NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107 Oslo Saken gjelder: Kjøp og salg av aksjer informasjon fra megler Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Professor dr. jur. Geir Woxholth (formann) Asbjørn Wangerud Inge K. Hansen
I Den 16. september 1999 la klager inn en kjøpsordre på 2.000 aksjer i Merkantildata ASA til kurs kr 91,-. Denne ordre ble utført og klager fikk tilsendt sluttseddel. Samme dag la klager inn en salgsordre på de samme aksjene med limit kr 93,-. Denne ordrens varighet skulle være frem til og med 24. september 1999. Den 17. september 1999 ringer klager innklagede og får da beskjed om at hans VPS-konto ikke inneholder noen aksjer. Da klager kom tilbake etter reise torsdag 23. september 1999 fant han ingen salgsmelding (sluttseddel for salget) og han tok da kontakt med innklagede v/oppgjørsavdelingen den påfølgende fredag. Han fikk da opplyst at aksjene ikke var solgt. Klager har heller ikke blitt belastet for kjøpet fordi aksjene ikke har kommet inn på klagers VPS-konto. Det spørsmål Rådet er bedt om å ta stilling til er hvorvidt innklagede på grunn av manglende eller feilaktig informasjon om klagers kjøp og manglende salg av aksjene har medvirket til at klager er påført et tap som følge av at aksjen først ble solgt den 13. oktober 1999. Klagers anførsler: II Klager kjøpte den 16. september 1999 2.000 aksjer i Merkantildata ASA til kurs kr 91,-. Omtrent samtidig la klager inn en salgsordre på de samme aksjene med limit kr 93,-. Denne ordrens varighet skulle være frem til og med 24. september 1999. Bakgrunnen for dette var at klager skulle være bortreist i perioden 18. til 22. september 1999. Noe utpå dagen den 17. september ringer klager banken og får da beskjed om at hans VPSkonto ikke inneholder noen aksjer. Han hadde spurt om aksjene var solgt og fikk til svar at kontoen ikke inneholdt noen aksjer og han reiste da i den tro at aksjene var solgt. Da klager kom tilbake torsdag 23. september 1999 fant han ingen salgsmelding og han tok da kontakt med innklagede v/ oppgjørsavdelingen den påfølgende fredag. Han får da opplyst at aksjene ikke var solgt. Klager har heller ikke blitt belastet for kjøpet, fordi aksjene ikke har kommet inn på klagers VPS-konto. Samme dag skriver klager til innklagede og ber om en forklaring. I sitt brev finner klager det riktig at innklagede beholder eventuelle aksjer klager kjøpte og ikke belaster ham noen kostnader. Klager viser også til at han ca 1 måned før denne sak feilaktig har blitt belastet for et kjøp av Elkjøp-aksjer for ca 10.000 kroner et forhold som ble rettet opp ved at aksjene og pengene ble tilbakeført. Klager trodde at noe tilsvarende var skjedd nå. Innklagedes svar lot vente på seg og kursen på aksjene falt stadig. Klager vurderte fortløpende om han skulle selge aksjene, men avventet situasjonen fordi han trodde innklagede ville omgjøre handelen, f eks ved å ta aksjene inn på egen bok. Innklagede hadde anbefalt aksjen og antydet et potensiale opp mot kr 150,-. I og med at innklagede ikke besvarte klagers brev, tok han påny kontakt med innklagede pr telefon og purret på svar. Han fikk da til svar at innklagede hadde forsøkt å kontakte klager pr telefon, men at de ikke hadde oppnådd kontakt. Innklagede opplyste i samtalen at de avviste å imøtekomme klager. Klager solgte deretter aksjene med et tap på ca 40.000 kroner. Dersom innklagede hadde informert klager tidligere om sitt standpunkt, ville klager solgt aksjene tidligere og derved redusert tapet. Klager viser til at han har fått gal informasjon fra innklagede om egen aksjebeholdning, eller i det minste har han fått informasjon som kan feiltolkes. Klager viser til at innklagede ikke besvarer brev innen rimelig tid noe som medfører at klager får et større tap enn nødvendig. Endelig viser klager til at innklagede i en analog sak reverserte transaksjonen. Klager tar avstand fra påstanden om at han har endret forklaring. Videre viser klager til at uttrykk som salgsordre og saldo på VPS-konto er ord som en profesjonell vil benytte og at han er amatør. Han avviser at han ville spurt om kurs på et eventuelt salg, fordi han kun har lagt inn en salgsordre en eneste gang og da til en bestemt kurs.
Klager krever etter dette kompensasjon for sitt tap stort kr 41.620. Innklagedes anførsler: Innklagede viser til at klager den 16. september 1999 la inn så vel kjøps- som salgsordre på 2.000 aksjer i Merkantildata ASA. Salgsordren ble lagt inn med varighet til 24. september 1999 og med limit kr 93,-. III Innklagede viser til at klager hevder å ha kontaktet innklagede den 17. september 1999 og at han da får beskjed om at hans VPS-konto ikke inneholder noen aksjer. Dette understøttes av klagers brev til innklagede 24 september 1999 og 13. oktober 1999. Det er først i klagers siste brev 30. oktober 1999 at klager hevder å ha spurt om hans salgsordre var utført. Klager endrer med andre ord fremstillingen av sakens faktum. Klagers fremstilling av telefonsamtalen kan nå ikke med sikkerhet fastslås, idet det er usikkert hvem klager har snakket med. Innklagede er, med bakgrunn i ovenstående, av den oppfatning at klager mest sannsynlig har bedt opplyst beholdning på hans VPS konto og ikke at han har bedt opplyst hvorvidt salgsordren var blitt utført. Innklagede mener at dersom klager hadde bedt opplyst om ordren var utført og han hadde fått bekreftet dette, så ville klager fulgt opp med spørsmål om til hvilken kurs salg var skjedd mv. Innklagede hevder at det ikke har sannsynlighet for seg at klagers fremstilling av faktum på dette punkt er korrekt. Innklagede viser også til at oppgjørsdag for de kjøpte aksjene ville være 21. september 1999 og at verken klager eller innklagede ville ha noen mulighet for å se de aktuelle aksjer på klagers VPS-konto før tidligst dagen etter oppgjørsdag. Klager kunne således uansett ikke legge til grunn at manglende beholdning den 17. september 1999 indikerte at salg var gjennomført. Innklagede viser til sine forretningsvilkår vedrørende oppgjørsperioden. Den 24. september 1999 kontaktet klager innklagedes oppgjørsavdeling v/bente Lund. På dette tidspunkt må klager ha vært i besittelse av sluttseddel for kjøpet og ettersom kursen på aksjene på dette tidspunkt ennå ikke hadde nådd klagers limit på salgsordren, var salget naturlig nok ikke gjennomført. Klager ble gjort oppmerksom på at salget ikke var gjennomført og at den manglende debitering av hans VPS-konto skyldtes forsinket levering fra selger. Denne forsinkede levering ville dog ikke være til hinder for at klager la inn en ny salgsordre for aksjene, eller at han disponerte disse på annen måte. Slik fornyet salgsordre ble ikke inngitt. Etter samtalen sendte klager imidlertid et brev den 24. september 1999 der han krevet at handelen måtte reverseres. Innklagede beklager at det har tatt lang tid å besvare klagers henvendelse skriftlig, men innklagede viser til at man flere ganger har forsøkt å nå klager pr telefon. Innklagede kan dog ikke se at det er innklagedes responstid som er årsak til klagers tap. Når det gjelder klagers erstatningskrav gjør innklagede gjeldende at det må kunne påvises uaktsomhet hos innklagede. Til dette bemerkes at innklagede ikke hadde noen foranledning til å selge aksjene før samtalen med klager den 24. september 1999, i og med at klagers limit ikke var oppnåelig i perioden 16. til 24. september 1999. Det kan heller ikke legges innklagede til last at man ikke tidligere har opplyst om at salget ikke var gjennomført og innklagede kan heller ikke se at det forelå opplysninger som kunne gi klager en berettiget grunn til å anta at salget var gjennomført tidligere. Etter samtalen 24. september 1999 var klager i besittelse av relevant informasjon, slik at han selv kunne avgjøre hvorvidt han ville selge eller ikke. Klager valgte å bli sittende med aksjene og solgte ikke aksjene før den 13. oktober 1999. Det forhold at klager valgte å bli sittende med aksjene i påvente av svar fra innklagede må helt og holdent være på klagers eget ansvar og risiko.
Innklagede er av den oppfatning at det ikke kan påvises uaktsomhet og at det heller ikke foreligger årsakssammenheng mellom innklagedes handlemåte og klagers tap. Innklagede fremsetter påstand om at klagen ikke skal tas til følge. Klager hadde spurt om aksjene var solgt og fikk til svar at kontoen ikke inneholdt noen aksjer og han reiste da i den tro at aksjene var solgt. Etisk Råd bemerker: IV Klager innga klage ved brev 30. oktober 1999. Innklagede innga tilsvar ved brev 25. november 1999. I tillegg til dette har partene i samsvar med behandlingsreglene 3-3 tredje ledd blitt gitt anledning til å kommentere hverandres anførsler. Rådets medlem Jan Thomassen har fratrådt som inhabil. Rådet legger til grunn for sin avgjørelse at klager den 16. september 1999 la inn en kjøpsordre på 2.000 aksjer i Merkantildata ASA til kurs kr 91,-. Denne ordre ble utført og klager fikk tilsendt sluttseddel. Samme dag la klager inne en salgsordre på de samme aksjene med limit kr 93,-. Denne ordrens varighet skulle være frem til og med 24. september 1999. Den 17. september 1999 ringer klager innklagede og får da beskjed om at hans VPS-konto ikke inneholder noen aksjer. Innklagede er enig i at klager den 17. september 1999 fikk beskjed om at hans VPS-konto ikke inneholdt noen aksjer, noe som også fremgår av klagers brev til innklagede 24 september 1999 og 13. oktober 1999. Det er riktig at klager først i sitt brev 30. oktober 1999 hevder å ha spurt konkret om hans salgsordre var utført. Rådet vil nedenfor komme tilbake til den eventuelle betydning av denne uenighet om de faktiske forhold. Da klager kom tilbake etter reise torsdag 23. september 1999 fant han ingen salgsmelding (sluttseddel for salget) og han tok da kontakt med innklagede v/oppgjørsavdelingen den påfølgende fredag. Han fikk da opplyst at aksjene ikke var solgt. Klager har heller ikke blitt belastet for kjøpet fordi aksjene ikke har kommet inn på klagers VPS-konto. Det synes å være ubestridt at klager hadde fått sluttseddel på kjøpet av aksjene. I sitt brev 24. september 1999 finner klager det riktig at innklagede beholder eventuelle aksjer klager kjøpte og ikke belaster ham noen kostnader. Det spørsmål Rådet er bedt om å ta stilling til er hvorvidt innklagede på grunn av manglende eller feilaktig informasjon om klagers kjøp og manglende salg av aksjene har medvirket til at klager er påført et tap som følge av at aksjen først ble solgt den 13. oktober 1999. I denne anledning vil Rådet vise til at klagers salgsordre var en limitordre som hadde en varighet frem til og med 24. september 1999. Limit var satt til kr 93. Det fremgår av den fremlagte utskrift fra Oslo Børs at denne limit ikke var oppnåelig på noe tidspunkt i oppdragsperioden og det fremstår da som rimelig naturlig at klagers ordre ikke kunne vært utført. At klager har lagt til grunn en oppfatning om at et salg var gjennomført tidlig i oppdragsperioden er uansett hva som måtte ha blitt meddelt klager av underordnet betydning ikke minst fordi det ikke foreligger noen indikasjoner på at klager ville ha endret sin salgsordre. Rådet har intet grunnlag for å anta at klager ville ha handlet annerledes om han hadde fått vite den 17. september 1999 at salget ikke var utført. I denne sammenheng viser Rådet til at klager hadde lagt inne en limitordre med varighet frem til og med 24. september 1999. I henhold til opplysninger fra begge parter ble klager klar over at salg ikke var gjennomført før utløpet av oppdragsperioden og han kunne således ha handlet ved å legge inn en ny (og eventuelt endret) salgsordre. Klager har vist til at han antok at innklagede ville reversere kjøpet og at det således ikke var noen foranledning for ham til å handle annerledes enn han gjorde. Til dette vil Rådet bemerke at klager faktisk kjøpte de aktuelle aksjer og det er ikke omstridt at dette skjedde til den limit klager hadde satt. Det er intet i saken som tilsier at dette kjøpet var betinget av et nærmest umiddelbart salg, jfr også den lange oppdragsperiode for salget. For Rådet er det rimelig klart at det dreier seg om to selvstendige ordre der den ene er gjennomført med derpå følgende forpliktelse for klager til å gjøre opp. Rådet kan ikke se at den av klager gitte saksfremstilling
skulle gi ham noen som helst foranledning til å anta at innklagede ville reversere kjøpet eller endog var forpliktet til dette. Heller ikke den etterfølgende korrespondanse kan endre dette forhold. Når det gjelder salgsordren vil Rådet bemerke at denne gitt klagers limit ikke kunne vært utført i oppdragsperioden og klager er klarligvis ikke påført noe tap som følge av manglende salg i denne perioden. Klager har videre anført at den informasjon han mottok fra innklagede samt passiviteten med hensyn til å besvare klagers brev sammenholdt med tidligere reversering ga ham grunn til å tro at innklagede ville reversere kjøpet eller alternativt ta aksjene inn på egen bok og således at han ikke hadde foranledning til å selge aksjene selv. Rådet kan ikke se at innklagedes informasjon eller manglende svar på klagers henvendelser kunne gi klager noe grunnlag for hans antagelse. Rådet viser også til at aksjene var kjøpt, betalt og levert til klagers VPS-konto. Innklagede har da ikke noen rett til å selge aksjene for klagers eller egen regning med mindre klager uttrykkelig medvirker. Rådet kan ikke se at innklagede er særlig å bebreide. Rådet har også merket seg at klager selv viser til at han kunne solgt aksjene tidligere noe som etter Rådets oppfatning viser at klager var klar over sin egen mulighet til å begrense sin tap. Rådet er etter dette kommet frem til at klagen ikke kan tas til følge. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: 1. Klagen tas ikke til følge. Oslo, den 13. mars 2000 Geir Woxholth Asbjørn Wangerud Inge K. Hansen (sign.) (sign.) (sign.) Frede Aas Rognlien (sekretær) (sign.)