Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Transkript

1 Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget januar 2012 NTNU Kva bør ein rådgivande ingeniør ha kunnskap om i NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner (2) Foreleser: Magne Maage Skanska Norge AS Ettertrykk er kun tillatt etter avtale med forfatteren eller NB

2 Kursdagane ved NTNU, januar Korleis beskrive betongkonstruksjonar riktig Kva bør ein rådgivande ingeniør ha kunnskapar om i NS-EN NA? (2) Magne Maage Skanska Norge AS 2 ALT! 1

3 NS-EN NA - Innhald 3 1. Omfang 2. Normative referanser 3. Termer og definisjoner 4. Produksjonsledelse + Tillegg A og B 5. Forskaling og understøttelse + Tillegg C 6. Armering + Tilllegg D 7. Forspenning + Tillegg E 8. Støping + Tillegg F 9. Utførelse med prefabrikerte betongelementer 10. Geometriske toleranser + Tillegg G Diverse informative tillegg Nasjonalt tillegg på ein del punkt Funksjonar 4 NS-EN NA har tre hovudfunksjonar: Å overføre til entreprenøren dei krav som vart sett ved prosjekteringa, dvs å vere kopling mellom prosjektering og utførelse Å gi eit sett av standardiserte tekniske krav til utførelsen ved bestilling av ein betongkonstruksjon Å tene som sjekkliste for den prosjekterande for å sikre at han gir entrepremøren all relevant teknisk informasjon for utførelsen. 2

4 1. Omfang 5 (1) Denne standarden forutsetter at produksjonsunderlaget angir alle spesifikke krav som er aktuelle for den bestemte konstruksjonen (4) Ytterligere, eller andre krav, bør vurderes og, om nødvendig, gis i produksjonsunderlaget ved bruk av: betong med lett tilslag; andre materialer (for eksempel fibere) eller delmaterialer; spesielle teknologier / innovative prosjekteringer. (5) (9) Termer og definisjoner utførelsesklasse klassifisert sett av krav angitt for utførelse av arbeidet, det hele eller deler av dette 3.8 produksjonsunderlag dokumenter som omfatter alle tegninger, tekniske data og krav som er nødvendige for utførelse av et bestemt prosjekt 3.15 prosjektbeskrivelse prosjektdokument som beskriver kravene som gjelder for det bestemte prosjektet 3

5 Produksjonsunderlag 7 Produksjonsunderlaget består normalt av: Referanse til NS-EN NA (pluss standardar denne kallar opp) Referanse til andre aktuelle europeiske standardar og europeiske tekniske godkjenningar Referanse til aktuelle nasjonale forskrifter og standardar Eit dokument som beskriv korleis NS-EN NA skal brukast (val av klassar etc) prosjektbeskrivelse eksempelvis NS 3420-L Teikningar Produksjonsunderlag 8 NS-EN NA refererer til Produksjonsunderlaget ca 90 gonger. På desse stadene må den prosjekterande kome med supplerande opplysningar (når det er relevant). klassar av ulike slag meir detaljerte krav arbeidsteikningar 4

6 Produksjonsunderlag 9 Nasjonalt tillegg: Standard Norge har fastsett krav på nasjonalt nivå til ca 30 av dei 90 stadene der standarden refererer til produksjonsunderlaget På dei resterande ca 60 punkta der standarden refererer til produksjonsunderlaget, må rådgivande ingeniør gjere val. Få av dei ca 60 punkta er relevante i alle tilfelle. Godt råd: Gå gjennom Nasjonalt Tillegg og merk av i standarden på alle punkt der det er eit NA ved å skrive NA i margen. Det er NA som gjeld i Noreg, der NA er formulert. Produksjonsunderlag 10 Eksempel på referanse til produksjonsunderlaget med nasjonalt tillegg: Kvalitetsplan (1) Der det kreves i produksjonsunderlaget, skal det foreligge en kvalitetsplan på byggeplassen. NA Kvalitetsplan NA.4.2.2(1) Det kreves at det utarbeides en kvalitetsplan i utførelsesklasse 2 og 3, se også NS-EN 1990:2002/NA. MERKNAD Kvalitetsplanen skal sikre at alle aktiviteter planlegges og gjennomføres på en slik måte at krav i denne standard og produksjonsunderlaget blir oppfylt, og bør omfatte en oversikt over hvilke prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes for å løse de ulike oppgaver og sikre at personell har den nødvendige kompetanse. 5

7 Produksjonsunderlag 11 Eksempel på referanse til produksjonsunderlaget utan nasjonalt tillegg: 5.3 Prosjektering og montering av understøttelse for forskaling (1) Der det kreves i produksjonsunderlaget, skal det utarbeides en metodebeskrivelse som angir dimensjoneringsparametrene/klassen som er brukt, og som beskriver metoden for montering og demontering av midlertidige konstruksjoner, medregnet stempling. Den skal angi kravene for håndtering, justering, tilsiktet overhøyde, belastning, frigjøring, riving og demontering. (2) (3) (4) Der prosjekteringen av den ferdige permanente konstruksjonen forutsetter støtte av en del av konstruksjonen før andre deler eller støttekonstruksjoner, medregnet tilbakefylling, er på plass, skal slike krav angis i produksjonsunderlaget. Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 12 A Produksjonsunderlag (1) Produksjonsunderlaget bør omfatte: a) Beskrivelse av alle produkter som skal brukes, med eventuelle krav til anvendelse av produktene. Denne informasjonen bør gis på tegningene og/eller i prosjektbeskrivelsen. b) Prosjektbeskrivelsen er et dokument som beskriver utførelsesklassene som skal brukes, eventuelle spesielle toleranser, krav til overflatebeskaffenhet osv. En sjekkliste over informasjon som kan tas med, er gitt i tabell A.1. Prosjektbeskrivelsen bør også omfatte alle krav til utførelsen av arbeider, dvs. rekkefølgen av arbeidene, midlertidige støtter, arbeidsprosedyrer osv. 6

8 Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 13 c) Konstruksjonstegninger, som gir all nødvendig informasjon, for eksempel: (1) konstruksjonens geometri; (2) mengde og plassering av armering og spennstål; (3) løfteinnretninger, vekter, innstøpningsgods osv. for prefabrikkerte betongelementer d) Der det er aktuelt, en montasjebeskrivelse for prefabrikkerte betongelementer. En montasjebeskrivelse bør omfatte: (1) montasjetegninger som består av plan og snitt som viser plasseringen og forbindelsene mellom elementene i den ferdige konstruksjonen; (2) krav til materialer og til kontroll på byggeplassen; (3) montasjeanvisninger med den nødvendige informasjon for håndtering, lagring, utplassering, justering, skjøting og ferdigstillelse (se 9.4, 9.5 og 9.6). (2) Tabell A.1 gir en oversikt over informasjon som det kan være nødvendig å innarbeide i produksjonsunderlaget, avhengig av hva som er aktuelt, for at den skal være i samsvar med denne standarden. Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 14 Punkt Punkt Tekst 1 Omfang 1 (2) Angi alle spesifikke krav som er aktuelle for den bestemte konstruksjonen. 1 (4) Angi om nødvendig eventuelle tilleggskrav for betong med lett tilslag, andre materialer eller spesiell teknologi. 1 (5) Angi eventuelle krav til betongbygningsdeler som brukes som utstyr for utførelsen. 2 Normative referanser 2 (1) Oppgi alle relevante nasjonale standarder eller bestemmelser som gjelder på byggeplassen 3 Definisjoner 3.17 Definer referansesystemet for utstikking. 7

9 Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 15 4 Produksjonsledelse 4.1 (1) Angi alle nødvendige tekniske opplysninger som skal tas med i produksjonsunderlaget. 4.1 (3) Angi krav til kvalifikasjon for personell. 4.1 (4) og (2) Angi nasjonale bestemmelser som må overholdes (3) Ta med prosedyre for endring av produksjonsunderlaget (3) Krav til fordeling av dokumenter (1) Angi om det kreves en kvalitetsplan (1) Angi omfanget av den spesielle dokumentasjonen, om nødvendig (5) Angi utførelsesklassen og hvem som er ansvarlig for kontrollen (6) Angi bestemmelser for kontrollpersonell (7) Angi mer detaljerte krav til kvalitetsstyringsordningen, om nødvendig (1) Tabell (1) Tabell 2 og tabell 3 Fastsett kontroller og godkjenningsprøvinger av produkter som ikke har CEmerking eller tredjepartssertifisering. Kontroller om omfanget til disse kontrollene er tilstrekkelig. Hvis ikke angi tilleggskrav. 4.4 (3) Angi prosedyre for retting av mulige avvik,om nødvendig. Tillegg A Veiledning om dokumentasjon Produksjonsunderlag (1) Før utførelsen av noen del av arbeidene starter, skal produksjonsunderlaget for de aktuelle arbeidene være fullstendig og tilgjengelig. (2) Følgende elementer skal omfattes av produksjonsunderlaget:: a) en referanse til denne europeiske standarden og, hvis det er utgitt, det nasjonale tillegget; b) en referanse til andre aktuelle europeiske standarder og europeiske tekniske godkjenninger; c) en referanse til aktuelle nasjonale forskrifter og standarder; d) en prosjektbeskrivelse som inneholder informasjon om og krav til det aktuelle prosjektet, og som er utarbeidet for å supplere og oppfylle kravene i dokumentene oppført ovenfor; c) tegninger og andre tekniske dokumenter som er nødvendige for utførelsen. MERKNAD Informativt tillegg A, tabell A.1 inneholder en sjekkliste med krav og opplysninger som eventuelt må innarbeides i produksjonsunderlaget der det er aktuelt. Informativt tillegg H gir veiledning om innholdet i et nasjonalt tillegg til denne standarden. Et nasjonalt tillegg kan dekke alle områdene som omtales som åpne for spesifikasjon i produksjonsunderlaget. (3) I tillegg skal det, der det er aktuelt, etableres prosedyrer for: a) endring av tidligere vedtatte krav; b) fordeling, arkivering og registrering av tekniske dokumenter som brukes i forbindelse med arbeidet. 8

10 17 Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 5 Forskaling og understøttelse for forskaling 5.3 (1) og 5.4 (1) Angi om det skal utarbeides en metodebeskrivelse,om nødvendig. 5.3 (4) Angi krav til midlertidige støttekonstruksjoner, hvis aktuelt. 5.4 (5) Angi eventuelle krav til overflatebeskaffenhet. 5.4 (6) Angi eventuelle krav til spesielle overflater eller prøvepaneler. 5.4 (7) Angi eventuelle krav til midlertidig støtte av den permanente konstruksjonen. 5.5 (1) Angi eventuelle krav til spesiell forskaling (1) Krav til fylling av midlertidige hull osv. 5.7 (1) Krav til fjerning av forskaling og understøttelse for å unngå nedbøyninger. 5.7 (4) Angi rekkefølgen for fjerning av understøttelse og/eller reetablering av ny understøttelse der dette er aktuelt. Tillegg A Veiledning om dokumentasjon Prosjektering og installasjon av forskaling (5) Forskalingens innvendige overflate skal være ren. Hvis det i produksjonsunderlaget er stilt krav til de synlige betongoverflatene, skal forskalingens overflater behandles på en slik måte at man oppnår det utseendet som kreves. (6) Der prosjekteringen av den ferdige permanente konstruksjonen krever et bestemt utseende på betongoverflaten, skal dette angis i produksjonsunderlaget. (7) Der prosjekteringen av den ferdige permanente konstruksjonen forutsetter midlertidig understøttelse og/eller spesielle deformasjonskriterier, skal dette angis i produksjonsunderlaget. 9

11 Forskaling - Spesiell forskaling (pkt 5.5) 19 Dersom det er krav om spesiell forskaling, skal det spesifiserast i produksjonsunderlaget. Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 20 6 Armering 6.2 (1) Angi typer av armering 6.2 (3) Angi tillatte typer av forankringer eller skjøteanordninger 6.2 (6) Angi krav til andre armeringsmaterialer enn stål, hvis det brukes. 6.3 (1) Framskaff bøyelister, eller angi at dette er en oppgave for entreprenøren. 6.3 (1) Hvis bøying ved temperaturer under -5 C er tillatt, spesifiser i så fall hvilke forholdsregler som skal tas. 6.3 (1) Angi om bøying ved oppvarming er tillatt. 6.3 (2) Angi dordiameter for bøying av stenger. 6.3 (3) Angi dordiameter for sveist armering og nett bøyd etter sveising. 6.3 (5) Angi eventuelle krav ved retting av bøyde stenger 6.4 (1) og 6.4 (2) Bestemmelser om sveising av armering. 6.4 (3) Angi om punksveising ikke er tillatt. 6.5 (1) Angi plasseringen av armeringen, inkludert overdekning, plasseringen av overlappinger og skjøter osv. 6.5 (2) Angi om det er tillatt å plassere armering som "løpemeter." 6.5 (3) Angi spesielle krav, hvis aktuelt. 6.5 (4) Angi nominell betongoverdekning, dvs. krevd minimumsoverdekning + den numeriske verdien av det tillatte minusavviket (ref. punkt 10 figur 3b) 10

12 Materialar (NS-EN pkt 6.2) 21 Armeringsstål skal vere i samsvar med NS 3576 Armeringsstål. Mål og egenskaper, og kvart produkt skal kunne identifiserast eintydig. Denne standarden er delt i følgjande fire deler: NS : Kamstenger B500NA NS : Kamstenger B500NB NS : Kamstenger B500NC, som er den mest vanlege i Norge i dag. NS : Sveiste armeringsnett NS-EN gir reglar for klassifisering og prøvemetodar, ikkje krav til eigenskapar. Sertifikat for stålet frå stålverk skal foreligge. Plassering av armeringsjern mm 10 mm 11

13 Nominell overdekning Skal stå i produksjonsunderlaget!! 23 NS-EN C n = C min + Δ (minus) NS-EN Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 24 7 Forspenning 7.1 (2) Krav til installasjon av etterspenningssystemer og kvalifikasjoner for personell som skal utføre installasjonen (1) Krav til etterspenningssystemet (1) Angi krav til spennstålet (2) Angi om alternativer til spennstålet er tillatt, og kravene (2) Beskrivelse av understøttelsen av spennenheter (1) Bestemmelser for montering av spennenheter (3) Angi om sveising av lokale forankringssoner, forankringsplater og punktsveising av perforerte plater er tillatt (3) Angi oppspenningshoder og passive forankringer / dødforankringer (6) Krav med hensyn til betongens minste trykkfasthet ved overføring av forspenning til konstruksjonen (1) Tiltak i tilfelle det ikke er mulig å oppnå spesifisert forlengelse av førspente spennenheter (1) Tiltak i tilfelle det ikke er mulig å oppnå spesifisert forlengelse av etterspente spennenheter. 12

14 Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 25 8 Støping 8.1 (1) Kontroller at alle de nødvendige betongegenskapene er angitt i samsvar med NS-EN og gjeldende nasjonale standarder eller bestemmelser på stedet der betongen skal brukes. 8.1 (3) Angi minste øvre kornstørrelse, D, for betongen. 8.2 (1) Angi om det er nødvendig med en støpeplan. 8.2 (2) Angi om det er nødvendig med en prøvestøping. 8.2 (4) Angi krav til skjøter i konstruksjonen der det er aktuelt. 8.2 (6) Angi om det er nødvendig med en økt overdekning av armeringen ved støping direkte mot grunnen. 8.3 (4) Angi om det skal tas prøver. 8.3 (5) Angi om det er tillatt med kontakt med aluminiumslegering, for eksempel aluminium (1) Hvis det brukes sprøytebetong, skal produksjonsunderlaget være i samsvar med NS-EN Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 26 8 Støping (forts) (2) Hvis det brukes glideforskaling, skal detaljprosjekteringen og utstyret som brukes, passe sammen (1) Spesifiser spesielle krav til undervannsstøping, metode osv., hvis aktuelt (2) Hvis betongen skal støpes i vann, skal detaljprosjekteringen og støpemetoden passe sammen. 8.5 (2) Angi om det er behov for å beskytte betongen mot aggressive stoffer i en tidlig fase. 8.5 (7) Angi herdeklassen som skal brukes. 8.5 (8) Angi om det er spesielle krav til herding. 8.5 (16) Angi om det er nødvendig med spesielle tiltak for å redusere risikoen for temperaturriss. 8.8 (1) Angi mulige krav til overflater. 13

15 Tillegg A Veiledning om dokumentasjon 27 9 Utførelse med prefabrikkerte betongelementer 9.1 (2) Spesifiser de prefabrikkerte betongelementene som skal brukes (1) og (3) Angi spesielle krav til håndtering, lagring, beskyttelse og plassering (3) Angi eventuelle krav til produktidentifikasjon (1) Krav til plassering og korreksjoner (4) Beskrivelse av montasjen, hvis aktuelt. 9.6 Byggeplassarbeider som er nødvendige for ferdigstillelse (1) Detaljprosjektering av konstruktive forbindelser (2) Angi akseptable spesifikke teknologier (3) Angi krav til forbindelser, innstøpningsgods for skjøteanordninger og sveiste konstruktive forbindelser. Tillegg A Veiledning om dokumentasjon Geometriske toleranser 10.1 (2) Angi om toleranseklasse 2 gjelder (og hvor) (2) og 10.1 (4) Angi eventuelle spesielle toleranser og hvilke bygningselementer som disse gjelder for (3) Angi om toleransekravene i tillegg G ikke gjelder (4) og 10.1 (5) Angi om sammensatt byggtoleranse gjelder og med hvilken toleranse, hvis det avviker fra ± 20 mm 10.1 (6) Angi krav til oppleggsflater med fullstendig kontakt (7) Angi toleranser for konstruksjonsdeler som skal støpes i vann (10) Angi mulige krav til kombinasjonen av konstruksjonstoleranser og nedbøyinger i konstruksjonen (3) Angi eventuelle krav til sekundærlinjene. 14

16 Tillegg A Veiledning om dokumentasjon - Toleransar Generelt (1)Den ferdige konstruksjonen skal være innenfor de tillatte største avvikene for å unngå skadelige virkninger på: a) bæreevne og stabilitet ved midlertidig og permanent bruk; b) bruksegenskapene for byggverket; c) montasjeforenlighet for oppføring av konstruksjonen og de ikkebærende komponenter. Avvik fra det spesifiserte toleranseområdet skal håndteres i samsvar med 4.4. Små avvik som ikke har vesentlig konsekvens på egenskapene til den ferdige konstruksjonen, kan ses bort fra. Tillegg A Veiledning om dokumentasjon - Toleransar Generelt (2) Dette punktet inneholder typer av geometriske avvik for bygningskonstruksjoner. De kan også, hvor det er aktuelt, anvendes for anleggskonstruksjoner eller endres i produksjonsunderlaget. Numeriske verdier er gitt for konstruksjonstoleranser, dvs. toleranser som påvirker konstruksjonssikkerheten. To klasser er angitt for geometriske konstruksjonstoleranser. Med mindre annet er angitt i produksjonsunderlaget, gjelder toleranseklasse 1. MERKNAD 1 Toleranseklasse 1 anses som normale toleranser (se 3.23). Toleransene gitt i 10.4 til 10.6, toleranseklasse 1, oppfyller prosjekteringsforutsetningene i NS-EN 1992 og det krevde sikkerhetsnivået og er relatert til partialfaktorer for materialer gitt i punkt i NS-EN :2004. Disse anses som vesentlige for bæreevnen og stabiliteten til konstruksjoner for å oppfylle 10.1(1) a. Toleranseklasse 2 er hovedsakelig ment å skulle brukes sammen med reduserte materialfaktorer i NS-EN :2004, tillegg A. MERKNAD 2 Der toleranser er angitt i samsvar med klasse 2 på figur 4a og figur 4b og når reduserte materialfaktorer i samsvar med tillegg A i Eurokode 2 brukes i prosjekteringen, bør produksjonsunderlaget kreve dokumentasjon på at antakelsene i prosjekteringen faktisk oppfylles i den ferdige konstruksjonen. 15

17 Tillegg A Veiledning om dokumentasjon - Toleransar Generelt (3) Verdier for tillatte geometriske avvik når det gjelder bruksegenskaper og montasjeforenlighet kan være gitt i produksjonsunderlaget. Anbefalte verdier er gitt i informativt tillegg G. Med mindre annet er angitt, gjelder toleransene gitt i tillegg G. (4) Alle krav for spesielle toleranser skal identifiseres i produksjonsunderlaget, og følgende informasjon skal være gitt: a) eventuelle endringer av de tillatte avvikene gitt i denne standarden; b) eventuelle andre typer avvik som skal kontrolleres, sammen med definerte parametere og tillatte verdier; c) om disse spesielle toleransene gjelder for alle aktuelle komponenter eller bare for spesielt spesifiserte komponenter ; d) om "sammensatt byggtoleranse" skal brukes, og hvilket avvik som er tillatt, se 10.1 (5). Tillegg A Veiledning om dokumentasjon - Toleransar 32 I NS 3420 Del LG, punkt d) heiter det: d1) Toleransene skal tilfredsstille toleranseklasse 1 i NS-EN NA med unntak av innvendige vegger i bygninger, se punkt d2) under. d2) Innvendige vegger av betong i bygninger skal tilfredsstille relevante toleransekrav i NS , punkt 4, d). Dette betyr generelt at toleransekrava i NS-EN gjeld, bortsett frå innvendige vegger i bygningar. Dette er for å sikre seg at helning og planhet blir tilfredsstillande med tanke på brukseigenskapar. Det er til dømes ikkje enkelt å møblere inntil ein vegg som er for mykje ute av lodd. Krava i NS , punkt 4, d) er strengare enn tilsvarande krav i NS-EN

18 Tillegg A Veiledning om dokumentasjon - Toleransar 33 Vidare heiter det i NS 3420-LG, punkt y): y1.2) Toleransekravene i NS-EN NA er konstruksjonstoleranser og gir, for dekker, ikke alltid godt nok resultat til å tilfredsstille normalkravene til ferdig overflate i henhold til NS , punkt 4, d). Dersom dette er ønskelig, må det tas med poster for etterbehandling som sikrer dette (se LP1 for sliping eller TA for avretting/sparkling) eller spesifiseres andre toleransekrav. Dette er tatt med som ei påminning om at toleransekrava for betongarbeida ofte ikkje tilfredsstiller dei krav som gjeld for maling og belegg. I slike tilfelle må det spesifiserast eit mellomarbeid, og ein prisbærande post for slikt arbeid. Vi har ofte sett eksempel på at dette blir gløymt av den prosjekterande, og det har lett for å medføre diskusjonar om kven som er ansvarleg for kostnadene med dette mellomarbeidet. 17