SMØLA KOMMUNE VEI HOLMEN BETONGPLATEBRU

Like dokumenter
Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen

RENNEBU KOMMUNE KJERKBRUA HENGEBRU

Stavanger kommune. Spesialinspeksjon Betongelementer Øvrige elementer RAPPORT NR: Klubben kai

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Alta kommune. Inspeksjon bruer Tidsrom: til

K-129, Rådhusbroen. Bilag 4. Bærum Kommune Vei og Trafikk. Hovedinspeksjon unner vann Pilar 2 og 3. Februar 2010

KRAGERØ HAVNEVESEN. Betongelementer Steinelementer. Spesialinspeksjon. Øvrige elementer RAPPORT NR: TÅRNBRYGGA

Avtale om bruk av kommunal veg. Mellom Rissa Kommune og Statens vegvesen, Prosjekt Fosenvegene, er det inngått følgende avtale:

SANDAKERVEIEN 11 FASADEREHABILITERING

HEMNE KOMMUNE HOVEDINSPEKSJON BRUER 2012

Del 2 Bilag 1 Oppdragsgivers kravspesifikasjon:

Håndbok N400 Bruprosjektering

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Fagdag om tømmertransport i Nordland Bruer kort om bæreevne og klassifisering. Seksjonsleder Kurt Solaas

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk

Prisskjema Hovedinspeksjon Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh. pris 88 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BRUER

Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

Skodjebruene i tegl engineering brick benyttet i 100 år Norsk Murdag Fredrik Røtter, Daglig leder Consolvo AS

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

Inspeksjon av bruer på landbruksveger. Truls-Erik Johnsrud

TILSTANDSVURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK

Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen

CV Gaute Nordbotten. Forvaltning av bruer Disposisjon

Bruk av HRC-produkter - eksempler

Møteinnkalling. Kvænangen Formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:15

TILSTANDSVURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK

DESEMBER 2015 LØRENSKOG KOMMUNE TILSTANDSVURDERING EKSISTERENDE UNDERGANG

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner

Fredrikstad bru Vedlikehold

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

Kontraktsdokumenter for mindre og enkel utførelsesentreprise basert på NS Entreprise Rørosbanen Overgangsbru Åset

KULVERT SLEMMESTAD TILSTANDSKONTROLL

TILSTANDSVURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK

Drammen bybru utredning av fremtidige tiltak

Bru nr Brandangersundet

Inspeksjonsrapport. Tiltak Inspeksjonsplan. Inspeksjonsdata

Stavanger Kommune. Inspeksjon bruer Tidsrom: til

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer

TILSTANDSVURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK

Overskrift. linje Bru- to og tunnelkonstruksjoner. Ressursavdelingen. Region midt. Bru- og ferjekaiseksjonen Dato:

NY GEITHUSBRU KONSEPTSTUDIE

Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua

Masfjorden kommune. Inspeksjon bruer Tidsrom: til

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene Prosjektleder Bård Pedersen

Statens vegvesen Region midt D1-1 Fv. 30 Sokna Bru - Rehabiliteringstiltak

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

HØGSKOLEN I VOLDA SVØMMEHALL

Enkel inspeksjon. Side: 2012 Grontmij Carl Bro / SAZ/LFE. Byggv.nr. 32

Generelle tekniske krav Side: 1 av 6

Jernbaneverket BRUER Kap.: 10 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

TILSTANDSRAPPORT BRENSHOLMEN SKOLE

InterCity Stokke Larvik. Lett-Tak,

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Enkel inspeksjon. Side: 2008 Carl Bro as - Anlæg / MNi/SGN. Byggv.nr. 20. K-vej 7007 BUØY KAI, km 0 Brunr. 20 Buøy Kai. Stavanger Kommune.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Hovedinspeksjon av bruer i Hordland Side E.1 E. Mengde og Prosesskodefortegnelse

TILSTANDSVURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R08 KONSTRUKSJON OG BRUARKITEKTUR BERGMOEN AS

Oppdragsgiver: Kystverket Moholmen Fyr Tilstands- og tiltaksvurdering, galleri Dato:

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

Generiske arbeidsrutiner -

Prosjektteam: Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av SH AH AH

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 3. Bruer

Kvalitetskontroll og Labsys.

FORPROSJEKT FV. 57 SKODVIN-VÅGSEIDET GANG- OG SYKKELBRU

Samferdselsdepartementet 2. september 2014

Prosjektering med tanke på bestandighet

Rogaland fylkeskommune

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

Håndbok N400 Bruprosjektering

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

Orientering til Komite for finans, kultur og næring. 7. november 2018

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Forfattere: Smidt & Ingebrigtsen AS Tom Ingebrigtsen

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning?

VEDLEGG: FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER REGULERINGSPLAN FV. 17 DYRSTAD - KVARVING. Steinkjer kommune

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering

Mail-korrespondanse vedr ny bruplate Fra Erik til Rolf Malm Hei Rolf,

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I ØSTFOLD

Erosjonssikring av bruer. Utbedring av skadde bruer i Telemark

Brukonferansen Norge rundt - fra region midt

HRC-produkter og NS-EN (Eurokode 2)

Schöck Isokorb type D 70

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Tilstandsrapport for eksisterende bru

Presentasjon av rapporten. Mekaniske brufuger

NYDALSBRUA SLUPPEN, TRONDHEIM. YNGVE OLAV AARTUN PLAN arkitekter

Østre tangent Nordenga bru

Vegdirektoratet Bruforvaltning riksveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på riksveg

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (

INNHOLD. 1. INNLEDNING Side SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader

Varige konstruksjoner et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012

Forprosjektrapport side 1 av 11

Transkript:

RAPPORT FRA HOVEDIN SPEKSJON SEPTEMBER 2016 SMØLA KOMMUNE VEI HOLMEN BETONGPLATEBRU Bru Kon As Margrethes gate 7 7030 Trondhe im Organisasjonsnum: 914 386 381

Innholdsfortegnelse side INNLEDNING 3 KONKLUSJON 4 DOKUMENTGRUNNLAG FØR HOVEDINSPEKSJON 5 GJENNOMFØRING AV HOVEDINSPEKSJON 5 SKADEPÅVISNING OG SKADEGRAD 5 HOVEDINSPEKSJON FUGER- OG OPPLAGERKONSTRUKSJON 6 BRUPLATE 7 LANDKAR 14 VEGOVERBYGNING 16 REKKVERK 17 FRAMTIDIGE LØSNINGER 18 BruKon As 2

Innledning. I oppdrag for Smøla kommune, har BruKon As utført en hovedinspeksjon av Veiholmen bru. Hensikten med oppdraget er å utarbeide en tilstandsrapport på brukonstruksjonen. Info om Veiholmen bru. Betong brua er byg d antatt 1970-1980 -tallet. Ukjent spennvidde og ukjent totalbredde Landkar i plas støpt betong, antatt på fjell. Slakkarmert konstruksjon. Inspeksj onen ble gjennomfør 8 september 2016 av Siv.ing Arne Mathias Selberg og Beredskapsvakt, NN, fra Smøla kommune. BruKon As 3

Konklusjon av Veiholmen betongplatebru Bruplaten har store skader i underside av betongplate, armering er skadd på underside av hele bruplaten. Bæreevne er sterkt svekket / redusert pga korrosjon på hovedarmering/ arme ring sjern. Armeringsjern er eksponert og flere steder, helt bort - korrodert enkelte steder! Betongen har sprukket opp i lagdelte sjikt, bom i platen og horisontale sprekker. Flere steder så er hele tverrsnittet til hovedarmeringen helt rustet av! Bæreevne er betydelig svekket. Landkar, begge sider, har minimale skader og uten reduksjon av bæreevne. Fram til eventuelt ytterli ge undersøkelser er gjennomført og/eller bruen er avlastet med stabiliserende tiltak, så anbefales at Veiholmen bru stenges for kj øretøy større enn personbil. Ytterlige undersøkelser/tiltak: Man finner arm erings tegninger og kan deretter verifisere evt. flere lag med armering og dokumentere /ber egne gjenværende bæreevne. Det er en kortsiktig løsning på forlenget levetid for en kor t periode fram til ny bru er prosjektert. Hvis tegninger ikke kan oppdrives, så er en mulighet å fysisk meisle seg inn fra under - og oversiden, og fysisk måler inn antall arm erings jern, tar prøve av betong ens fasthet og kan da etterberegning restkapasite t på brua. Det bygges ett stillas på undersiden, som midlertidig holder brua oppe og brua er da åpen for kjøretøy fram til ny bru bygges. Bruens tilstand konkluderes med: Skadegrad: 4B, Kritisk skade, tiltak straks. Mvh Siv.ingArne MathiasSelberg BruKon As 4

Dokumentgrunnlag før hovedinspeksjon. Ingen tegning er/dokumenter tilgjengelig før hovedinspeksjon. Ingen tidligere Inspeksjonsrapporter eller brutegninger på brukonstruksjonen. Gjennomføring av Hovedinspeksjon. Inspeksjonen ble gjennomført ette r retningsl injer gitt i Statens Vegvesens Håndbok V441, Inspeksjonshåndbok for bruer, Håndbok V440, Bruregistering og R411 Forvaltning, Drift og Vedlikehold av Bruer. Hensikt med inspeksjon er å avklare tilstanden til Veiholmen bru, Smøla Kommune. Tilkoms tutstyr: Ingen. Annet utstyr: Ingen SJA, Sikker Jobb analyse, ble gjennomført før oppstart bru inspeksjon. Skadekonsekvens og skadegrad Skadegrad/Konsekven s gitt etter Statens vegvesens håndbok: V441, Inspeksjonshåndbok for bruer Skadekonsekvens. Skade konsekvens benyttes for å angi hvilken konsekvens en skade har for brua eller romgivelsene. Følgende skadekonsekvenser benyttes: B: Skade/mangel som truer Bæreevnen. T: Skade/mangel som truer Trafikksikkerheten. V: Skade/mangel som kan øke Vedlikeholdskos tnader. M: Skade/mangel som kan påvirke miljø/estetikk. Skade med konsekvens for bæreevnen: 0: I orden, ingen skade/mangel 1: Liten skade/mangel, ingen tiltak nødvendig. 2: Middels skade/mangel, tiltak innen 3-10 år. 3: Stor skade/mangel, tiltak innen 1-3 år. 4: Kritisk skade, tiltak straks. BruKon As 5

HOVEDIN SPEKSJON FUGER- OG OPPLAGERKONSTRUKSJON Brua er en plass tøpt rammekonstruksjon, det er ingen brufuger på brukonstruksjonen. Statisk uproblematisk og uten følgeskader på brukonstruksjonen. Bruen er godt forankret på begge opplager/landkar. Skadegrad: 0B, I orden, ingen skade/mangel Bilde 1 Fugefri brukonstruksjon. BruKon As 6

BRUPLATE Bruplaten består av en plass tøpt betongplate. Bruplaten er tildekt av asfalt på overflaten Bruplaten har store skader i underside av betongplate, armering er skadd på underside av hele bruplaten. Bæreevne er sterkt svekket/redusert pga korrosjon på hovedarmering/armeringsjern. Armeringsjern er eksponert og flere steder, helt bort - korrodert enkelte steder! Bet ongen har sprukket opp i lagdelte sjikt, bom i platen og horisontale sprekker. Store betongflater/biter faller av når betongen berøres. Det er også stor fare for nedfall på båter/personell som benytter seg av vannveien under brua. Bruen må sikres mot nedf all. Flere steder så er hele tverrsnittet til hovedarmeringen helt rustet av! Bæreevne er betydelig svekket. Kantbjelkene oppfattes som hele og uten skader av betydning. Anbefaling: Fram til eventuelt ytterlige undersøkelser er gjennomført og/eller bru en er avlastet med stabiliserende tiltak, så anbefales at Veiholmen bru stenges for kjøretøy større enn personbil. Nivellerte konstruksjonen, men har ingen sammenligningsdata å se endringer over tid. Brukonstruksjonen har ingen skjevheter/setninger. Skadegrad: 4B, Kritisk skade, tiltak straks. BruKon As 7

Bilde 2, store skader på underliggende hovedarmering. BruKon As 8

Bilde 3, store skader på underliggende hovedarmering. Mye armering er sterkt skadd/rustet bort enkelte partier!. BruKon As 9

Bilde 4, store skader på un derligge nde hovedarmering. Armering er fullstendig korrodert bort i enkelte områder/snitt. BruKon As 10

Bilde 5, store skader på underliggende hovedarmering. Mye armering er fullstendig korrodert bort. BruKon As 11

Bilde 6, store skader på underliggende hovedarmering. Mye armering er fullstendig korrodert bort. BruKon As 12

Bilde 7, Innstøpt treverk i betongplaten. store skader på underliggende hovedarmering. BruKon As 13

LANDKAR Fundamentet er i god stand, lite riss/sprekker eller skader av bæremessig betydning. Betongen er hel og pen. God fasthet og oppfattes som solid. Gjelder begge landkar. Antatt fundamenter på fjell Det er noe rust - og kaltut felling i landkar. Denne er synlig, men oppfattes ikke som farlig for bæreevnen de neste 10 årene. Det er ikke gjort kontroll ute i vann et. Dette anbefales å gjøre, hvis landkar tenkes brukt igjen i en ny brukonstruksjon. Skadegrad: 2B, Middels skade/mangel, tiltak innen 3-10 år. Bilde 8, Mindre overflateskader. BruKon As 14

Bilde 9, Kalkutfelling, ingen konstruktiv betydning. BruKon As 15

VEGOVERBYGNIN G Betongplaten er tildekt av asfalt, det er skader i asfalten, lokalt i det ene hjulsporet. Dette betyr at underbyggingen av asfalten har lokalt gitt etter! Siden man kan anta at asfalt er lagt direkte på betong overflate n, så er skade på asfalt, direkte koblet opp mot skader i brukonstruksjonen. Evt frost/rustsprenging i overflaten av betongen, da det er ingen drenering av brukonstruksjonen! Dette kan bekrefter at bruplaten også har skader på oversiden av brukonstruksjonen. Skadegrad: 3B, Stor skade/mangel, tiltak innen 1-3 år. Bilde 10, skade på asfalt kan evt ko bles til skade i betongplaten. BruKon As 16

Rekkverk. Betongdragerne langs begge sidene av brukonstruksjonen er hel og vil med stor sannsynlighet forhindre en utkjøring i vannet, da hastighet på stedet er svært lav! Rekkverkshøyden med tanke på fall og sikkerhet for gående/syklende/barn, så er rekkverkshøyden å oppfatte som noe lav. Rekkverk er ikke i henhold til rekkverksstandarden for en brukonstruksjon. Bilde 11, Rekkverk er lavere enn minstekrav BruKon As 17

FRAMTIDIGE LØSNINGER Kommunen må starte prosessen med å bytte ut/prosjektere ny brukonstruksjon/bruplate. Landkar kan med stor sikkerhet brukes påny i en ny brukonstruksjon. Anbefaler å ta en kontroll på fundmaenter under vannflaten. Kort oppsummert så kan skadd bruplate fjernes og ny bruplate støpes, evt bruelementer legges på plass på opprinnelige landkar. Ny bruløsning må prosjekteres. BruKon As 18