Beskrivende del Verdal fengsel, Nytt Lagerbygg K201 Generalentreprise

Transkript

1 2558 Verdal fengsel, Nytt Lagerbygg Beskrivende del Utarbeidet av COWI AS Okkenhaugveien 4, 7600 Levanger ENTREPRISE BYGG. 1

2 Innhold KAP 2B BYGNING - BYGGETEKNIKK Generelt Grunn og fundamenter Bæresystemer Yttervegger Innervegger Dekker Yttertak Trapper Elektrotekniske arbeider Utomhus arbeider

3 KAP 2B BYGNING - BYGGETEKNIKK 20 Generelt 1. Bygget består av en etasje med asfaltert gulv på grunn. 2. Bygget utføres i Brannklasse Format 25 x40m 4. Rafthøyde 6m 5. Saltak 18 grader. Takvinkelen er tatt ut fra eksisterende bygningsmasser ved arbeidsdriften. Annen takvinkel kan velges hvis det gir enklere og mindre kostnadskrevende løsninger. 6. Det henvises til tegning B01 og B02 for utforming og løsning av konstrukssjonsystem. Valg av hovedbæresystem Aktuelle bærekonstruksjoner er stål. Standarder For dette prosjektet skal Eurokode-serien med nasjonale tillegg legges til grunn for prosjekteringen, etterhvert som disse blir utgitt. NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS-EN 1991 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner NS-EN 1992 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner NS-EN 1993 Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner NS-EN 1997 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering NS-EN 1998 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning 3

4 Pålitelighetsklasse og kontrollklasse Konsekvensklasse Åpen anbudskonkurranse For pålitelighetsdifferensiering, er det vurdert konsekvensklasse basert på konsekvensene for brudd eller funksjonssvikt for konstruksjonen ihht tabell B1 samt tabell NA.A1(901), småhus, rekkehus mindre lagerhus osv., i NS-EN 1990: 2002+NA:2008. Bygningen velges å klassifiseres i konsekvensklasse CC1". Pålitelighetsklassen er dermed satt til "RC1". Prosjekteringskontrollklasse Prosjekteringskontrollklasse knyttes til pålitelighetsklasse ihht. tabell NA.A1(902). Tabellen gir da prosjekteringskontrollklasse "DSL1", Begrenset kontroll. Bestandighet og dimensjonerende brukstid Bygningens hovedbærekonstruksjoner prosjekteres med krav til bestandighet ut fra bygningens dimensjonerende brukstid, som i henhold til tabell 2.1 i NS-EN 1990 er 50 år for bygninger i brukstidskategori 4. Bygningskonstruksjoner og andre vanlige konstruksjoner. Brannmotstand Brannmotstand for bærekonstruksjoner er: Bærende hovedsystem og stabiliserende bygningsdeler: R15 Belastninger Bygningen prosjekteres og dimensjoneres generelt for laster og lastkombinasjoner i henhold til NS-EN 1990 og NS-EN 1991, delene 1-1 til 1-7. Egen- og nyttelaster Kun egenlast av stålkonstruksjon er aktuelt. Påkjøringlast fra truck må vurderes for aktuelle søyler. 4

5 Naturlaster Bygningen vurderes og dimensjoneres i henhold til krav i standardene, Laster på konstruksjoner - Allmenne laster - Snølaster Snølast på mark, Verdal kommune: 3,5 kn/m2 Åpen anbudskonkurranse Laster på konstruksjoner - Allmenne laster - Vindlaster Referansevindhastighet, Verdal kommune vref= 26 m/s Deformasjonskrav Følgende deformasjonkrav i bruksgrensetilstanden skal legges til grunn: Primære konstruksjoner L/300 Sekundærbæring L/200 Utbøyning vertikale konstruksjoner L/300 Betongkonstruksjoner: Betongkonstruksjoner prosjekteres iht. NS-EN 1992 Eurokode 2 og utføres iht. NS3420 og NS-En Konstruksjon Eksponeringklasse Betongkvalitet Fundamenter XC2 M45 Armeringskvaliteten settes til B500C. Slakkarmerte konstruksjoner utføres generelt i konstruksjonstoleranseklasse 1, overflatetoleranseklasse D og i kontrollklasse Begrenset kontroll. Betongkonstruksjonene er i all hovedsak skjermet for klorideksponering. I tillegg vil bygget dreneres slik at betongkonstruksjonene ligger over grunnvannstand med unntak av fundamenter. Det velges derfor følgende krav til kloridinnhold i betongen: Slakkarmert betong: CL 0,40 Spennarmert betong: CL 0,20 Stålkonstruksjoner Bærende stålkonstruksjoner prosjekteres iht. NS-EN 1993 Eurokode 3 og utføres iht. NS3420 og NS

6 Generelt benyttes stålkvalitet S355, varmformede profiler. Åpen anbudskonkurranse Stålkonstruksjoner og krav til overflatebehandling klassifiseres i følgende korrosivitetskategorier iht. NS-EN ISO : Utendørs generelt: Korrosivitetskategori C4, og varmforsinket utførelse. Stålkonstruksjoner skal utføres med maks sammensatt byggeplassavvik på +-15mm. Krav til betongkvalitet, miljøklasse og eksponeringsklasse avklares i tilbudsbesvarelsen. Stålkonstruksjoner: Stålkonstruksjoner utføres i henhold til krav og bestemmelser i følgende norske standarder: NS 3420: Beskrivelsestekster for bygg og installasjoner. NS 3464: Utførelse av stålkonstruksjoner. Følgende materialkvaliteter er lagt til grunn: Alt stål er i kvalitet S355. Stålkonstruksjoner leveres sandblåst, primet og overflatebehandlet. Alt utvendig stål forutsettes utført med varmgalvanisert utførelse. Bygningsmessig hjelpearbeider Det forutsettes at alle bygningsmessige hjelpearbeider for tekniske fag er medtatt/inkludert i prosjektet. 21 Grunn og fundamenter Grunnforholdene vurderes å være forholdsvis gode. Komprimerbare og telesikre gravemasser forutsettes benyttet som tilfylling rundt fundamenter og langs grunnmurer. Forsterkningslag under gulv forutsettes utført med tilkjørte, komprimerbare masser. Fri graveskråning settes til 1:1,5. 6

7 Grunnen under bygget forutsettes å ha tilstrekkelig bæreevne for direkte fundamentering. 22 Bæresystemer Bæresystemer Som hovedløsning anbefales det i taket å bruke en fagverkskonstruksjon i stål med c\c 5m samt utvekslingsfagverk for å ivareta to åpninger i front av bygget. Horisontale krefter tas opp i vindkryss i veggene. Stålplatene i taket skal virke som en stiv skive som overfører kreftene via vindkryssene til fundamentene og ned i grunnen. 23 Yttervegger Lagret kles på en langside + gavlvegger. På den "åpne siden kan veggene kles ca 9 m inn fra hvert hjørne. Vegger skal ha vindsperre på innsiden for å gi større fleksibilitet for eventuell omdisponering i fremtiden. Den åpne langsiden kan ha søyler som understøttelse for takkonstruksjonen, antall og plassering må avtales. 24 Innervegger Ikke relevant. 25 Dekker Gulv på grunn utføres på tradisjonelt vis med 100mm asfalt og 40-50cm bærelag av grus/pukk tilpasset grunnforholdene. Viktig at gulvet har riktig høyde slik at det ikke blir innsig av vann. 26 Yttertak Yttertaket består av selvbærende stålplater som spenner vinkelrett på fagverkene. Stålplatene må kles med plater og papp slik at avrenning skjer ut mot langveggene. 7

8 Utforming Arkitektonisk sett ønskes det takform som tilpasser seg eksisterende bebyggelse som er saltak med 18 graders vinkel. Annen takvinkel kan velges hvis det gir enklere og mindre kostnadskrevende løsninger. Avstivning Taket forutsettes å virke som en avstivende horisontal skive, dette sikres ved bruk av korrugerte stålplater. 28 Trapper Ikke relevant. 40 Elektrotekniske arbeider Det legges tilførsel til bygget fra nærliggende driftsbygg. Det etableres en egen fordeler i lagert med kurser for lys og stikk. Det monteres 4 stk stikk på hver langvegg. I tak monteres det belysning. Anlegget dimmensjoneres iht lyskulturs anvisninger for lagerbygg. Lysanlegget styres med vaning av/på bryter. 70 Utomhus arbeider Areal rundt bygget bygges opp på samme måte med forsterkningslag og asfalt som innvendig. Asfalterte arealer rundt bygget er vist på situasjonplanen B03. Det er forutsatt at det asfaltere arealet legges med fall ut fra bygget og at overflatevann ledes bort fra bygget mot friarealer retning øst. Takvann forutsettes samlet opp og ledet bort til friarealer via rør i grunnen. 8