D12 SIKRING AV ARMERINGEN
|
|
- Petra Thorvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 D12 SIKRING AV ARMERINGEN SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den planlagte levetiden. Gjennom mange tilstandskontroller og rehabiliteringsprosjekter har det lenge vært kjent at armeringen likevel ikke alltid blir liggende i konstruksjonen der den er angitt på tegningen. Det er også kjent at mange prosjekterende overser faktiske realiteter som at kamstål har kammer og at bøyde stenger har runde hjørner. Dette kan i enkelte tilfeller føre til at armeringen umulig kan plasseres slik tegningen viser. For å sikre at ønsket armeringsoverdekning oppnås, må man altså regne med et avvik i armeringsplasseringen og samtidig ta hensyn til armeringsstengenes faktiske dimensjoner. Dette ble først satt i praktisk bruk av Statens Vegvesen i 1994 gjennom Internrapport nr \25\, og detaljert for praktisk bruk i betongelementbransjen i 1996 i Betongindustrien nr. 2 \26\. Senere er dette tatt inn i NS 3473 i pkt \13\ som et krav til den prosjekterende. Prinsippet blir derfor: C min = minimum overdekning (krav) C = tillatt avvik (margin) = C min + C = nominell overdekning (prosjektert) C nom Se figur D Det er C nom som skal danne basis for dimensjonering og bøyemål. C Nominell overdekning angis på tegning (C nom ) Minimum overdekning, alle stenger (C min ) Det er helt avgjørende at valget av C i prosjekteringsfasen er koordinert med den praktiske utførelsesprosessen som følger etterpå. Figur D Armeringsoverdekning. Faktorer som påvirker valg av toleranser \26\ Toleransen C skal være større enn samlet effekt av følgende delavvik: C form = formavvik C stol = armeringsstolens tilvirkningsavvik C stang = variasjon av armeringsstangens diameter (skråstilte kammer) C bøy = armeringens avvik fra angitt bøyemål C plass = avvik på grunn av armeringsstolenes plassering og forskyvning, sammenbinding eller sammensveising av armeringsstengene, deformasjon av armeringsstenger, støpeprosess etc. I denne sammenhengen har det ingen hensikt i å forsøke seg med avansert sannsynlighetsberegning. Hver enkelt stang i hver enkelt konstruksjonsdel må anses som like viktig i korrosjonssammenheng. Det må derfor gjøres forenklede vurderinger som fører til praktiske retningslinjer som er enkle å bruke, men som samtidig sikrer at armeringen får planlagt betongoverdekning:
2 82 D12 SIKRING AV ARMERINGEN C form 0 fordi alle former normalt utvider seg, og fordi frie flater som regel bygger mer en angitt på tegningen (tverrsnittsmålene øker). Å anta C form = 0 er altså en konservativ antagelse. Antar C stol 0 fordi eventuelle avvik her er svært små (0 til 2 mm) sammenlignet med de andre avvikene. Dette er altså en liberal antagelse. C stang 0 fordi det er relativt stor sjanse for at kammene treffer armeringsstolen eller kammer på kryssende stenger. Men når man bruker stengenes reelle dimensjoner inkludert kammer, og samtidig antar C stang = 0 er dette en konservativ antagelse. Kapping og bøying av armeringsstenger gir ofte de største avvikene. Det har til nå vært lite vanlig å kontrollere eller kvalitetssikre stengenes kappe- og bøyemål. Normale verdier for C bøy er fra ± 5 mm til ± 10 mm, avhengig av armeringsstangens størrelse og bøyingens vanskelighetsgrad. Det har vært vanlig å angi bøyemålene basert på minimum overdekning (C min ), og så håpe at det utførende leddet (jernbøyer, jernbinder, støper etc.) har erfaring og mulighet for å justere dette, dette er i svært mange tilfeller ikke tilfredsstillende. Konstruksjoner med kompliserte bøyeformer og utstikkende stenger med angitte posisjoner krever at man bestemmer reelle bøyemål på forhånd, og angir disse i bøyelisten. Det samme gjelder forspente elementer der spenntauene skal ligge fast i angitte posisjoner, og tilsvarende gjelder for ståldeler som skal innstøpes på bestemte steder. Man bør derfor bestemme C bøy på forhånd (koblet mot en tilhørende utførelsesprosedyre), og så angi bøyemålene i samsvar med dette. Valg av armeringsstoler, antall stoler, bruk av ryttere, sammenbinding eller sveising av kryssende stenger, antall sammenbindinger og så videre kan også gi store avvik. Man må derfor bevisst velge armeringsstoler og eventuelle monteringsstenger koordinert med bestemte krav til plassering, sammenbinding og kontroll. Normale verdier for C plass er fra ± 1 mm til ± 10 mm, avhengig av konstruksjonstype, støpeprosess og armeringsmodell. Spesielle konstruksjoner kombinert med manglende rutiner kan gi mye større avvik. Svært forenklet blir konklusjonen at man kan anta: C C bøy + C plass = ± 6 mm til ± 20 mm. Med vanlige bøyler kan toleransen fordeles til begge sider, slik at man får C fra ± 3 mm til ± 10 mm. Man har da samtidig sagt at C form + C stol + C stang = 0, noe som normalt er en konservativ antagelse. Eksempel på retningslinjer \26\ Som nevnt i forrige avsnitt er det naturlig å velge ulike sikkerhetsmarginer ( C) avhengig av type og størrelse av elementet, type konstruksjon, utførelseskvalitet, kvalitetssikring, detaljering og så videre. Det er klart at dersom man bøyer nøye, setter armeringsstolene tettere, binder bedre, kontrollerer oftere etc., så vil dette redusere avvikene. Det er også stor forskjell på en jernbøyer som står i en elementfabrikk og bøyer til samme produkt år etter år og som også er i nærheten av støperen og den prosjekterende sammenlignet med armeringsverksteder som bøyer til helt ulike konstruksjoner og prosjekter langt borte. Det er naturlig å ta hensyn til dette i valg av størrelsen på C.
3 D12 SIKRING AV ARMERINGEN 83 Når det er ønskelig å lage så slanke tverrsnitt som mulig, må man sikre armeringen uten monteringsstenger, og samtidig sette så strenge krav til utførelse og kontroll at C begrenses til det minimale. Inntil det kommer mer detaljerte offentlige armeringsprosedyrer kan for eksempel anbefalingene i \26\ følges: Man kan velge mellom fire ulike utførelsesklasser for armeringsarbeider etter hvordan man velger armeringsstolens høyde i forhold til minimum overdekning (C min ). De fire klassene har som utgangspunkt at armeringsstolens høyde er lik C min pluss 0, 5, 10 eller 15 mm. For stenger som hviler direkte på armeringsstolen og ikke styres av annen armering, betyr dette at C 0, 5, 10 eller 15 mm. For bøyler antas for vanlige konstruksjoner C bøy 3 mm pr. formside, som betyr at C 3, 8, 13 eller 18 mm for disse stengene se tabell D Tabell D Utførelsesklasser for armeringsarbeider. Utførelses- C Høyde av armeringsstol* Diameter av monteringsstang klasse a** b*** 1 C min 0 mm 3 mm 2 C min + 5 mm 5 mm 8 mm 3.1 C min + 10 mm 10 mm 13 mm 3.2 C min (mot monteringsstang) Ø8 10 mm 13 mm 4.1 C min + 15 mm 15 mm 18 mm 4.2 C min (mot monteringsstang) Ø12 15 mm 18 mm * Det forutsettes at C min og armeringsstolenes høyde varierer med 5 mm intervall. ** Kolonne a: Denne C verdien brukes bare mot rette stenger som fører armeringsvekten direkte ned på armeringsstoler, og som ikke styres av bøyde armeringsjern eller faste spenntau. *** Kolonne b: Denne C verdien tar hensyn til C bøy, og brukes mot bøyde jern. For hver klasse må det utarbeides prosedyrer for: Toleranser for bøyd armering. Kontroll av bøyd armering. Valg av type armeringsstoler. Plassering av armeringsstoler (retning, senteravstand). Sammenbinding eller sveising av stenger (hvordan, hvor). Skjøting (omfar, butt i butt med sveising eller skjøtarmering). Plasseringstoleranser for konstruktiv armering og monteringsstenger (symmetriske toleranser) Kontroll før og etter støping, med utfylling av sjekklister. Prosedyrene må deles opp for forskjellige konstruksjonsdeler, som søyler, bjelker, dekker, ribbeplater, vegger. Utførelsesklasse 3.1 samsvarer med reglene i NS 3465 \7\, utførelsesklasse 4.2 samsvarer med reglene i Internrapport 1731 \25\. Denne publikasjonen bør benytttes som grunnlag for utarbeidelse av prosedyrer for armeringsarbeider. Ved beregning av bøyemål må stengenes reelle dimensjoner anvendes se tabell D Tabell D Byggemål for kamstål. Nominelt mål: Ø8 Ø10 Ø12 Ø16 Ø20 Ø25 Ø32 Byggemål, mm:
4 84 D12 SIKRING AV ARMERINGEN Av tegninger, bøyelister og beskrivelser må følgende informasjon klart framgå: Konstruktiv armering: Minimum overdekning C min =... mm Nominell overdekning C nom = C min + C = =... mm Tillatt avvik = ± C Bøyemål skal beregnes ut fra nominell overdekning, og skal ikke justeres. Kapplengder justeres av jernbøyer for bøying. Monteringsstenger: Overdekning C min =... mm Tillatt avvik = ± 5 mm Utførelsesklasse for armeringsarbeider er... i henhold til tilhørende prosedyre... I statiske beregninger og i brannklassifisering benyttes nominell overdekning (C nom ). Eksempel D Tynn enkeltarmert plate \26\ Dette kan for eksempel være topplaten på et DT element se figur D Slakkarmert. Eksponeringsklasse underside: XC3 det vil si minimum overdekning C min = 25 mm Eksponeringsklasse overside: XC1 det vil si minimum overdekning C min = 15 mm Platen skal være så tynn som mulig, men samtidig skal antall armeringsstoler og sammenbindinger være på et rimelig nivå. Det er ikke plass til monteringsstenger, men det forutsettes at det plasseres armeringsstoler på alle Ø8 stenger, og at alle Ø8 stenger indirekte fungerer som monteringsstenger for nettarmeringen. Det forutsettes at alle stenger er rette. Ut fra dette velges utførelsesklasse 2, kolonne a i tabell D 12.1, som betyr at armeringsstolens høyde blir C min + 5 mm = 30 mm på undersiden. Dette gir C = 5 mm. Denne nominelle overdekningen blir: For undersiden: C = C min + C = = 30 mm For oversiden: C = C min + C = = 20 mm Minste platetykkelse = = 65 mm (Forutsatt at Ø8 bygger 10 mm, og at nettet bygger 5 mm.) Eksempel D Søyle \26\ Søylen produseres liggende i en elementfabrikk se figur D Bredde = høyde = 300 mm. Slakkarmert. Eksponeringsklasse alle sider: XC3 det vil si minimum overdekning C min = 25 mm. Dette er et element som er enkelt å armere, støpe og kontrollere, uavhengig av elementlengden. Ut fra årelang erfaring synes det urimelig konservativt å velge høyere armeringsstoler enn C min, i alle fall mot de vertikale formsidene. Horisontale mål (under støping): Armeringsstolene settes mot vertikal side av bøylene, og høyden velges lik C min = 25 mm. Bøylene må bøyes med nødvendig undermål slik at de ikke spreng- Cmon = 20 t = Cmon = 30 XC1 XC3 Nettarmering Ø 5 Kamstål Ø 8 Figur D Enkelarmert plate. Illustrasjon til eksempel D XC C = C = Ø 25 Ø Figur D Søyle. Illustrasjon til eksempel D 12.2.
5 D12 SIKRING AV ARMERINGEN 85 er mot formene via armeringsstolene. Utførelsesklasse 1, kolonne b i tabell D 12.1 forutsetter C = 3 mm på begge sider av søylen mot bøylene, som samsvarer med at halvparten av C bøy ± 6 mm fordeles til begge sider. Dette gir nominell overdekning av bøylene: C nom = C min + C = = 28 mm. Søylens bøylearmering får dermed følgende bøyemål: b = søylebredde 2 C nom = = 244 mm Bøyemålet angis i bøyelisten. Nominelt aksemål for statiske beregninger og brannklassifisering: a = / 2 = 55 mm (Forutsatt 2 mm klaring mellom bøyle og hovedstang.) Vertikale mål (under støping): I normale tilfeller velges samme armeringsstol under armeringen som på siden det vil si stolhøyden = C min = 25 mm. I kvadratiske tverrsnitt må bøylene av sikkerhetsmessige årsaker ha samme bøyemål i begge retninger det vil si b = 244 mm. Dette betyr at man på undersiden (under støping) får C = 0 og nominell overdekning C nom = 25 mm. På oversiden får man C = 2 3 = 6 mm, og nominell overdekning C nom = 31 mm. Nominelle aksemål må også justeres tilsvarende dersom hovedstangen skal ligge i bøylehjørnet. For rektangulære bjelker som støpes på samme måten som søyler kan det være aktuelt å velge 5 mm høyere armeringsstoler på undersiden enn mot de vertikale sidene, fordi bøylemålene vil være ulike i høyde og bredde, og det er ingen mulighet for å sette bøylen feil. Krav til armeringsplassering Generelle krav til plassering av armering er angitt i NS 3473 pkt \13\ og NS 3465 pkt. 7.6 \17\. Tillatt avvik C er angitt i NS 3465 pkt og tilhørende figur 3B \17\. Med hensyn til bestandighet er det C (minus) som er relevant. Dette betyr at tillatt avvik C = 10 mm. Dette samsvarer med Utførelsesklasse 3.1 i anbefalingene foran (Tabell D12.1). Det er også lov til å bruke monteringsstenger som gis overdekning lik minimumsoverdekningen C min. Dette samsvarer med Utførelsesklasse 3.2 i anbefalingene foran (Tabell D12.1). Det kan benyttes mindre verdier på C dersom produksjonsmetoden gir et mindre avvik enn de gitte verdier, og dette dokumenteres ved kontrollmålinger. For prefabrikkerte betongelementer produsert i henhold til en produktstandard, gjelder produktstandardens krav til toleranser. Vanligvis gir ikke dette andre krav til armeringsplassering. Statens Vegvesen \14\ forutsetter bruk av Internrapport 1731 \25\ som samsvarer med Utførelsesklasse 4.2 ( C = 15 mm, Tabell D12.1). Betongelementforeningen og Vegdirektoratet gjennomførte i 1997 et felles prosjekt med måling av ameringsoverdekningen i brubjelker av typene NIB og NOT. Konklusjonen var at man kunne anta C = 5 mm med de angitte utførelsesprosedyrene \27\. Konklusjon: For prefabrikkerte betongelementer kan man vanligvis bruke C = 0 (3), 5 (8), eller 10 (13) mm se tabell D Praktisk bruk er vist i eksempel D 12.1, D 12.2 og bind C pkt. 4.3 (sandwich). Bruk av C mindre enn 10 mm skal dokumenteres ved kontrollmålinger.
6 86 D12 SIKRING AV ARMERINGEN Armeringsstoler Armeringsstolenes materialkvalitet og utforming har betydning for den lokale bestandigheten i overdekningssjiktet. Tidligere ble det i Norge benyttet prefabrikerte armeringsstoler laget av stål. I dag bruker man armeringsstoler av plast, betong eller kunstfiberarmert mørtel. Materialet som armeringsstoler skal produseres i, bør være: bestandig mot betongens alkalitet korrosjonsbestandig like vanntett som betongen bestandig mot kjemisk nedbrytning Forøvrig henvises til Internrapport nr \25\. De siste tretti årene har plast vært det dominerende materialet i armeringsstoler. Plaststolene har hatt ubetydelig målavvik i produksjon, og har ved korrekt bruk sørget for riktig plassering av armeringen i konstruksjonen. Det er blitt stilt spørsmål om plastmaterialenes levetid står i forhold til ønsket levetid i aggressive miljøer. Armeringsstoler i betong er blitt mer vanlige i den senere tid. En årsak er at både betongteknologien og særlig form- og støpeteknikken for armeringsstoler har hatt en rivende utvikling. På denne måten har man fått utviklet et komplett sett med armeringsstoler med ulik form og bruk, der alle de ulike konstruksjonsdelene skal kunne armeres med bruk av armeringsstoler i betong. Internrapport 1731 \25\ sier at armeringsstoler av plast kan benyttes for bygningsdeler i eksponeringsklasser uten kloridbelastning; men ikke i eksponeringsklasser med kloridbelastning. I praksis betyr dette at man ikke anbefaler bruk av armeringsstoler i plast i eksponeringsklasser med kloridbelastning eller sterke kjemiske angrep. Endeflater med spenntau Spennarmerte betongelementer har vanligvis spenntau som under produksjonsprosessen fortsetter utenfor elementet. Etter nedspenning renkappes disse spenntauene inn til betongoverflaten. Hvis man ikke gjør noe med dette, vil spenntauendene bli eksponert i det framtidige miljøet. Hulldekkeendene blir som regel innstøpt slik at dette blir uproblematisk. DT-ender og bjelkeender blir derimot ofte eksponert. Erfaringen viser at dette er uproblematisk i vanlige miljøer (karbonatisering). Er man usikker, bør man smøre endeflatene med epoxy. I agressive miljøer (klorider, kjemisk) skal spenntauendene alltid beskyttes se NS 3473 pkt \13\. Dette kan gjøres ved å forsenke området rundt spenntauene, og så renkappe spenntauene inntil den forsenkede overflaten. Deretter fylles området med to lag epoxy med sandpåstrøing, og så pusses hele forsenkningen igjen jevnt med overflaten.
Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR
Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater
DetaljerEksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE
108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering
Detaljer(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS
(8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk
Detaljer19.3.3 Strekkforankring av kamstål
242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen
DetaljerD14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE
96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet
Detaljer168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.
168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet
DetaljerHVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012
HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE 2012 Trondheim 5.-6. januar 2012 Harald Rosendahl, Dr techn. Olav Olsen Morten André B. Helland, Rambøll 1 EKSEMPLER PÅ PRODUKSJONSUNDERLAG Veiledning
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 800
Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerBruk av HRC-produkter - eksempler
Bruk av HRC-produkter - eksempler HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for forankring av armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle bruddstyrke
DetaljerHåndbok 185 Eurokodeutgave
Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen
DetaljerHRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2)
HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for å forankre armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle
DetaljerC8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering
180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og
DetaljerTSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER
Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 30.10.2018 Sign.: sss LOKAL DEKKEARMERING - Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps VERIFISERT MED TESTER DIMENSJONERING TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED
Detaljer7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.
DetaljerTSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER
MEMO 55c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt
DetaljerTSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER
MEMO 57 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 102 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/57 Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt
Detaljer7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt
C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør
Detaljerrecostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil
recostal type RSH Eurokode 2 Geometrisk utformet trapesskjøt recostal trapesprofil møter de høyeste kravene gjeldende fortanning/skjærkraft I.h.h.t Eurokode 2 direktivene. Skjøtejernskassetter med trapesprofil
DetaljerNedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5
Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når
DetaljerBSF EN KORT INNFØRING
Dato: 11.09.2014 Sign.: sss BSF EN KORT INNFØRING Siste rev.: 16.11.2018 Sign.: sss Dok. nr.: K4-10/551 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over
DetaljerBWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
DetaljerTSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER
Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 101 Siste rev.: 30.10.2018 Sign.: sss LOKAL DEKKEARMERING Dok. nr.: K3-10/55d Kontr.: ps VERIFISERT MED TESTER DIMENSJONERING TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED
DetaljerGeometriske toleranser
Geometriske toleranser (11) Kursdagene i Trondheim 2013 Steinar Helland 1 Behandles i NS-EN 13670 + NA Geometriske toleranser med betydning for sikkerhet (kapittel 10) Geometriske toleranser uten direkte
DetaljerKursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget
Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Kva bør ein rådgivande ingeniør ha kunnskap
DetaljerPraktisk betongdimensjonering
6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5
DetaljerMEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering
INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG
DetaljerDato: ps DIMENSJONERING
MEMO 55d Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 101 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55d Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 101 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt
DetaljerHRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne
HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle
Detaljer(12) Entreprenørens kontrollomfang
(12) Entreprenørens kontrollomfang Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 4 Produksjonsledelse 4.1 Forutsetninger
DetaljerMEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering
INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 250
Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerC9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens
DetaljerKap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav
OSLO LUFTHAVN AS 16.01.2014 Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 05 Betongarbeid Orientering Kapitlet omfatter arbeider forbundet med betongarbeider,
Detaljer4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker
66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne
DetaljerForskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.
B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =
DetaljerProsjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING
Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene
DetaljerB19 FORANKRING AV STÅL 297
B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av
DetaljerC11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
DetaljerSmith Stål Øst Smith Stål Vest Smith Stål Nord Holmestrand: Tlf 33 37 25 00 Tranby: Tlf 98 26 93 80
Alltid i nærheten Smith Stål Øst Smith Stål Vest Smith Stål Nord Holmestrand: Tlf 33 37 25 00 Tranby: Tlf 98 26 93 80 Bergen: Tlf 56 31 05 00 Stavanger: Tlf 51 81 19 81 Haugesund: Tlf 52 84 81 80 Trondheim:
DetaljerC12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.
248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 7: Betongkonstruksjoner Thomas Reed Grunnlag for prosjektering Generell henvisning til NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1992-2. Konstruksjoner i vann > det vises til Norsk
DetaljerB18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER
B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:
DetaljerMonteringsveiledning for OP-DECK
Monteringsveiledning for OP-DECK Forberedelse før montering av OP-DECK sandwich elementer Generelt skal alle nødvendige sikkerhetsmessige forberedelser gjøres før monteringen starter. (kantbeskyttelse,
Detaljer6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING
6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988
DetaljerDimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC
Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver
Detaljer9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /
DetaljerBEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)
Side 1 av 9 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering I påvente av at det utkommer harmoniserte europeiske standarder på armeringsområdet, har Kontrollrådet sett det som nødvendig
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.:
MEMO 712 Dato: 11.02.2015 Sign.: sss BWC H60 / BWC HV80 - SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/712 Sign.: Kontr.: sss ps INNHOLD TILLATT
DetaljerKomplett løsning tilpasset tegning
Plate på mark Før i tida...... og slik gjør vi det i dag! Nordic Såleelement Nordic Ringmurelement Nordic Søylefundament Nordic L-element Nordic Kantelement TG 2125 Komplett løsning tilpasset tegning Såleelement
DetaljerMontering av HPM ankerbolter
Produktidentifikasjon HPM ankerbolter leveres i standard utførelser med produktnavn (16, 20, 24, 30 og 39) tilsvarende diametre for boltenes metriske gjenger. Aktuell type kan identifiseres ved navn på
DetaljerSINTEF Byggforsk bekrefter at. HRC 700 forankringssystem
SINTEF Certification Nr. 20072 Utstedt: 26.11.2010 Revidert: Gyldig til: 26.11.2015 Side: 1 av 5 SINTEF Byggforsk bekrefter at HRC 700 forankringssystem tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon gitt
DetaljerDimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41
Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE
DetaljerMEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150
Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3
DetaljerKap.: 05 Betongarbeider Side 8 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav
Kap.: 05 Betongarbeider Side 8 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 05 Betongarbeider Redigering av beskrivelsen Postnummersystemet er KK.BBB.LL, der - KK er kapittelnummer
DetaljerA Utvidelse non-schengen. Kap.: 05 Betongarbeid Side 05-1
OSLO LUFTHAVN AS 27.11.2014 Kap.: 05 Betongarbeid Side 05-1 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 05 Betongarbeid ORIENTERING Kapittelet omfatter arbeider forbundet med
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BETONGFAGET.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BETONGFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Formål Betongfaget omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger, konstruksjoner og anlegg. Gjennom
DetaljerVedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1
Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som
DetaljerSTANDARD SVEISER OG ARMERING
MEMO 733 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/33 Sign.: Kontr.: sss jb STANDARD SVEISER
DetaljerFinja Betong. Grenseløs
Mur Finja Betong Grenseløs Grenseløs Grenseløs er et fleksibelt og lettmontert mursystem av blokker, søyler og murlokk av betong. Muren bygger du stabilt og enkelt der du ønsker det. Blokkene er hule,
DetaljerRevisjon av NS 3420. Beskrivelser for bruk av keramiske fliser og naturstein. Endringer og viktige momenter i 2005
Revisjon av NS 3420 Beskrivelser for bruk av keramiske fliser og naturstein. Endringer og viktige momenter i 2005 Seniorforsker Tlf: 93243126 e-post: arne.nesje@sintef.no www.byggkeramikkforeningen.no
DetaljerSeismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
DetaljerNS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF
(7) Elementmontasje Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk 6. 7. januar 2011 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 Referanse
DetaljerHåndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 7: Betongkonstruksjoner Thomas Reed Generelt Hva er nytt? Generelt er det gjort en del omstruktureringer og omformuleringer med formål å gjøre kapittelet lettere
DetaljerC3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.
57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens
Detaljer4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER
Detaljer05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse
25(555) 05 Betong 02.05.23.1.1 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 250 mm 42,3 m2 02.05.23.1.2 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 450 mm 19 m2 02.05.23.1.3 under terreng (grubevegger) Tykkelse
DetaljerSchöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP
Schöck Isokorb type, P, +, P+P Schöck Isokorb type 10 Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 60 Produktbeskrivelse/Kapasitetstabeller og tverrsnitt type 61 Planvisninger type 62 63 Beregningseksempel
DetaljerSchöck Isokorb type D 70
Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type 70 Innhold Side Eksempler på elementoppsett og tverrsnitt/produktbeskrivelse 80 81 Planvisninger 82 Kapasitetstabeller 83 88 Beregningseksempel 89 Ytterligere armering
DetaljerANMERKNINGER 450 000 1. TEGNINGEN ANGIR FORM AV FUNDAMENTER FOR LEKETUNNEL OG MINIDOMENE. OVERKANT AV FUNDAMENTET TIL TUNNELEN VIL VARIERE MED +/- 00mm. HORISONTAL OVERFALTE.. FOR FESTE MELLOM FUNDAMENTER
DetaljerC13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.
C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner
Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...
DetaljerSTANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner
Utgave 16jan.13 Oppdateringskurs i NORSK STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk Arrangør: Oppdateringskurs i ny norsk standard NS-EN
DetaljerByggeprinsipp SMARTBLOC SYSTEM I Tegning under er garasje ferdig utstøpt
Byggeprinsipp SMARTBLOC SYSTEM I Tegning under er garasje ferdig utstøpt I denne beskrivelsen skal vi gjennomgå prinsippene for hvordan bygge i SMARTBLOC SYSTEM I, på en allerede utstøpt ringmur. Dette
DetaljerKONKURRANSEGRUNNLAG. Oppgradering fv. 17 Svartistunnelen - Anleggsentreprise TILBUDSTEGNINGER. Meløy kommune
KONKURRANSEGRUNNLAG TILBUDSTEGNINGER Oppgradering fv. 17 Svartistunnelen - Anleggsentreprise Meløy kommune Region nord Bodø, R.vegktr Dato:20.03.2012 TEGNINGSLISTE Fv. 17 Svartistunnelen Tegn. Nr Tegningstittel
DetaljerProsjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 02-1 Kapittel: 02 BYGNING Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum
06.10.011 Prosjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 0-1 Kapittel: 0 BYGNING 0 BYGNING 0.03 Betongarbeider Arbeidet omfatter: - 1 Fundamenter - 3 Yttervegger - 4 Innervegger - 5 Dekker 0.03.1 Grunn og
DetaljerNY EUROPEISK BETONGSTANDARD
NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser
DetaljerByggeprinsipp SMARTBLOC SYSTEM II Tegning under er garasje ferdig utstøpt
Byggeprinsipp SMARTBLOC SYSTEM II Tegning under er garasje ferdig utstøpt I denne beskrivelsen skal vi gjennomgå prinsippene for hvordan bygge i SMARTBLOC SYSTEM II, på en allerede utstøpt ringmur. Dette
DetaljerDimensjon Rådgivning AS Prosjekt: 1098 Skulebekken bro over bekk Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh.
Prosjekt: 1098 Skulebekken bro over bekk Side 01-1 Nivå 1: 01 Rigg og drift 01 Rigg og drift 01.1 AV1.1 ETABLERING AV EGET KONTRAKTARBEID Rund sum Lokalisering: kulvert bygging og riving Nei 01.2 AV2.1
DetaljerVurdering i betongfaget
Vurdering i betongfaget Hovedområde Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging Planleggingen er godt gjennomarbeidet og strukturert. Forhold til HMS er nøye vurdert, og kanditaten skal kunne drøfte
DetaljerDokumentplan. Gand videregående skole. Oppdragsgiver: Prosjekt: Dok.nr. Tittel Dato Rev. Side 1 av 3. Rev./ Forsendelsenr 01 Dato:
Dokumentplan Oppdragsgiver: 215942 Prosjekt: Gand videregående skole Rev./ Forsendelsenr 01 Dato: 24.09.2013 Prosjektnr: 215942 f = fullformattegning n = nedfotografert fra A1/A0 til A3/A2 Dok.nr. Tittel
DetaljerC11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet
C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning
DetaljerPelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014
Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler
DetaljerUtførelse av spennbetongarbeider for spennbetongleder, kontrolleder og formann/bas (U4)
94555110 Utførelse av spennbetongarbeider for spennbetongleder, kontrolleder og formann/bas (U4) 2 4 November 2009 Vinger Hotell, Kongsvinger Transport, lagring og montering (7) Foreleser: Daglig leder
Detaljer122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22
DetaljerSINTEF Byggforsk. Norsk medlem i European Organisation for Technical Approvals, EOTA, og European Union of Agrément, UEAtc
Nr. 2512 Utstedt: 11.09.2007 Revidert: Gyldig til: 11.09.2012 Side: 1 av 5 Norsk medlem i European Organisation for Technical Approvals, EOTA, og European Union of Agrément, UEAtc BSF og BCC bjelkeforbindelser
DetaljerOse Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT. Marita Gjerde Ose Ingeniørkontor AS
Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT Marita Gjerde 01.02.2017 Ose Ingeniørkontor AS Innhald 1. GENERELL INFORMASJON OM PROSJEKTET:... 3 1.1 Orientering... 3 1.2 Prosjekterende og sidemannskontrollerende
DetaljerB8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM
igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.
DetaljerHALFEN HSC KONSOLLARMERING HSC 07 N BETONG
HAFEN HSC KONSOARMERING HSC 07 N BETONG HAFEN HSC KONSOARMERING System og bruksområder System HAFEN HSC konsollarmering er en spesialarmering som er konstruert for å gi kraftig og økonomisk forbindelse
DetaljerI! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:
-~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:
DetaljerEksamen 04.12.2009. BET3003/BET3030 Betongfaget Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 04.12.2009 BET3003/BET3030 Betongfaget Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Vedlegg: Vedlegg som skal
DetaljerStandardar og regelverk Produksjonsunderlaget
COWI Fredrikstad 3. desember 2015 Betongteknologi for rådgivarar Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget (1) Magne Maage Samanheng mellom lover og standardar EUs byggevareforordning (EUs byggevaredirektiv)
DetaljerKP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51
KP-KONSOLL Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-konsoll INNHOLD 1. ALLMENT 1.1 Allmen beskrivelse side 3 1.2 Funksjonsprinsipp side 3 2. KONSOLLDELER 2.1 KPH-Søyleholk
Detaljerrecostal Fundamentforskaling
recostal Fundamentforskaling Tekniske detaljer Tekniske gjennomføring Vi mottar formtegningene fra kunden enten i form av E-mail eller post. Tegningene blir siden returnert til kunden med alle løsninger
DetaljerMetall Waterstop type ACE
Metall Waterstop type ACE Tekniske detaljer Contaflexactiv utvendig hjørneløsning contaflex Bentoseal innvendig tettingsmasse hjørneløsning contaflexactiv utvendig hjørneprofil for overgang dekke/vegg
DetaljerStrekkforankring av stenger med fot
236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig
Detaljer