HELSEVEL: Identifisering av behov og forslag til forskningstema slik kommunesektoren ser det Tone Marie Nybø Solheim, områdedirektør KS
KS visjon; En selvstendig og nyskapende kommunesektor
KOMPETANSEKOMMUNEN 2020
Kompetansekommunen 21.08.2015
Dette er bildet i 2020 Kulturskifte og holdningsendring Til forskning i kommunene Til å forske i, med og for kommuner i forskningsmiljøene Til betydningen av kommuneforskning hos de bevilgende myndighetene Kommunene er i førersetet: Har bestillerkompetansen: Identifiserer wicked problems og engasjerer forskere til å jobbe med dem i samspill med kommunene. Arbeidsplassen er campus Kommunene er attraktive arbeidsgivere Kommunene har lovpålagt sørge for ansvar Kommunene eier forsknings-/kompetansesentre
Ting må skje på flere nivåer Behov defineres lokalt. Kommunesektoren må ha «eierskap» til forskningsog utviklingsmiljøer Dialog mellom kommune(r) og forskningsmiljøer etableres regionalt. Slik vil felles forskningsprosjekter utvikles. Virkemidler etableres nasjonalt: finansiering/organisering
Sørge for ansvar Forskning og kompetanse i kommunen Penger Infrastruktur
Forskning som nytter slik KS ser det KS jobber for å få opp relevant forskning for vår sektor god praksis skal forankres i forskning og god profesjonsutdanning Brukerperspektivet (KS og medlemmene som brukere) hva er meritterende vs. hva virker Utfordre våre medlemmer delta i prosjekter Forskningsgenerert kunnskap må tas i bruk i innovasjons- og utviklingsprosesser Kommunale og fylkeskommunale «laboratorier» for testing i småskala
KS premisser De fleste velferdsoppgaver løses best i kommunene Det forskes for lite på praksis innen helse og velferd i kommunene Kommunene trenger hjelp til å ta i bruk eksisterende kunnskap og nyttiggjøre seg forskning
Så enkelt, og så vanskelig: «Kommunene trenger å vite hva som virker derfor er forskning viktig!» (sitat fra heldags workshop om FoU i helse og velferd i KS 11. mai 2015 Hva ønsker vi forskning på? Kunnskapsbehov? Fra HelseOmsorg21: - Samhandling - Forebyggende helsearbeid (særlig barn/unge) - Multisyke, skrøpelige eldre - Hva virker i demensomsorgen? - Hverdagsrehabilitering
Utenforskap/ drop out/ uføre hvilke tiltak virker Hvilke fosterhjem lykkes Rus og psykisk helse resultater av samhandling, felles ansvar og samtidige tjenester Vellykket integrering av flyktninger Fremtidens kompetansebehov innen helse og velferd Hvordan påvirker organisering tjenestetilbudet Ledelse og styring faktorer for god kvalitet? Kvalitet gode modeller for implementering av kunnskap og beste praksis Variasjon til glede eller besvær Kompetansetiltak for ufaglærte som virker kvalitetshevende Innovasjonsfremmere og hemmere i helse og velferd Faktorer som er drivere for sykefravær i helse og velferdssektoren Opplevd kvalitet holdning eller handling? Radikal innovasjon tverrfaglig kompetanse i «kommunelaboratorie» Dagens IKT løsninger vurdering av mulig effektivitetstap Internasjonal kunnskapsoppsummering innen velferdsteknologi
Prosjekter Kommunene og FoU-miljøene må være reelle partnere kommunene garantist for relevans og bruker av resultatene Kobling til praksisfeltet selvsagt Kobling til utdanningene loop/feedback mellom 1) utdanning, 2) praksis/erfaring, og tilbake til 3) utdanning Spredning av resultater fra prosjektene formidling er viktig (og selvsagt), men bruk er viktigere! Revurdering av meritteringskriterier for forskerne
Typer samarbeidskonstellasjoner Forskerprosjekt med brukermedvirkning: Kvalitetsbegrepet: Brukermedvirkning bør ikke framstilles som trussel mot «kvalitet»; snarere som et kvalitetskriterium ved prosjekter KS ønsker utprøving av innovasjonsprosjekt som støtteform Våg å feile; veien er (kan være) målet, og målet står ikke alltid der man tror Nettverksstøtte: Prøve ut støtte til nettverksetablering? Aktører fra kommunesektor, forsknings- og/eller innovasjonsmiljø, næringsliv. Offentlig sektor ph.d.: Ja takk, men ikke viderefør «hvileskjæret» fra 2015 til neste år!
Hvordan involvere brukeren
Brukerinvolvering «Bruker»: NFR på HELSEVEL-konferanse 8. juni: «det legges en bred definisjon av brukerbegrepet til grunn» KS vurderer kommunesektoren/praksisfeltet som brukere, i tillegg til sluttbrukere/mottakere av tjenestene Metoder for brukerinvolvering: Brukere som deltakere i råd og utvalg Undersøkelser blant brukere/pasienter Brukere i referansegrupper/i forskning Involvering av brukere i undervisning/opplæring KS-verktøy «Bedre kommune»