Kursdagane ved NTNU, januar Ny NS-EN Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS."

Transkript

1 Kursdagane ved NTNU, januar 2011 Ny NS-EN Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS Januar

2 Krav til betong etter NS-EN NS-EN pkt 8.1: (1) Betongen og spesifiseringen av denne skal være i samsvar med NS- EN (2) Spesifikasjonen av betong skal ved bestilling inneholde kravene som er gitt i produksjonsunderlaget, og krav som er knyttet til den valgte utførelsesmetoden. (3) Den faktiske øvre kornstørrelsen D for tilslaget som skal brukes i betongen, skal ikke være mindre enn det som er angitt i produksjonsunderlaget. MERKNAD Se F.8.1. (4) Informasjon om utvikling av betongfasthet skal innhentes fra betongprodusenten når det er nødvendig for utførelsen av betongarbeidene, for eksempel ved bestemmelse av herdeklasse. I Norge gjeld reglane for Egenskapsdefinert betong og Foreskreven betong gitt i NS-EN pkt. 6.2 og 6.3 med Nasjonalt tillegg. Det aller meste av den betongen vi brukar er Egenskapsdefinert betong. Januar

3 Krav ved bestilling av betong Egenskapsdefinert betong Grunnleggande krav skal alltid vere med Tilleggskrav skal vere med når det er nødvendig Krav i spesifikasjonen Krav som har med støypeprosess å gjere Prosjekterande spesifiserer, utførande bringar krava vidare til betongleverandør Krav frå spesifikasjon Eigne krav som heng saman med utførelsen Januar

4 Krav ved bestilling av betong Grunnleggande krav (NS-EN pkt 6.2.2): Krav om samsvar med NS-EN Fasthetsklasse Bestandighetsklasse Om det skal brukast sulfatbestandig sement Største nominelle kornstorleik i tilslaget Kloridinnhaldsklasse Konsistensklasse eller tilsikta konsistensverdi (Konsistensklassane er gitt i NS-EN pkt ) Januar

5 Krav ved bestilling av betong Grunnleggande krav for lettbetong og tungbetong: Densitetsklasse eller tilsikta densitet (Klassar for lettbetong gitt i NS-EN pkt ) Tilleggskrav (NS-EN pkt 6.2.3): Spesielle sementtypar eller klassar (f. eks. sement med låg varmeutvikling under herdeprosessen) Spesielle tilslagstypar eller klassar Eigenskapar som kreves for å motstå fryse-/tineangrep, f. eks. luftinnhald (kravet skal tilfredsstillast ved utstøypingsstaden) Avvikande krav til temperaturen i den ferske betongen (standardkravet er at temperaturen ikkje skal vere lågare enn 5 C på leveringstidspunktet) Fasthetsutvikling (karakterisert med forholdet mellom midlere fasthet ved 2 d og 28 d gitt i NS-EN pkt. 7.2 Tabell 12) Januar

6 Krav ved bestilling av betong Tilleggskrav (NS-EN pkt 6.2.3): Varmeutvikling under herdeprosessen Forseinka størkning (retardering) Motstand mot vassinntrenging (vanlegvis tilfredsstilt når krav til samansetting av vasstett betong ifølge Nasjonalt tillegg til NS-EN pkt. NA er tilfredsstilt) Motstand mot slitasje Spaltestrekkfasthet Andre tekniske krav (f. eks. krav for å oppnå ei bestemt overflate eller i samband med ein spesiell støypemetode) Spesielle krav til betong for støyping i vatn Spesielle krav til betong for våtsprøyting Januar

7 Konsistensklassar (NS-EN pkt 4.2.1) I NS-EN er det gitt konsistensklassar basert på ulike metodar for karakterisering av konsistens: Synkklassar: 5 klassar frå 10 til over 220 mm synkmål Vebeklassar: 5 klassar frå meir enn 31 til 3 sekunder vebetid Komprimeringsklasse: 5 klassar frå meir enn 1,46 til mindre enn 1,04 i komprimeringsgrad Utbredingsklasse: 6 klassar frå mindre enn 340 til meir enn 630 mm utbredingsdiameter i mm Vi er mest vant med synkmålet. Utbredingsmål er brukt for sjølvkomprimerande betong (SKB) NS-EN Del 9 inneheld klassar for Synkutbredelse Viskositet Passeringsevne Segresjonsmotstand (stabilitet) Januar

8 Største nominelle kornstorleik To forhold skal tilftredsstillast D maks må ikkje vere for liten for at betongens mekaniske eigenskapar skal vere tilfredsstilt, spesielt skjærfasthet. Grovt tilslag er definert som tilslag med D 4 mm Ofte for lite til å tilfredsstille prosjekteringsreglane i NS-EN I NS-EN pkt NA.6.2.2(1) heiter det at D maks ikkje skal vere mindre enn 16 mm og skal utgjere meir enn 50 % av samla tilslagsmengde D maks må ikkje vere for stor med tanke på utstøypinga D maks skal vere 5 mm mindre enn minste avstand mellom stenger eller mellom stenger og forskaling. Begge krav blir normalt tilfredsstilt med D maks i storleiksorden 22 mm Januar

9 Førebuing til støyping (pkt 8.2 i NS-EN 13670) (1) Det skal utarbeides en støpeplan der dette kreves i produksjonsunderlaget. Den prosjekterande skal angi om støypeplan skal utarbeidast. Entreprenøren kan utarbeide støypeplan dersom han føler at det er nødvendig. Støypeplan når: Kompliserte støypearbeid Vanskeleg geometri eller utstøypingsforhold Tett armering Langvarig og stor støyp Vanskelege værforhold osv Innhald i støypeplan er gitt i NA.8.2 (2) Der det kreves i produksjonsunderlaget, skal prøvestøping med valgt støpeteknikk gjennomføres. Resultatene av disse prøvingene skal dokumenteres før støpearbeidet starter. Den prosjekterande skal angi om prøvestøyping skal utarbeidast. Entreprenøren kan utarbeide prøvestøyp dersom han føler at det er nødvendig Januar

10 Førebuing til støyping (pkt 8.2 i NS-EN 13670) (3) Før støpearbeidet starter skal alle forberedende arbeider ferdigstilles, kontrolleres og dokumenteres, slik det er krevd for den aktuelle utførelsesklassen. (4) Støpeskjøtene skal klargjøres i samsvar med kravene gitt i produksjonsunderlaget; de skal være rene, uten sementslam og svakt sugende. (5) Formen bør være fri for rusk, is, snø og stående vann. (6) Der betongen plasseres direkte på grunnen, skal den ferske betongen beskyttes mot innblanding fra underlaget. Når grunnen er fast, er det vanleg å støype direkte på grunnen, men overdekninga bør aukast i samsvar med krav i NS-EN , punkt med nasjonalt tillegg. Der heiter det at minste betongoverdekning bør vere minst 40 mm når betongen blir støypt mot avretta grunn eller avrettingslag og minst 75 mm for betong støypt mot grunnen. Når grunnen ikkje er fast, er det ofte vanleg å støype ut eit lag med magerbetong for å hindre at betong og underlag blir blanda saman. Januar

11 Førebuing til støyping (pkt 8.2 i NS-EN 13670) (8) Grunn, berg, forskaling eller konstruksjonsdeler som er i kontakt med fersk betong, skal ha en temperatur som ikke fører til at betongen fryser før den har tilstrekkelig fasthet til å unngå frostskader. (9) Der omgivelsestemperaturen er lav eller antas å være lav på støpetidspunktet eller i herdeperioden, skal det tas forholdsregler for å beskytte betongen mot frostskader. (10) Hvis omgivelsestemperaturen forventes å være høy på størkningstidspunktet og i herdeperiodene, skal det tas forholdsregler for å beskytte betongen mot skadevirkninger. Dette omfattar låge eller høge temperaturar. Støyping mot frosen grunn bør ikkje foregå utan at spesielle prosedyrar blir sette i verk. Overflatetemperatur på konstruksjonsskøytar bør vere over 0 C når støypinga startar. Generelt vil det vere nyttig å gjennomføre herdeteknologiske berekningar som ein del av planleggingsarbeidet når det er fare for frysing av fersk/ung betong, eller når det kan bli høge temperaturar i betongen. Herdeteknologiske berekningar er eit hjelpemiddel til å planlegge nødvendige tiltak for å unngå problem. Januar

12 Levering, mottak og transport av fersk betong på byggeplassen (pkt 8.3 i NS-EN 13670) (1) Mottakskontrollen skal omfatte kontroll av følgeseddelen før lossing. Ved mottakskontroll bør følgeseddelen signerast som dokumentasjon på at den er kontrollert (2) Betongen skal kontrolleres visuelt under lossing. Lossingen skal stoppes hvis utseendet, ut fra erfaring, virker unormalt. Dersom lossinga blir stansa fordi betongen verkar unormal, må grundigare kontroll gjennomførast. (3) Skadelige endringer av den ferske betongen, for eksempel separasjon, vannutskillelse, tap av sementpasta eller andre endringer, skal holdes på et minimum under lasting, transport og lossing og under transport på byggeplassen. Januar

13 Levering, mottak og transport av fersk betong på byggeplassen (pkt 8.3 i NS-EN 13670) (4) Der det kreves i produksjonsunderlaget, skal det tas prøver på støpestedet eller ved leveringsstedet hvis det gjelder ferdigbetong. Ved mottak av fiberarmert betong, skal det gjennomførast ein visuell kontroll av betongen, av fibertype og angitt fibermengde på følgeseddelen MERKNAD Prøvemetoder og kriterier for å bestemme samsvaret og identiteten til betong i henhold til NS-EN er gitt i den standarden. (5) Fersk betong skal ikke komme i kontakt med aluminiumslegeringer med mindre dette tillates i produksjonsunderlaget, og utvikling av gass vurderes å ikke være et problem. Januar

14 Levering, mottak og transport av fersk betong på byggeplassen (pkt NA.8.3 i NS-EN 13670) (4b)Ved utførelse i utførelsesklasse 3, skal det tas følgende prøver ved mottak av betongen for hver betongtype: for identitetsprøving av trykkfasthet for minst hver påbegynt 200 m 3 eller påbegynt støpeskift; av støpelighet for minst hver påbegynt 200 m 3 eller påbegynt støpeskift; der det er krav til luftinnhold, skal dette måles ved oppstart og senere minst hver påbegynt 50 m 3 og minst hver 3. time. Prøving av trykkfasthet skal utføres på et betongprøvelaboratorium underlagt en sertifiseringsordning og under tilsyn av en person som er uavhengig av betongprodusenten MERKNAD 1 Bestemmelser for identitetsprøving er gitt i NS-EN 206-1:2000, tillegg B. MERKNAD 2 Et støpeskift regnes som maksimum 12 timer sammenhengende støpearbeid Januar

15 Levering, mottak og transport av fersk betong på byggeplassen (pkt 8.3 i NS-EN NA) Identitetsprøving av trykkfasthet Dokumentasjon av at betongvolumet tilhøyrer same betongvariant ( populasjon ) der det er dokumentert samsvar med krava til karakteristisk fasthet Identitetsprøving er ingen samsvarsdokumentasjon Betong produsert med produktsertifisering er det mest aktuelle Krava står i NS-EN 206-1, tabell B.1 Dokumentasjonsreglane er som i tidlegare NS 3465 Skal utførast for kvar påbegynt 200 m 3 Kven støyper / prøver?? Januar

16 Levering, mottak og transport av fersk betong på byggeplassen (pkt 8.3 i NS-EN 13670) Støpelighet Skal målast for kvar påbegynt 200 m 3 eller påbegynt støypeskift Utført på byggeplass av den utførande Også for korreksjon på blandeverk Luftinnhald (berre når luftinnføring er foreskreve) Skal målast ved oppstart og seinare minst kvar 50 m 3 og minst kvar 3. time Utført på byggeplass av den utførande Også for korreksjon på blandeverk Januar

17 Utlegging og komprimering (pkt i NS-EN 13670) (1) Betongen skal støpes og komprimeres slik at all armering og alt innstøpingsgods blir tilstrekkelig omstøpt, og slik at betongen oppnår sin tiltenkte fasthet og bestandighet. (2) Det skal legges spesiell vekt på å sikre riktig komprimering ved endringer i tverrsnitt, i trange tverrsnitt, ved tett armeringsføring, ved utsparinger og ved støpeskjøter. Betongen skal leggast ut nær sin endelege posisjon Vibrasjon er ingen transportmetode Vibratorstaven skal førast raskt ned og trekkast langsomt opp Overdreven vibrasjon kan gi separasjon Tykkelse av utlagt betong bør vere mindre enn stavens lengde Ekstra komprimering i vanskelege punkt (tett armering) Overflatebehandling må ikkje føre til separasjon Januar

18 Utlegging og komprimering (pkt i NS-EN 13670) (3) Utstøpingshastigheten og komprimeringsarbeidet skal være tilpasset, slik at det ikke oppstår kaldskjøter, og uten at det oppstår for store setninger eller overbelastning på forskalingen eller understøttelsen for denne. MERKNAD En kaldskjøt kan oppstå under støping dersom betongen i støpefronten binder av før det neste betonglaget legges ut og komprimeres. Det er nødvendig å være ekstra oppmerksom der det ikke er mulig å revibrere skjøten. Minste utleggingshastighet avhengig av avbindingstid (normalt større enn 30 cm per time) Stor stigehastighet kan gi setningar, oppsprekking, store forskalingstrykk, store deformasjonar Stigehastighet under 2 m per time går vanlegvis bra Støyping av tjukke dekke lagvis Januar

19 Utlegging og komprimering (pkt i NS-EN 13670) (4) Det kan være nødvendig med tilleggskrav for støpemetoden og støpehastighetene når det er spesielle krav til overflatens utseende. (5) Separasjon skal holdes på et minimum under utstøping og komprimering. (6) Betongen skal beskyttes mot ugunstige virkninger av solstråling, sterk vind, frost, vann, regn og snø under utstøping og komprimering. Separasjon avhengig av betongen og støypearbeidet Velgradert tilslag og nok finstoff bidrar til stabil betong Separasjon verst i mager betong Separasjon aukar med blautare konsistens for alle kvalitetar Overdreven komprimering kan føre til separasjon Januar

20 Betong med lette tilslag (pkt i NS-EN NA) I NS-EN punkt heiter det: (1) Der betong med lett tilslag skal pumpes, skal det foreligge tilgjengelig dokumentasjon som viser at pumpingen ikke vil ha noen vesentlig negativ innflytelse på betongens trykkfasthet. MERKNAD Tap av fasthet vil indikere en svekkelse av overgangssonen mellom sementlimet og de lette tilslagskornene på grunn av at vann har presset seg inn og ut av tilslaget under og etter pumping. Etterblanding av betongen etter pumping kan kompensere for virkningen. Pumpetrykket pressar vatn inn i det porøse tilslaget Redusert konsistens fare for propp ved pumping Vatnet kjem ut att etter pumping Stalite er bedre enn Leca og Liapor NBP 22 kan brukast i produksjonsunderlaget Januar

21 Sjølvkomprimerande betong (NS-EN 13670, pkt 8.4.3) I NS-EN punkt heiter det: (1)Ved bruk av betong som betegnes som selvkomprimerende, oppnås komprimering av den flytende betongen ved hjelp av tyngdekraften. Arbeidsprosedyrer skal utarbeides for den aktuelle støpingen, basert på entreprenørens erfaring og/eller forhåndsprøving, for å sikre at den nødvendige komprimeringen oppnås. Eventuelle tilleggskrav, ut over de som er gitt i NS-EN for egenskapene til fersk betong og samsvarskriterier, skal avtales med produsenten. Største utfordring med SKB er å unngå separasjon SKB er frå 2010 dekka av NS-EN NBP 29 om SKB er ei god veiledning ved bruk av SKB Bør unngå fritt fall, vibrering og lang transport fare for separasjon Januar

22 Sprøytebetong (NS-EN 13670, pkt NA) I NS-EN punkt heiter det: (1)For sprøytebetong skal utførelsen av arbeidet oppfylle kravene gitt i NS-EN del 1 og del 2, og som angitt i produksjonsunderlaget. MERKNAD NS-EN angir hvilken informasjon og hvilke tekniske krav som skal inngå i produksjonsunderlaget. NS-EN : Definisjonar, spesifikasjonar og samsvar NS-EN : Utførelse NS-EN fleire deler Prøvemetodar Produksjonsunderlag skal foreligge NBP 7 kan brukast i produksjonsunderlaget Kan brukast til: Bergsikring Betongrehabilitering Nye betongkonstruksjonar (alternativ til overforskaling) Januar

23 Glideforskaling (NS-EN 13670, pkt NA) I NS-EN punkt heiter det: (1) Betong for glideforskaling skal ha en hensiktsmessig konsistens og avbindingstid. Glideforskaling skal utføres med hensiktsmessig utstyr og metoder som sikrer at den spesifiserte armeringsoverdekningen, betongkvaliteten og overflatebeskaffenheten oppnås. (2) Produksjonsunderlaget (for eksempel detaljering av armeringen) og det aktuelle utstyret for glideforskalingen skal være forenlige. Utfordring med riktig avbindingstid / glidehastighet Produksjonsunderlag skal foreligge NBP 25 gir veiledning og anbefaling Januar

24 Støyping i vatn (NS-EN 13670, pkt NA) I NS-EN punkt heiter det: (1) Støping i vann skal utføres med hensiktsmessig utstyr og metoder som sikrer at kravene angitt i produksjonsunderlaget oppfylles. (2) Produksjonsunderlaget (for eksempel detaljering av armeringen) og det aktuelle støpeopplegget skal være forenlige. Produksjonsunderlag skal foreligge NBP 5 kan brukast i produksjonsunderlaget Januar

25 Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) (1) Betong skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: a) for å minimere plastisk svinn; b) for å sikre tilstrekkelig fasthet i overflatesjiktet; c) for å sikre tilstrekkelige bestandighetsegenskaper for konstruksjonens overflatesjikt; d) mot skadelige værforhold; e) mot frysing; f) mot skadelige vibrasjoner, støt og skade. (2) Der betong i en tidlig fase må beskyttes mot skadelig kontakt med aggressive stoffer (for eksempel klorider), skal slike krav være angitt i produksjonsunderlaget. (3) Herdetiltakene skal sikre lav fordamping fra betongoverflaten, eventuelt ved at overflaten holdes permanent fuktig. Veiledning er gitt i tillegg F. Det er tilstrekkelig med naturlig herding når forholdene gjennom hele den foreskrevne herdeperioden er slik at fordampingen fra betongoverflaten er lav, for eksempel i regn, tåke eller fuktig vær. Januar

26 Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) (4) Når komprimering og etterbehandling av betongen er ferdig, skal herdetiltak iverksettes så raskt som mulig. Hvis det er nødvendig for å hindre oppsprekking på grunn av plastisk svinn, skal frie overflater beskyttes midlertidig før brettskuring eller glatting. (5) Der det brukes betong med lav vannutskillelse, for eksempel selvkomprimerende betong og betong med høy fasthet, skal det tas spesielle hensyn for å hindre opprissing på grunn av plastisk svinn. Dette gjelder også støping under værforhold som forårsaker høy fordamping, for eksempel varmt vær, vind og kald og tørr luft. Januar

27 Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) Må skille mellom herdetiltak i Tidleg fase for å unngå plastiske svinnriss Etterfølgande herdefase for å gi gode herdevilkår Tidleg fase: Frie overflater (dekke) Kritisk fase fram til avbinding Høgfast betong mest utsett (lågt v/c-tal, mykje finstoff, silikastøv (diameter 1/100 av sementkorn) M40 og MF40 må vernast minutt etter utstøyping Hindre avdamping frå overflata Herdemembran (ca 0,5 døger), plastfolie, tåkelegging Januar

28 Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) Etterfølgande herdeperiode Sikre nok fuktighet til god herding (overflatesjiktet) Herdemembran mindre aktuell pga kort virkningstid Plastfolie, presenning, damptette flak, fuktige matter, halde forskalinga på plass, vatning Høgfast betong må dekkast (vatning lite aktuelt) Indre svinn pga kjemisk reaksjon vatn/sement Kan resultere i oppsprekking, spesielt ved fasthalding Januar

29 Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) (6) Varigheten av herdetiltakene skal være tilpasset utviklingen av betongens egenskaper i overflatesjiktet. Denne utviklingen beskrives ved herdeklasser definert av herdeperioden eller prosentandelen av den spesifiserte karakteristiske trykkfastheten etter 28 døgn, ifølge tabell 4. Tabell 4 Herdeklasser Herdeklasse 1 Herdeklasse 2 Herdeklasse 3 Herdeklasse 4 Periode (timer) 12 a Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Prosentandel av spesifisert karakteristisk trykkfasthet etter 28 døgn Ikke aktuelt 35 % 50 % 70 % a Forutsatt at avbindingstiden ikke overskrider 5 timer, og betongens overflatetemperatur er lik eller høyere enn 5 C (7) Herdeklassen som skal brukes, skal være angitt i produksjonsunderlaget. Januar

30 Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) (8) Spesielle krav til herding (større enn 70 %) kan være gitt i produksjonsunderlaget. (9) Anbefalinger om herdemetoder og minimumstider for herding er gitt i informativt tillegg F. Varighet av herdetiltak er avhengig av Eksponeringsklasse Avbindingstid Kor raskt betongen utviklar seg Temperatur i overflatesjiktet (40 mm) Januar

31 Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) I Nasjonalt tillegg heiter det at i Norge brukar vi berre Herdeklasse 1 (for eksponeringsklasse X0) 12 timar under visse forutsetningar Herdeklasse 3 (for alle andre eksponeringsklassar) Tid til betongen har oppnådd 50% av spesifisert karakteristisk fasthet Tillegg F gir metodar for utrekning (basert på samanheng mellom trykkfasthet og modenhet) Tabellar i tillegg F gir herdetider på sikker side for dei ulike herdeklassane Tabell F.2 gjeld i Norge Betongens utvikling uttrykt med r = f cm2 / f cm28 Blandeverket skal gi informasjon om r for aktuelle reseptar r avhengig av sementtype og retarderande tilsettingsstoff Kan interpolere i tabell F.2 Verne- og herdetiltak er inkludert i utstøypingsprisen Januar

32 Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) Januar

33 Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) (10) Herdemembraner er ikke tillatt på støpeskjøter, på overflater som skal behandles, eller på overflater der det skal limes andre materialer på flaten, med mindre herdemembranen fjernes helt før det påfølgende arbeidet, eller det er dokumentert at herdemembranen ikke har noen skadelige virkninger på de påfølgende arbeider. (11) Herdemembraner skal ikke brukes på overflater med spesielle krav til overflatens utseende, med mindre det er dokumentert at herdemembranen ikke har noen skadelige virkninger. Bruk av herdemembran kan medføre problem med heft i støypeskøytar og på flater der det skal limast på belegg eller malast. Når det er nødvendig å fjerne herdemembran før påfølgande arbeid, er det tryggast å bruke sandblåsing eller høgtrykksspyling. Det beste er å unngå bruk av herdemembran, dersom det er mogeleg. Januar

34 Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) (12) Betongens overflatetemperatur skal ikke synke under 0 C før betongens overflate har fått en trykkfasthet på minst 5 MPa. Betong skal ikkje fryse i fersk tilstand, dvs før den har oppnådd ei trykkfasthet på minst 5 MPa. Dette er for å hindre at det skal danne seg islinser frå overflata og innover i betongen. I dei områda der dette skjer, blir betongen svært porøs og kan ikkje reknast som ein del av overdekninga. Låg temperatur resulterer også i langsam fasthetsutvikling, som kan gå ut over framdrift, eller skadar dersom ein riv forskalinga for tidleg. I NS 3420-LG8.1 LG8.3 er det gitt kostnadsberande postar for varmeisolering og oppvarming av betong i herdefasen og tilstøytande konstruksjonsdeler. Slike aktivitetar er med andre ord ikkje inkludert i utstøypingsjobben. Januar

35 Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) (13) Med mindre annet er angitt, skal ikke betongens maksimumstemperatur i en komponent som utsettes for våt eller syklisk våt eksponering, overskride 70 C, med mindre det fremlegges dokumentasjon som viser at høyere temperaturer ikke vil ha noen vesentlig negativ innflytelse på betongens langtidsegenskaper for den aktuelle betongsammensetningen. MERKNAD Hvis betongen utsettes for høy temperatur over en viss periode i en tidlig fase, kan det oppstå forsinket ettringitt-dannelse, avhengig av fuktigheten og betongsammensetningen (alkalieinnhold, kjemisk sammensetning av sementen, bruk av tilsetningsmaterialer osv.). (14) Krav relatert til akselerert herding ved bruk av utvendig eller innvendig varme er ikke gitt i denne standarden. (15) Det må tas hensyn til et mulig tap av fasthet der herding skjer ved høy temperatur. (16) Produksjonsunderlaget kan angi krav for å redusere muligheten for termisk opprissing i tidlig fase (for eksempel bruk av lavvarmebetong, kjølerør, isolasjon osv.). Januar

36 Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) Høge temperaturar kan medføre at fastheta blir lågare og porøsiteten blir høgare enn den kunne ha blitt ved ein lågare herdetemperatur. Optimal herdetemperatur med tanke på høg fasthet frå 28 døger og seinare, er så låg som 5 10 C når vanleg sement blir brukt utan tilsetting av silikastøv, flygeaske eller slagg. Høg temperatur medfører også fare for såkalla forseinka ettringitt-danning. Dette betyr at det over år utviklar seg ettringitt, eit stoff som bind til seg store mengder vatn og som kan verke sprengande på betongen på same måten som alkalireaksjonar. Høge temperaturar aukar også risikoen for store temperaturdifferansar over tverrsnitt og mellom støypeetappar, berg og liknande, som igjen aukar risikoen for oppsprekking. Januar

37 Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) NS-EN seier at maksimal herdetemperatur normalt ikkje skal overskride 70 C. Ved bruk av pozzolane tilsettingsmaterialar (normalt silikastøv i Norge), er det dokumentert at det ikkje oppstår problem om temperaturen kjem opp i C. I NS 3420-LG8.4 er det gitt kostnadsberande postar for aktivitetar som skal hindre for høge temperaturar i betongen i herdeperioden. Slike aktivitetar er med andre ord ikkje inkludert i utstøypingsjobben. Simulering av temperaturutvikling eller spenningsanalysar er heller ikkje inkludert i utstøypingsjobben utan at det i produksjonsunderlaget er tatt med kostnadsbærande postar for dette. Postar for gjennomføring av spenningsanalyser finn ein i NS 3420-LG Januar

38 Arbeid etter støyping (NS-EN 13670, pkt 8.6) I NS-EN punkt 8.6 heiter det: (1)Etter riving av forskalingen skal alle overflater kontrolleres i henhold til utførelsesklassen for vurdering av samsvar med kravene. (2)Overflaten skal ikke skades eller misfarges under byggearbeidene. Denne delen av støypearbeidet er vi ofte ikkje flinke nok til å ivareta. Vi ser ofte at betongoverflater som var pene ved riving av forskaling seinare blir øydelagde av rennande sementslam frå overliggande arbeid. Januar

39 Støyping av samvirkekonstruksjonar (NS-EN 13670, pkt 8.7) I NS-EN punkt 8.7 heiter det: (1) Støping av samvirkekonstruksjoner skal utføres i samsvar med denne standarden. Samvirkekonstruksjonar er ein kombinasjon av stål (vanlegvis) og betong. Dette er for å påpeike at støypearbeidet skal følgje krava i NS-EN Januar

40 Betongoverflater (NS-EN 13670, pkt 8.8) I NS-EN punkt 8.8 heiter det: (1) Eventuelle krav til forskalte og frie overflater skal være gitt i produksjonsunderlaget. I tillegg F er det nevnt at krav til betongoverflater bør omfatte (når det er aktuelt): (a) Forskalingshuda (b) Fargen (c) Porer (d) Sprang og grater (e) Flikk og reparasjon Ein tabell F.4 er vist i tillegg F i NS-EN der typiske krav til overflater som kan spesifiserast i produksjonsunderlaget er gitt. Det pågår eit arbeid i COIN og Norsk Betongforening for å definere krav til betongoverflater. Prøvestøyp av referansefelt kan vere aktuelt når det er ønskeleg. Januar

41 Prøving av trykkfasthet i ferdig konstruksjon Dersom betongens trykkfasthet ikkje har tilfredsstilt krava ved samsvarskontrollen i NS-EN ikkje har tilfredsstilt identitetsprøvinga etter NS-EN det er tvil om fastheta i ferdig utstøypt konstruksjon kan det gjennomførast prøving for å dokumentere fastheta i konstruksjonen. Prøving av trykkfasthet i ferdig konstruksjon er ikkje dekka i NS-EN slik det tidlegare var i NS Rett nok har NS-EN eit punkt 4.4 som omhandlar tiltak i tilfelle avvik. Dette punktet er rimeleg generelt og tar ikkje opp dette temaet spesielt Januar

42 Prøving av trykkfasthet i ferdig konstruksjon I NS-EN , tillegg A, punkt A.2.3 er det gitt reglar for reduksjon av partialfaktorar for betongen når betongfastheta er målt i konstruksjonen. Overgangsfaktoren η er sett lik 0,85. Dette betyr at krav til fasthet er tilfredsstilt når karakteristisk fasthet, målt i konstruksjonen, er lik eller større enn 85% av spesifisert krav til karakteristisk fasthet. Standarden som skal brukast for dokumentasjon av trykkfasthet i konstruksjonen er NS-EN Vurdering av betongens trykkfasthet i konstruksjoner og prefabrikkerte betongelementer. Januar

43 Toleransar Toleransar er ikkje tatt opp spesielt i kapittel 8 i NS-EN I kapittel 10, punkt 10.1 heiter det at: (1) Den ferdige konstruksjonen skal være innenfor de tillatte største avvikene for å unngå skadelige virkninger på: a) bæreevnen og stabiliteten ved midlertidig og permanent bruk; b) bruksegenskapene for byggverket; c) montasjeforenlighet for oppføring av konstruksjonen og de ikke-bærende komponenter For å tilfredsstille dette, må ein sørge for at forskalinga har riktig posisjon og at den er stiv nok og sterk nok slik at deformasjonane under støyping ikkje blir for store. Januar

44 Toleransar I NS 3420 Del LG, punkt d) heiter det: d1) Toleransene skal tilfredsstille toleranseklasse 1 i NS-EN NA med unntak av innvendige vegger i bygninger, se punkt d2) under. d2) Innvendige vegger av betong i bygninger skal tilfredsstille relevante toleransekrav i NS , punkt 4, d). Dette betyr generelt at toleransekrava i NS-EN gjeld, bortsett frå innvendige vegger i bygningar. Dette er for å sikre seg at helning og planhet blir tilfredsstillande med tanke på brukseigenskapar. Det er til dømes ikkje enkelt å møblere inntil ein vegg som er for mykje ute av lodd. Krava i NS , punkt 4, d) er strengare enn tilsvarande krav i NS-EN Januar

45 Toleransar Vidare heiter det i NS 3420-LG, punkt y): y1.2) Toleransekravene i NS-EN NA er konstruksjonstoleranser og gir, for dekker, ikke alltid godt nok resultat til å tilfredsstille normalkravene til ferdig overflate i henhold til NS , punkt 4, d). Dersom dette er ønskelig, må det tas med poster for etterbehandling som sikrer dette (se LP1 for sliping eller TA for avretting/sparkling) eller spesifiseres andre toleransekrav. Dette er tatt med som ei påminning om at toleransekrava for betongarbeida ofte ikkje tilfredsstiller dei krav som gjeld for maling og belegg. I slike tilfelle må det spesifiserast eit mellomarbeid, og ein prisbærande post for slikt arbeid. Vi har ofte sett eksempel på at dette blir gløymt av den prosjekterande, og det har lett for å medføre diskusjonar om kven som er ansvarleg for kostnadene med dette mellomarbeidet. Januar

(9) Mottak og utstøping

(9) Mottak og utstøping (9) Mottak og utstøping Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 8 Støping 8.1 Krav til betong (1) Betongen

Detaljer

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS.

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS. Kursdagane ved NTNU, januar 2011 1 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS Sentrale begrep om forskaling frå Forskalingshandboka 2 Hud Kontakt med

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Kva bør ein rådgivande ingeniør ha kunnskap

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

Betongarbeid i kaldt klima.

Betongarbeid i kaldt klima. Betongarbeid i kaldt klima. hva er viktig sett i fra prosjekterende ingeniør og hva er viktig for byggherre? byggherres ønske om best mulig resultat er viktigst og dette SKAL prosjekterende ingeniør ivareta

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

Utførelse av betong og beleggsarbeider. Bernt Kristiansen AF Gruppen

Utførelse av betong og beleggsarbeider. Bernt Kristiansen AF Gruppen Utførelse av betong og beleggsarbeider Bernt Kristiansen AF Gruppen Sammenstilling av regelverket Plan- og bygningsloven (PBL) Byggeteknisk forskrift (TEK) Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften)

Detaljer

Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget

Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget COWI Fredrikstad 3. desember 2015 Betongteknologi for rådgivarar Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget (1) Magne Maage Samanheng mellom lover og standardar EUs byggevareforordning (EUs byggevaredirektiv)

Detaljer

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Bestandighet, krav til betongen og eigenskapar

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - innledning - Velkommen - Registrering (m/kaffe) - Kursets form, hensikt

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner Utgave 16jan.13 Oppdateringskurs i NORSK STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk Arrangør: Oppdateringskurs i ny norsk standard NS-EN

Detaljer

Vanntette betongkonstruksjoner

Vanntette betongkonstruksjoner Vanntette betongkonstruksjoner Sverre Smeplass, Skanska Norge AS Norsk Betongdag, Stavanger, 21.10.2010 1 Utfordringer Vanntett betong tett betongmateriale unngå støpefeil Tette skjøter rene skjøter, fortanning

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 84352110 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 6. 10. oktober 2008 Kurs nr. 84352110 Tid: 6.

Detaljer

(12) Entreprenørens kontrollomfang

(12) Entreprenørens kontrollomfang (12) Entreprenørens kontrollomfang Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 4 Produksjonsledelse 4.1 Forutsetninger

Detaljer

NS-EN 206 og NS-EN i praktisk bruk

NS-EN 206 og NS-EN i praktisk bruk COWI Fredrikstad 3. desember 2015 Betongteknologi for rådgivarar NS-EN 206 og NS-EN 13670 i praktisk bruk (2) Magne Maage Innhald Eksponeringsklassar og skademekanismer Alkalireaksjonar Bestandighetsklassar

Detaljer

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011301 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 25. 29. januar 2010 Kurs nr. 1011301 Tid: 25. 29. januar

Detaljer

NS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF

NS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF (7) Elementmontasje Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk 6. 7. januar 2011 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 Referanse

Detaljer

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca.

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper Erfaringer fra betongleverandøren Øyvind Sæter og Berit G. Petersen 27. april 2010 2 Unicon i Norge 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus Ca.

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 4. 8. oktober 2010 (A2) Videregående kurs i betongteknologi

Detaljer

Betongregelverk i Statens vegvesen

Betongregelverk i Statens vegvesen Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem

Detaljer

Geometriske toleranser

Geometriske toleranser Geometriske toleranser (11) Kursdagene i Trondheim 2013 Steinar Helland 1 Behandles i NS-EN 13670 + NA Geometriske toleranser med betydning for sikkerhet (kapittel 10) Geometriske toleranser uten direkte

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1411301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1411301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1411301 Quality Hotel Strand, Gjøvik, 13. 17. januar 2014 Kurs nr. 1411301 Tid: 13. 17. januar

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Krav til kompetanse (3) Foreleser: Magne Maage

Detaljer

D11 SIKRING AV BETONGEN 65

D11 SIKRING AV BETONGEN 65 D11 SIKRING AV BETONGEN 65 Plastiserende (P-stoffer) og superplastiserende stoffer (SP-stoffer) De plastiserende stoffene får gjerne betegnelsen lignosulfonat-, naftalein- eller melaminbaserte. P-stoffene

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 Comfort Hotel Grand, Gjøvik, 6. 10. februar 2012 Kurs nr. 1211302 Tid: 6. 10.

Detaljer

Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua

Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua Byggeleder betongkontrakt, INDIRA Management AS Generelle krav på bruer Byggherrens muligheter til å påvirke/sette kravene Hålogalandsbrua, betongarbeider

Detaljer

Begreper og beskrivelser standarder 1504

Begreper og beskrivelser standarder 1504 Workshop byggutengrenser.no 15.Februar 2012 Slik kan betongoverflater etterbehandles Begreper og beskrivelser standarder 1504 Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s NS-EN 1504 «Produkter og

Detaljer

Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav OSLO LUFTHAVN AS 16.01.2014 Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 05 Betongarbeid Orientering Kapitlet omfatter arbeider forbundet med betongarbeider,

Detaljer

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Produksjon av betong iht. R762 Prosess 84-2015 Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen 100 års levetid.. Vi har nesten 18.000 trafikkerte bruer..og ca. 360 fergekaier Disposisjon Innledning

Detaljer

09 Murerarbeid. 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA

09 Murerarbeid. 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09-1 09 Murerarbeid 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA 09.44.1 NB2.2393332A MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets trykkfasthet: 5 MPa Eksponering: Eksponeringsklasse

Detaljer

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2 Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Prosesskoden revideres, høring etter 01.01.2015. Ikke noe er fastlagt eller låst,

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 215 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O Kjellsen,

Detaljer

2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014

2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Korleis har krava til bestandighet mhp krav til masseforhold og overdekning endra seg dei siste 100 åra? Kva konsekvensane har dette hatt? Kva er dei største suksessane

Detaljer

Konstruksjonsprinsipper

Konstruksjonsprinsipper Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.: 1411351

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.: 1411351 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411351 Quality Hotel Fredrikstad, 15. 19. september 2014 Kurs nr.: 1411351 Tid: 15. 19.

Detaljer

SVV Nye betongspesifikasjoner;

SVV Nye betongspesifikasjoner; SVV Nye betongspesifikasjoner; SV-Standard, SV-Lavvarme, SV-Kjemisk Øyvind Bjøntegaard Tunnel- og betongseksjonen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok R762 Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.: 1511301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.: 1511301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kursnr.: 1511301 Rica City Hotel, Fredrikstad, 19. 23. januar 2015 Kursnr.: 1511301 Tid: 19. 23. januar

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - Kursets form, hensikt og målsetting - Kursmateriell - Deltakerpresentasjon

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse 25(555) 05 Betong 02.05.23.1.1 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 250 mm 42,3 m2 02.05.23.1.2 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 450 mm 19 m2 02.05.23.1.3 under terreng (grubevegger) Tykkelse

Detaljer

Yttervegger. 09a.16 Leca Ringmur 25 cm med LWA (gulvisolasjon)

Yttervegger. 09a.16 Leca Ringmur 25 cm med LWA (gulvisolasjon) Prosjekt: BESKRIVELSE WEBER LECA 2018 Side: 09a - 1 09a Yttervegger 09a.16 Leca Ringmur 25 cm med LWA (gulvisolasjon) 09a.16.1 NB2.2333332A (2018) MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 2015 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O

Detaljer

BETONGSAMLING MO. Mo i Rana Eivind Heimdal

BETONGSAMLING MO. Mo i Rana Eivind Heimdal BETONGSAMLING MO Mo i Rana 07.06.17 Eivind Heimdal V-TEKNIKK Faglig støtteapparat for driftsenhetene ved prosjektinnhenting og gjennomføring Betongteknologi Konstruksjonsteknikk Ytre miljø Geoteknikk BIM/VDC/IP

Detaljer

Norsk Betongforenings publikasjon nr 9 - Betongoverflater. Berit G. Petersen

Norsk Betongforenings publikasjon nr 9 - Betongoverflater. Berit G. Petersen Norsk Betongforenings publikasjon nr 9 - Betongoverflater Berit G. Petersen 1 Revisjon av NB 9 1. Hvorfor? 2. Spesifikasjonsdel 3. Veiledningsdel 4. Gode råd 2 Revisjon av NB 9 1. Hvorfor? 2. Spesifikasjonsdel

Detaljer

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE 96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet

Detaljer

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter

Detaljer

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Teknologidagene 2012 Bård Pedersen Tunnel og Betong seksjonen TMT, Vegdirektoratet Tilgjengelige

Detaljer

Bygge med betong om vinteren

Bygge med betong om vinteren Bygge med betong om vinteren Berit Gudding Petersen Spesialist, betongteknologi Starter med fasiten Hold på herdevarmen! 2 Dagens tema Hva kalde omgivelser har å si for framdrift. Lavkarbonbetong er jo

Detaljer

Betong: teknikk. Tekst: Birger Søpler og Knut Kjellsen, Norcem FoU, Tom Fredvik, Illustr.: Norcem, Houg/HeidelbergCement og Rescon Mapei

Betong: teknikk. Tekst: Birger Søpler og Knut Kjellsen, Norcem FoU, Tom Fredvik, Illustr.: Norcem, Houg/HeidelbergCement og Rescon Mapei Betong: Herdeteknologi Herdeteknologi handler om å ivareta betongens iboende egenskaper ved utstøping, slik at fremdriften sikres og skader unngås. Dette er alltid viktig, ikke minst ved vinterstøping

Detaljer

Nr. 57/182 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mars 2000

Nr. 57/182 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mars 2000 Nr. 57/182 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, med tilvising til rådsdirektiv

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Sikkerhet i byggefasen (5) Foreleser: Harald

Detaljer

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 NS-EN 13670 erstatter NS 3465 som kom i 2003 NS 3465 var en norsk gjendiktning av pren13670, det blir

Detaljer

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09a - 1 09a Yttervegger 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS 09a.45.1 NB2.2393332A (2013) MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets trykkfasthet: 5 MPa Eksponering:

Detaljer

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-11 Innhold FA-betong Overflatebehandling Tidlig Case Tresfjordbrua

Detaljer

støping av platting Før Handicare kan montere din løfteplattform, må det støpes en platting.

støping av platting Før Handicare kan montere din løfteplattform, må det støpes en platting. støping av platting Før Handicare kan montere din løfteplattform, må det støpes en platting. Grunnarbeid før montering av løfteplattform Plattformen skal monteres på et egnet, stabilt fundament. For å

Detaljer

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger Rica Hotell Gardermoen 2.-5. mai 2011 Kurs nr. 1111102 Tid: 2.-5. mai 2011 Sted: Rica Hotel Gardermoen Komité: Sverre Smeplass, Skanska Norge AS

Detaljer

Anbefalt praksis for underarbeider på stålglattet betonggulv

Anbefalt praksis for underarbeider på stålglattet betonggulv Anbefalt praksis for underarbeider på stålglattet betonggulv 00 Generelt 01 Innhold Disse retningslinjene viser hvorledes man skal bearbeide stålglattet betongunderlag før beleggarbeider, og de retter

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012 HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE 2012 Trondheim 5.-6. januar 2012 Harald Rosendahl, Dr techn. Olav Olsen Morten André B. Helland, Rambøll 1 EKSEMPLER PÅ PRODUKSJONSUNDERLAG Veiledning

Detaljer

Intern rapport nr. 2214

Intern rapport nr. 2214 Intern rapport nr. 2214 Selvkomprimerende betong E-134 Heggstad - Damåsen Sammendrag Rapporten beskriver et feltforsøk med selvkomprimerende betong utført av Statens vegvesen Buskerud. Støpeobjekt, betongresept,

Detaljer

Utfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS

Utfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS Utfordringer ved luftinnført betong Narvik, 04.10.2016 Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS 1 Sika AG: Sveitsisk firma, grunnlagt 1910. Bygg- og Industrikjemiske produkter Representert

Detaljer

Weber Betongrehabilitering

Weber Betongrehabilitering Weber Betongrehabilitering 1 Hvorfor skades betong Armeringskorrosjon Det er mange årsaker til skade på betong. Her kan du lese om skadene og hvordan de oppstår. Betong utsettes for mange typer mekanismer

Detaljer

breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk

breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk S breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk 1 2 Breivik sementvarer Vårt sementvarespekter består av forskalingsblokk (heil, halv- og hjørneblokk), i tillegg til nopsastein.

Detaljer

Selvkomprimerende betong

Selvkomprimerende betong Selvkomprimerende betong Egenskaper og bruk av selvkomprimerende betong (SKB). Utstyr for måling av selvkomprimerende betong og noen nyttige forslag til reseptur, delmaterialer, produksjon og utstøping.

Detaljer

http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip

http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip Betongarbeidene ved Hardangerbrua Entreprise BRU-01 Lise Bathen Veidekke Entreprenør AS Spesialprosjekt, V-teknikk 1 http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip Første halvdel av forankringsplata med trompetkasser

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411352 Quality Hotel Strand, Gjøvik, 20. 24. oktober 2014 Kurs nr.: 1411352 Tid:

Detaljer

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke?

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke? Høgskolen i Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB 22512 Statistikk og materiallære Deleksamen 2 Materiallære Lærer/telefon: Inge R. Eeg Litian Wang Grupper: 2.bygg Dato: 08.12.2015

Detaljer

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar KOMPETANSE (4) Magne Maage Skanska Norge AS.

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar KOMPETANSE (4) Magne Maage Skanska Norge AS. Kursdagane ved NTNU, januar 2011 1 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar KOMPETANSE (4) Magne Maage Skanska Norge AS Kven er det krav om kompetanse for? Sertifiseringsordningar (BOR og NSF)

Detaljer

Kap.: 05 Betongarbeider Side 8 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Kap.: 05 Betongarbeider Side 8 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav Kap.: 05 Betongarbeider Side 8 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 05 Betongarbeider Redigering av beskrivelsen Postnummersystemet er KK.BBB.LL, der - KK er kapittelnummer

Detaljer

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører.

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. Betonggulv Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. OPPBYGGING AV FLYTENDE BETONGGULV PÅ GRUNN All betong

Detaljer

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning?

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Jan Lindgård SINTEF Bakgrunn samarbeid med Narvik Energi AS Jernvassdammen ved Narvik Massivdam med stedvis omfattende skader av frostnedbrytning Ingen

Detaljer

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS Prosjekt: SAINT-GOBAIN BYGGEVARER-TEKSTER, NS 3420:2016 Side: 09a - 1 09a Yttervegger 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS 09a.45.1 NB2.2393332A (2016) MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets

Detaljer

ANVISNING FOR Å SIKRE BEDRE BESKRIVELSE AV BETONGOVERFLATER MED SPESIELLE KRAV

ANVISNING FOR Å SIKRE BEDRE BESKRIVELSE AV BETONGOVERFLATER MED SPESIELLE KRAV ANVISNING FOR Å SIKRE BEDRE BESKRIVELSE AV BETONGOVERFLATER MED SPESIELLE KRAV Anvisningen er utarbeidet av: - Snorre Larsen, Dr. techn. Kristoffer Apeland AS - Steinar Helland, Skanska Norge AS - Vidar

Detaljer

ANVISNING FOR Å SIKRE BEDRE BESKRIVELSE AV BETONGOVERFLATER MED SPESIELLE KRAV

ANVISNING FOR Å SIKRE BEDRE BESKRIVELSE AV BETONGOVERFLATER MED SPESIELLE KRAV ANVISNING FOR Å SIKRE BEDRE BESKRIVELSE AV BETONGOVERFLATER MED SPESIELLE KRAV Anvisningen er utarbeidet av: - Snorre Larsen, Dr. techn. Kristoffer Apeland AS - Steinar Helland, Skanska Norge AS - Vidar

Detaljer

Jan Karlsen/Kontrollrådet

Jan Karlsen/Kontrollrådet NTNU KURSDAGENE 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670 - Utførelse av betongkonstruksjoner (3) Sertifisering av varer og komponenter som inngår i bygget Jan Karlsen/Kontrollrådet www.kontrollbetong.no Kvalitetssikring

Detaljer

Den Synlige Betongoverflaten. Ole H. Krokstrand

Den Synlige Betongoverflaten. Ole H. Krokstrand Den Synlige Betongoverflaten Ole H. Krokstrand Hvordan sikre et godt resultat Med riktig utførelse og gjennomtenkt beskrivelse, kan du få de flotteste overflater Villa Bakke 2003 mmw arkitekter Sohlbergplassen

Detaljer

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen - hva har vi lært? - hva videre? Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Teknologidagene 2010, Trondheim, 14.oktober Acknowledgements

Detaljer

Kursdagane 2009 Feilfrie bygg

Kursdagane 2009 Feilfrie bygg 1 Kursdagane 2009 Feilfrie bygg Arvid Dalehaug Institutt for bygg, anlegg og transport Faggruppe for bygnings- og materialteknikk Feilfrie bygg, opplæringsbehov og mål. 2 Kunnskapar om byggeteknikk Kva

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

Herdeteknologi Åpent faglig møte i Grimstad

Herdeteknologi Åpent faglig møte i Grimstad Herdeteknologi Åpent faglig møte i Grimstad 2018-04-19 Sjefsrådgiver, Prof II Sverre Smeplass Skanska Teknikk, Betongteknologiavdelingen Skanska Teknikk Betongteknologi BIM Klima, energi og bygningsfysikk

Detaljer

Betongkonstruksjoner. 6. og 7. januar. Praktisk betongdimensjonering. Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde

Betongkonstruksjoner. 6. og 7. januar. Praktisk betongdimensjonering. Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde Skriv inn formel her. 6. og 7. januar Praktisk betongdimensjonering (11) Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde Betongkonstruksjoner Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde

Detaljer

523.127 Betongvegg mot terreng

523.127 Betongvegg mot terreng Page 1 of 8 0 Generelt Fig. 11 Bæresystem for betongvegger under terreng 01 02 Innhold Dette bladet omhandler dimensjonering og utførelse av plasstøpt betongvegg mot terreng i rom i kjellere eller underetasjer

Detaljer

Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet

Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet NS-EN 1992 og NS-EN 206-1 gir oppskrift på hvordan det skal velges 20 eksponeringsklasser basert

Detaljer

Teknologidagene 2014: Hvordan kan vi oppnå kvalitet? Spennarmering

Teknologidagene 2014: Hvordan kan vi oppnå kvalitet? Spennarmering Teknologidagene 2014: Hvordan kan vi oppnå kvalitet? Spennarmering CV Gaute Nordbotten Født i 1970, ugift, ingen barn Utdannet sivilingeniør Militærtjeneste 3 år bruprosjektering 1998-2010 oppfølging av

Detaljer

09 Murerarbeid Leca Ringmur med EPS (gulvisolasjon)

09 Murerarbeid Leca Ringmur med EPS (gulvisolasjon) Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09-1 09 Murerarbeid 09.15 Leca Ringmur med EPS (gulvisolasjon) 09.15.1 NB2.2333332A MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets trykkfasthet: 4 MPa Eksponering:

Detaljer

05 Betongarbeid Reparasjon av søyler i betong

05 Betongarbeid Reparasjon av søyler i betong Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 05-1 05 Betongarbeid 05.03 Reparasjon av søyler i betong 05.03.1 LY2.212122 (2013) FJERNING AV BETONG AREAL Meislingsmetode: Håndmeisling Meislingsdybde: 21-40 mm Lokalisering:

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

Yttervegger. 09a.15 Leca Ringmur 25 cm med EPS (gulvisolasjon)

Yttervegger. 09a.15 Leca Ringmur 25 cm med EPS (gulvisolasjon) Prosjekt: BESKRIVELSE WEBER LECA 2018 Side: 09a - 1 09a Yttervegger 09a.15 Leca Ringmur 25 cm med EPS (gulvisolasjon) 09a.15.1 NB2.2333332A (2018) MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets

Detaljer

Prosjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 02-1 Kapittel: 02 BYGNING Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum

Prosjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 02-1 Kapittel: 02 BYGNING Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum 06.10.011 Prosjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 0-1 Kapittel: 0 BYGNING 0 BYGNING 0.03 Betongarbeider Arbeidet omfatter: - 1 Fundamenter - 3 Yttervegger - 4 Innervegger - 5 Dekker 0.03.1 Grunn og

Detaljer

Revisjon av NS 3420. Beskrivelser for bruk av keramiske fliser og naturstein. Endringer og viktige momenter i 2005

Revisjon av NS 3420. Beskrivelser for bruk av keramiske fliser og naturstein. Endringer og viktige momenter i 2005 Revisjon av NS 3420 Beskrivelser for bruk av keramiske fliser og naturstein. Endringer og viktige momenter i 2005 Seniorforsker Tlf: 93243126 e-post: arne.nesje@sintef.no www.byggkeramikkforeningen.no

Detaljer

Phæno Wissenschaftsmuseum Arkitekt: Zaha Hadid Architects Foto: O. Krokstrand, byggutengrenser.no

Phæno Wissenschaftsmuseum Arkitekt: Zaha Hadid Architects Foto: O. Krokstrand, byggutengrenser.no Phæno Wissenschaftsmuseum Arkitekt: Zaha Hadid Architects Foto: O. Krokstrand, byggutengrenser.no Har du noengang opplevd at kvaliteten på betong overflaten ikke ble som forventet/ beskrevet? byggutengrenser.no

Detaljer

Prosjekt: Weber-produkter Side: 09-1 Kapittel: 09 Murerarbeid Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum

Prosjekt: Weber-produkter Side: 09-1 Kapittel: 09 Murerarbeid Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum Prosjekt: Weber-produkter Side: 09-1 09 Murerarbeid 09.23 Yttervegger 09.23.12 Leca Ringmur med EPS (gulvisolasjon) 09.23.12.1 NV1.11333923A SANDWICHVEGG MURPRODUKT: LETTKLINKER-BLOKK TRYKKFASTHET: 4 MPa

Detaljer

Betongprosessene. Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode Øyvind Bjøntegaard

Betongprosessene. Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode Øyvind Bjøntegaard Betongprosessene Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode 2-2015 Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Vegavdelingen Tunnel- og betongseksjonen 1 Håndbok R762 Prosesskode 2 Historikk

Detaljer