NOTAT til ANBUDSFASE FR HÅ/MH FR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Sandnes Brannstasjon DOKUMENTKODE RIB NOT 01 EMNE Valg av bæresystemet TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sandnes Kommune OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Francesca Rodella KOPI ANSVARLIG ENHET 0000 Multiconsult AS SAMMENDRAG Følgende NOTAT skal supplere doc RIB SDB 01 «beregningsforutsetninger» og systemtegninger i anbudsfasen og er ment for å gi en dypere forklaring til valgte løsninger på bæresystem og eventuell alternative løsninger NOTAT til ANBUDSFASE FR HÅ/MH FR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf NO MVA

2 1 Forklaring til bæresystemet og alternativer valg Følgende notat skal supplere doc RIB SDB 01 «beregningsforutsetninger» og systemtegninger i anbudsfasen og er ment for å gi en dypere forklaring til valgte løsninger i denne fase på bæresystem og eventuell alternative løsninger. Det brukes samme oppdeling av bygg som i beregningsforutsetninger : dvs. at det skilles mellom Bygg A, Bygg B, Bygg C og nedsenket HD område i kjelleren (mellom Bygg A og B). Det refereres også til følgende etasjenivåer: 1.etg: nivå +46,5 (gulv på grunn) 2.etg: nivå +49,2 (kun mellometasje akser 1 og 2) 3.etg: nivå +50,5 /+52,5 4.etg: nivå +54,82 Tak Der det refereres til brann og lyd krav er det ihht Akustikk og RIBrann rapporter. I tilfellet det oppdages avvik mellom denne teksten og overnevnte rapporter, er det RIBrann ( RIBr NOT 001) og Akustikk ( RIA RAP 001) rapportene som er gjeldende for Brannkrav og akustiske krav RIB NOT oktober 2014 / Revisjon 0 Side 2 av 6

3 1.1 Bygg A Taket består av Lett Tak elementer for å kunne spenne mellom akse 8 og 12 uten å innføre en ekstra bærelinje (og dermed søyler/punktlaster i underliggende Hulldekke). Grunnen for at hulldekke ble valgt bort er for å begrense massen på strukturen. Bygget står i seismisk klasse IV, og ved å redusere massen på strukturen, reduseres jordskjelvkreftene. For eks. veier Lett tak elementer maks 0,5 kn/m2, mens HD400 veier 4,75 kn/m2. Takarealet er ca. 1180m2. Det betyr at ved å bruke Lett Tak, veier taket 511 tonn mindre: dette kan utgjør opp til 390 kn i forskjell på horisontalkraft kun på taknivået. DO.3etg består av HD400/HD200 elementer med flytende gulv (50mm isolasjon+80mm påstøp) for å kunne tilfredsstille akustikk kravende. Alternativ til flytendegulv er HD400/HD265 med tynne dempesjikt under gulv. DO1.etg består av HD285 og HD220 for å kunne tilfredsstille brannkravene (REI120). Det er innført en ekstra bærelinje for å begrense HD dimensjoner. Her er etasjeoppbygning tenkt uten påstøp, dvs med kun trinnlyd dempende belegg (f.eks. vinyl med myk bakside) og lyddempende himling (i område mellom vognhall og legevakten) for å tilfredsstille akustiske krav (kfr Akustikk rapport RIA RAP 001). 1.2 Bygg B Taket består av Lett Tak elementer som spenner mellom fire bærelinjer i akse P2, Q2, T3 og mellom akse Q2 og T2. Den lengste spennvidde er 11,93m og dermed valg av Lett Tak element. Øvrige dekker består av HD elementer som spenner i den andre retning på relativt korte spenn. Hvi bæresystem skal tilrettelegges for å bygge en til etasje i fremtiden, må Lett.Tak elementer byttes ut med hulldekke elementer. 4.etg krager ut mellom akser P2 og P3 (ca 1,8m), og forbi akse T2 (ca 1,5m). Underliggende gymsal i 1.etg krever en fri spennvidde på ca. 15.2m. Det er valgt å benytte stålgitterdrager og stålbjelker med overliggende HD200 + flytendegulv (50mm isolasjon+80mm påstøp) + datagulv. Ett alternativ kan være forskalingsdekke t tot =240mm + datagulv. Det ble valgt bort å spenne HD i samme retning som Lett tak for å unngå permanent torsjon i bjelkene som ville bære utkraging, i tillegg til at HD500 (som burde i så fall benyttes) veier 6,5kN/m2, mens HD200+gitterdrager veier 3,1kN/m2 (dvs mindre jordskjelvkrefter) RIB NOT oktober 2014 / Revisjon 0 Side 3 av 6

4 1.3 Bygg C På taket benyttes Lett Tak system. Selve skivefunksjonen ivaretas av 15 19mm finerplate og er derfor begrenset til kn/m for skiveskjær. Taket over kontor (Bygg C) har 5 store lysåpninger som svekker skivekonstruksjonen og begge endene er «utkraget» ifht. horisontale krefter. Dvs. at det finnes ingen avstivning i endevegger på 4.etg kfr. Fig For å kunne ivareta skivevirkning anses derfor som nødvendig å supplere Lett Tak med horisontale stålkryss. Alternativ til Lett Tak er korrugerte stålplater type Ruukki TP130 eller tilsvarende. Denne løsning bygger litt mer i tykkelse. Horisontale krefter som tas opp i Takkonstruksjon føres nedover via stålavstivning system (Kavstivning og X avstivning). D.O.3.etg består av HD elementer som spenner mellom OK ståldrager (i hver akse). På dette nivå er det 4 store lysåpninger; i detaljprosjektering må det sørges for god skivevirkning rundt disse åpninger. De horisontale kreftene som er ført ned fra taket og de som tas opp ved DO3.etg blir fordelt ned i underliggende ståldrager (krefter i Nord sør retning) og vindkryss (Figur 2 9). Herfra blir de ledet til DO.1etg (over sør delen av hallen, mellom akse 1 2) og DO.2.etg (nord delen av parkeringshall, mellom akse 5 6). En eksentrisitet i knutepunkt må tas hensyn til i dimensjonering av søyler for den nord del av parkeringshall. I sør del av bygg C, fordeles kreftene direkte fra UK ståldragere til dekke over 2.etg. Deretter, tas kreftene opp i avstivende vegger langs utbygg og sidekanter. I dette bygget er det ekstra viktig å begrense vekten av 4.etg ved å benytte Lett Tak/stålplatetak på taket og lettest mulig etasjeskillesystem mellom vognhall og kontor/soveromdel, pga. ikke kontinuerlig avstivning system. Dimensjoner på HD285+flytendegulv styres av aksutiske krav (statiskmessig hadde vært nok med HD200 for slike korte spennvidder). Ett alternativ som kan vurderes er forspent forskalingsdekker(t_tot = 250mm). Det har blitt vurdert bruk av IB drager i stedet for gitterdrager over vognhall. Denne løsning ble valgt bort pga: Avstand mellom DO3.etg og HD mellom akse 1 og 2 er 2,4m. Største standard IB bjelker er 2,0m høy. Ved å benytte 2m høye bjelker hadde det blitt nødvendig å innføre en ekstraeksentrisitet i alle søylene i akse 2 for å kunne føre kreftene ned til dekke og avstivende skiver mellom akse 1 og 2. IB drager veier mye mer enn stålgitterdrage (ca. 60 tonn for 2m høy bjelke som spenner 19m dvs. sannsynligvis behov for 2 kraner). Transport av ståldragere anses som enklere enn transport av IB dragere. Enklere kanaloverføring ved bruk av stålgitterdrager RIB NOT oktober 2014 / Revisjon 0 Side 4 av 6

5 For øvrig, grunnen for at det er relativ korte spenn mellom ståldrager (6,15m) er for å begrense størrelse av de horisontale kreftene som føres fra 3.etg nedover gjennom dem, og dermed størrelsen av kreftene som skal håndteres i relativt små knutepunkter (ståldrager opplegg mot betongsøyler/bjelker). Det kan vurderes å fjerne gitterdragere i akse Q1 og R1 og føre underliggende betongvegger opp til UK hulldekker. På denne måte kan kraner i bilverksted og klargjøringshall plasseres mer fleksibelt ifht høyde. Man må sørge for kun en av betongveggene i akse Q1 og R1 fungerer som avstivning (den ene veggen må frikobles fra horisontale krefter i retning parallelt med disse aksene). Dette er for å unngå uheldige «motkrefter». Oversikt over alternativer for etasjeskiller oppbygning: De løsninger markerte med gul er de som er tatt med i beskrivelser og systemtegninger RIB NOT oktober 2014 / Revisjon 0 Side 5 av 6

6 RIB NOT oktober 2014 / Revisjon 0 Side 6 av 6