Kunnskapsløftet. Den europeiske språkpermen

Like dokumenter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Den europeiske språkpermen Mette-Lise Mikalsen

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

noen prinsipper og noen myter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Elevenes Kommunikative SpråkPERformanse. Evaluering av språkferdigheter i fransk, tysk og spansk

Godeset skole KVALITETSPLAN

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

ELEVVURDERING Søkelys på vurderingskriterier, oppgaveformat og bruk av læringsstrategier

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Spansk - Del 2 (Videreutdanning for lærere på ungdomskoletrinnet)

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

Individuell vurdering. - Forskriftsendringen høst 2009

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Vurdering av og for læring

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 6 dag og 2. desember 2015

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Studieplan 2012/2013

KASTELL-ERFARINGER HØR HVA JEG KAN!

Last ned Språkfag 3. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Språkfag 3 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Læreplan i fremmedspråk

Mal for vurderingsbidrag

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Skjema for undervisningsplanlegging

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole

Studieplan 2016/2017

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Fremmedspråkene i det 13-årige løp

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Studieplan 2015/2016

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen?

Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Ellingsrudåsen skole

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017

RAMMEPLAN I TYSK. for lærere vekttall

Studieplan 2016/2017

Kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk

Fagdag engelsk Lillehammer v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda

Studieplan 2018/2019

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Studieplan 2016/2017

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Studieplan 2017/2018

Underveisvurdering og VFL

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

HVORDAN STYRKE SPRÅKKUNSSKAPENE HOS ELEVER SOM HAR LAV SPRÅKKOMPETANSE Berit Grønn 1 Frogn VGS

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

Vurdering for læring i organisasjonen

Sandefjordskolen. Periode 1: UKE 33-UKE 42 projektarbeid Paris

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole

Mal for vurderingsbidrag

Transkript:

Kunnskapsløftet Den europeiske språkpermen

For lærerne er det avgjørende at de får et godt verktøy til hjelp i elevvurderingen. All erfaring tyder på at ingen forskrifter i seg selv er tilstrekkelig til å skape en god og enhetlig vurderingskultur, siden et slikt dokument alltid vil være gjenstand for ulik fortolkning og ulike subkulturer. Bare gjennom eksempler, veiledning, praktisering, samarbeid og tilbakemelding er det mulig å oppnå et godt tolkningsfellesskap (Throndsen, Hopfenbeck, Lie og Dale 2009:

Hva er den europeiske språkpermen? Et didaktisk verktøy for språklæring Et dokumentasjonsverktøy Delt i 6-12 og 13-18

www.fremmedspraksenteret.no

Språkpermen "Språkpermen er et ledd i et internasjonalt samarbeidsprosjekt i regi av Europarådet om felles vurderings- og dokumentasjons ordninger for fremmedspråk."

Hvorfor den europeiske språkpermen? Kan være til stor hjelp og inspirasjon i undervisningen

Språkpermen kan være med på å svare på følgende spørsmål: Hvordan kan læreren synliggjøre målene for språkfaget? Hvordan kan elevene gradvis lære å sette sine egne mål? Hvordan kan eleven synliggjøre målene han eller hun setter seg? Hvordan skal eleven kunne evaluere sine mål? Hvordan skal eleven kunne velge mellom ulike aktiviteter for å nå målene sine? Hvordan kan læreren legge til rette for at eleven får mulighet til å gjøre sine egne valg av læremidler?

Språkpermen kan være med på å svare på følgende spørsmål: Hvordan kan eleven synliggjøre sin progresjon i språklæringen? Hvordan kan eleven bruke sine tidligere læringserfaringer til å lære seg språk? Hvordan kan elevene dele erfaringen med andre? Hvordan kan læreren hjelpe eleven å dokumentere sitt arbeid? Hvordan kan læreren hjelpe eleven å dokumentere sin språkkompetanse? Hvordan kan læreren hjelpe eleven til å bli bevisst hvordan han/hun lærer? Hvordan kan læreren legge til rette for læringssituasjoner der elevene får behov for å kommunisere gjennom språket? Hvordan kan eleven utvikle en kulturell bevissthet?

George Harrison: If you don`t know where you`re going/ Any road will take you there

Språkbiografi del 2 Lyttestrategier Lesestrategier Strategier for muntlig samhandling og muntlig produksjon Skrivestrategier Jeg kan beskrivelser A1-C2

En utfordring? Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Meldingane skal gi rettleiing om korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. (forskr 3-11)

Undervisning Progresjon, innhold og mål i (språk)undervisningen, hvem bestemmer?

Sjekkliste for lærere Jeg har klare mål Klare vurderingskriterier Metodisk frihet Individuell tilpasning Praktisk rettet

Forstå og bruke tall i K06 Jeg kan uttale tallene til 100,1000 Jeg kan skrive tallene til 12, 20,60 Jeg kan forstå tallene til 1000 Jeg kan begrepene addisjon, prosent Jeg kan be om et telefonnummer Jeg kan spørre hvor mye noe koster i dollar og forstå svaret

Målsetninger Stimulere til refleksjon om egen læring Stimulere til refleksjon omkring interkulturelle aspekter Stimulere til utvikling og bevisst utnyttelse av flerspråklighet Tydeliggjøre språklæringsprosessen Stimulere til livslang læring av språk Dokumentere språkkompetanse etter en felles europeisk mal

Vurderingskriterier Hva vet elevene om vurderingskriterier Hva vet lærerne om oppgavene?

Gjennomsiktighet (Transparency) Vet vi alltid hva vi ønsker å vurdere? Vet vi hvilke oppgaveformater vi skal bruke? Har det innvirkning på hvordan elevene lærer?

Hvordan gjør vi vurderingskriteriene synlig for elevene gjennom skoleåret? Bruker elevene vurderingskriteriene for å vurdere seg selv?

Hva er felles for alle foreleserne som har besøkt oss? Gode (tilbake)meldinger/(framover)meldinger er den enkelthandlingen som gir størst effekt. Gode faglige meldinger krever meget høy vurderingskompetanse

Prinsipper for meldinger Synliggjøre hva en god prestasjon er gjennom kriterier, mål og standarder Utvikle selvvurdering Oppmuntrer til samtaler mellom lærere og elever med fokus på det som skal læres.

Informative, konstruktive meldinger (hovedkomponenter) Fokus på positive elementer ved prestasjonen Fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner Fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet, veilede på hvordan man går fram (Kari Smith, professor UiB)

Læringsstrategier En ting er å lære en strategi, større utfordring, hvilke sammenhenger strategien er hensiktsmessig.

Kilder: Et felles løft for bedre vurderingspraksi en veiledning. Utdanningsdirektoratet. http://skolenettet.no/templates/page.aspx?id=44735&scope=scopelaerans&e pslanguage=no Hage Stokke, Kjersti, Throndsen, Inger, Lie, Svein & Dale,Erling Lars (2008). Evaluering av vurdering for læring. Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag. Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Den europeiske språkpermen, www.fremmedspraksenteret.no Norsk pedagogisk tidsskrift, NPT 2/2007 Vurdering og vurderingsformer, Universitetsforlaget Forelesningsnotat: Vurderingskursrekke for lærere i Bergen v/ Kari Smith