Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Transkript

1 Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1

2 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen skyldes i hovedsak tilpasninger til NS-EN Betong-Del 1: Materialstandard betong og NS 3465: Utførelse av betongkonstruksjoner Viktigste endringer er i forbindelse med bestandighetsklasser og betegnelse på fasthetsklasser Betongen, de enkelte delmaterialene og utførelsen som forskrives i produksjonsunderlaget, skal være slik at kravene i NS EN 206-1, med nasjonalt tillegg og NS 3465 blir oppfylt. 2

3 Nye betongfastheter pkt Normalbetong har endret betegnelse fra C til B. Lettbetong har endret betegnelse fra LC til LB Tallet etter betegnelsen B står for karakteristisk sylinderfasthet fcck mot tidligere karakteristisk terningfasthet fck. En ekstra fasthetsklasse. B25 og B30 erstatter gammel C35 hvor B30 ligger nærmest. 3

4 Betongfastheter mellom B20 og B45 (C25 og C55) ny og gammel. Fasthetklasser Gammel og ny NS 3473 Gammel C25 Ny B20 Ny B25 Gammel C35 Ny B30 Gammel C45 Ny B35 Gammel C55 Ny B45 Terningtrykkfas thet fck Sylinder trykkfasthet fcck Konstruksjons fasthet for trykk fcn 16,8 16,8 20,3 22,4 23,8 28,0 27,3 33,6 34,3 Strekkfasthet ftk 2,10 2,10 2,35 2,55 2,65 2,95 2,90 3,30 3,35 Konstruksjonsf asthet for strekk ftn 1,40 1,40 1,60 1,70 1,80 2,00 2,00 2,25 2,30 4

5 15.2 Bestandighet Miljøpåvirkninger klassifiseres i eksponeringsklasser. Betongen kan bli utsatt for flere av påvirkningene, og det kan være nødvendig å uttrykke miljøforholdene som betongen utsettes for, som en kombinasjon av eksponeringsklasser. Tabell 9 angir eksponeringsklassene med eksempler (informative). Tabell 9 tilsvarer tabell NA.1 i NS-EN Eksponeringsklassene er inndelt i 8 grupper som beskriver hvilke miljøpåvirkninger betongen er eksponert for. Gruppene er igjen inndelt avhengig av aggrisivitet; totalt 20 eksponeringsklasser. 1. Ingen risiko for korrosjon eller nedbrytning (X0) 2. Korrosjon fremkalt av karbonatisering ( XC1, XC2, XC3, XC4) 3. Korrosjon fremkalt av klorider som ikke stammer fra sjøvann (XD1, XD2, XD3) 4. Korrosjon framkalt av klorider fra sjøvann (XS1, XS2, XS3) 5. Fryse-/tineangrep med og uten avisningsmiddel (XF1, XF2, XF3, XF4) 6. Kjemisk angrep (XA1, XA2, XA3)) 7. Kjemisk angrep fra husdyrgjødsel (XA4) 8. Særlig aggressivt miljø (XSA) Eksponeringsklassene angir krav til masseforhold, sementtype, rissvidde og overdekning. 5

6 Eksponeringsklasser 6

7 Bestandighetsklasser Bestandighetsklasse velges ut fra hvilken eksponeringsklasser betongen er utsatt for. Tallene 90, 60, 45 og 40 beskriver maks tillatt masseforhold (v/c-tall) til betongen. Tilsvarer tidligere krav til LA m 0,9, NA m 0,6, MA m 0,45 samt en strengere klasse MA+ m 0,40. F angir at det er krav til bruk av luftinnførende tilsetningsstoffer. NS-EN angir også tillatt sementtype ut fra bestandighetsklasse. 7

8 Krav til rissvidder Grenseverdier for beregningsmessig karakteristisk rissvidd wd. Angitt ut fra eksponeringsklasse. Ikke nødvendigvis gruppert etter bestandighetsklasse. F.eks: Slakkarmering armering og eksponeringsklasse XA1 og XA2 Bestandighetsklasse M45 (Tidligere miljøklasse MA ved krav til v/c-tall). Krav til maks rissvidde wd=0,4 mm (Tidligere miljøklasse NA). Slakkarmering armering og eksponeringsklasse XS2 Bestandighetsklasse M40 (Strengere enn tidligere miljøklasse MA ved krav til v/c-tall) Krav til rissvidde wd=0,4 mm (Tidligere miljøklasse NA) 8

9 NS 3473 pkt Ved beregning av rissvidder wk For bygninger kan lastkombinasjonen ofte forekommende i samsvar med NS 3490 benyttes. Tillegg A Tidligere tabell A.8.a og A.8.b som angir tillatte armeringsspenninger ved risskontroll som funksjon av senteravstand mellom armeringsstenger og stangdiameter er erstattet tabell A.7 som kun angir tillatt armeringspenning som funksjon av senteravstand. Verdiene er endret fra forrige standard. 9

10 Armeringsregler NS 3473 Pkt Ved prosjektering skal det tas hensyn til kamstengenes faktiske ytre dimensjoner. Det skal angis en nominell overdekning for armeringen lik den forutsatte minimumsoverdekningen pluss tallverdien av tillatt minusavvik. Den nominelle overdekningen samt tillatt avvik skal angis i produksjonsunderlaget. Armeringen skal prosjekteres slik at de angitte krav til overdekning kan oppnås innenfor de spesifiserte toleransene. NS 3465 pkt 11.6 figur 3 b) Tillatt avvik på armeringsplassering ±10 mm For produksjon av elementer kan tillatt avvik muligens settes mindre? 10

11 NS 3473 pkt Minimumsoverdekninger. Angitt ut fra eksponeringsklasser. Ikke nødvendigvis gruppert ut fra bestandighetsklasser. (Nesten) Ikke nødvendigvis gruppert på samme måte som ved krav til rissvidder. (Nesten) F.eks: 50 års dimensjonerende levetid, lite korrosjonsømfintlig armering, eksponeringsklasse XC1. Krav til overdekning c=15 mm (tidligere krav til miljøklasse LA) Krav til rissvidde wd=0,2 mm (tidligere krav til miljøklasse NA) Bestandighetsklasse M60 (tidligere miljøklasse NA ved krav til v/c-tall) 50 års dimensjonerende levetid, lite korrosjonsømfintlig armering, eksponeringsklasse XS2. Krav til overdekning c=40 mm (tidligere krav til miljøklasse MA) Krav til rissvidde wd=0,2 mm (tidligere krav til miljøklasse NA) Bestandighetsklasse M40 (tidligere miljøklasse MA+ ved krav til v/c-tall) 11

12 F.eks bjelke produsert i fabrikk. Eksponeringsklasse XC2, 50 års dimensjonerende levetid, bøyle ø8, spenntau ø13, 5 mm toleranse (10 mm etter NS 3465) Overdekning bøyler 25+5=30mm Overdekning spennarmering 35+5=40mm ø8 har faktisk ytre diameter D 8 =10mm På produksjonsunderlag angis overdekning bøyler c=30mm og toleranse ±5 mm. Dvs overdekning skal ikke under noen omstendigeheter komme under 25 mm på bøyler og 35 mm på spennarmeringen. Det prosjekteres med overdekning 30 mm. 12

13 Produksjonsunderlag for den utførende NS Produksjonsunderlag defineres som arbeidsbeskrivelse og tegninger den utførende skal ha for å kunne utføre arbeid i henhold til prosjekteringsforutsetningene. 2.1 (15) Det skal være tilgjengelig et produksjonsunderlag som utvetydig beskriver geometri, materialer og øvrige tekniske krav som er forutsatt i pålitelighetsklasse 2, 3 og Det stilles krav om dokumentasjon av at kravene til prosjektering og utførelse med krevd kontroll er oppfylt. Det skal altså dokumenteres at ; kravene er oppfylt (gitt i de ulike standardene for prosjektering og utførelse) kontroll er utført NS Produksjonsunderlaget omfatter Tegninger, beskrivelser og spesifikasjoner som entydig beskriver hvordan konstruksjonen skal utføres. Tegninger i hht NS 8330, NS-EN ISO 3766 og NS-EN ISO

14 AV produksjonsunderlaget skal det fremgå: Konstruksjonens geometriske mål med toleranser; materialklasser; spesielle krav til materialer og utførelse av arbeider; kontrollklasser; eventuelle deler av konstruksjonen der det er særlig viktig at utførelsen blir nøye kontrollert og angitt i kontrollplanen (jf. NS 3465); bestandighetsklasser for de enkelte konstruksjonsdelene; eventuelle krav til luftinnføring for konstruksjoner utsatt for gjentatt frysing og tining i våt tilstand; tilslagets kornstørrelse D maks ; prøvingsmetoder og kontrollregler dersom det stilles krav til egenskaper hvilke kloridklasser etter NS-EN punkt som kreves; om det skal brukes sulfatbestandig sement i henhold til NS 3086; (tabell 11) som ikke kan kontrolleres med prøvingsmetodene i Norsk Standard; om betongens fasthetsegenskaper eller andre andre egenskaper skal etterprøves med prøver tatt i konstruksjonen; støpeskjøter av konstruktiv betydning; mål for kapping, bøying og montering av armering, med nødvendige toleranser; nominell overdekning; krav til planhet og helning av dekker, tidspunkt for kontroll, og om kravene forutsettes oppnådd med overhøyde, avretting eller på annen måte; spesielle tiltak under byggingen som er nødvendig som er nødvendig for å sikre at konstruksjonen blir som forutsatt. 14

15 For spennarmerte betongkonstruksjoner skal det fremgå: plassering av endeforankringer og oppspenningssteder; oppspenningsprogram med angivelse av forutsatt betongfasthet når spennkreftene påføres, oppspenningsrekkefølge, oppspenningskrefter, forlengelser osv; spesifikasjoner for injisering, injiseringssteder, plassering av utluftingsrør, eventuelle begrensninger av pumpetrykk. For elementkonstruksjoner skal det dessuten fremgå: planer og snitt som viser elementenes plassering og sammenføyning i det ferdige bygget; eventuelle spesielle krav knyttet til montasje. 15