Betongvegg mot terreng

Transkript

1 Page 1 of 8 0 Generelt Fig. 11 Bæresystem for betongvegger under terreng Innhold Dette bladet omhandler dimensjonering og utførelse av plasstøpt betongvegg mot terreng i rom i kjellere eller underetasjer i småhus. Bladet gjelder for vegger med høyde opptil 2,5 m. Høyden på tilbakefyllingen kan være opptil 2,2 m, målt i forhold til nivået på kjellergolvet. Henvisninger Plan- og bygningsloven (pbl) Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning Standarder: NS 3420-L Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og NS 3465 NS 3473 NS 3490 installasjoner Del L: Betong Utførelse av betongkonstruksjoner Allmenne regler Prosjektering av betongkonstruksjoner Beregnings- og konstruksjonsregler Prosjektering av konstruksjoner Krav til pålitelighet NS Prosjektering av konstruksjoner Dimensjonerende laster Del 1: Egenlaster og nyttelaster (innbefattet rettelsesblad A1:1999) NS Armeringsstål Mål og egenskaper Del 3: Kamstenger B500C NS Armeringsstål Mål og egenskaper Del 4: NS 3662 Sveiste armeringsnett Betongprøving Fersk betong Konsistens Synkmål NS-EN Betong Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar (innbefattet endringsblad pra1:2003) Byggdetaljer: Varmekonduktivitet og varmemotstand for bygningsmaterialer U-verdier. Vegger mot terreng Dokumentasjon av forventet energibruk i bygninger. Krav til hver enkelt bygningsdel Byggegrunn og terreng Fuktsikring av bygninger Overdekning av armering i betongkonstruksjoner

2 Page 2 of Vinterstøping av betong Radon. Bygningstekniske tiltak Valg av fundamentering og konstruksjoner mot grunnen Golv på grunnen med ringmur for oppvarmede bygninger. Utførelse Betonggolv på grunnen Innsetting av vindu i mur- og betongvegger. Del I og II Varmeisolerte kjellerrom Armeringsprodukter for slakkarmert betong Konstruksjonsprinsipper Bæresystem De betongveggene som omtales i dette bladet er utsatt for sidetrykk fra tilbakefylte masser. Bæresystemet er basert på at veggene har støtte mot betonggolvet og mot avstivende støpte eller murte vegger (tresidig opplegg), se fig. 11. Avstivende vegger skal gå minst like langt inn i rommet som fyllingshøyden. Dette gjelder også for avstander til døråpninger. Ved tresidig opplegg kan man fylle til med masser utvendig før etasjeskilleren bygges. Gravemaskiner eller andre tunge maskiner må ikke kjøre på fyllingen nær veggen. Når det gjelder avstanden mellom avstivende vegger og dimensjonering, se pkt. 3 og pkt. 4. Bæresystemer hvor veggene spenner vertikalt, det vil si vegger med støtte mot betonggolvet og bjelkelaget, er ikke behandlet i dette bladet. Slike vegger krever atskillig kraftigere forbindelser mellom vegg og bjelkelag, og en midlertidig avstiving av veggene dersom tilbakefyllingen skjer før etasjeskilleren er bygd. Fundament Fundamentet må tilpasses grunnens bæreevne og de laster som skal overføres. For småhus på vanlig god byggegrunn kan man bruke fundament med en bredde lik 400 mm og en høyde lik 200 mm, se fig. 72. Fundamentering er nærmere behandlet i Byggdetaljer Betong Betongkvalitet Vegger og fundamenter under terreng utføres med betongkvalitet i fasthetsklasse B20 (C25) og bestandighetsklasse M60 eller bedre. Støpbarhet Konsistensklasser og toleranser er angitt i NS-EN Man bør benytte en betong i synkklasse S4 (synkmål mm). Støpbarhet og avbindingstid kan styres ved å bruke tilsetningsstoffer, se Byggdetaljer Tilsetningsstoffer for konstruksjonsbetong. 3 Dimensjonering av vegg

3 Page 3 of 8 Dette bladet beskriver armering og spennvidder for enkeltarmerte vegger med tykkelse 150 mm og dobbeltarmerte vegger med tykkelser 180 og 200 mm. I henhold til NS 3473 skal dobbeltarmerte vegger ikke ha mindre veggtykkelse enn 180 mm. Betongvegger mot terreng dimensjoneres etter NS 3473 og NS Armering Armeringskvalitet For kamstål skal det benyttes armeringskvalitet B500C i henhold NS , og for sveiste armeringsnett skal det benyttes armeringskvalitet i henhold til NS Armeringsoverdekning Krav til armeringsoverdekning er gitt i NS For kjellervegger er minimumsoverdekning 25 mm, det vil si at armeringen ikke skal ha mindre overdekning enn 25 mm ved ferdig støpt vegg. For å sikre minimumsoverdekningen, legges vanligvis armeringen med 10 mm ekstra overdekning, det vil si totalt 35 mm. De samme kravene gjelder også for fundamenter, unntatt i underkant av fundamentet, der kravet til armeringsoverdekningen er minimum 50 mm. Omlegg Omfaringslengde ved skjøting av armeringen skal være minst 40 ganger armeringsdiameteren. Armeringsmengde Tabell 44 viser eksempler på armeringsmengde i felt og ved avstivende vegger med tilbakefyllingshøyde på 2,2 m. Legg alltid inn 2 stk. 12 mm kamstål i topp og bunn av veggen, se fig. 45 a og b. I tillegg skal det legges inn 4 stk. 12 mm kamstål horisontalt, jevnt fordelt over vegghøyden. Tabellen angir i tillegg ulike tilbakefyllingsmasser og forskjellige avstander mellom avstivende vegger. Ved andre bruksområder må grunnmurens bæreevne beregnes og dimensjoneres spesielt for hvert enkelt tilfelle. Plasseringen av armeringen er vist i fig. 44. Fig. 44 Plassering av armering i dobbeltarmert vegg, horisontalsnitt Tabell 44 Tabellen viser maksimal avstand mellom avstivende vegger med nødvendig nettarmering. Legg alltid inn 2 stk. 12 mm kamstål i topp og bunn av veggen. Som tilleggsarmering legges det inn 4 stk. 12 mm kamstål horisontalt, jevnt fordelt over vegghøyden der det ligger

4 Page 4 of 8 nettarmering. Det er forutsatt en tilbakefyllingshøyde på 2,2 m og betongkvalitet B20. 1) Veggtykkelse Armeringsføring Spennvidde (m) avhengig av tilbakefyllingsmasse Tilbakefylte Tilbakefylte masser Tilbakefylte masser mm Armeringsnett masser av stein av sand/grus av jord K-189 3,5 3,0 3,0 150 Sentrisk armert K-257 4,5 4,0 3,5 K-335 7,0 6,0 4,0 180 Dobbeltarmert K-257 8,0 7,5 7,0 K-335 8,0 8,0 7,5 200 Dobbeltarmert K-257 8,0 8,0 7,0 K-335 8,0 8,0 8,0 Her skal det legges inn 2 stk. 12 mm kamstål ekstra i toppen av veggen, slik at det blir 4 stk. kamstål i toppen. 45 Utsparinger i veggen Rundt alle lysåpninger i veggene må det legges inn minimum 2 stk. 12 mm kamstål, se fig. 45 a. Alternativt kan man legge inn 2 stk. kamstål diagonalt ved hvert hjørne, se fig. 45 b. Ved horisontal lysåpning mindre enn 1,3 m, veggtykkelse på min. 180 mm og betonghøyde over åpning på 300 mm, er 2 stk. 12 mm kamstål rundt lysåpningen tilstrekkelig til å bære bjelken over åpningen. Hvis man bruker armeringsjern diagonalt ved hvert hjørne, må man i tillegg legge inn 2 stk. 12 mm kamstål over åpningen. Ved lysåpninger større enn 1,3 m, men mindre enn 2,0 m, må det i tillegg legges inn 6 mm skjærbøyler med senteravstand 150 mm over lysåpningen. Fig. 45 a og b Forsterkning med armering rundt lysåpninger a. Armering langs hver side b. Armering diagonalt ved hvert hjørne 5 51 Forskaling Generelt I henhold til NS 3465 stilles det følgende grunnleggende krav til forskalingen: den skal være dimensjonert slik at den kan motstå alle laster som oppstår under byggeprosessen den må være stiv nok til at de geometriske toleransene som er spesifisert for konstruksjonen overholdes

5 Page 5 of 8 formen, funksjonen, utseendet og bestandigheten til de permanente betongarbeidene skal ikke forringes eller skades som følge av forskalingens utførelse og virkemåte, eller som følge av at forskalingen fjernes Forskalingsmateriale Forskalingsmaterialet virker inn på betongstrukturen i overflaten og mikrostrukturen i overdekningssonen. Det mest benyttede forskalingsmaterialet i forbindelse med støpearbeider er ulike typer kryssfiner, både ubehandlet og med forskjellig type overflatebehandling. Som regel benyttes det systemforskaling som kan leies hos utleiefirmaer. Forskaling av utsparinger i betongveggen lager man enklest ved hjelp av rammer av trebord. Rammene avstives med bord innvendig og festes til forskalingen. Forskalingsolje Forskalingsolje skal påføres på en slik måte at den ikke skader betongen, forskalingen eller heften til armeringen. Den skal heller ikke skade eller ha negativ innvirkning på overflaten til betongen. Riving av forskaling Forskalingen skal rives på en slik måte at konstruksjonen ikke utsettes for skadelige støt, overbelastning eller annen skade. Forskalingen skal ikke rives før betongen har fått tilstrekkelig fasthet. Hensikten med dette er å: motstå skader på overflaten som kan oppstå under riving bære lastene som påføres veggen i denne fasen (rivningsfasen) unngå utilsiktede deformasjoner som følge av betongens elastiske egenskaper og kryp Tidlig riving letter både selve rivingen og rengjøringen av forskalingen. Hvis gjennomsnittstemperaturen i lufta har vært +10 C eller mer, kan veggforskalingen rives etter timer og deretter rengjøres. Forskalingsstag, som man skal brekke av, bør få stå en uke til betongen har oppnådd høyere fasthet. Betongveggen bør herde minst en uke før tilbakefyllingen. Ved lave temperaturer bør man vurdere lengre herdetider Støping og etterarbeid Generelt Før støpearbeidet tar til bør forskalingen være uten rusk, is, snø eller stående vann. Konstruksjonsdeler som er i kontakt med fersk betong, skal ifølge NS 3465 ikke ha en temperatur som fører til at betongen fryser før den har tilstrekkelig fasthet til å motstå skade. Betongen skal støpes ut og komprimeres slik at all armering og alle innstøpte gjenstander blir omstøpt, og slik at betongen oppnår tiltenkt fasthet og bestandighet. Utstøping og vibrering Ved utstøpingen fylles forskalingen med betong fra slange fra betongbil med pumpe eller transportbånd. Betongen bør legges ut så nær sin endelige posisjon som mulig. Under utstøpingen må betongen komprimeres

6 Page 6 of 8 godt slik at det ikke oppstår hulrom og steinreir. Til komprimeringen bruker man en stavvibrator som stikkes loddrett ned i massen, helt ned i underliggende lag. Avstanden mellom nedstikkene bør være ca. 0,5 m. Det anbefales utstøping med ca. 0,5 m tykke lag. Overdreven bruk av vibrator kan føre til separasjon av betongen og bør derfor unngås. Vibratoren bør ikke berøre forskalingen. 63 Herdetiltak Etter at forskalingen er revet, bør ikke betongveggen ha for rask uttørking. Dette er noe som lett kan skje når det er sol eller sterk vind. For å beskytte betongen mot rask uttørking kan man benytte herdemembraner, vanne veggen eller dekke til med plast. Dette er nærmere behandlet i Byggdetaljer Herdetiltak for betongkonstruksjoner Varmeisolering Krav i henhold til TEK TEK stiller krav til høyeste tillatte U-verdier for veggkontruksjoner i oppvarmet bygning, se tabell 71. Kravene gjelder gjennomsnittet for hele veggen. Dersom kravene til U-verdi for veggen ikke er tilfredsstilt, kan varmeisolasjon blant annet omfordeles mellom de ulike bygningsdelene, forutsatt at totalt varmetap fra bygningen ikke øker, se Byggdetaljer Tabell 71 Høyeste tillatte U-verdier for yttervegger i TEK 1) Gjennomsnitt for hele veggen 1) U-verdi 1) W/(m 2 K) T < T 20 Innetemperatur, T ( C) 10 < T 15 0 < T 10 0,22 0,28 0,40 0,60 Yttervegger i uoppvarmede kjellere kan ha U 0,8 W/(m 2 K) 72 Isolering All varmeisolasjon bør fortrinnsvis plasseres på utvendig side for å oppnå god sikkerhet mot fuktskader, se fig. 72. Se også Byggdetaljer og Vanlige plater av ekspandert polystyren, ekstrudert polystyren eller grunnmursplater av steinull kan benyttes som utvendig isolasjon. Da må man bruke drenerende masser som utvendig tilbakefyllingsmasse. Ved tilbakefylling med stedlige masser må det benyttes spesielle varmeisolerende og drenerende plater, se Byggdetaljer Til utvendig isolasjon kan man også bruke drenerende, lett fylling av løs lettklinker.

7 Page 7 of 8 Fig. 72 Kjellervegg med utvendig varmeisolering Tabell 72 viser U-verdier for kjelleryttervegger av betong der isolasjonen på utsiden av veggen har forskjellig tilbakefyllingshøyde. Beregningsgrunnlaget er angitt i Byggdetaljer U-verdier beregnet for flere varianter av tilbakefyllingshøyder, grunnforhold og ekstra utvendig varmeisolering er gitt i Byggdetaljer Tabell 72 Veiledende U-verdier (W/(m 2 K)) for en 2,5 m høy kjellervegg med tilbakefylling av pukk/grus. Isolasjonens varmekonduktivitet er 0,037 W/(mK). Isolasjonstykkelse Tilbakefyllingshøyde (m) mm 0 1 1,5 2,2 50 0,64 0,58 0,52 0, ,35 0,33 0,30 0, ,24 0,23 0,22 0,20 73 Kuldebroer Hvis høyden på tilbakefylling og isolasjon utvendig er mindre enn 1 m, kan kuldebroen via betonggolv og vegg bli sjenerende. Som kuldebrobryter bør man legge inn minst 20 mm ekspandert polystyren eller annet isolasjonsmateriale med tilsvarende trykkstyrke mellom betonggolv og vegg. Se fig Fuktsikring Generelt Bygninger med golv under terrengnivå skal dreneres. For

8 Page 8 of 8 å begrense fuktpåkjenningen mest mulig, skal terrenget ha fall slik at overflatevannet ikke renner inn mot huset. Vann fra taknedløp må ledes bort fra huset i tette rør eller bort fra huset med fall. Under terrengnivå må overflaten på ytterveggen ha en vannavvisende og kapillærbrytende beskyttelse som forhindrer at vann renner inn til og suges opp av veggen. Det er vanlig å bruke spesielle grunnmursplater av plast (polyetylen eller polypropylen) med knaster eller riller. For å hindre vanntrykk legges et lag drenerende masser eller spesielle drensplater mot veggen under terrengnivå. For mer om fuktsikring av bygninger, se Byggdetaljer Dampsperre og innvendig kledning På steder der mer enn halve vegghøyden ligger under terrengnivå skal det ikke brukes innvendig dampsperre. Innvendige spikerslag atskilles fra betongveggen med remser/biter av grunnmurspapp eller plastkiler Referanser Utarbeidelse Dette bladet er revidert av Håkon Einstabland. Bladet erstatter Byggdetaljer utgitt i 1989 og blad med samme nummer utgitt i Fagredaktør har vært Morten Lian. Faglig redigering ble avsluttet i oktober Litteratur Stiglat, Klaus og Wippel, Herbert. Platten. 3. utg. Berlin, 1983 Norges byggforskningsinstitutt Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Norges byggforskningsinstitutt er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.