Fjellandbruk og arktisk landbrukfelles utfordringar og moglegheiter Ragnar Eltun Bioforsk Aust Løken
Presentasjon Fjellbygder geografisk definisjon Bioforsk Aust Løken Fjellbygdene sitt særpreg, utfordringar og fortrinn FoU utfordringar Støling Mat med særpreg næringsutviklingspotenisale «Terroir» ny FoU satsing i Bioforsk
Fjellbygdene/fjellkommunar i Sør- og Midt Norge 77 kommunar med minst 50 % av arealet minst 700 moh. Ca 25 % av landarealet i Norge (ØF-rapport 2010)
Utvikling over 100 år Volbu ca. 1920 Volbu i dag
Bioforsk Aust Løken Fokus på fjellandbruket Bioforsk Aust Løken skal bidra til å sikre ei forsvarleg forvalting av naturressursane i fjellbygdene, og utvikle landbruket og landbruksrelaterte næringar i tråd med dei behov som til ei kvar tid melder seg.
Fjellbygdene sitt særpreg Område i Norge med: prosentvis flest tilsette i landbruk prosentvis flest tilsette innan turisme mest verna areal mest stølsdrift mest utmarksbeite
Store utfordringar ved konkurranse på effektivitet Bruksstorleik mange små bruk Topografi mykje brattlendt jord Arrondering - ofte dårleg Store transportkostnader ved leigejord og samanslåing av bruk Låge driftsoverskot per bruk
Fjellbygden sine fortrinn Område i landet med gode føresetnader for å kunne produsere mat med særpreg..og landbruket har eit stort potensiale for å levere natubaserte opplevingar Ny forvaltingsprakis i verna område kan føre til vekst Klimaendringar kan føre til produksjonsauke og nye produksjonar
FoU utfordringar for fjellbygdene Å få til ei samla satsing i så mange fylke som også er flatbygdfylke Å få øyremerka forvaltingsog FoU midlar til området Få bedrifter som kan bidra til finansiering av forsking Det multifunksjonelle landbruket vert svakt prioritert Bøndene sin eigen fiende står ikke godt nok samla
Støling ein endå levande drifsmåte med framtid i fjellbygdene? Støling og beitebruk Produksjon av mjølk og kjøt Kulturlandskapet og biologisk mangfald Reiseliv og tradisjonar innan mat og kultur Stølinga sin plass Endå en integrert del av Valdreslandbruket I alt 233 stølar i bruk 80 90 % av mjølkeprodusentane på stølen i Øystre og Vestre Slidre
Mat med særpreg næringsutviklingspotensiale for fjell og arktisk landbruk Har landbruket i fjellregionen og arktiske strøk særskilte fortrinn for «terroir» produksjon? Vekstbetingelsar og kvalitet på planter og produkt Tradisjonell kunnskap om samanhengar mellom naturgrunnlag og produksjonsmåtar
Krav til tilpassing for planter i fjellet og arktiske strøk Plantene må tilpassast: Kort vekstsesong Låg temperatur Høg UV stråling (fjell) Lang dag (nord) Foto R. Eltun Foto H. Sickel
Tilpassingar hos beiteplanter i fjell og arktiske strøk..fargestoff (karotenoider, antocyaniner): beskyttar mot UV, fangar varme, er antioksidanter..umetta feittsyrer: har lågt frysepunkt, beskyttar mot frostskader..vit C og vit E: er antioksidantar, opprettheld membranfunksjonar i kloroplastane (vit E).. terpenar og fenolar: antioksydantar, antibakterielle Vitamin E i fjellplanter
Plantene sine eigenskapar kan overførast til produkta mjølk og kjøt Høgare innhald av sunne, umetta feittsyrer (eks. omega 3) og CLA Lægre innhald av usunne, metta feittsyrer (eks. palmesyre) Eit ernæringsmessig gunstigare mengdeforhold mellom omega 6- og omega 3- feittsyrer Relativt høgt innhald av karotenoidar (gule fargestoff) og vitamin E Høgare innhald av terpenar og fenolar Betydning i ernæringssamanheng?
Produksjonsmåte og historie Historia om: produksjonsmåten kulturarven betydning for landskap og biologisk mangfald..kanskje like lett å selja som «harde fakta»
Utfordring Sjømat er eksport og pengar Fjellmat er berre mat og opplevingar
Ny FoU satsing i Bioforsk: Kunnskapsbehov og potensiale for norsk «terroir» produksjon med grunnlag i beitebaserte husdyrprodukt Fokusområde Kunnskap om samanhengar mellom innhaldsstoff i plantene og plantene sin opphavsstad og kvalitet Kartlegge og dokumentere grunnlaget for eit heilskapleg «terroir» begrep: naturgrunnlaget - økologi tradisjon og kultur Innovasjon utviklingsprosjekt i samarbeid med næringslivsaktørar m. fl.
Takk for meg