VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 11 33 Arkiv: GNR 33/1 Arkivsaksnr.: 07/1638-3 FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT GNR 33/1 RAVNÅ REIDUN RAVNÅ Rådmannens forslag til vedtak: Reidun Ravnå innvilges varig fritak for boplikt på gnr 33 bnr 1 Ravnå i Vefsn kommune, jf. odelslovens 27a. Søknad om fritak fra driveplikten avslås. Den kan overholdes ved bortleie på kontrakt. Begrunnelse: Det er lagt avgjørende vekt på søkerens livssituasjon og tilknytning til eiendommen, samt husforholdene. Vedtaket kan påklages innen tre uker etter forvaltningslovens regler. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: X NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: X NEI BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI X Trykte vedlegg: Kart i M=1:12000 Hvis ja klargjør kort: Landbruksdrift og bosetting på bygdene. Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Næringsplan - Landbruksplan Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Utrykte vedlegg: * EGENERKLÆRING OM KONSESJONSFRIHET VED ERVERV AV EIENDOMMEN GNR. 33 BNR. 1 - REIDUN RAVNÅ, * SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT GNR. 33 BNR. 1 - REIDUN RAVNÅ, EIENDOM: Gnr Bnr Fnr Ideell andel Eiendomsnavn VEFSN (1824) 33 1 Ravnå PARTER Søker: Reidun Ravnå, Kirkegt 43A, 8656 Mosjøen Merknad [I1]: Forslag til vedtak formuleres på rådmannens vegne. Skal være fullstendig og inneholde tilstrekkelig informasjon for at vedtaket kan iverksettes. Om nødveding sett tidsramme for gjennomføringen. Vedtak av økonomisk betydning vis til dekningsmåte og budsjettpost. Viktig enkeltvedtak skal inneholde hjemmel, skal begrunnes osv. SE FOR ØVRIG I RUTINEHÅNDOK FOR SAKSBEHANDLING side 8 Merknad [MK2]: Sjekkliste finnes på intranett. Du kan kopiere fra intranett og lime rett inn saksframlegget Merknad [MK3]: For likestilling finnes ingen nærmere forklaring. Den enkelte saksbehandler vurderer sakens forhold til likestilling etter eget skjønn. Dersom det krysses av på JA skrives kort i rubrikken utenfor hvordan eller hvorfor saken berører likestillingsproblematikk. Dersom det må til en lengre forklaring, klargjøres det kun i rubrikken at forholdet til likestillingsproblematikk framkommer i saksutredningen Merknad [MK4]: For planforankring krysses det av på JA dersom saken er forankret i en (eller flere) av kommuneplanens deler. Med kommuneplanens deler menes de deler som framkommer i kommuneplanens strategiske del (2000-2010), del III:Kommunens plansystem. Disse delene er: Kommuneplanens strategiske del Kommuneplanens arealdel Kommunedelplanene for de vedtatte hovedsatsingsområder Kommuneplanens handlingsprogram...[1] Alle disse planene legges ut på Merknad [MK5]: For delegasjon krysses det av ved NEI dersom saken er basert på at en gitt delegasjonsbestemmelse ikke nyttes (for eksempel kan beslutningsmyndighet være delegert til formannskapet mens saken allikevel er utredet til kommunestyret. Dersom...[2] saksbehandler mener Merknad [MK6]: For budsjett skal det alltid krysses på JA dersom sakens kostnader går utover det budsjetterte eller krever at økonomiske midler flyttes fra en eller flere poster til en eller flere andre poster. Det skal ikke skrives noe mer inn på skjemaet, men det som står i den høyre rubrikken må...[3] oppfattes som en instruksjon: Merknad [MK7]: Flytt fra punt nedenfor (utrykte vedlegg) Merknad [MK8]: Alle registrerte dokumenter i arkivsaka kommer automatisk inn her. ( Flytt de som skal sendes ut til pkt ovenfor (TRYKTE VEDLEGG)
Søkeren bor ikke på bruket. Kjøreavstand mellom bruket og søkerens bolig er ca. 20 km. Det søkes fritak fra boplikt for søkers eiertid. Det søkes fritak fra driveplikt for dyrka jord for søkers eiertid. Det søkes ikke fritak fra driveplikt på skog. Overtakelsesdato : 05.09.2007 Eiendommens ressurser: Formål: Landbruk Bygningsmasse: Grunnflate m2 Etasjer Byggeår Teknisk stand Antall parseller 1 Våningshus 85 2 1955 Dårlig Fulldyrka jord: 37,0 daa Overflatedyrka / gjødsla beite: 25,0 daa Låve Ukjent Dårlig Skog bonitet 17 og 20 (høg) 0,0 daa Skog bonitet 11 og 14 1 350,0 daa Driftsbygning 94 2 1955 Dårlig Skog bonitet 6 og 8 (låg) 91,0 daa Annet areal: 175,0 daa Smie / Sag 16/48 1 Ukjent Dårlig Areal i alt: 1 678,0 daa Uthus 119 1 Ukjent Dårlig Derav dyrkbart: 0,0 daa Driftsforhold jordbruk Driftsforhold skogbruk Middels Gode Tilliggende rettigheter utenom egen grunn: Ingen kjente Bakgrunn Reidun Ravnå (82) har overtatt heimgården gnr 33/1 Ravnå. Hun er bosatt i Mosjøen og søker om varig fritak fra boplikt og driveplikt av dyrka mark. Målet er å beholde gården i sin levetid og ta turer dit. Skogen skal ivaretas med drift og vanlig kulturarbeid. Det er også et ønske om å bruke overskudd fra skogsdriften til å restaurere en del av bygningene. Merknad [I9]: Kortfattet orientering om bakgrunnen for saken, og hvilke forutsetninger saksframstillingen bygger på. KUN FAKTA skal inn her. I søknaden opplyses at det ikke har vært selvstendig jordbruksdrift siden 1983. En nabo slår i dag en liten del av innmarken (15 dekar iflg. søkn. om prod.tillegg fra naboen). Det øvrige arealet egner seg dårlig for maskinell drift. Gnr 33/1 ligger mellom E6 og Vefsna sør i kommunen slik vist på vedlagt kart. Husene ligger på Ravnåen ved veien ned til Forsjorda. Våningshuset er i dårlig forfatning. Andre etasje er ikke innredet. Nede er det beboelig sommerstid, men mangler toalett/bad og innlagt vann. Driftsbygningen er ikke egnet til noen form for husdyrhold. Det er ikke opplyst i søknaden om søker har odelsrett eller ikke. Det er hennes heimgård som foreldre og bror har eid i over 20 år. Selv bodde hun på eiendommen til ca 1985 for å hjelpe moren og delvis også ta seg av driften før broren overtok først på 80-tallet. Hun er eneste gjenlevende av tre søsken, alle uten livsarvinger. Begge brødrene er døde. Broren som eide gården døde i 2005 og hans ektefelle satt som eier til hun døde i januar 2007. Broren og svigerinnen har i gjensidig testamente testamentert gården til søker. Fritak fra bo og driveplikt blir på denne bakgrunn å vurdere ut fra odelslovens bestemmelser. Lovanvendelse
Odelslovens bestemmelser om bo- og driveplikt framgår av 27. I andre ledd heter det: Den som elles tek over eigedom som han har odelsrett til har plikt til å busetje seg på eigedomen innan 1 år og bu på og drive den i 5 år. Vilkår for overholdelse framgår av tredje og fjerde ledd: Buplikta etter fyrste og andre stykket vert oppfylt ved at eigaren tar eigedomen i bruk som sin reelle bustad. Ein eigedom er tatt i bruk som reell bustad dersom eigaren er registrert busett på eigedomen etter reglar fastsett i eller i medhald av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering. Ein eigar som over tid overnattar på eigedomen minst 50 prosent av nettene, men som ikkje oppfyller vilkåret om registrering i folkeregisteret, jf. tredje ledd, avdi hustanden til eigaren er busett ein annan stad, må gi kommunen melding om korleis busettingstilhøvet vil bli ordna. Meldinga må vera skriftleg og sendast innan eitt år. Departementet avgjer om buplikta kan oppfyllast på den måten eigaren har gjort greie for. Vilkår for driveplikta framgår av femte ledd: Driveplikta etter andre stykket kan oppfyllast ved at jordbruksarealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom i minst 10 år. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er skriftleg, og at ho fører til driftsmessig gode løysingar. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar kan følgjast opp som brot på driveplikta, jf. 29. Bestemmelsene om fritak fra bo- og/eller driveplikt framgår av 27a Departementet kan etter søknad gi fritak frå bu- og driveplikta etter 27 anten heilt ut eller for ei viss tid. Ved avgjerd av søknad om fritak frå buplikta skal det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkje eller oppretthalde busetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknyting søkjaren har til eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Ved avgjerd av søknad om fritak frå driveplikta skal det òg takast omsyn til om det i området der eigedomen ligg er bruk for jordbruksarealet som tilleggsareal. Det må òg takast omsyn til kor viktig det er å halde det aktuelle jordbruksarealet i hevd. Myndighet til å avgjøre søknader om fritak fra bo- og driveplikt er tillagt kommunene. I Vefsn er kommunestyret i.h.t delegasjonsreglementet vedtaksmyndighet for søknader over 5 år. Vurdering Det er søkt om varig fritak fra boplikt og driveplikt av jord. Kommunen kan innvilge søknaden, avslå eller gi tidsavgrenset fritak. Merknad [I10]: Kommunens syn på saken Driveplikten av jord kan overholdes ved å leie den bort på skriftlig 10-årig kontrakt. Den drivverdige delen (maskinland) drives i dag ved bortleie. Det bør også kunne gjøres framover. Fritak fra driveplikten gis derfor ikke. Boplikten er personlig og overholdes bare ved tilflytting og bruk av gården som reelt bosted. Fritak, varig eller tidsavgrenset, blir å vurdere ut fra de hensyn som er nevnt i 27a. Søkerens alder gjør at tilflytting ikke er aktuelt, verken nå eller på sikt. Tidsavgrenset fritak vurderes derfor ikke å være noen løsning. Søkerens nære tilknytning til eiendommen slik nevnt ovenfor gjør at hun tross alder ønsker å beholde den. Våningshuset er ikke egnet til helårsbruk uten store påkostninger, spesielt hvis det skal ha livsløpsstandard slik søkeren vil ha behov for. Hensynet til søkerens livssituasjon, tilknytning til eiendommen samt boligforholdene taler for å gi fritak. Landbruksmessig vil det være en fordel med en eier som bor på eiendommen. Hensynet til drift, kulturlandskap og bygninger blir normalt best ivaretatt med det. I denne sammenheng taler også søkerens alder mot å gi fritak.
Det er svak bosetting i dette området. Kommunen har i plansammenheng ikke formulert noe ønske om å styrke bosettingen her. Kommunal vedtaksmyndighet kan likevel legge vekt på dette hensynet. Konklusjon Ut fra en samlet avveining av alle hensyn tilrås varig fritak fra boplikt innvilget. Søkerens livssituasjon og tilknytning til eiendommen, samt husforholdene er spesielt vektlagt. Fritak fra driveplikten avslås. Den kan overholdes ved bortlei på skriftlig avtale. Merknad [I11]: Her kommer valg av løsning med begrunnelse. Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes
Side 1: [1] Merknad [MK4] Mai-Kirsti Meisfjord For planforankring krysses det av på JA dersom saken er forankret i en (eller flere) av kommuneplanens deler. Med kommuneplanens deler menes de deler som framkommer i kommuneplanens strategiske del (2000-2010), del III:Kommunens plansystem. Disse delene er: Kommuneplanens strategiske del Kommuneplanens arealdel Kommunedelplanene for de vedtatte hovedsatsingsområder Kommuneplanens handlingsprogram Alle disse planene legges ut på kommunens hjemmeside etter hvert som der ferdige/ajourføres. I skjemaets høyre rubrikk angis så nøyaktig som mulig hvor saken er forankret. Om den er forankret i annen plan, navngis denne med også henvisning til pkt. eller side. Side 1: [2] Merknad [MK5] Mai-Kirsti Meisfjord For delegasjon krysses det av ved NEI dersom saken er basert på at en gitt delegasjonsbestemmelse ikke nyttes (for eksempel kan beslutningsmyndighet være delegert til formannskapet mens saken allikevel er utredet til kommunestyret. Dersom saksbehandler mener delegasjonsreglementet bør endres som følge av en gjort vurdering, skrives det noe om dette i rubrikken til høyre. Det kan være hensiktsmessig å drøfte forholdet med kommunens juridiske konsulent. Side 1: [3] Merknad [MK6] Mai-Kirsti Meisfjord For budsjett skal det alltid krysses på JA dersom sakens kostnader går utover det budsjetterte eller krever at økonomiske midler flyttes fra en eller flere poster til en eller flere andre poster. Det skal ikke skrives noe mer inn på skjemaet, men det som står i den høyre rubrikken må oppfattes som en instruksjon: Dersom saken medfører behov for en budsjettregulering behandlet av politisk organ skal reguleringen innarbeides i saken. Dersom saken medfører en budsjettregulering som kan gjennomføres etter delegert myndighet (rådmannen) skal denne ordnes før saken fremmes.