en egen fløy ved Skjeftejordet bofellesskap. Alle 19 som har brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er under 67 år, og i gjennomsnitt mottar de timer tilsvarende 0,5 årsverk/bruker. Det ble økt ressurs til sykehjemslegene i 2012, men kommunen har fortsatt ikke nådd målet hvor vedtatt norm er 30 minutter pr. uke pr. pasient. Utgifter pr. bruker i hjemmetjenesten er kr 156 804 (gjennomsnitt i gr. 13 kr 198 070). Pleieutgifter pr. pasient i institusjon er kr 834 046 (gjennomsnitt i gr. 13 kr 907 242). Kommunen har en godt utbygd hjemmetjeneste med satsning på heldøgnsomsorg i boliger og bofellesskap og forholdsvis lavt antall institusjonsplasser. Andel eldre over 80 år som bor i institusjon er lavere enn sammenlignbare kommuner, hvilket betyr at det er økt bruk av hjemmetjenester. Sykefraværet er redusert de siste årene, men avdeling for omsorg hadde 12,2 % i 2011. En positiv utvikling i 2012 med 13,9 % (1.kvartal), 11,4 % (2.kvartal) og 10,8 % (3.kvartal). 13 Side20

3 ØKONOMISKE RAMMER 3.1 Økonomisk status Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat over tid bør ligge på 2 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat for 2011 ble 2 prosent og var en liten nedgang i forhold til foregående to år. Slikt sett oppfyller kommunen de sentrale anbefalinger. Imidlertid er de siste års resultater muliggjort gjennom inntektsføring av premieavvik, høgere skatteinntekter enn budsjettert og lav rente. Kommunens underliggende drift har vært utfordrende og er det fortsatt. Dette gjenspeiler seg i budsjettavviksanalysene i år der flere avdelinger har avvik i forhold til budsjett. Områder som er særlig utfordrende er barnevern, spesialundervisning i skole og barnehage, samhandlingsreformen, variabel lønn og innsparinger gjennom strukturendring skole og bortfall betalt spisepause. Balanse i budsjettet for 2012 nås gjennom bruk av ekstra skatteinntekter og etterbetalt kompensasjon for ressurskrevende tjenester. Midlertidig inndekking i år krever varige tiltak i 2013. Rådmannen har lagt vekt på dette i budsjettforslaget og tilført midler på de områder budsjettrammene ikke har vært i overensstemmelse med tjenesteproduksjonen. I statsbudsjettet for 2013 signaliseres ytterligere økt skattevekst i kommunesektoren for 2012. Denne merinntekten vil også Steinkjer kommune nyte godt av. Videre gir kommunens pensjonsleverandør signaler om at kommunene også for inneværende år kan inntektsføre et premieavvik. Dette er imidlertid midler som kommunen må betale tilbake de kommende ti årene og således øke de framtidige pensjonskostnader. Hensyntas disse forhold prognoseres at kommunen også for 2012 vil gjøre opp regnskapet uten samlet merforbruk. 14 Side21

3.2 Demografi og kommuneøkonomi Kommunesektoren har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleieog omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. I dette notatet har vi beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Steinkjer kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Vi har brukt samme beregningsopplegg som det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU). 1 Beregningene tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). 3.2.1. Demografiske forhold / utvikling Fra 2012 til 2030 foreskriver SSB en befolkningsvekst for Steinkjer på 5,9 prosent, eller 1 255 personer. Til sammenligning er det forventet en vekst for fylket og landet på hhv. 13,5 prosent og 21,1 prosent. I figuren under er faktisk utvikling fra 2000 til 2012 videreført med SSBs framskrivninger fra 2012-2030. 2 140 130 120 110 Steinkjer Nord-Trøndelag Hele landet 100 90 Figur 1: Befolkningsutvikling 2000-2030, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB 1 Jfr. TBUs rapport fra april 2012 kapittel 4 2 Fra 2000 til 2011 har Steinkjer hatt en befolkningsvekst på 4,0 prosent, eller 820 personer. Nord-Trøndelag har hatt en befolkningsvekst på 4,9 prosent, mens det på landsbasis har vært en vekst på 11,3 prosent. 15 Side22

3.2.2 Aldersfordeling I oppstillingene under er brukt tilnærmet samme aldersfordeling som det inntektssystemet opererer med. Dette gir et godt grunnlag for å kunne se potensielt press på tjenestetilbudet og for å få korrekt dimensjonering av tjenestene. Steinkjer Nord- Trøndelag Landet 0-5 år 6,8 7,1 7,5 6-15 år 12,4 13,2 12,4 16-66 år 64,8 64,7 67,0 67-79 år 10,5 10,0 8,7 80-89 år 4,7 4,2 3,6 90 år og eldre 0,8 0,8 0,8 Tabell 1: Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr 1.1.2012. Kilde: SSB. Steinkjer har generelt en eldre befolkning enn resten av landet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 16,0 prosent av befolkningen pr 1.1.2012. Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 15,0 prosent og 13,1 prosent. Oppstillingen under viser befolkningsframskrivninger for Steinkjer fordelt på aldersgrupper fram til 2016. 2012 2013 2014 2015 2016 0-5 år 1 453 1 487 1 515 1 496 1 491 6-15 år 2 635 2 585 2 558 2 602 2 617 16-66 år 13 800 13 789 13 759 13 701 13 666 67-79 år 2 237 2 328 2 446 2 560 2 647 80-89 år 997 979 968 955 945 90 år og eldre 181 200 201 210 212 Sum 21 303 21 368 21 447 21 524 21 578 Tabell 2: Befolkningsframskrivninger Steinkjer kommune 2013-16. Kilde: SSB. 16 Side23

I figurene under er vist faktisk utvikling i ulike aldersgrupper fra 2000 til 2012, videreført med SSBs framskrivninger fra 2012-2030. 120 "Barne- og ungdomsgruppene" 110 100 90 80 0-5 år 6-15 år Figur 2: Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Steinkjer kommune 2000-2030, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB er det ventet en moderat/positiv utvikling i de yngste aldersgruppene i de neste årene. Fra 2012 til 2030 foreskriver SSB en vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år på hhv. 4,7 prosent og 10,8 prosent. Til sammenligning er veksten for kommunen totalt anslått til 5,9 prosent i samme periode. 260 "Eldregruppene" 220 180 140 100 60 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Figur 3: Utvikling i aldersgruppene 67-79 år, 80-89 år og over 90 år for Steinkjer kommune 2000-2030, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen 67-79 år øke i de neste årene - utviklingen vil imidlertid flate ut etter 2020. I aldersgruppen 80-89 år er det forventet en moderat utvikling i de nærmeste årene og en relativt kraftig vekst etter 20202. Personer i aldersgruppen over 90 år ventes å øke i de neste årene. 17 Side24

3.2.3 Hvordan påvirkes kommunens utgifter av den demografiske utviklingen Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Anslagene under tar utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen. Mer- og mindreutgifter i 2012 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger Endring i folketall 2011-12 Pers. % Mer- /mindreutgift 2012 (1000 2011- kr) 0-5 år -21-1,4-659 6-15 år 8 0,3 1 254 16-18 år 9 1,0 1 750 19-66 år 131 1,0 1 974 67-79 år 37 1,7 1 480 80-89 år -5-0,5-663 90 år og eldre -7-3,7-2 945 Sum 152 0,7 2 191 Sum ekskl. 16-18 år 143 0,7 441 Tabell 3: Mer- og mindreutgifter i 2012 knyttet til den demografiske utviklingen i 2011 oppdaterte beregninger. Steinkjer kommune. Kilde: SSB/TBU Basert på den faktiske befolkningsutviklingen i 2011 får Steinkjer kommune beregnet merutgifter på rundt 0,4 mill kr i 2012. 3 Vekst i aldersgruppene 6-15 år, 19-66 år og 67-79 år trekker i retning av økte demografikostnader for Steinkjer i 2012. 3 Aldersgruppen 16-18 år kan i stor grad knyttes til fylkeskommunen. I sum ekskl. 16-18 år er denne aldersgruppen holdt utenfor (= 2 191 1 750). 18 Side25

Beregnede mer- og mindreutgifter i 2013 knyttet til den demografiske utviklingen Anslått endring i folketall 2012-13 Pers. % Mer- /mindreutgift 2013 (1000 2012- kr) 0-5 år 34 2,3 6 892 6-15 år -50-1,9-7 996 16-18 år -11-1,2-2 336 19-66 år 0 0,0 67 67-79 år 91 4,1 4 074 80-89 år -18-1,8-2 682 90 år og eldre 19 10,5 8 278 Sum 65 0,3 6 297 Sum ekskl. 16-18 år 76 0,4 8 634 Tabell 4: Beregnede mer- og mindreutgifter i 2013 knyttet til den demografiske utviklingen i 2012. Steinkjer kommune. Kilde: SSB/TBU På bakgrunn av SSBs framskrivninger fra 2012-13, er det beregnet at Steinkjer kommune kan få merutgifter på om lag 8,6 mill kr i 2013. 4 Vekst i den yngste og den eldste aldersgruppen trekker spesielt i retning av økte demografikostnader for Steinkjer i 2013. 4 Sum ekskl. 16-18 år (= 6 297 + 2 336). 19 Side26

Under er det beregnet demografikostnader i perioden 2013-16 (basert på opplegget fra TBU). 2013 2014 2015 2016 0-5 år 6 892 5 115-5 101-1 345 6-15 år -7 996-4 318 7 037 2 399 16-18 år -2 336 637-6 372-7 222 19-66 år 67-634 -517 21 67-79 år 4 074 5 280 5 100 3 892 80-89 år -2 682-1 639-1 937-1 490 90 år og eldre 8 278 436 3 921 871 Sum 6 297 4 877 2 132-2 874 Sum ekskl. 16-18 år 8 634 4 240 8 504 4 348 Tabell 5: Beregnede mer-/mindreutgifter 2013-16 knyttet til den demografiske utviklingen 2012-15. Steinkjer kommune. Faste 1000 2012-kr. Kilde: SSB/TBU I perioden 2013-16 anslås Steinkjer kommune å få økte demografikostnader på om lag 25,7 mill kr. Vekst aldersgruppen 0-5 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage. Flere i aldersgruppene 67-79 år og over 90 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenesten, mens færre eldre i alderen 80-89 år trekker noe i motsatt retning. 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0-5 000-10 000-15 000-20 000 5 561 25 726 18 346 13 507 10 432-1 063-2 879-7 747-15 293 2013-16 Figur 4: Mer-/mindreutgifter 2013-16. Steinkjer kommune. Akkumulert. Faste 1000-2012 kr. Kilde: SSB/TBU 20 Side27

Beregnede merutgifter i perioden 2013-2016 som følge av den demografiske utviklingen (jfr. ovennevnte tabeller) er ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt gjennom økte budsjettrammer til avdelingene, men må dekkes inn gjennom produktivitetsvekst. 21 Side28

3.3 Driftsbudsjettet 3.3.1 Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. I statsbudsjettet er det lagt til grunn et anslag for nominell vekst i de frie inntektene på 4,6 % i forhold til antatt regnskap for 2013 (kr. 1.003.221.000,-). Den reelle veksten er 1,3 % når deflatoren hensyntas (3,3 %). Steinkjer kommune har erfaringsvis lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Dette gjør at de frie inntektene er reelt sett lavere enn som oppgis i statsbudsjettet. Rådmannen har hensyntatt dette i budsjettforslaget gjennom å foreslå kr. 1.000.221.000,- som anslag på frie inntekter i budsjettforslaget for 2013 (d.v.s. 3 mill. kroner mindre enn oppgitt i statsbudsjettet). Regnet i kroner utgjør den reelle veksten om lag 13 mill. kroner. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen (jfr. tidligere kapittel med beregning av kommunens utgifter forbundet med endring av tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen). Som reell vekst for årene 2014-2016 er det lagt til grunn årlig 1 %. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett. Gjennom inntektsutjevningen tilføres Steinkjer kommune 403,8 mill. kroner. Gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet kompenseres/trekkes kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Skal Steinkjer kommune gi det samme tjenestetilbudet i kvalitet og omfang som en gjennomsnittskommune må Steinkjer kommune med grunnlag i ovennevnte faktorer kompenseres gjennom rammetilskuddet. Indeks høgere enn 1 indikerer at utgiftsbehovet er høgere enn landsgjennomsnittet (for Steinkjer kommune er denne på 1,02 i 2013 d.v.s. 2 % "dyrere å drive" sammenlignet med en gjennomsnittskommune). Utgiftsutjevningen/kompensasjonen utgjør 19,8 mill. kroner for Steinkjer kommune for 2013 (til sammenligning er denne 9,9 mill. kroner i Levanger kommune). Gebyr / brukerbetaling / eiendomsskatt Rådmannen har i budsjettforslaget i hovedsak ikke lagt opp til økninger i brukerbetalinger og gebyrer utover det som følger av generell lønns- og prisvekst, selvkostkalkyler og lover og forskrifter. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). Der Steinkjer kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. 22 Side29

Brukerbetalinger i forhold til sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til de til en hver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Steinkjer kommune yter også tjenester og service uten at dette er pålagt ved lov. Fordi kommunen i praksis er i en monopolsituasjon må disse virksomhetenes drift følge ordinære forvaltningsmessige prinsipper. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing og byggesak/kart/oppmåling. For gebyrer innenfor VAR området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette sikrer at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Når det gjelder eiendomsskatt gjennomføres i 2013 retaksering av de eiendomsobjekter som faller inn under ordningen. Endret eiendomsskatt er lagt inn fra 2014 jfr. hovedoversikten. Det legges fram egen sak om fremtidig eiendomsskatt for kommunestyret. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig endring i egenbetalinger og gebyrer fra 2012 til 2013 (prosent reell endring er basert på oppgitt deflator fra 2012 til 2013 i statsbudsjettet; 3,3 %): Nominell Reell endring endring Pleie- og omsorgstjenester 5,00 % 1,70 % Korttidsopphold / rehab.tjenester 5,00 % 1,70 % Vaksinering 10,00 % 6,70 % Parkering 5,00 % 1,70 % Vann - -3,30 % Avløp - -3,30 % Renovasjon - -3,30 % Slam - -3,30 % Kjøp av mat fra Sentralkjøkkenet 5,00 % 1,70 % Landbruk 5,00 % 1,70 % Bygge- og delingssaker 5,00 % 1,70 % Private regulerings- og bebyggelsesplaner 5,00 % 1,70 % Arbeider etter matrikkelloven 5,00 % 1,70 % Kommunale barnehager - -3,30 % Kommunale skolefritidsordninger 2,00 % -1,30 % Kulturskolen 2,00 % -1,30 % Festeavgift for kistegrav - -3,30 % Festeavgift for urnegrav - -3,30 % Kremasjonsavgift - -3,30 % Tabellen nedenfor illustrerer hvor stor økning en familie på fire vil få i gebyrer og brukerbetalinger i 2013 i forhold til 2012 (nominell økning). 23 Side30

Følgende forutsetninger er lagt til grunn: - Familie på fire med to barn i skolealder - Familien har to barn med heltidsplass ved kommunale skolefritidsordning - Familien har en elevplass ved kulturskolen - Endringer i brukerbetaling / gebyrer innenfor vann, avløp og renovasjon er beregnet i forhold til en gjennomsnittlig husholdning - Ingen endring i eiendomsskatten fra 2012-2013 Nominell Reell 2012 2013 endring endring To barn i SFO heltidsplass 59 400 60 500 1 100-860 Ett barn i kulturskolen 3 320 3 380 60-46 Vann, avløp og renovasjon 10 058 10 058 - -332 Sum nominell økning gebyr / brukerbetaling 1 160-1 238 Statlige overføringer Oversikt over vesentlige statlige refusjoner og tilskudd: Rev. budsjett 2012 Budsjett 2013 Sykelønns- og fødselspermisjonsrefusjoner MVA kompensasjon drift -19 765 000-21 000 000 MVA kompensasjon investering -11 000 000-9 472 500 Kompensasjonstilskudd skolebygg -2 700 000-2 000 000 Kompensasjonstilskudd omsorg -5 800 000-5 426 000 Kompensasjonstilskudd kirker -220 000-220 000 Integreringstilskudd flyktninger -23 500 000-23 000 000 Tilskudd ressurskrevende tjenester -12 682 000-16 500 000 Momskompensasjon Merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer skal inntektsføres i driftsregnskapet. I 2013 er det krav om at 80 prosent av denne overføres fra drifts- til investeringsregnskapet, mens det fra 2014 er krav om 100 prosent overføring. I budsjettet er det lagt opp til slik overføring. Beløpet for 2013 anslås til 7,2 mill. kroner. 3.3.2 Driftsutgifter Pris- og lønnsvekst Kommunen kompenseres i 2013 for anslått lønns- og prisvekst (deflatoren) på 3,3 % innenfor de foreslåtte inntektsrammer gitt i statsbudsjettet for 2013. Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjon for lønns- og prisvekst. Lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflatoren. Lønnsveksten fra 2012-2013 er i statsbudsjettet 2013 anslått til 4 %. 24 Side31

I.h.t. tall fra KS er lønnsoverhenget til 2013 beregnet til 2,9 %. Lønnsglidningen anslås til 0,2 %. Rammen for det generelle oppgjøret er dermed 0,9 %. Helårsvirkningen i 2013 av lønnsoppgjøret i 2012 og anslått virkning av lønnsoppgjøret i 2013 er beregnet til 48,1 mill. kroner. Rådmannen har i budsjettforslaget for 2013 hensyntatt dette. Pensjonskostnader Fra 1. januar 2014 innføres nye kapitalkrav for europeiske livsforsikringsselskaper. KLP Forsikring som leverandør av kommunens tjenestepensjoner opplyser at de i all hovedsak er tilpasset de nye kravene og har ikke lagt inn høgere premie som følge av dette. Rådmannen har i budsjettforslaget lagt inn en pensjonskostnad i 2013 på 15 %. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er lønns- og prisjustert i henhold til kommunal deflator. Øvrige driftsutgiftsposter er i mindre grad prisjustert. Overføringer til investeringsregnskapet Momskompensasjonsordningen er endret og i 2013 skal 80 % av kompensert moms regnskapsføres i investeringsregnskapet. I 2014 økes denne til 100 %. Dette gir følgende anslag på investeringsmoms som inntektsføres i investeringsbudsjettet: i 1 000 kroner 2013 2014 2015 2016 Anslått størrelse investeringsmoms 7 200 5 500 5 700 4 500 Interkommunalt samarbeid Kommunen kjøper revisjonstjenester av KomRev Trøndelag IKS. Sekretariatsfunksjonen knyttet til kommunens kontrollutvalg utføres av KomSek Trøndelag IKS. Samlet øker utgiftene nominelt med kr. 110.000,- fra 2012-2013. Inn-Trøndelag brannvesen IKS budsjetterer i 2013 med en økning i eiertilskuddet fra Steinkjer kommune på kr. 677.700,- sammenlignet med opprinnelig budsjett 2012. Rådmannen har i budsjettforslaget lagt til grunn denne økningen. Økonomitjenestene (regnskap, lønn og skatteoppkreving) kjøpes av INVEST regnskap og lønn og Inn- Trøndelag skatteoppkreverkontor. Samlet øker utgiftene nominelt med kr. 390.000,- fra 2012-2013. Kirkelig fellesråd Kommunens driftstilskudd til Kirkelig fellesråd utgjør kr. 10.296.500,- i 2012. Driftsramme 2012 10 296 500 Helårsvirkning i 2013 av lønnsoppgjøret i 2012 628 000 Budsjettert driftsramme for 2012 10 924 500 Virkningen av lønnsoppgjøret i 2013 kommer i tillegg. 25 Side32